For meg så er det veldig viktig å ta vare på kropp og sjel. Da må jeg ta i bruk de verktøyene som virkelig hjelper meg i hverdagen. Fysisk aktivitet er et av de aller viktigste virkemidlene som jeg bruker. Det handler om å være i moderat trening ca. 30 minutter flere ganger per uke. Jeg trener en del økter hjemme i stuen min, og så går jeg litt tur. Da får kroppen min bevegelse, og blodsirkulasjonen øker i kroppe min. I tillegg klarer treningen å roe ned hodet mitt. Da forsvinner tankekjøret for en stund, og det er jo deilig. Jeg kan ofte mangle motivasjonen, men jeg har lært meg til å gjennomføre det så ofte som jeg kan.
Trening trenger ikke være så kjedelig! Finn den aktiviteten som Du liker, og prioriter den høyt. For det handler faktisk veldig mye om riktig prioritering i en travel hverdag. Derfor er det viktig å lage en plan som er mulig for Deg å gjennomføre. Jeg trenger egentlig trening hver eneste dag, men det klarer jeg ikke å gjennomføre. Så da har jeg satt meg et mål om å klare 3 økter hver uke. Alt over det er en bonus! Det er ganske herlig å kjenne på den mestringsfølelsen som treningen gir meg. Det er med på å holde meg oppe, og jeg får bedre dager!
Jeg vet at dette er vanskelig. For jeg sluntrer unna jeg også iblant. Men jeg merker det veldig fort. Og så er det godt å komme i gang igjen hver eneste gang. Nå har jeg kommet inn i en god rytme, og det fungerer fint. For jeg må være i så god form som mulig. Jeg har jo tross alt satt meg ganske mange mål det neste året! Da er det viktig å ha en kropp som faktisk fungerer så godt som overhodet mulig. Det kan jeg bidra med selv gjennom trening. Så da er det en oppgave som jeg har gitt meg selv i tiden som kommer. For jeg skal komme meg videre, og da gjør jeg det som behøves underveis! Jeg håper at Du også kan finne din aktivitet som hjelper deg i bedre form!
Akkurat nå så er livet godt. Jeg har fin form, og jeg føler meg bra. Det er noe som jeg virkelig har lært meg å nyte her og nå. For jeg vant med at kroppen smeller iblant. Nå har jeg kjent på mer energi, og på et håp som hjelper meg videre i min hverdag. Det er ikke alt som er like kjekt i livet. Men da blir jo gleden og lettelsen ekstra stor når det går bra. For meg så er det flere ting som spiller inn. Jeg har tatt en del valg den siste tiden, og det har hjulpet meg veldig. Noen brikker er kommet på plass i mitt puslespill. Når man endelig kan se et lys i tunnelen, så er det veldig deilig å jobbe seg dit. Der er ikke en fasit på livet, men jeg føler meg roligere nå.
Jeg avsluttet samtaleterapien for en del uker siden, og det har gjort meg godt. For nå kan jeg fokusere på det som ligger foran meg. Jeg orker ikke å grave i gammel drit hele tiden. Nok er nok! Så har jeg jo fått nye utfordringer som Influencer. Jeg elsker det, og koser meg veldig med kreativ jobbing hver dag. Det er merkelig hvordan livet kan endre seg. For medgang har virkelig gitt meg nytt håp om en god fremtid for meg og min lille familie. Det er skikkelig kjekt å kunne glede seg over fremgangen, og faktisk nyte det litt. Nå er det godt å være meg, og jeg blir sterkere for hver dag som går. Der er fortsatt utfordringer, men jeg klarer meg veldig fint!
Det er viktig for meg å kunne spre et håp til alle som sliter. For jeg vet at det er veldig mange som har tunge dager. Dere skal vite at livet kan bli bedre. Men det handler veldig mye om egen innstiling. Det er så fort gjort å grave seg enda dypere ned i gjørma. Men let heller etter løsninger som gir Deg mestring, som kan gi Deg et håp! Ta små steg om gangen, og snakk med noen som Du stoler på. Jeg vet at det kan virke usannsynlig akkurat her og nå. Men det er viktig at man ikke gir opp! Du fortjener et godt liv! Jeg har kjempet meg gjennom mange prosesser, og vet at det koster. Så ta små steg om gangen!
