Jeg har veldig lyst til å hjelpe min kjære mann. For nå på våren så er det på tide å få gjort litt utenfor huset. Jeg er ikke særlig flink til hagearbeid, men jeg vil jo gjerne bidra så godt som jeg kan. For min kjære mann er veldig flink til å hjelpe meg inne i huset. Det var derfor planlagt en del utendørs jobbing denne helgen. Vi skulle legge bark under hekken på lørdag, og så høytrykk spyle terrassen på søndag. Da lørdagen kom, så merket jeg at kroppen min ikke var i særlig godt slag. Men jeg ville gjerne bidra, så jeg satte i gang. Men etter kun 15 minutter så var kroppen min ødelagt. Det var skikkelig nedtur for meg. Men jeg måtte innse at kroppen min ikke taklet det. Så da havnet jeg inne, og måtte hvile det meste av dagen.
Akkurat slike situasjoner liker jeg ikke. Da blir jeg skikkelig irritert på meg selv, og på mine kroniske sykdommer. For jeg ønsker jo å kunne bidra her hjemme. Jeg satte i gang med høytrykk spyling av terrasse søndag formiddag. For jeg følte meg bedre enn på lørdag. Men det kommer til å ta tid før jeg blir ferdig med dette opplegget. For her ble det kun en liten time med spyling, og så var begge hender helt ødelagt. Hendene hovnet opp, og da jeg gav meg så skalv begge hender. Så da måtte jeg bare avslutte for i dag, og forsøke litt igjen i løpet av uken. Jeg liker denne oppgaven ganske godt, så det er kjipt at kroppen min ikke vil lystre. Heldigvis så har jeg en ektemann som forstår, og som støtter meg. For jeg blir rett og slett lei meg når det ikke fungerer slik som jeg ønsker.
Jeg kan ikke gjøre annet enn å gå videre. Det er på tide at jeg aksepterer kroppen min, og tar den på alvor. Ting tar lenger tid enn før, og det må jeg bare innse. Så jeg må nok erkjenne at denne helgen har vært litt vanskelig. For jeg forsøker meg på ting som jeg faktisk burde vite er vanskelig. Men jeg klarer ikke å la være. Det er liksom ikke et alternativ for meg å ikke prøve. Nå skal jeg roe ned kroppen litt, og så får jeg legge en rolig plan for uken som kommer. Det er ikke noe som haster veldig, så jeg kan bruke den tiden som jeg trenger for å fullføre terrasse vaskingen. En dag om gangen, og små perioder med hagearbeid. Da vil jeg komme i mål til slutt. Å kjefte på seg selv fungerer svært dårlig. Men noen ganger skjer det likevel.
Jeg har lært litt mer om meg selv denne helgen. Og jeg merker at det gjør noe med meg. For jeg må holde fokuset på det som jeg faktisk klarer i hverdagen min. Det er jo slettes ikke lite. Så trenger ikke å føle meg som en elendig kone. Jeg gjør mitt beste, og mer kan man jo ikke kreve av noen. Jeg er svært glad for all trøst og støtte som min kjære mann har gitt meg denne helgen. Han forstår, og han hjelper meg videre!
Som Dere sikkert har observert, så er jeg blitt veldig glad i klær og mote. Det er så kjekt å leke med farger, og prøve seg på ulike stiler. Men jeg merker at nå er jeg tryggere i min stil. Da våger jeg å bruke sterke farger, og kle meg finere i hverdagen. Jeg lengter etter å begynne å bruke sommergarderoben min. Men der er ikke varmt nok enda. Jeg har likevel funnet frem en del plagg som jeg kan kombinere med varmere klær. Jeg gleder meg til det blir sol og varme, og jeg kan få litt farge på min vinterbleke hud.
Der kommer nok en del nye klær inn i skapet mitt denne sommeren. For når jeg våger å være meg selv, så trenger jeg litt nytt i garderoben. Klær, sminke, sko og vesker er blitt en kjær hobby som jeg virkelig liker. Jeg kan titte i nettbutikker i flere timer. Da kan jeg få inspirasjon til å kombinere nye antrekk av den garderoben som jeg allerede har. For det er ikke så mye som skal til. Dersom man velger en annerledes kombinasjon, så får plutselig gamle plagg et nytt liv. Jeg kommer til å bruke en del av det som jeg allerede har, og så skal jeg supplere med noen nye plagg inni mellom.
