Jeg har lært meg en veldig viktig ting i livet. Vi klarer mye mer enn det vi tror! Det har vist seg å stemme for min egen del veldig mange ganger. Når man egentlig ikke tror at vi orker mer, så finnes der som regel litt mer allikevel. Det er noe som jeg har lært meg på den harde måten. Når livet har vært på det verste, så har jeg likevel klart å komme meg videre. Noen ganger har det vært med svært lav hastighet. Men jeg har kommet meg videre likevel. Det er jeg stolt over. For det er ikke alltid like lett. Vi kommer alle sammen til å oppleve vanskelige perioder i livet. Da er det veldig godt å vite at man innehar mer krefter enn det som er synlig.
Kroppen vår er laget på en merkelig måte. Vi kan klare det meste, og vi reiser oss igjen mange ganger. Men jeg håper at Du klarer å stole på din egen styrke. For man kommer langt dersom man vil det nok. Jeg er sta, og det har reddet meg. For mine utfordringer har vært av det harde slaget. Jeg har vært helt nede for telling, men jeg klarer meg etter forholdene bra i hverdagen. Det trodde jeg ikke helt på da det stod på som verst. Hver meter virket som en mil. Men jeg har kommet meg gjennom mange etapper. Det har vært hardt og smertefullt. Men også veldig lærerikt. For jeg har sett hva som bor i meg ,og hva som egentlig er mulig. Jeg er glad for å leve, og jeg vil gjerne ha et så godt liv som mulig.
Ikke glem at Du er en fighter! Når motgangen kommer, så må Du være villig til å kjempe. Ta små steg om gangen, og nyt de gode øyeblikkene underveis. Livet inneholder alltid godt og vondt. Vi kan ikke regne med at livet skal være en dans på roser. Sånn er vi ikke skrudd sammen, og samfunnet krever ting fra oss. Jeg har troen på mennesket. Dersom man våger å bruke de kreftene som ligger der. Da kan man reise seg igjen etter store fall. Det handler om hvordan man velger å tenke. Jeg måtte få hjelp til å se lyset i tunnelen. Det hender enda at jeg faller sammen i mismot. Men jeg kommer meg videre. For jeg vil leve et godt liv sammen med mine nærmeste. Heldigvis inneholder livet mange nyanser. Det er spennende å leve selv om det virker håpløst iblant!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
De siste ukene har vært veldig harde å komme seg gjennom for min del. Men jeg forsøker etter beste evne å bli bedre. Noen ganger så er jeg sliten, men så klarer jeg på en måte å skjule det. Men denne gangen har jeg ikke skjult det. For det har vært for vanskelig. Jeg vil veldig gjerne ha en fin hverdag, men det styrer ikke alltid jeg. Noen ganger kommer der bare for mange påkjenninger på en gang, og jeg er bare et menneske. Det hender at jeg lar meg selv bare “forfalle”. Da blir det mange dager uten sminke eller fine klær. Det er noe som jeg vet er menneskelig, men som jeg ikke liker. For jeg vet jo at mitt humør pleier å bli bedre dersom jeg unner meg selv egentid og velvære.
Jeg må rett og slett gi meg selv egentid og pleie. Være god mot meg selv, og samle energi. Nyte de glimtene med sol. Hvile meg når jeg kan, og så får livet bare gå sin gang. Det er ikke noe poeng å slite seg helt ut på ting som jeg ikke kan påvirke. Og jeg vil heller ta godt vare på meg selv i tiden som kommer. For jeg trenger det sårt. Nå har jeg vært nede for telling atter en gang, og det kommer til å skje igjen. Jeg er streng mot meg selv, og det må jeg slutte med. Det er ikke enkelt å leve med alle de utfordringene som jeg har. Men jeg må i hvert fall slutte å være slem mot meg selv, og ta bedre vare på meg selv.