I veldig mange år følte jeg at jeg ble holdt nede av omgivelsene mine. For jeg forsøkte å kjempe meg gjennom tett ugras, for jeg ville så gjerne få nok solskinn i livet til å kunne blomstre litt. Men det var ikke enkelt å komme seg løs. Det handlet også om meg selv, og min egen usikkerhet. For når selvtilliten svikter, så blir man ganske fort en skygge av seg selv. Det er ikke en god følelse. Jeg følte meg innestengt, og uten mulighet til å puste fritt. Det kvelte meg sakte men sikkert. Jeg klarte til slutt å komme meg vekk. Men det er uten tvil det tøffeste jeg noen gang har vært gjennom. Jeg forsøkte å skjule det for alle. Men jeg kunne ikke spille et skuespill for alltid.
Det er ikke lett å finne en vei ut av slike tunge ting. Og jeg har både snublet og trynet skikkelig underveis. Men jeg kom meg vekk, og det er en seier for meg. Sakte men sikkert har jeg tatt min plass i samfunnet igjen. Og jeg velger å stå litt sterkt i solskinnet selv om det blåser hardt iblant. Nå føler jeg endelig at jeg står der litt som en rose. For jeg har lagt så mange ting bak meg, og føler endelig at jeg er i ferd med å leve igjen. Det har vært en del år hvor jeg egentlig bare har eksistert. Sånn føltes det for meg i hvert fall. Jeg har lært veldig mye om meg selv underveis. For jeg har min del av ansvaret. Det er jo tross alt jeg som har tatt valgene i livet. Men jeg har fått verdifull hjelp til å kun ta min del av ansvaret, og så plassere resten der det faktisk hører hjemme.
Jeg har min fulle rett til å blomstre! Det skal ikke noen ta i fra meg. For vi lever livene våre forskjellig. Nå har jeg et behov for å bruke min stemme i det offentlige rom. Det er det ikke alle som liker. Men jeg rister det av meg. For nå bestemmer jeg selv, og jeg vet hva jeg vil. Det er ikke lenger tett ugras som holder meg nede. Jeg kan stå med rak rygg, og vite at jeg har det bra. Det er en uten tvil en seier for meg! De erfaringene som jeg har, er viktige for meg. For de har formet meg til det mennesket som jeg faktisk er i dag. Heldigvis får jeg masse positive tilbakemeldinger, og det varmer hjertet mitt. Jeg føler endelig at jeg kan blomstre i all min prakt, og det skal ikke noen få ødelegge!
Den siste tiden har gjort meg så godt! Det er så inspirerende, og jeg føler at hverdagen begynner å ta form. Det betyr en del jobb, og jeg koser meg veldig med akkurat det. For jeg trengte sårt et puff i riktig retning. Nå har jeg masse pågangsmot, og det varmer hjertet mitt. For jeg er skrudd sammen på min egen måte. Og for meg så er det viktig å kunne bidra. Det er vanskelig nok å erkjenne at man har redusert arbeidsevne. Men jeg kan enda få gjøre en del, og kommer flere brikker på plass. Det føles veldig godt, og jeg mener at det er riktig for meg . Det er så deilig, og jeg har virkelig våknet opp fra en tung dvale. Så vet jeg at det må tas forsiktig, og jeg passer på meg selv.
Man skulle kanskje tro at jeg skulle blitt veldig stresset over alt som skjer nå. Men det er jeg ikke. Faktisk så er jeg mye roligere nå enn jeg har vært på lang tid. For jeg vet at nå skal der skje masse gøy, og at jeg har fått en sjanse som jeg skal bruke veldig godt. Jeg er derfor meget fokusert på oppgavene mine, og forsøker å være en dyktig Influencer. Min kjære ektemann kommenterte det her om dagen. For han merker ekstra godt at fruen er roligere, og positivt fokusert. Jeg føler meg veldig heldig som har en ektemann som virkelig støtter meg. Det hadde ikke vært mulig uten ham. Det er masse som skal skje, og jeg tar en dag om gangen. Puster med magen, og forsøker faktisk å nyte litt av det som faktisk skjer i livet akkurat her og nå. Det føler jeg at er fortjent.