Mote kommer til å bli mer og mer interessant for meg. For jeg har endelig blomstret, og da er det ekstra kjekt å pynte seg! Heldigvis så kan jeg finne masse klær som ikke er så kostbare. For jeg har ikke budsjett til de store utskeielsene nå. Uansett så skal det bli herlig å pakke vekk de aller fleste ull genserne for en liten stund, og forhåpentligvis nyte en fin sommer her på Sørlandet sammen med familien min! Jeg skal ta masse bilder i tiden som kommer nå, og det gleder jeg meg til!
Jeg er blitt mye mer bevisst på hva og hvordan jeg bruker min energi. Det er veldig viktig for meg å ha et positivt fokus. For jeg vil minne meg selv på at livet er ganske deilig å leve! Jeg er heldig som har en flott ektemann, og to nydelige barn. Vi har det trygt og godt i hverdagen vår. Og sakte men sikkert så begynner livet mitt igjen for alvor. Det føles som at jeg har våknet opp fra en veldig tung dvale. Men nå er jeg klar for å ta nye steg. Og jeg forsøker å ta små steg om gangen. Det har jeg lært er det beste. For det er ikke alltid at innsiden følger med utsiden. Da er det lurt å roe seg ned litt, og vente til kropp og sjel er samkjørt.
Det er kjekt å kunne smile og le igjen! Det er ikke alle dager som er like enkle, men sånn er livet for oss alle sammen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men nå føles det godt inni meg. Jeg kjenner på en mestringsfølelse, og et større håp enn jeg har hatt tidligere. Faktisk så føles det som om noe vanskelig har sluppet taket i meg. Kanskje alt det fine i livet begynner nå? Jeg skal ta imot de gode dagene, og nyte øyeblikkene. Da er jeg bedre rustet til å takle de vanskelige dagene som kommer innimellom. Det er kjekt å kjenne på gode følelser. Jeg vet hva som er årsaken. Men det er ikke lett å forklare til andre.
Nå er jeg glad for alle de positive tingene som skjer i livet mitt! Jeg føler meg veldig heldig, og jeg er svært takknemlig. For dette kommer ikke av seg selv. Jeg er svært glad for all den hjelpen jeg får av venner,følgere, musikkterapien og familie. Når Dere sender meg fine ord, så putter jeg det i hjertet mitt. Da er Dere med på å gjøre meg tryggere og sterkere. Tusen takk til alle sammen! Jeg er sikker på at vi nå er på en spennende reise i livet mitt. Jeg håper at Dere vil være med på ferden!
Her forleden dag så hadde jeg planlagt en photoshoot. For jeg hadde behov for å ha mange, flotte bilder til mine kanaler. Jeg hadde alt planlagt, og hadde forberedt meg mentalt på det som skulle gjennomføres. Men så kom dagen, og så ble venninnen min syk, og kunne ikke ta bildene for meg denne gangen. Da var det to valg. Enten utsette alt sammen til neste uke, eller finne noen andre som kunne hjelpe meg. Heldigvis så var det en flott dame som kunne hjelpe meg, og jeg er så takknemlig. Da kunne jeg fortsette på den mentale forberedelsen.
Vi kom oss av sted. været var så fint. Passet perfekt for en photoshoot. Jeg hadde med meg ulike antrekk, og vi fikk tatt så utrolig mange, fine bilder denne dagen. Faktisk så er jeg litt i tvil om det faktisk er meg som er på bildene. For jeg var avslappet og rolig under hele seansen denne gangen. Og vi samarbeidet veldig godt. Jeg ble så glad da jeg kunne se gjennom bildene , og være stolt over resultatet! For det er helt rart å se seg selv på slike bilder. Jeg kan se selv at endringen er stor i forhold til tidligere.
Jeg håper at Dere også liker bildene! Dette er så kjekt og spennende på samme tid. Nå føler jeg virkelig at flere brikker kommer på plass, og jeg blomstrer mer og mer. Det er en etterlengtet følelse! Nå ser jeg fremover, og jeg skal gjøre så godt som jeg bare kan. Å være fornøyd med egen kropp og utseende er veldig uvant for meg. Men når jeg ser den blide dama på bildet, så kan jeg ikke annet enn å smile . Og jeg er faktisk skikkelig stolt!
Det nærmer seg nasjonaldagen vår. Og i de aller fleste hjem så er det en festdag. Men festen har også sin bakside som alle andre festdager. For der er barn som føler seg utenfor fordi mamma og pappa ikke har penger til på kjøpe de kuleste klærne, eller å kose seg på byen hele dagen. Der er barn som gruer seg ekstra til denne dagen fordi da kommer alkoholen på besøk nok en gang. Kanskje blir det en rolig dag, eller så kommer det til å smelle skikkelig. Og de vil i de aller fleste tilfeller ikke si noen verdens ting til andre. De barna tenker jeg masse på. Og jeg vet at mange barn som vaier med flagget i barnetoget, bærer på vonde hemmeligheter bak smilet.
