Det er så utrolig kjekt for meg at Dere heier på meg! Tusen takk til hver enkelt av Dere. Jeg er heldig som har en så positiv gjeng som følger meg i min hverdag. Det kommer stadig flere følgere, og alle sammen er hjertelig velkommen! Jeg merker at der er større engasjement på blogg og Youtube. Det er noe som gjør meg veldig glad. Det kan nemlig være litt skummelt iblant. Men jeg får så mange fine tilbakemeldinger. Jeg koser meg veldig når jeg leser fine kommentarer fra Dere!
Jeg er veldig glad for all den støtten som jeg får fra Dere! Det er noe som hjelper meg videre, og jeg føler meg som en ressurs. Jeg merker at det gjør meg glad, og at hverdagen min får et innhold som jeg liker. Det er alltid noe som skal produseres, og jeg må bruke kreativiteten min hver eneste dag. Da forsvinner det vonde for en stund, og jeg fokuserer på det som skjer der og da. Det er ikke alltid like lett, men jeg kommer meg videre. Når jeg har satt noen retningslinjer, så er jeg faktisk ganske flink til å holde arbeidet i gang.
Det er veldig kjekt å se at stadig flere følger meg på Youtube! Jeg koser meg veldig med å lage videoer. Det er noe som jeg kommer til å fortsette med fremover. Jeg har mine egne målsettinger, og det skal jeg jammen meg klare. Tusen takk til alle Dere som ser på mine videoer, og som leser bloggen min. Det er kjekt å kunne ha egne kanaler hvor jeg kan dele det som jeg selv har produsert. Jeg gleder meg veldig til å fokusere masse på musikken også. Det er spennende å dele mitt eget materiale. Men jeg føler meg klar.
Jeg håper at Du blir med meg videre på ferden! Dere får bli med inn i min hverdag, og det er jeg glad for å kunne dele. Livet går opp og ned for oss alle sammen. Det er viktig at vi heier hverandre frem, og at vi støtter hverandre når de vonde dagene kommer!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook , Instagram og Youtube!
Jeg fikk en lang og konstruktiv kommentar på bloggen min for noen dager siden. Det var verdifull lesing for min egen del. For vedkommende poengterte noe som jeg selv har tenkt på den siste tiden. Saken er at jeg “skraper” på overflaten når det kommer til min egen psykiske helse, og om verktøyene som jeg bruker. Det fikk meg til å tenke litt. For jeg vet at det er mange som leser bloggen min, og jeg ønsker jo å dele ting med Dere. Men samtidig så merker jeg at det er viktig for meg å bevare en del ting helt privat.
Jeg har hatt mange negative episoder i livet mitt. Det preger meg den dag i dag. Jeg deler en del ting som gjelder kun meg. Men jeg merker at det er viktig for meg å holde ting privat når andre familiemedlemmer er involvert. Dermed kan jeg ikke dele alt sammen med Dere. Det sier egentlig helt selv. For jeg ønsker ikke å blottlegge meg selv og familien min. Men jeg tror nok at jeg burde gått litt mer inn i dybden på det som jeg faktisk velger å dele. Men det er en prosess, og det skal føles riktig for meg og familien min. Jeg kommer ikke til å dele alle detaljer med Dere, og jeg tror at alle sammen kan forstå det.
Det er egentlig ganske paradoksalt. For jeg vil gjerne være åpen om at jeg sliter med angst. Men jeg kjemper iherdig hver eneste dag for å bevare kontrollen. Jeg vil nemlig ikke at noen skal se meg når angstanfallene herjer med meg. Det er noe som krever masse energi, og som til tider sliter meg ut. For jeg har ikke lyst til å vise den siden av meg i offentligheten. Da holder jeg meg i ro til det går over. Jeg tror det handler om at jeg føler meg svak når angsten herjer med meg. Og jeg ønsker å være sterk ute i offentligheten.
Angsten kommer på besøk rett som det er. Da er det viktig for meg å kunne håndtere det i fred. Det er ikke naturlig for meg å dele akkurat de øyeblikkene. Men jeg kan skrive om det i etterkant. For da har jeg fått tilbake kontrollen igjen. Jeg merker mer og mer at jeg trenger kontroll og forutsigbarhet. Men jeg øver meg, og eksponerer meg for det motsatte. For jeg vil bli bedre, og da må jeg gjøre ulike ting. Det handler om å sakte eksponere seg for triggere, og så klare å stå i det mens angsten herjer inni meg. Det er noe som jeg ikke takler så veldig godt, og jeg bruker alt for masse krefter på å stoppe angsten.