Det er deilig å være motivert og glad! Jeg skal ta godt vare på meg selv underveis, og passe på at alt hjemme fungerer fint. Det er gøy å se at ungene våre er positive, og at de unner mamma alt godt. Sammen finner vi en løsning på hverdagen, og da kan det fungere for oss alle sammen. Vi er nok en veldig sammensveiset gjeng vi fire. Det er mange ting som vi snakker om her hjemme. Og jeg vil ikke at min jobb skal gå ut over dem. Vi satser på at dette skal gå fint, og at alle sammen kan glede seg over bedre tider!
Jeg tenkte rett og slett å skrive et innlegg hvor jeg presenterer meg skikkelig. For der kommer stadig nye lesere til bloggen min. Og det gjør meg veldig glad. Så da vil jeg gjerne at Dere skal bli godt kjent med meg allerede nå. Jeg heter da Wenche, er 42 år gammel og bor i Mandal. Jeg er gift for andre gang, og har to adopterte sønner fra første ekteskapet. De er nå 12 og 15 år. Ungene mine er ikke på mine sosiale kanaler, så de verner jeg om så godt jeg bare kan. Jeg var så heldig å få oppleve ekte kjærlighet i voksen alder, og giftet meg igjen sommeren 2016. Min hjemby er Egersund, men jeg stortrives i Mandal. Her har jeg bodd siden februar 2015. Det var veldig godt å komme seg bort fra en fortid som har vært tøff.
Jeg startet opprinnelig opp med bloggen på grunn av terapi. For jeg har hatt en barndom som mobbeoffer gjennom hele grunnskolen. Jeg innledet så et forhold som dessverre utviklet seg til å bli svært skadelig for meg. Jeg var dette forholdet fra jeg var kun 15 år, og kom meg ikke ut av det før etter 19 år. Det har dessverre resultert i at jeg i dag lever en hverdag med Post Traumatisk Stress lidelse, depresjoner, panikkangst og spiseforstyrrelse. I tillegg så har jeg revmatiske lidelser. Men det stopper ikke meg! Jeg har kommet meg gjennom mange tøffe prosesser, og er endelig i ferd med å få et godt liv! Nå bruker jeg bloggen som et plattform hvor jeg kan dele oppturer og nedturer i min hverdag!
Livet er en spennende reise, og jeg ønsker å dele den med Dere! Så derfor kan Du følge meg her på bloggen, på Youtube, Instagram og Snapchat. Jeg elsker jobben som Influencer, foredragsholder og artist. Jeg håper at Du vil kose deg her på mine kanaler, og at vi sammen kan hjelpe hverandre gjennom livet! Ta gjerne kontakt med meg gjennom kommentarfelt eller epost. Det er koselig å høre fra Dere! Men minner samtidig om at usaklig kritikk/hets ikke aksepteres i mine kommentarfelt, og blir slettet umiddelbart. Jeg ønsker at dette skal være et positivt innslag i samfunnet, og at jeg kan bruke min stemme til noe positivt! Så da er det kjekt å se at stadig flere leser og følger meg. Jeg gleder meg til å dele denne reisen sammen med Deg!
Det er meget viktig for meg å kunne bruke stemmen min i det offentlige rom. For jeg har noen hjertesaker som jeg virkelig brenner for! Vi trenger fortsatt mer åpenhet for å kunne fjerne stigmatisering og tabu rundt psykisk helse. Jeg tror at alle sammen kan kjenne på det iblant. For vi møter på motstand i løpet av livet, og da hadde det vært fint om vi kunne snakke med hverandre. Men der er altfor mange mennesker der ute som sliter alene. Det er ikke alltid rom for å kunne dele. Det er noe som jeg virkelig synes er trist å tenke på.