Det er mange ting som jeg ønsker å oppleve. Livet er fortsatt spennende å leve. Jeg føler meg ganske uheldig på mange områder. Men jeg har to herlige barn og en fantastisk ektemann. Et nytt liv her i Mandal, og jeg har venninner og venner som vil meg vel. Da må jeg i det minste behandle meg selv fint slik at jeg kan kose meg sammen med dem. Når jeg føler meg vel, så blir humøret bedre. Da kan jeg få nye opplevelser sammen med de som betyr aller mest for meg. Jeg må rett og slett gi meg selv lov til å like meg selv.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
I løpet av livet er vi nødt til å foreta valg. Noen valg er viktigere enn andre. Vi kommer til å ta riktige valg, og iblant velger vi feil. Men det vet vi som oftest ikke på forhånd. Jeg har tatt en del feil valg i livet mitt. Men samtidig så har livet ført meg helt hit som jeg er i dag. De siste årene så har jeg kommet meg videre i livet, og det har vært et riktig valg å reise bort fra Egersund. Selv om jeg fortsatt sliter, så har det blitt en bedre hverdag. Noen ganger må vi se på fordeler og bakdeler med ulike valg. For uansett hvordan vi velger, så får det ulike konsekvenser. Noen ganger kan det være vanskelig å se hele bildet. Veien blir til mens man går. Det er noen ganger veldig skummelt å måtte foreta valg. Men den som intet våger intet vinner!
Som voksen tar man en del valg for sine barn. Det er ikke alltid like enkelt, men det er veldig viktig. For oss så ble det helt avgjørende. Jeg ble nødt til å finne en ny vei i livet sammen med mine barn. Heldigvis så ble alt sammen veldig fint til slutt, og det er jeg veldig takknemlig for. Uenighet rundt store valg vil der alltid være. Men man må velge selv, og stå for valget i etterkant. Det gjør jeg med rak rygg, og god samvittighet. Noen ganger må man gjennom heftige runder før livet kommer på rett kjøl. Men jeg føler at vi er på riktig plass nå, og det er deilig å kjenne på. Hverdagen er i blant veldig tøff, men så har vi mange gode dager også.
Det er viktig å tenke seg nøye om. For valg skal aller helst være gjennomtenkt. Særlig dersom det gjelder flere en kun deg selv. Jeg valgte å kjempe meg fri, og komme meg vekk. Det var helt riktig, og jeg angrer ikke et eneste sekund. Det eneste jeg angrer på, er at det burde skjedd lenge før. Man kan ikke bruke lang tid på å granske fortiden. Men man kan ta gode valg for fremtiden. Sånn er jeg nødt til å tenke om eget liv. Og jeg tror at det hjelper meg videre i hverdagen!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg snakket med en god venn her om dagen. Vi snakket litt om mitt sammenbrudd på før helgen, og hvordan jeg egentlig har nå for tiden. Det er noen ganger veldig godt å prate med venner om livet. Men jeg måtte tenke meg litt om etterpå. For vedkommende kommenterte at jeg alltid var så håpefull og optimistisk på bloggen selv om livet her og nå er mørkt. Kanskje burde jeg bare si det akkurat som det faktisk er. Og jeg må si at det satte i gang mange tanker hos meg. Jeg ble ikke sint på noen som helst måte. Men det fikk meg til å tenke over hva jeg egentlig skriver her inne på bloggen. For jeg forsøker her også å være sterkere enn det som faktisk er tilfellet. Faktisk så gjemmer jeg meg litt bak bloggen til tider.
Jeg er ærlig på bloggen. Men samtidig så virker jeg kanskje mer optimist her inne enn det som er tilfelle akkurat her og nå i livet mitt. Jeg mener ikke å lure noen. Men jeg våger kanskje ikke å erkjenne overfor hele internett at livet suger skikkelig iblant, og at jeg slett ikke er så sterk som jeg kanskje gir utrykk for. Så hvor går grensene på det som man skal dele med hele verden? Jeg tror at jeg må få beholde litt kun til de nærmeste. Og så er bloggen min med på å holde meg oppe selv om livet er vanskelig. Jeg skriver om gode og vonde dager, men jeg holder det såreste for meg selv. Det kommer jeg til å fortsette med. For jeg trenger den lille boblen kun for meg selv.