Det er ekstra vondt på slike dager. Når de andre barna snakker om is og tivoli. God mat og masse godteri. Familie som møtes, og feirer litt ekstra i en god tone. Men det er ikke alle barna som har det sånn. Og jeg tror at vi må være litt oppmerksomme på dem også. For det skal ikke alltid så mye til før vi ser at noen trenger oss. Det kan være små ting som hjelper veldig mye. Jeg snakker en del med mine barn. For der finnes ensomme barn som er alene på en slik dag. Som må klare seg selv uten de voksne den dagen. Vi liker ikke å tenke på det. Det letteste er å ta på seg dress og bunad, og finpusse antrekket til egne barn. Vi legger ikke alltid så mye merke til disse barna. Men både du og jeg vet at de finnes.
17.Mai skal være en festdag hvor vi er stolte av landet vårt, og av vår frihet. Da tenker jeg at vi kan være mer oppmerksomme på våre naboer eller bekjente. Inkluder noen flere til samlingen i din hage. Si at det er ok dersom en venn av barna dine plutselig henger seg på dere. Det kan gjøre den dagen til en positiv opplevelse for akkurat dette barnet. For alle fortjener trygghet. Vi kan glede oss over friheten som vi har i Norge. Men jeg ønsker at vi skal se hverandre litt mer. Åpne hjemmet vårt dersom en liten gutt eller jente tar kontakt. Rausheten bør være tilstede i vårt hjerte- For vi har alltid plass til en ekstra. Det er ofte nok.
Jeg har tenkt masse på hva jeg egentlig ønsker å formidle på mine kanaler. Og sammen med min mentor, kom vi frem til tre ord som beskriver meg som Influencer. Jeg er inspirerende, glad og annerledes. Det tok litt tid for meg å vende meg til de ordene. Men nå er jeg enig. For jeg har fått så mange flotte tilbakemeldinger i de årene som jeg har hatt bloggen min. Det har vært ganske mange som har sagt at min blogg inspirerer dem. Det gjør meg stolt. Og jeg er en dame som smiler masse når dagene er gode. Jeg liker å sende et smil ut til alle om jeg møter på min vei. Sånn har jeg egentlig alltid vært.
Men nå kan jeg virkelig si at jeg føler meg glad! Jeg har hele livet følt meg annerledes enn andre. Ikke alltid i en positiv måte. Men at jeg ikke har passet inn. Nå er jeg som voksen fortsatt ganske annerledes. Men jeg velger å være meg selv, og da er det ikke farlig å bli kalt annerledes. Faktisk så er jeg veldig heldig som skiller meg litt ut fra det vanlige. Det er en fordel når man skal jobbe som Influenser . Etter mange år med fravær av selvtillit, så er jeg i ferd med å finne ro i meg selv. Og jeg vil være meg selv. Det er ikke noe poeng i å ha på seg en maske. Jeg vil skrive ekte og ærlig. Så er det opp til hver enkelt om en ønsker å følge meg på internett.
Det er viktig for meg å vise barna mine at vi er verdifulle akkurat slik som vi er. Da kan jeg ikke forsøke å skjule meg selv, og min væremåte. Jeg ønsker heller å vise dem at jeg står opp for meg selv, og at jeg våger å være meg selv. Samme hva som skjer så skal mamma være mamma. Og jeg skal ikke skjemmes over meg selv i noen som helst situasjon. Som alle andre så kommer jeg til å feile iblant. Men jeg skal ha riktig fokus, og vise frem den personligheten som jeg har!
Det er veldig mange følelser i denne kroppen for øyeblikket. Jeg kjenner på veldig mange ulike følelser. Det er en blid dame som skriver bloggen i kveld, men jeg er likevel litt “urolig”. For jeg er ikke vant til å takle medgang. Så enkelt og så vanskelig. For nå er det mange ting som skjer, og jeg er i medvind. Da er det akkurat som om kroppen vil holde meg litt tilbake. Det er sikkert ganske sunt å ha litt is i magen. For der er ikke noen som vokser inn i himmelen. Men jeg har så godt av å få kjenne på medgang. Det er ikke noe som er vanlig for meg. Inni meg så svirrer der masse tanker. Jeg er veldig glad og stolt over meg selv, og den jobben som jeg gjør. Men jeg klarer ikke helt å skjønne det som foregår nå.
