Det er utrolig kjekt å spille på flere instrumenter. Nå kan jeg spille piano, blokkfløyte og slagverk/trommer. Men jeg har ikke tenkt å stoppe der. For jeg har en drøm om å kunne spille saxofon! Nå har jeg bestemt meg for å spare penger til å kjøpe meg min egen saxofon. Jeg er så klar for å lære meg det instrumentet. Jeg har hørt flere musikere si at dersom man kan spille blokkfløyte, så klarer man også å lære seg saxofon. Så da skulle jeg ha en god mulighet for å kunne mestre det litt i hvert fall. Jeg skal ønske meg penger til bursdagen min i mai. Så håper jeg at det er mulig å komme i gang med dette i løpet av året.
Jeg elsker musikk, og det skal jeg bruke masse tid på i fremtiden. Det er noe som gir meg mestring, og som gjør meg glad. Jeg tror ikke det er så lett å lære meg nye instrumenter. Men jeg føler meg klar for å virkelig teste ut min musikalitet. Tenk hvor kult det kan bli dersom jeg mestrer dette! Da kan jeg få ting til å svinge skikkelig. Jeg er ikke så redd for å snakke høyt om mine drømmer og mål. Det gjør de bare enda viktigere for meg, og jeg pusher meg selv videre. Det er utrolig viktig for meg å kunne jobbe med musikken i tiden fremover. Der finner jeg et pusterom som virkelig gjør meg godt. Hodet mitt kobler vekk de vanskelige tankene, og jeg havner inn i en egen boble. Det er så deilig å kjenne på.
Det er viktig å finne de verktøyene som kan hjelpe meg videre. Jeg tror at det å spille på nye instrumenter , kan hjelpe meg til å fokusere på andre ting. Det er mange ting som jeg har lyst til. Nå våger jeg å gå litt mer etter drømmene mine. Så nå skal jeg lære meg å spille saxofon. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg er super motivert til å komme i gang. Det kan nok bli en del unoter i starten, men jeg skal ikke gi meg! Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg har instrumentet i hendene mine. Da skal jeg gjøre alt jeg kan for å mestre det!
Da er vi kommet i gang med en travel uke. Men jeg tror at det kommer til å bli kjekt. Jeg har mange planer, og jeg skal dra til Oslo onsdag kveld, og komme hjem søndag. Da er jeg nødt til å legge en god plan. og være i forkant. Det er viktige avtaler denne uken, og jeg må gjøre mitt beste. Noen ganger kommer liksom alt på en gang. Men jeg kjenner at jeg gleder meg til å komme i gang med denne uken her. Når man egentlig sliter litt med humøret, så kan det være bra å komme seg litt bort i noen dager. Men det er viktige møter, og jeg må være konsentrert for å gjøre en god jobb. Selv om det bare er mandag, så er jeg allerede i gang med å fikse det jeg trenger for uken.
Jeg føler meg heldig som får muligheten til å være med på mye spennende. Det handler om psykisk helse, og det er jo min hjertesak. Det er Mental Helse sin årlige konferanse på torsdag, og så er det Ledermøte fra fredag til søndag. Jeg regner med å være ganske sliten når jeg endelig kommer hjem. Men jeg skal ta det med ro i uken etterpå. Det har jeg laget plass til i kalenderen. For jeg kjenner meg selv, og vet at energien nok er liten da. Det er litt godt å kjenne at man faktisk kan gjøre en innsats selv om helsen ikke er så bra. Det må bli tidlige kvelder denne gangen. For jeg kan ikke miste verdifull nattesøvn.
Nå gleder jeg meg veldig til å komme i gang! Da får jeg andre ting å tenke på i noen dager. Noen ganger er det veldig viktig å finne aktiviteter som tar vekk fokuset på egne utfordringer. Jeg skal ta en dag om gangen. og gjøre så godt som jeg bare kan. Når man er så heldig at man har et lederverv, så vil jeg jo gjøre en god jobb. Dette blir den siste turen som fylkesleder i Mental Helse. Det er litt vemodig, men samtidig en riktig beslutning. Nå har jeg lært veldig mye, og kan se tilbake på noen fine opplevelser. Det er siste turen med gjengen, og jeg skal nyte den!
Jeg er nødt til å jobbe veldig tålmodig med meg selv. Det kommer ikke til å skje store endringer med meg raskt. Og jeg kjenner at det er ganske vanskelig for meg å godta. Men sannheten er jo at årene går, og jeg kommer meg sakte fremover. Det er snakk om små steg som hjelper meg videre i livet. Det kan ikke nytte å forsøke med altfor store steg. Da faller jeg sammen. Så jeg har lært meg selv å kjenne på den harde måten. Det er ikke alltid like enkelt å kjempe seg videre hver eneste dag. Men jeg kommer meg videre.