Livet inneholder gode og vonde dager. Jeg forsøker å ta Dere med i livet mitt. Men jeg trenger å ha noe helt for meg selv. Man kan ikke utlevere seg helt på internett. Det tror jeg ikke er særlig sunt. Selv jeg har altså grenser. Jeg er et voksent menneske, og vurderer hvert innlegg før jeg publiserer det. Det er nemlig veldig viktig for meg å kunne stå for alt som jeg skriver!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Det er veldig deilig å være ferdig med Datakortet! Jeg har kommet meg velberget gjennom fire eksamener, og det gjør meg veldig stolt. For det var ikke enkelt å sette seg på skolebenken atter en gang. Nå er jeg heldigvis en person som ikke gir meg så lett. Så jeg var veldig trygg på at jeg skulle klare å fullføre det. Men jeg trodde at det ville ta lenger tid. Nå er alt ferdig, og jeg kan fokusere på å bruke mine nye kunnskaper i jobben min. Det vil hjelpe meg fremover, og jeg kan få unnagjort en del mer selv. Jeg gleder meg veldig til å bruke det som jeg har lært de siste månedene.
Jeg har hatt noen oppturer og nedturer i løpet av dette kurset. Men det har vært veldig kjekt å kunne klare eksamen. Det har også vært veldig kjekt å være på Mindus sammen med en herlig gjeng. Jeg har hatt lunsjpause sammen med kontorgjengen, og det har vært kjekt for meg. Mye latter og glede har virkelig hjulpet meg i denne tiden. Jeg merker at jeg har savnet det å kunne være sammen med voksne mennesker som jobber med det samme som meg. Men jeg har valgt en jobb som er ganske ensom på mange måter. Det kommer til å gå fint, men jeg vil savne den herlige gjengen!
Nå har jeg bevist for meg selv at jeg faktisk kan klare å lære en del nytt. Det er jeg veldig glad for. Jeg skal nå fokusere på mine kanaler, og gjennomføre arbeidsplanen min. Jeg har lært meg masse om hvordan jeg kan gjøre ting enklere for meg selv. Det handler om små ting som spiser opp tiden min, og kreftene mine. Jeg fokuserer på det som er positivt i livet mitt. Da kommer jeg lenger frem, og jeg graver meg ikke ned i gammel dritt. Jeg gleder meg til å jobbe mer med bloggen min fremover. Jeg vil også fokusere mer på fotografering. Jeg har en del å gå på der.
Man lærer så lenge man lever! Men man må være villig til å lære. Jeg er glad for at alt sammen gikk bra på datakurset. Nå gjelder det å bruke de nye kunnskapene mine på en fornuftig måte. Takk til alle som har heiet på meg, og som har pushet meg videre! Det er godt å kjenne på den støtten som Dere gir meg. Jeg er så heldig som har følgere som virkelig vil meg alt godt!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har som mange vet snakket om at jeg ble grovt mobbet i barndommen min. Det er noe som jeg ønsker å dele fordi jeg vet at veldig mange mennesker lider i stillhet på grunn av mobbing. Noen mennesker tar faktisk selvmord fordi de ikke ser noen verdi i seg selv. Det berører meg dypt. Nå er jeg en voksen dame som har passert 40 år. Men mobbingen plager meg enda. For jeg må hele tiden jobbe med min selvtillit, selvfølelse og selvrespekt. Skadene er store, og de preger min hverdag. Det er noe som jeg ikke kan rømme vekk fra. Det ligger der fortsatt, og skaper utfordringer for meg i min hverdag. Jeg kan være i situasjoner som jeg egentlig takler helt fint, men så kommer styggen på ryggen. Han minner meg på alle de vonde ordene og setningene. Da går kroppen min i alarm modus, og jeg må jobbe beinhardt for å kunne stå i den situasjonen.
Dette kan være vanskelig for andre å forstå. For dette skjedde jo da jeg var en liten jente. Men kroppen min husker det, og forsøker å ta kontrollen. For noen uker siden skulle jeg arrangere en arbeidshelg for Mental Helse. Jeg hadde vært veldig urolig og usikker på forhånd. Jeg forberedte alt sammen, og laget program. Det var mange små ting som jeg måtte huske på. Da jeg kom dit så var jeg veldig nervøs. For tenk om jeg hadde glemt noe viktig. Men jeg hadde ikke det, og alle var så fornøyde. Det var kun jeg som jaget meg selv opp, og som hadde en kropp stappfull av adrenalin og angst. Jeg er heldig som har en slik fin gjeng som klarte å roe meg ned. Men jeg sov nesten ikke, og var helt utslitt da kom hjem etter det døgnet. Faktisk så sovnet jeg sittende i stolen i stua, Det pleier ikke å skje.