Nå tror jeg det er veldig viktig å puste med magen. Fokusere på det positive, men samtidig være litt årvåken underveis. Jeg tror kanskje der ligger litt redsel inni meg. For nå er jeg i ferd med å ta steg som jeg ikke helt klarer å se konsekvensene av. Jeg er svært heldig som får muligheter. Men jeg må lære meg hvordan jeg skal håndtere det i tiden som kommer. Det er rart hvordan år med motgang kan sette seg fast i kropp og sinn. Jeg vet at man lærer masse på godt og vondt. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne kose meg mer med fremgangen. Jeg føler isteden at store deler av kroppen min er på vakt. Det er veldig viktig for meg å kunne være meg selv akkurat slik som jeg faktisk er. Men jeg tror nok ikke helt på alt det positive som blir sagt til meg for tiden.
Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn mitt beste. Så vil fremtiden vise hvordan dette går, Det er nok lurt å være litt forsiktig. Men samtidig så må jeg våge å satse mens jeg har mulighet. Gammel dritt skal ikke holde meg tilbake! Akkurat nå så er livet veldig spennende. Og jeg forsøker å takle det så godt som jeg kan. Jeg er svært takknemlig, og skal absolutt gi alt jeg kan. Men jeg må innse at min fortid alltid kommer til å være med meg. Jeg bestemmer selv hvor mye det skal få prege meg. Og der har jeg fortsatt en jobb å gjøre. For nå skal jeg ta nye steg, og kommet meg videre i livet!
Jeg har den siste tiden fått positive tilbakemeldinger. Det gjør noe med meg. Men når der kommer setninger som jeg sliter med å tro på, så hender det at jeg sier en kommentar på min egen dialekt ganske fort. For når man har hatt dårlig selvtillit på eget utseende siden barndommen, så er det ikke så lett å tro på komplimenter og utrolige planer. Mentoren min har fått seg en god latter fordi jeg utbryter som regel dette: “Kødde du med meg?”
Jeg er en ganske sprudlende og engasjert person. Og jeg er til tider ganske lett å lese. For når man får beskjed om ulike planer, så er det spennende og gøy. Men så vanskelig å se for seg i virkeligheten. Jeg må rett og slett legge vekk all sjenanse, og bli med på det kjekke som skal skje! Jeg er meg selv på godt og vondt. Så det kommer garantert til å bli en del latter fremover i samarbeidet mellom mentoren og meg. Vi lo skikkelig når vi snakket sammen på telefonen. Herlig stemning er godt for kropp og sjel!
Jeg kan ikke være noen andre enn meg selv. Så da får det gå som det går. Nå ligger det i hvert fall veldig mye spennende foran meg. De sjansene skal jeg ta veldig godt vare på. Humor og latter skal være med meg hele tiden. For der er nok av alvor ellers i livet. Det er bra at jeg ikke skjuler meg bak en maske. For jeg vil at mentoren min skal kjenne meg akkurat slik som jeg er skrudd sammen! Dette er spennende og veldig givende for meg!
Jeg har ofte kjent på en slags redsel inni meg. Det har ganske mange ganger holdt meg tilbake. For det har vært skremmende å ta sin plass. Men nå er jeg ikke redd lenger! For jeg er blitt tryggere i meg selv, og jeg våger å være meg. Det er ikke sånn at jeg aldri er redd lenger. Men jeg er ikke så nervøs lenger. Det har blitt gradvis bedre, og nå koser jeg meg. Det har blitt ganske mange bilder og videoer etter hvert. Så da forsvant redselen for bilder og video. For når man eksponerer seg ofte for en ting, så forsvinner de negative tankene etter hvert.
Dersom man skal oppnå ting i livet, så må man våge å ta sjanser! Jeg har virkelig jobbet med meg selv de siste årene. For jeg vil ikke at resten av livet skal preges av fortiden min. Nå er jeg lenger så negativ inni hodet mitt. Etter noen vanskelige år, så skal jeg endelig få kjenne på glede og mestring. Det er ikke lett når man er redd for ting. Så jeg kjenner at takknemligheten er stor. Det er virkelig deilig når man merker at redselen er borte på noen områder. Hver dag må jeg gjennomføre mine planer, og være stolt over det jeg klarer.
Man skal ta kroppens signaler på alvor. Så jeg har fokuset på det som gjør meg godt. Da blir jeg jo gradvis sterkere, og kan klare mer og mer. Det er ikke så mange år siden jeg ikke ville tatt en eneste selfie eller video. For jeg hatet meg selv. Takk og lov for at terapi har hjulpet gjennom dette. Nå kan jeg pushe meg selv fremover, og føle meg bra underveis! Det er en seier for meg!
