Nå skal det bli veldig fint å ta helg sammen med min familie. Denne uken har tært på meg både fysisk og psykisk. Men nå skal jeg være sammen med de som jeg er aller mest glad i. Det kommer til å gjøre meg godt, og jeg kan senke ned skuldrene mine litt mer. Jeg trenger det nå. Så håper jeg at det kan bli litt fysisk aktivitet på meg i løpet av helgen. God mat er også viktig. Jeg kjenner bare at det er viktig å ta vare på hverandre litt ekstra akkurat nå. Da er det godt å ha familien hjemme samtidig.
Jeg trenger ikke så mye styr rundt meg. Det aller viktigste for meg nå er hvile. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg trenger ro. Nå har jeg vært så presset i hele uken, og det må jeg få vekk. Jeg kan ikke ha så mye på en gang. Det har jeg sagt tidligere også, men jeg er så lei av at det alltid skal dukke opp nye problemer i mitt liv. Hver dag er en ny test for meg, og jeg vil veldig gjerne mestre hverdagen enda bedre. For jeg liker ikke å ha det såpass tungt. Mine nærmeste er veldig gode mot meg, og vi hjelper hverandre. Det er godt å kjenne at man er elsket.
Jeg håper at helgen blir fin for oss alle sammen! Det er herlig å slappe godt av sammen med de som man er så glad i. Jeg skal kose meg så mye som overhodet mulig. Så håper at Du også kan kose deg sammen med venner eller familie. Ta godt vare på deg selv, og nyt de gode øyeblikkene som kommer i livet ditt! Jeg skal i hvert fall kose meg så mye som mulig!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
I går ettermiddag knakk jeg sammen. Det var en rekke med ting som gjorde at jeg brøt sammen i hikstegråt. Og jeg denne gangen lot jeg bare tårene få komme ut av meg. Det var vondt og godt på samme tid. For jeg forsøker å være altfor sterk. Noen ganger går det bare ikke, og en liten ting velter hele lasset. Jeg kan ikke fordra de gangene som det skjer. Men jeg har gått altfor lenge med masse smerte inni meg. Nå kom det ut. Det er mange år siden jeg har grått så sterkt og ukontrollert. Det skremmer meg litt. Men jeg trengte det der og da.
Det er ikke alt som jeg vil dele her. Men jeg vil gjerne fortelle litt om både gode og vonde dager. For jeg sliter, og det er ikke alltid like enkelt. Men jeg vet at det kan bli bedre på sikt. En vakker dag skal jeg klare å senke skuldrene mine ned litt. Jeg er ikke der akkurat nå. Der skjer altfor mye i kulissene, og jeg må forsøke å være sterk. I går klarte jeg det ikke lenger. Det ble mange tårer, og jeg fikk ut en del sinne. Det ble nok en gang gjort endringer som jeg ikke ønsker, og jeg må kjempe atter en gang. Jeg valgte å ta livet med ro resten av dagen, og det ble ikke laget video heller.
Så sitter jeg her og skriver. Forsøker å finne en mening med alle de utfordringene som stadig dukker opp i livet mitt. Jeg er heldig som har en ektemann som lytter og støtter. Og jeg har en mor som fortsatt kan lytte til minstejenta som ikke helt takler livet. Jeg trenger støtten sårt. For akkurat nå har jeg det ikke så veldig greit. Men jeg har planer som må gjennomføres. og det hjelper ikke å legge seg til inne. Når man har utfordringer i livet, så har jeg lært at man ikke må gi opp! Så jeg forsøker meg på en ny dag, og håper at den kan være bedre enn gårsdagen. Takk for at Du leser!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jakten på det perfekte er i gang for alvor i samfunnet vårt. De aller fleste leter etter det perfekte på en eller annen måte. For vi blir påvirket overalt. Samfunnet forteller oss hvordan vi burde se ut, eller hva vi burde gjøre. Det er noe som irriterer meg grenseløst. Jeg vil ikke bruke resten av livet mitt på å lete. Det er jeg som bestemmer over eget liv. Hvis jeg føler at det er ok, så skal jeg ikke presses mot noe annet. Jeg har en kropp som veier for mye. Jeg vet det veldig godt selv. Det er ikke nødvendig at samfunnet skal fortelle meg det. Jeg blir så oppgitt over alt det som skjer rundt oss. Vi blir stadig minnet på hvordan vi burde se ut, eller hvordan livet skal leves.
Jeg er meg selv på godt og vondt. Det er noe som jeg kan stå inne for. Men jeg blir iblant påvirket av det som samfunnet forteller meg. Da kan selvtilliten forsvinne fort. For jeg kan ikke bruke mine krefter på det. Jeg trenger den energien til å leve min hverdag. Vi bør snart lære en lekse. For det har gått altfor langt. Vi får beskjed om at vi er for store eller for små. Det er alltid noe som burde fikses på. Jeg blir helt kvalm av det kroppspresset som vi har. Jeg har ikke lyst til å føle meg stygg eller dum. Men når jeg ser rundt meg, så blir jeg noen ganger veldig trist.
