Her om dagen så ble der litt uro her hjemme, og jeg måtte sette klare grenser. Da fikk jeg høre at jeg slettes ikke var en kul mamma. Men vet dere noe, det synes jeg er helt greit å få høre. For jeg skal ikke være så veldig kul som mamma. Min oppgave er jo å oppdra barna, og gi dem kunnskap om livets realiteter. Jeg skal ikke være kul, og droppe noen grenser i hverdagen. Det er ikke aktuelt, og jeg er glad for at jeg har staheten i behold.
Jeg prater masse med ungene mine, og jeg har fått faglig hjelp underveis i våre prosesser. Men en ting har vi voksne jobbet masse med, og det er å sette de grensene som ungene våre trenger. Jeg er ikke en perfekt mamma, men jeg gjør så godt som jeg bare kan. Det betyr at jeg må si nei til de tingene som bryter med våre grenser. Da må jeg holde på innetider, og kveldsrutiner selv om jeg kalles for “partypooper” daglig. Jeg må være klar på hva som forventes, og samtidig ha en dialog om hvorfor vi har det sånn.
Mine barn har en friere oppdragelse enn det jeg hadde. Men det er desto viktigere for meg å kommunisere med dem underveis. For jeg vil jo at de skal vite hvorfor vi begrenser ulike ting. Så de får en forklaring, men vi bestemmer. Vi jobber med å forstå ulike ting, og det er ikke alltid så enkelt. Men jeg må si at det virkelig er en lærerik periode vi er inni nå. Man merker at ungene er i ulike faser, og det krever at mamma følger med på hva som skjer hver eneste dag.
Jeg elsker ungene mine så høyt, og jeg vil det bare det beste. Men da må jeg sette de grensene som er viktige akkurat nå. Mine barn er snart unge menn, og da skal de kunne se tilbake på denne tiden, og minnes en mamma som var til stede.
Det er en kjent sak at trening er bra for vår fysiske og psykiske helse. Jeg har hørt det i årevis, og jeg vet veldig godt at det stemmer. Men jeg vet også at det er tungt å holde treningen ved like, og faller fort av lasset. Men jeg ønsker å få bedre tak på angsten min, og ikke la den få så stor plass i min hverdag. For fokuset mitt skal være på fremtiden, og gammel negativitet skal elimineres bort.
For meg så fungerer treningen godt på angsten. Styggen på ryggen jages lenger vekk, og jeg fylles opp med positiv energi. Jeg har derfor besluttet at treningen fra nå av skal prioriteres mye høyere. Det skal være noe som jeg helt naturlig bruker tiden min på, og det skal bli en fast del av min hverdag. Jeg har klart akkurat dette før, og jeg kan huske hvor deilig det var. Men starten er alltid vanskelig.
Jeg trener et par ganger i uken nå, men det holder ikke for meg og min psyke. Så jeg er nødt til å få til litt fysisk aktivitet daglig. Det handler om hvor du legger fokuset, og hvordan du prioriterer timene dine. For meg så skal nye vaner settes i sving, og jeg gleder meg til å kjenne på mestringsfølelsen daglig. Det er jo den som pusher meg videre hver dag.
Det er mange brikker i mitt puslespill, og jeg må få brikkene på riktig plass. Jeg har brukt en del tid på å tenke gjennom dagene mine, og rutinene. Jeg ser at der må en endring til. For jeg vil lykkes med å nå mine mål, og da må man jobbe hardt underveis. Det krever også at kropp og hode er i god form! Så nå føler jeg meg klar for å ta grep!
Jeg skal tilbringe resten av denne kvelden på sofaen, men allerede i morgen tidlig skal jeg trene her hjemme! Så ha en fin kveld alle sammen, og heng dere gjerne på treningen dere også!