Jeg vet at jeg klarer veldig mye. Men jeg er fortsatt den lille jenta som ikke har selvtillit. Hun kommer frem iblant, og det er ikke så hyggelig. Men jeg forsøker å forstå kroppen min , og akseptere at dette er en del av livet mitt. Jeg kan ikke gå bakover i tiden for å fikse det. Jeg må heller godta at dette er noe som jeg må jobbe meg gjennom i voksen alder. Kanskje forsvinner det aldre helt. Men jeg velger å ha et godt liv likevel. For angsten er ikke hele meg, Jeg klarer mer og mer. Men noen ganger stopper det fortsatt opp hos meg. Jeg er ikke alene om å ha det slik. Vi er altfor mange som sliter på grunn av mobbing. Det er noe som jeg vil jobbe for å bekjempe!
Jeg har i de siste årene innsett at jeg har en helse som ikke vil det som jeg vil. Det er noe som jo gjør meg litt trist iblant. Men jeg har denne kroppen, og må leve med den så godt som jeg bare kan klare. Likevel så ble jeg lei meg når vi nå er i gang med det som handler om uføretrygd. Jeg kommer til å bli gradert uføre. Det er noe som jeg egentlig har vært veldig klar over ganske lenge. Men det er ikke så enkelt å takle når det nå er alvor. Jeg skal fortsette med firmaet mitt. Men jeg klarer ikke å ha så stor stilling. Det kan endre seg med tiden, men akkurat nå så klarer jeg ikke så stor stilling som jeg egentlig ønsker meg. Jeg ble skikkelig trist.
Det er ikke sånn at jeg ble overrasket over dette. Men det er noe med det når jeg som 41 åring må innse at kroppen min ikke klarer det som jeg aller helst vil. Fortiden har satt seg fast i kroppen min, og gitt meg varige skader. Det gjør vondt å tenke på. For jeg vil være som “alle andre”. Det gikk ganske bra når jeg satt på møtet og diskuterte ulike løsninger sammen med denne gruppen av fagfolk som følger meg gjennom denne prosessen. Men det var verre da jeg kom hjem, og sank litt sammen. Det er ikke til å unngå at jeg ble både sint og lei meg. For jeg er så inderlig lei av alt det som er gammelt dritt, men som fortsatt skaper vanskeligheter for meg og mitt liv.
Jeg kan heldigvis endre på graderingen dersom helsen bedrer seg. Men nå er vi altså kommet så langt at selve søknaden skal sendes inn med endelig vurderingsresultat. Det kommer til å være vanskelig å vente på det resultatet. Men legen min er meget bestemt på hva som skal gjøres, og jeg er jo enig. Når alt kommer til alt så må jeg bare være takknemlig for at jeg kan jobbe litt i hvert fall slik som helsen min er nå. Jeg kan fortsette med mine kanaler, og jeg kan satse mer på foredrag og konserter. Det er jeg veldig glad for. Det gjør meg lettere til sinns. Så får jeg heller bare innse at sånn er det akkurat her og nå. Kanskje kommer der mer krefter inn i denne kroppen etter hvert ungene har vokst opp. Man vet aldri. Jeg skal holde motet oppe, gjøre så godt som jeg bare kan!
Da har jeg klart å nå det aller første målet som jeg satte meg på Youtube. Vi er nå over 100 abonnenter på min kanal, og det er veldig kjekt! Etter det ryktene sier så er de første 100 de aller vanskeligste å få. Så da er det jo kjekt at jeg er kommet så godt i gang med 2019! Jeg er svært glad for hver enkelt abonnent! Det er selvsagt langt igjen til jeg er så stor som jeg ønsker å bli. Men det kommer til å ta tid, og jeg ,må jobbe langsiktig. Det har jeg blitt flinkere til, og jeg følger nøye med på hva som skjer på Youtube. Det er kreativt arbeid, og jeg utfordrer meg selv. Jeg merker at jeg nå er blit tryggere foran kameraet, og at jeg trives der.
Jeg kommer til å satse masse på Youtube i tiden som kommer. Jeg merker at det er noe som holder meg i gang, og det trenger hodet mitt. Nå er det en positiv utvikling der, og det gjør meg veldig glad, Jeg har også passert 35 000 visninger av mine filmer, og det er jeg stolt over å ha fått til! Det er skikkelig kjekt at der kommer flere følgere, og at jeg stadig får mer kommunikasjon med de som følger meg. Noen ganger må jeg klype meg selv litt i armen. For dette er noe som jeg aldri trodde kunne bli noe for meg. Det er en spennende reise som jeg nå er i gang med. Jeg gleder meg veldig til å se hva som skjer i tiden fremover. Dere skal få være med meg på denne spennende utviklingen i mitt liv. Jeg håper at Dere er glade på mine vegne.