Vi må forsøke å redusere dette presset. Jeg sitter ikke på oppskriften. Men vi må i hvert fall jobbe med oss selv. Da kan man få endret fokuset. For vi er jo ansvarlige for egne holdninger. Jeg håper inderlig at man etter hvert kan endre på ting, og bli et varmere samfunn. Det fortjener vi alle sammen. Vi skal leve med hverandre, og da bør vi ha en fin tone oss imellom. Jeg er ikke en ekspert, men jeg velger å ha fokus på det positive. Hvis hver enkelt tar et standpunkt, så kan vi komme videre!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har valgt å melde meg ut av treningssenteret. Det ble rett og slett ikke til at jeg gikk dit. For meg så holder det fint med gåturer og hjemmetrening. Jeg har muligheten til å bruke treningsprogrammer på Youtube. Så lenge jeg har treningsmatte og litt utstyr hjemme, så blir det bra nok for meg. Det er jo ikke økonomisk forsvarlig å betale på noe som man aldri bruker i hverdagen. Så da var valget veldig enkelt for meg personlig! Det er veldig viktig at jeg trener moderat flere ganger hver uke.
Jeg vil veldig gjerne trene her hjemme i tiden som kommer. Det er her jeg trives aller best, og jeg har gode muligheter til å klare det fint. Noen ganger er dørstokkmila litt for høy. Men nå har jeg lagt frem treningsmatta i stuen, og der skal det trenes tre ganger hver uke. Når jeg kommer i gang så glemmer jeg alt annet. Det er en reaksjon som jeg liker veldig godt. Jeg må passe på slik at vekten min ikke øker. Det er noe som jeg må ta hensyn til i hverdagen min. Jeg trener relativt korte treningsøkter hjemme, men det holder i massevis.
Jeg håper at Dere heier på meg! Det er veldig viktig for meg å kunne trene jevnlig. Der må jeg ta meg sammen, og lage meg gode rutiner i hverdagen. Når man må trene ganske rolig, så er det best for meg å gjøre det alene. Men jeg liker veldig godt å ha selskap på gåturene mine. Da kan jeg kose meg på tur, og glemmer egentlig at jeg trener. Hver enkelt må finne sin rutine. Jeg har valgt hjemmetrening nå. Jeg håper at dette skal bli enklere å gjennomføre fremover!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Hva er det som gjør meg glad? Hva må til for at jeg skal le og kose meg? Klarer jeg å glemme alt det vonde iblant? Dette er spørsmål som er viktige for meg. For jeg vil veldig gjerne ha muligheten til å kjenne på glede. Det er noe som jeg savner sårt i lange perioder. For jeg vet jo at livet mitt er blitt mye bedre nå. Det er veldig deilig når jeg i noen øyeblikk klarer å kose meg. Det aller beste er jo en skikkelig latterkrampe. Det skjer ikke så veldig ofte, men det hender. Jeg og min kjære mann har nemlig en ganske mye galgenhumor. Det er noe som faktisk hjelper oss gjennom de verste periodene. For meg så er det veldig viktig. For jeg trenger å le litt iblant.
Jeg har ganske ofte klart å le ganske mye på Musikkterapien. Det er fordi vi er en herlig gjeng som er veldig trygge på hverandre. Da slår vi oss litt løs iblant, og gir gass. Da kan jeg få skikkelig latterkick, og det er så deilig. Når man glemmer alt som er vondt og vanskelig. Det er kanskje bare noen minutter, men de er gull verd. Jeg er utrolig takknemlig for det fellesskapet som vi har. Og vi har plass til flere, Det er viktig å være inkluderende. Vi deler på de ulike instrumentene, og synger det som vi har lyst til. Noen ganger går det litt skeis, og da blir det ofte ganske lattermildt. Vi skal ikke ha det for alvorlig. Men heller kose oss sammen, og lage god stemning.
Det er kjekt å være sammen med mine venninner. Vi kan le godt sammen ,og ha skikkelig bra stemning. Men vi kan også trøste hverandre når livet er hardt. Jeg slapper veldig godt av når jeg er sammen med disse damene. Det gjør godt, og jeg trenger dem. Heldigvis så føler jeg at det er en fin gjeng som godtar hverandre. Humor er viktig selv om livet svinger. Det går opp og ned for oss alle sammen. Jeg er takknemlig for at vennskap utvikles, og at jeg stadig blir kjent med flere mennesker her i Mandal. Det er også veldig god stemning når vi møtes i Revmatikerforeningen eller Mental Helse. Det er godt å le, og det er ekstra gøy å le sammen med andre!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg forsøker hver dag å gjøre mitt beste. Både som mamma og ektefelle, men også som blogger og Youtube. Det er ikke alltid jeg klarer å få gjort alt jeg hadde tenkt. Men jeg gjør så godt som jeg kan. Noen dager klarer jeg mer enn andre dager. Men jeg forstår mer nå enn tidligere. Det er ikke rart at kroppen min streiker iblant. Man må faktisk akseptere at helsen ikke holder til alt man skulle ønske. Det er noe som jeg kan bli ganske lei meg for. Men jeg føler likevel at det går fremover med meg. Når man innser at livet ikke kan bli slik man hadde tenkt, så blir man nødt til å tenke annerledes. Gå nye veier for å nå sine mål. I noen tilfeller så kan det bety at prosessen tar lenger tid enn først antatt. Men jeg er på vei.