Når man skal bearbeide såre traumer og opplevelser, så er det viktig å ta litt om gangen. Dette har jo pågått over veldig mange år, så det er ikke rart at jeg trenger masse hjelp og tid. Heldigvis er jeg ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. Det handler om at det noen ganger er viktig å få impulser fra andre. Jeg er veldig trygg på at terapi hjelper. Men jeg føler nok at musikkterapien er det som hjelper meg aller mest for øyeblikket. Jeg er svært takknemlig for at denne terapien finnes her i Mandal.
Noen ganger er det ganske bra å kunne ta små steg om gangen. For der skjer så mye hele tiden, og jeg sliter iblant med å henge med. Jeg har lært meg ulike teknikker for å komme videre. Gradvis så får jeg bearbeidet det som er vanskelig. Men nye triggere kommer frem, og da kan jeg bli trist og motløs. For dette handler jo ikke bare om meg. Men jeg er den voksne som skal være trygg og sterk. Og samtidig så skal jeg ha overskudd til å bearbeide egne opplevelser. Dagene kommer og går. Jeg skal ta de små stegene som trengs. For jeg vil ha et godt liv sammen med familie og venner!
Bitterhet er en følelse som suger energi. Det er noe som jeg forsøker å unngå. For bitterhet fører ikke til noe godt i livet. Men noen ganger kommer alle tankene og følelsene til overflaten igjen, og bitterheten sniker seg frem igjen. Det er viktig for meg å holde et positivt blikk på livet mitt. Da kommer jeg meg fremover, og klarer å nyte de gode dagene i livet. Men akkurat nå så er det ganske vanskelig å holde på det fokuset. For jeg har atter en gang måtte se bakover i livet mitt. Da kommer der mange vonde følelser. Jeg liker ikke å ha det fokuset lenger. Men i noen tilfeller så har jeg ikke noe valg. Jeg er nødt til å ta kamper som virkelig krever masse energi.
Jeg orker ikke å være bitter! Der kommer alltid til å være litt bitterhet igjen inni meg. For sånn har livet mitt blitt. Men jeg velger selv om bitterheten skal få styre meg og mitt liv. Det vil jeg ikke tillate. Jeg tar de kampene som er viktigst. Resten får jeg bare legge vekk, og forsøke å komme meg fremover. Det er ikke lett, men jeg vå velge mine kamper med omhu. Det er ikke alt som fortjener min oppmerksomhet. Og jeg vil ikke fore min egen bitterhet. Det hjelper ikke noen verdens ting. Jeg vil heller bygge meg opp, og komme meg videre i livet. Det er trist når man lar bitterhet styre. Da forsvinner man som person, og det blir bare tragisk. Sånn vil jeg ikke ende opp.
Jeg kjenner på masse sorg, men det er noe helt annet enn bitterhet. For gjennom sorgen så kan jeg bearbeide mine følelser, og til slutt akseptere livet mitt slik som det faktisk er. Noen ganger kan jeg føle meg både sliten og liten. Men jeg vet at min plass er her, og jeg skal se fremover så mye som jeg bare kan klare med mitt utgangspunkt. Livet har sannelig gitt meg mange slag, men jeg er her fortsatt. Det er jeg stolt over, og det er ikke en selvfølge for meg. Når det røyner på som verst så fokuserer jeg på alt det gode som skjer i livet mitt. Det fører meg videre selv om beina vakler. Jeg klarer på et merkelig vis å komme meg videre uansett hva som skjer. Den kraften inni meg vil jeg ikke miste!
Jeg har den siste tiden vært igjennom ganske mange tester i forbindelse med søknad om 100% uføretrygd. Det er noe som jeg visste ville komme på et tidspunkt, men det har vært en veldig krevende prosess. Når man utredes ender det jo ofte med en diagnose. Jeg må være ærlig å si at det til tider er svært krevende å få nye diagnoser. På en måte er det bra å få vite hvorfor man har utfordringer på ulike områder i livet. Men samtidig så blir man på en måte satt i en slags bås, og det kan være vanskelig å holde seg positivt etter hvert som den ene diagnosen etter den andre kommer ned på papiret.