Det er hardt arbeid, men jeg ser fremgang. Da betyr det at jeg faktisk gjør noe riktig, og at der finnes mennesker der ute som har lyst til å følge meg i min hverdag. Jeg lager mange ulike videoer. Men jeg er åpen om mitt liv og mine utfordringer. Det handler om at jeg må ta en dag om gangen. I noen perioder vil ikke kroppen min samarbeide, og da velger jeg å være åpen om det. Det er noe som føles veldig naturlig for min egen del. Jeg har mange drømmer for fremtiden. Men jeg forsøker å nå en om gangen. Jeg føler meg veldig trygg på at det er riktig å ta de ulike valgene etter hvert som livet kommer seg videre. Noe kommer til å bli slik som jeg tror og håper. Men så vil der også komme utfordringer som jeg ikke kjenner på forhånd. Jeg skal være klar til å takle det som kommer!
Det har vært noen veldig fine uker. Jeg er så glad og takknemlig for alt som skjer rundt meg for tiden. Det er så mye kjærlighet og støtte fra de som er rundt meg, og som følger meg gjennom hverdagen. Det er rørende når man leser alle kommentarer som kommer til meg. Det er noe som jeg tar inn i hjertet mitt, og som hjelper meg veldig. For det er jo ikke slik at livet går på skinner. Men jeg klarer meg veldig fint for øyeblikket, og det er takket være støtten som jeg mottar. Når jeg får så mange gode ord, så gjør det sterkt inntrykk på meg. Det er veldig kjekt for meg å se at lesertallene er gode, og at flere abonnenter kommer jevnlig på Youtube!
Jeg byr på meg selv, og det er spennende å se hva man får tilbake. Det er selvfølgelig noen som ikke liker meg, men de er i fåtall. Og jeg velger å fokusere på det som er positivt for meg. Da kommer jeg meg videre i min hverdag, og jeg føler meg ikke så alene. Jeg har gode venner som støtter meg, og jeg er så glad i dem. Det handler om at vi respekterer hverandre, og godtar ulikhetene som er. Nå føler jeg meg enda tryggere på at jeg er på riktig spor. Det handler om summen av mange ting. Men jeg trenger denne tryggheten inni meg. For noen ganger så er det skummelt å være meg. Jeg har kommet en veldig lang vei, og det er deilig å endelig føle at motbakkene ikke er så lange.
Takk for at Du faktisk gidder å følge meg på mine kanaler! Jeg er svært takknemlig for at Du faktisk bruker din tid på det som jeg skriver eller filmer. Jeg gleder meg skikkelig til å fortsette med min jobb, og er klar for å videreutvikle mitt konsept!
Jeg er akkurat som alle andre mennesker på denne jorden. For jeg er ikke perfekt! Og jeg tror ikke at jeg er det heller. Men noen ganger møter jeg mennesker som tenker at min selvtillit må være mega stor siden jeg våger å dele så mange glimt fra livet mitt. Det er veldig viktig for meg å være meg selv på mine kanaler. Jeg vil ikke late som om at jeg er en annen enn det som faktisk er tilfelle. Da må jeg jo være helt ærlig i mine kanaler. Jeg har ikke så veldig stor selvtillit. Faktisk så holder jeg på å brygge den gradvis større. For jeg har hatt mange vanskelige år uten selvtillit. I hvert fall på det helt personlige planet. Det er helt sant, og det er noe som jeg virkelig har kjempet hardt med.
Det var veldig viktig for meg å ha gode jobber med masse ansvar. For da kunne ikke noen se på meg at jeg slet såp veldig på hjemmebane. Det var en slags falsk fasade, For jeg ville ikke erkjenne overfor meg selv eller andre at livet var så vondt å leve. Men til slutt så maktet jeg jo ikke mer, og ballongen sprakk så det suste. En vanskelig skilsmisse, et sammenbrudd og depresjon kom som perler på en snor. Men så kom der et liv etter det som virkelig har hjulpet meg videre. For jeg fikk oppleve kjærlighet og respekt. Trygge rammer hvor jeg kunne komme meg til hektene igjen. Det har vært veldig mange tårer i en lang periode. Men jeg føler endelig at livet kommer på plass mer og mer.
Jeg kan ikke regne med å slippe alt det som er vondt i tiden som kommer. Men jeg har lært meg at jeg ikke trenger å være så “perfekt! lenger! Det var en veldig befriende oppdagelse, og livet mitt ble med ett så mye lettere å leve. Jeg kommer alltid til å ha et sterkt ønske om å prestere og jobbe. Men jeg skal ta vare på meg selv underveis. De riktige tingene kommer min vei dersom jeg er tålmodig. Det er spennende å leve når man våger å være seg selv! Så husk det alle sammen. Vi trenger ikke å jage etter det som er umulig å klare. Men vi kan gjøre vårt beste! Det er veldig ofte nok.