Akkurat nå så er livet utfordrende på mange fronter. Men her hjemme har vi det fint sammen, og alt kommer til å ende bra til slutt. Noen kamper må jeg gjennom atter en gang, og foreløpig så ønsker jeg ikke å dele detaljene med hele verden. Men jeg vil gjerne takke alle dere som støtter meg, og som sender meg fine ord. Jeg trenger dere. For noen ganger vet jeg ikke helt hvordan jeg skal komme meg gjennom hverdagen. Men så klarer jeg det likevel, og jeg nekter å miste motet fullstendig.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Det ble jammen meg litt action fredags kveld for mitt vedkommende. Jeg hadde deltatt på årsmøtet for Mental Helse, og det gikk veldig fint. Men underveis i møtet så skulle jeg spise en kylling wrap. Den smakte veldig godt, men jeg merket ikke at den inneholdt sukker erter før det var for sent. Jeg har reagert mildt på dette før. Jeg fikk tatt det ut av munnen min, og kan ikke ha svelget så veldig mye av det. Men jeg begynte å svi i munnen. Jeg skylte munnen, og drakk en del væske underveis i møtet. Jeg følte at det gikk ganske greit med meg.
På veien hjemover så merket jeg at halsen ble tettere, og at det fortsatt var ganske ubehagelig. Jeg kom meg hjem, og forsøkte å ta det med ro. Men jeg ble nervøs, og valgte da å ringe legevakten for å sjekke. De ba meg komme ned med en gang. De tok så fint i mot meg, og fikk god behandling. Alt gikk godt, og jeg har fått klar beskjed om å ikke spise sukker erter, rå gulrot, mango. kiwi, kokosnøtt. Jeg har jo alvorlig nøtteallergi fra før, og moderat allergi på kjernefrukter. Skalldyr tåler jeg heller ikke. Det begynner å bli en ganske lang liste. Og jeg må da altså være enda mer forsiktig fremover. Det er litt bakvendt, men sånn er livet.
Jeg følte meg litt dum da jeg kom på legevakten. Men jeg fikk klar beskjed fra legen at det var helt naturlig å bli engstelig med tanke på min historikk angående allergi. Det endte i hvert fall godt denne gangen også. Men jeg skal passe på. For jeg ønsker ikke å utsette meg selv for fare på noen som helst måte. Jeg var heldig som fikk kontroll på det veldig kjapt, og det var godt å få sjekket det skikkelig. Jeg kunne legge meg, og sove med en trygghet på at alt ville være ok. Det var så deilig å legge seg den kvelden. Årsmøtet gikk så fint, og jeg var takknemlig og glad.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har en garderobe som er full av klær. Faktisk så vet jeg at der er masse tøffe klær inni skapet mitt. Jeg liker dem, men jeg våger ikke å bruke dem. Hva handler det egentlig om? Hvorfor våger jeg ikke å bruke hattene mine? Hvorfor velger jeg de samme skoene hver dag når jeg har kule sko i skapet? Er jeg virkelig så redd for å skille meg ut? Sannheten er nok den at jeg ikke alltid er like trygg på meg selv. Da er det lettest å ta en trygg utvei. For jeg orker ikke alltid å være så tøff i trynet. Men så plager det meg litt at jeg “feiger” ut.
På hyllen i skapet mitt ligger der ganske mange hatter i ulike farger. Jeg elsker egentlig hatter, men bruker det veldig sjeldent. Frykten for å bli kommentert er noen dager sterkere enn selvtilliten. For jeg trenger selvtillit for å kunne bruke hatt. Det høres kanskje veldig teit ut. Men jeg sliter faktisk med å være meg selv fullt ut. Jeg må virkelig jobbe med dette. For jeg kan ikke være tøff når jeg shopper, og så feige fullstendig ut når det kommer til stykke.