For meg så er det veldig delt. For det er godt å få en skikkelig forklaring på hvorfor jeg sliter så hardt i min hverdag. Men jeg ble også veldig trist og ganske motløs. For det ble mye på en gang for min del. Det var sårt og vondt å godta situasjonen. Men jeg må akseptere at det er sånn, og finne den beste veien videre. Jeg er jo tross alt veldig heldig som kan leve et langt liv med mine diagnoser. Det er jo godt å vite at det tross alt kan gå bra. Men jeg vet med sikkerhet at mine plager alltid kommer til å være tilstede. Det ble vanskelig for meg. For jeg jobber så godt jeg kan for å takle hverdagen min. Men jeg merket at motløsheten tok bolig i meg. Det er noe som jeg ikke liker. For jeg ønsker å ha pågangsmot.
De sier til meg at det er helt normalt å få en reaksjon etter slike prosesser. Så jeg satser på at livet blir litt lettere etter hvert som tiden går. Jeg skal gjøre så godt jeg kan, men må også gi meg selv tid til å bearbeide alt som skjer. Det er ikke kjekt å vite at fortiden har gitt meg skader som ikke vil forsvinne. Nå må jeg faktisk akseptere at skadene er store, og at jeg vil alltid ha små eller store mentale utfordringer i livet mitt. Jeg kjenner at det gjør meg både sint og fortvilet. For jeg blir så irritert på alt som har gått galt. Men jeg vet også at det ikke nytter å bli sint. Men jeg må slippe ut følelsene mine på en eller annen måte. Det kommer til å ta litt tid å la alt sammen synke helt inn. Nok en gang så er det ikke så kjekt å være meg.
Jeg kommer til å holde ut. Det er ikke noe annet alternativ. Nå handler det aller mest om å gi meg selv gode dager, og så vil veien videre stakes ut etter hvert som tiden går. Det er nok lurt på lang sikt å få diagnoser satt av fagfolk. Men jammen meg er det utfordrende også. For man får liksom et stempel på seg selv. Det er ikke så enkelt for meg å takle. Jeg har jo visst om en del ting i flere år allerede. Men så kommer der stadig frem ting som gjør at situasjonen min endrer seg. Livet mitt ble ikke sånn som jeg ønsket i mange år. Men endelig er jeg trygt etablert, og det kommer til å gi meg fremgang. Jeg har kommet ganske langt, men har en del ting som fortsatt må jobbes med. Jeg skal svelge ned alt som har skjedd de siste ukene, og så blir jeg klar til å jobbe videre etter hvert!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Akkurat nå så jobber jeg meg gjennom en del ting som virkelig er vanskelig. Det handler om mange ting som jeg må akseptere, og i noen tilfeller så må jeg gjøre meg klar til å kjempe enda mer. Jeg merker at det tærer på meg. Jeg er veldig varierende form både mentalt og fysisk. Det er ikke så lett å takle alt på en gang. Jeg trenger tid til å sortere mine tanker og følelser. Jeg blir nødt til å ta en del valg underveis, og det er ikke så lett. Nok en gang har jeg kommet til punkt der jeg må ta en ny runde med det å akseptere livet mitt. Jeg har vært gjennom en del tester hos terapeuten, og jeg har fått diagnoser. Noe var jeg klar over, men noe kom ganske hardt rett i ansiktet mitt. Jeg kjenner at det er veldig vanskelig å ta inn.
Diagnosene mine kommer på grunn av min fortid. Det er slått fast av fagfolk. Livet mitt fortsetter som vanlig selv om der kommer diagnoser. Men det får meg likevel til å tenke over livet mitt atter en gang. For det trigger frem sorgen og bitterheten. Jeg forsøker etter beste evne å se fremover. Men akkurat nå så er det sårt og vondt atter en gang. Det er ikke kjekt når man blir minnet på de skadene man faktisk har fått. Jeg kan ikke gjøre annet en å ta en dag om gangen. Finne glede i livet mitt, og forsøke å lage meg en fin hverdag. Det kommer til å gå opp og ned. Men jeg skal komme meg videre igjen denne gangen også. Jeg innser at mentale utfordringer kommer til å være tilstede i resten av livet mitt.
Jeg vet at det er menneskelig å reagere slik som jeg gjør. Det er både godt og vondt å komme seg gjennom tester og få et resultat. For jeg vil jo egentlig vite hva som er min utfordring, og hva som er ok. Men jeg ble tatt litt på sengen denne gangen. Forsøkte å forberede meg, men det ble vanskelig likevel. Når jeg føler meg sterk nok, så kommer jeg til å dele det med Dere. Men akkurat nå så trenger jeg mer tid selv. For jeg må akseptere for å kunne være sterk. Det nytter ikke å stresse med det. Hverdagen kommer til å bli bra likevel. Jeg må bare være god mot meg selv, og ikke presse meg så hardt på alle områder. Der er en stor årsak til at jeg faktisk har utfordringer. Og den forsvinner ikke. Det handler aller mest om å finne en rytme som gjør meg godt i tiden som kommer.