Jeg har slitt med min mentale helse i mange år. Og jeg kan med sikkerhet si at jeg trengte åpenheten for å bli bedre. Dersom jeg ikke kunne få lov til å endelig være meg, så ville ikke fremgangen kommet. Jeg hadde et stort behov for å kaste masken, og erkjenne at livet var vanskelig. Da kunne jeg endelig lære meg å stå stødig. Når man åpner seg opp, så blir man veldig sårbar. Så jeg kan ikke si at det har vært lett for meg. Men jeg har gradvis merket at respekten har økt, og at jeg har fått krefter. Og endelig kan jeg mene at livet mitt er veldig verdifullt. For det inneholder så mye mer enn kun det vonde. Nå har jeg fått fortiden mer på avstand, og da kan jeg legge merke til livet her og nå.
Livet inneholder mange kapitler, og jeg er forhåpentligvis ikke kommet halvveis enda. Det er så mange ting som jeg ønsker å oppleve. For nå er livet mitt endelig i ferd med å bli bra, og jeg er så mye roligere. Jeg har fått nye sjanser i livet, og de skal jeg ta godt vare på. For det kommer ikke av seg selv. Beinhard jobbing over flere år har endelig gitt resultater. Husk på at livet alltid inneholder noe godt. Men det er ikke alltid så enkelt å se det der og da. Men når livet roer seg, og man kan se seg rundt, så oppdager man det. Da kan Du også finne glede i små ting. Jeg er veldig glad for at jeg ikke gav opp livet. Det har vist seg gang på gang at man kan komme videre. Men vi må våge å dele våre erfaringer med andre. For da kan samfunnet se hvordan hverdagen egentlig er for veldig mange mennesker. Psykiske utfordringer er en stor utfordring i vårt samfunn. Jeg velger derfor å dele mine tanker og erfaringer med Dere på mine kanaler. Så håper jeg at det kan hjelpe Deg til å se at livet jammen meg er verdifullt!
Jeg vet ikke hva Dere tenker, men jeg har tenkt å ikke bry meg med det evigvarende presset om den såkalte “sommerkroppen”. For jeg har jo tross alt samme kropp hele året, og føler at den er like fin både sommer og vinter. Likevel møter vi hvert eneste år et stort fokus på slanking rett før sommeren. Det er liksom helt greit å si at man må være slankere på sommeren. Det er faktisk bullshit! For vi skal ikke gå føle oss dårligere selv om vi har noen kilo for mye, eller pupper som henger. Jeg gidder rett og slett ikke mer! Ja, jeg trener kroppen min flere ganger per uke. Men det er ikke for å se deilig ut i bikini. Det handler for meg om å ta vare på kroppen min, og at fysisk aktivitet hjelper meg til å takle revmatismen.
Det er viktig for meg å kunne være den beste utgaven av meg selv. Men da må jeg faktisk akseptere at jeg er støpt i akkurat denne formen, og at jeg aldri blir en sylfide. Nå har jeg hatet kroppen min i veldig mange år. Rett og slett fordi jeg alltid har hørt at den er stygg. Det har jeg tatt et oppgjør med, og fått bort de elementene som gjorde meg vondt. Jeg er fortsatt overvektig, men ikke så galt som før. Så hvorfor skal jeg ikke da heller være stolt over der jeg er nå? Hva er vitsen med å snakke seg selv nedenom og hjem på grunn av kropp. For det er jo ganske enkelt. Kropp + bikini= Bikinikropp! Vi skal ikke måtte skjemmes over kroppen vår. Jeg har tenkt å endelig overvinne styggen på ryggen denne sommeren. Jeg skal sitte på stranden, og føle meg like mye verd som alle andre. Og jeg skal bade i bikini.