Min hverdag er ikke slik som jeg hadde drømt og forventet. Men det er sånn livet er her og nå. Det kan ikke nytte å legge seg ned. Jeg må holde meg i aktivitet, og være kreativ. Da kommer jeg meg fortere i bedre form. Jeg er et voksent menneske som har erfart mye til nå i livet. Og jeg merker at jeg er sulten på mer. Det er ikke alle drømmer som kan oppnås. Men jeg skal jage etter de drømmene som betyr aller mest for meg. Takk og lov for at jeg er sta som et esel. Det kommer godt med i mange prosesser. Jeg har fortsatt lyst til å oppleve masse kjekt i fremtiden. Og jeg skal finne en balanse som jeg kan klare å leve med. Man kan ikke vente på at alt skal komme rett i fanget. Det har jeg ikke tro på. Jeg må være aktiv selv, og ikke bli liggende på sofaen!
Jeg er faktisk stolt over min egen vilje. For den er jeg helt avhengig av. Der må være noe inni meg som pusher meg videre. Uansett hva som skjer, så skal jeg følge magefølelsen min. Jeg skal ta sjanser som kommer min vei dersom det passer sånn. Det er ganske spennende å stake ut en ny kurs. For jeg må finne en balanse som gjør meg godt, og som ikke presser meg for hardt. Nå skal jeg bruke god tid, og senke ned skuldrene. Det skal fokuseres på det som gjør meg godt. Jeg er takknemlig for hver dag, og vet at livet vil gi meg nye erfaringer underveis!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook ,Instagram og Youtube!
Jeg har i det siste fått ganske mange diagnoser som jeg må forholde meg til. Det er til tider veldig overveldende og skummelt. Men samtidig så er det jo godt å vite hva som egentlig skjer med meg. For jeg har jo merket at livet er vanskelig. Men jeg så ikke alt dette komme nå. Jeg har fått fire diagnoser hos psykologen. Jeg har Post traumatisk stress lidelse, panikkangst, Dystymi (langvarig depresjon) og spiseforstyrrelse. Det er mange tanker som har svirret inni hodet mitt de siste ukene. For jeg måtte lande selv før jeg kunne tenke meg å dele så mye med alle Dere. Jeg har vært fortvilet og trist. Ble faktisk ganske motløs i noen dager. For det er ikke lette diagnoser. Og jeg kommer mest sannsynlig til å ha dem livet ut.
Det er opp til meg om jeg vil la diagnosene påvirke livet mitt. Jeg velger selv hvordan dagene mine skal være. Det er mitt liv, og jeg styrer skuta. Nå har jeg brukt litt tid på å tenke. Hva er det som er nytt, og hva er vanskeligst for meg? Hvordan kan jeg leve et godt liv med disse diagnosene hengende over hodet mitt? Jeg vet at jeg fortsatt er Wenche. Og jeg kommer til å være meg selv. For jeg har jo levd med skadene i mange år allerede. Det er bare kommet noen overskrifter på de utfordringene som jeg allerede har. En forklaring til meg selv. Slik at jeg kan skjønne meg selv bedre, og velge en vei videre som passer til dette. Jeg kommer til å slite en del. Men jeg er jo vant med det. Sånn har liksom livet mitt vært de siste årene.
Åpenhet er veldig viktig for meg. Men samtidig så er det ganske skummelt. For jeg vet at fordommene finnes der ute. Det er veldig viktig for meg å kunne være meg selv uten maske. Da må jeg også kunne bære mine utfordringer med hevet hode. Mine diagnoser er ikke farlige, men de gjør at livet mitt er hardt. Jeg vet at der vil komme tider hvor jeg sliter. Men jeg skal ta imot den hjelpen som jeg kan få. Så får jeg ta en dag om gangen. Det er ikke noe annet som nytter. Jeg har valgt å ikke bli liggende nede. Men jeg forsøker å være oppreist. Jeg vil så gjerne at Dere skal kjenne meg på godt og vondt. Da kan jeg ikke skjule diagnosene mine. Sånn er situasjonen. Det er hardt å svelge. Men jeg er nå i ferd med å stake ut en kurs for fremtiden hvor jeg kan ta mer hensyn til meg selv. Det føler jeg er riktig.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