Jeg tror at det er veldig viktig å føle seg fin. Ikke for at fokuset skal ligge på det ytre. Men det handler like mye om det som skjer på innsiden. Jeg føler meg bedre når jeg har tatt meg tiden til å stelle meg litt ekstra. Det handler ikke om at jeg vil gå rundt som en sminkedukke med siste mote til enhver tid. Men heller det at jeg faktisk blir gladere når jeg pynter meg litt i hverdagen. Det er med på å hjelp meg gjennom ulike prosesser. Jeg føler meg sterkere. Min kraft sitter på innsiden, men jeg trenger noen ganger litt hjelp for å se det selv.
Det skjer noe med oss når vi pynter oss. Noen koser seg, og synes at det er kjekt og viktig. Mens andre tar det med ro, og stresser ikke så mye med det. Jeg er nok en blanding av litt av hvert. For jeg gidder ikke alltid å se nydelig ut i hverdagen. Men noen dager så liker jeg å ta på sminke og finere klær. Det er opp til hver enkelt, og jeg filmer selv om jeg ikke er sminket. Det er faktisk helt bevisst. For jeg skal våge å være meg selv akkurat som jeg er. Det er noe som jeg føler er viktig når jeg velger å være på internett. Man har et ansvar, og jeg må øve på å være glad i meg selv.
Jeg liker å pynte meg. Det har blitt viktigere for meg nå de siste årene. Men jeg er stolt av å være meg uansett! Nå våger jeg så utrolig mye mer, og det elsker jeg! Kanskje synes noen at jeg har forandret meg vel mye. Men dette er meg her og nå. Det er sånn jeg har det i livet mitt nå. Jeg føler at det var på tide å la feminiteten få komme mer frem. Det har tatt veldig lang tid, men nå er jeg i ferd med å finne meg selv. Jeg gleder meg til å komme videre i livet, og jeg er så spent på hva som venter der ute!
Nå er vi i gang med en spennende måned! Jeg skal gjøre masse forskjellig i løpet av ukene som kommer nå. Det starter rolig, men neste uke setter det i gang med en fem dagers tur til Oslo. Jeg skal delta på Mental Helse konferansen, og på Ledermøtet. Det blir siste turen for meg som fylkesleder. Jeg gleder meg til å treffe gjengen igjen, og skal gjøre så godt som jeg bare kan. Men jeg er veldig spent på hvordan kroppen min reagerer på dette nå. Det gjelder å planlegge godt, og hvile de minuttene som man kan. Jeg dra onsdag 6.mars om ettermiddagen, og kommer hjem igjen søndag 10.mars på ettermiddagen.
I løpet av mars skal vi også gjennomføre sammenslåing av fylkeslagene i Mental Helse. Det betyr at vi må ha to årsmøter. Jeg skal tre av som fylkesleder på det siste årsmøtet, og forlater fylkesstyret. Nå skal jeg fokusere på lokallagene de neste to årene. Det tror jeg er lurest for meg nå. Men jammen har jeg lært veldig mye i denne perioden. Heldigvis så har mange flotte mennesker valgt å stille til valg, så det kommer til å bli bra. Jeg skal ha en minikonsert på kvelden når vi har fusjonert fylkeslagene. Det gleder jeg meg veldig til!
I mars har minstemann bursdag, og det må vi jo få feiret sammen med familien. Det er veldig rart for mamma å tenke på at minstemann faktisk blir 12 år. Ungene vokser veldig fort, og jeg begynner å føle meg gammel! Men jeg gleder meg over å se at ungene faktisk kommer seg videre i livet. Så da blir familien invitert en søndag for å feire. Det er en veldig viktig tradisjon som kommer til å fortsette en stund til. Det er jo kjekt å få besøk av familie. Jeg reiser jo ikke så mye til Egersund.
Som dere sikkert skjønner, så har jeg nok å gjøre. Men jeg skal passe godt på meg selv underveis. Der kommer rolige dager innimellom alt det andre som skjer. Da skal jeg nyte fritiden, og gå turer. Det er jo noe som virkelig hjelper meg gjennom dagen. Nå er det viktig for meg å legge en fin plan, og så tar vi en dag om gangen. Det kommer til å gå fint. Så får jeg heller roe ned i april!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