Anne Brith har utfordret meg. For hun mener at jeg er fotogen, og bør kunne være modell. Jeg lo godt, og trodde ikke mine egne ører. For jeg trodde faktisk at hun tullet. Men hun mener det hun sier. For hun ser meg akkurat som den jeg er, og at jeg er god nok. Jeg aner ikke om det noen gang kommer til å skje at jeg blir brukt som såkalt plus size modell. Men jeg fikk meg en vekker, og måtte tenke meg litt om. For automatisk så kom alle de negative ordene om min kropp frem i hodet mitt. Og jeg begynte med en gang å snakke meg selv nord og ned. I disse ukene har jeg tenkt masse på meg selv, og mitt eget forhold til kroppen. Så da innså jeg kjapt at det var på tiden med et tankeskifte. Og jeg er glad for at Anne Brith satte i gang noen hjerneceller i hodet mitt. For hvorfor er jeg ikke fin nok? Det er det jo kun jeg som sier til meg selv iblant. For jeg har kvittet meg med fortiden ellers.
Jeg bestemmer selv. Og jeg har bestemt meg for at jeg skal være glad i den kroppen jeg har. Trening gjør meg sterk mentalt. Og da bygger jeg opp selvtilliten min. Om jeg noen gang skal tas bilder av, så skal jeg være stolt! For gleden over livet er stor, og jeg skal ta nye utfordringer med åpent sinn. Det handler ikke om å ha en urealistisk oppfattelse av dagens situasjon. Jeg vet at kroppen min har spor etter et liv med masse trøstespising og spiseforstyrrelse. Men nå er jeg i balanse, og kan endelig tenke normalt om meg selv. Livet er veldig spennende, og jeg har lyst til å fokusere på det som gjør meg godt. Det bør Du også gjøre. Så la oss gå sommeren i møte med hevet hode, og vær glad i den kroppen som Du har! Du er god nok, og fin!
For en reise jeg har vært gjennom siden kollapsen i 2014! Jeg har den siste tiden tenkt over alt som har skjedd. For det har vært en veldig lang og vanskelig prosess. For når livet kollapser skikkelig, så står man ved en helt ny start. Heldigvis så kan jeg si at jeg valgte riktig. For jeg gav ikke opp meg selv, eller drømmen om et godt liv! Samme hvor tungt og forferdelig det har vært, så har jeg fortsatt med små steg. Det er helt vanvittig å tenke på. For jeg kan huske fortvilelsen og mørket. Nå er det endelig blitt mer solskinn i hverdagen. Da er jeg også sterk nok til å tenke over alt som har skjedd. Det har vært noen år med masse slit, men heldigvis også gode perioder inni mellom. Det har holdt håpet mitt levende!
Jeg kommer alltid til å bære med meg det som har vært. For det er en stor del av livet mitt. Men jeg er kommet meg videre, og ser nå enda mer håp. Det er jeg veldig glad for, og det gjør meg ganske stolt. Men jeg har ikke tatt denne kampen helt alene. Min kjære ektemann har vært og er fortsatt min største støttespiller. Jeg er så takknemlig for at han valgte å dele livet sitt med meg. Det har vært veldig godt å være to. Og jeg har hatt veldig godt av å kunne gi min omsorg og kjærlighet til ham. Sammen har vi tatt vare på ungene, og det er stort og raust. Det er også godt vite at foreldre og søsken støtter meg, og vil oss alt godt.
Reisen har vært veldig lang. Men jeg har lært meg selv å kjenne helt på nytt. Det har vært ubeskrivelig tøft i lange perioder. Men jeg har kommet meg gjennom det, og har bearbeidet masse. Det er ikke sånn at jeg nå er frisk. For der vil komme vanskelige dager fortsatt. Men jeg vet at de ikke varer så lenge. Så lenge jeg bruker de verktøyene som har fått meg helt hit, så skal det gå fint. Noen harde stunder kommer til oss alle, og det lærer vi av. Jeg skulle selvfølgelig ønsket meg en lettere fortid. Men det gjør også at jeg føler på masse glede når dagene er lyse! Tusen takk for all den støtten som jeg får fra Dere!