Jeg skal ta meg sammen! For jeg har lyst til å være litt røff og vågal. Det er viktig for meg å være den jeg faktisk er. Det skal også få vise seg gjennom klær. Men jeg må ta det litt om gangen. For jeg kommer til å være redd iblant. Det er ikke lett å være seg selv iblant. Å være trygg i seg selv er noe som jeg har jobbet med i mange år. Men jeg er ikke i mål, og det er helt ok. Jeg får ta noen steg om gangen på dette området også. Men jeg vil veldig gjerne være en kvinne som våger å følge sin egen stil! Jeg håper virkelig at det snart skjer!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
I dag er det bare to uker til neste spillejobb! Jeg er så glad for at jeg skal ha en minikonsert på Scandic Sørlandsparken når Mental Helse har sammenslåing av fylkeslagene. Da skal jeg for aller første gang opptre med kun egen musikk! Det er en stor milepæl for meg, og jeg gleder meg veldig. Tenk at det faktisk er sant. Endelig skal jeg være en ekte artist som fremfører egen musikk. Jeg er faktisk stolt allerede, og gleder meg bare til dagen skal komme. Nå blir det veldig spennende å høre reaksjonene til publikum. Det er jeg veldig spent på. Men aller mest så gleder jeg meg til å være på en scene igjen!
Det er fantastisk deilig å ha musikken i livet mitt! Det redder meg gang på gang. og jeg vil jobbe videre med det fremover. Når jeg spiller for et publikum, så koser jeg meg veldig. Det er ikke nerver så lenge jeg er forberedt. Heldigvis så har jeg med meg en pianist, og da kan jeg fokusere på sangen. Det blir nok en lang dag med viktige møter før vi kommer til kveldens arrangement. Men jeg tror og håper at vennene i Mental Helse vil like det!
Jeg teller ned dagene! Godt å vite at jeg har slike kjekke ting å se frem til. Musikken er så viktig for meg, og jeg formidler fra hjertet. Det er personlige tekster, og jeg deler mye av egne erfaringer. Noen ganger kan det bli litt sårt for meg. Men jeg vet veldig godt at det er riktig. For jeg kan ikke gjøre annet en det som føles naturlig og ekte. Jeg vil veldig gjerne at musikken min skal trigge følelser hos publikum. For låtene har hvert sitt budskap, og det treffer mange. Jeg skal kose meg med de siste øvelsene i tiden som kommer!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg kjenner at jeg bærer på en frustrasjon. Det er ganske slitsomt. Men jeg så utrolig lei av å alltid gå i motvind. Det handler om viktige ting som jeg må kjempe ekstra hardt for å få til. Hver eneste gang jeg føler at nå går det bedre, så smeller ett eller annet rett i ansiktet på meg igjen. Det er ikke tull. Jeg kjenner at det sliter veldig på meg. For jeg klarer nesten aldri å slappe skikkelig av. Det er alltid ett eller annet som jeg må fikse eller kjempe for. Noen ganger så lurer jeg på hva som skjer. For jeg merker at kreftene tæres hver eneste dag. Det unner jeg ikke noen.
Jeg vet at jeg ikke kan gi meg. Men jeg leter litt etter krefter akkurat her og nå. For jeg kjenner meg selv veldig godt. Og jeg vet at nå må jeg passe på meg selv litt ekstra. Det har jeg strengt tatt ikke mulighet til å gjøre. For jeg må kjempe de kampene som kommer nå. Det er snakk om veldig viktige ting, og jeg kan ikke bare gi opp heller. Det handler vel egentlig aller mest om at jeg må finne energi. Det kommer gjennom fysisk aktivitet og mestring. Så jeg kommer til å være i mye aktivitet rent fysisk fremover. Jeg må få orden på denne kroppen her. Da kan jeg være sterkere. Jeg trenger det. Livet er ikke enkelt.
Beklager at jeg ikke akkurat er sprudlende på denne bloggen for tiden. Det tror jeg at Dere forstår når ting kommer frem etter hvert. Men jeg må ha lov til å ha dårlige dager også. Jeg er ikke en maskin. Det handler om såre følelser, og om systemer som virkelig ikke fungerer slik som det er ment å være. Når man skal komme seg videre i livet, så er det jammen meg ikke lett. For man kan ikke stole på at noe blir stående slik som man hadde blitt enige om i utgangspunktet. Jeg må alltid være forberedt på nye runder. Det er noe som virkelig sliter meg ut. Men jeg gir ikke opp, og forsøker å møte livet med et smil. Så kan man heller jobbe med det som skjer på innsiden for seg selv. Det er en del ting som må lande. Men jeg vet bare ikke når det kommer til å ordne seg enda.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