Herlighet, for et adrenalinkick det er å stå på scenen! Jeg simpelthen elsker det, og jeg blir tryggere for hver gang. Det er så stas når man virkelig ser at publikum blir grepet av det du formidler. Og etter hver eneste sang, så kom der full applaus og heiarop fra salen. Fremmede mennesker oppsøkte meg i pausene, og jeg fikk så mange klemmer og fine ord. Jeg ble så glad, og stolt over det jeg faktisk klarer å få til. Enda en gang har en opptreden virkelig gått bra, og jeg føler meg så hjemme på den scenen.
Det er noe som skjer med meg når jeg entrer podiet. Da er jeg så fokusert på den oppgaven som ligger foran meg, og jeg gjennomfører planen min på strak arm. Musikerne og jeg fungerte så fint sammen, og vi gjorde akkurat sånn som vi hadde planlagt det. Vi måtte faktisk finne en ekstra låt, for de ville ha mer av oss enn det vi var forespeilet på forhånd. Så på kort varsel valgte vi en av mine låter, og startet hele dagen alene på scenen.
Musikk berører mennesker på en utrolig sterk måte. Og jeg ble svært rørt over alle de flotte tilbakemeldingene som vi fikk i dag. For meg så vokser tryggheten, og jeg kjenner på en deilig mestringsfølelse. Jeg vet at det kreves hard jobbing for å lykkes på lang sikt, men det skal jeg jammen meg klare. I dag sitter jeg her hjemme, og har en veldig god følelse i kropp og sjel. Publikum likte musikken min, jeg gjennomførte uten problemer og alt gikk slom planlagt. Kan man ønske seg mer?
Tusen takk til alle dere som heiet på meg i dag! Det betyr så mye for meg å kunne kjenne på denne støtten fra dere. Nå koser jeg meg hjemme i kveld med verdens beste samvittighet, og er så fornøyd. Snakkes igjen om et par timer!
Nå er jeg klar. Forberedelsene er snart over, og jeg skal på scenen om et par timer. Aller først nå så skal jeg ha lydprøve, og så starter seminaret kl 09.00. Jeg er litt usikker på når jeg skal på scenen, men det får jeg vite om få minutter. Jeg er så fokusert på oppgaven akkurat nå, og kjenner at jeg har kommet inn i bobla mi. Det skjer hver eneste gang jeg skal på en scene. Da kommer adrenalinet, og jeg forbereder meg mentalt på forhånd.
Jeg gleder meg, og jeg skal gjøre mitt aller beste. Nå skal et stort antall mennesker få høre mine sanger, og det gjør meg skikkelig stolt allerede nå. Heldigvis så har jeg begge musikkterapeutene med meg på scenen. Og så vet jeg at der sitter mange i salen som ønsker meg alt godt. Det hjelper også. Men nå er jeg ganske bestemt, og må ha kontroll på lyden. Dette er spennende, og jeg kommer nok til å reagere i etterkant. Jeg merker at nå er hodet på plass, så da må jeg bare gjøre mitt beste.
Nå må jeg stole på meg selv, og på stemmen min. For jeg vet jo at musikerne er flinke, og de kommer til å levere bra sammen med meg. Vi er et godt team. Jeg har så masse glede av å gjennomføre sånt som dette her, og mestringen pleier å føles utrolig god etterpå. Kryss gjerne fingrene for meg, og send meg gode tanker de neste timene. Jeg skal oppdatere på sosiale medier utover dagen! Ha en fin dag, og la oss angripe dagen med positive tanker og følelser!
I morgen er det en stor dag for meg. For jeg skal få opptre på et fagseminar her i Mandal, og jeg skal fremføre to av mine egne sanger. Det er noe som jeg gleder meg veldig til, men jeg er også stresset og nervøs. Det kommer til å være full sal, og mange mennesker som jeg ikke kjenner. Men jeg gleder meg aller mest. For det er så spennende å se hvordan min musikk blir tatt i mot av publikum.
Jeg skal prate litt mellom sangene, og være åpen om min egen situasjon. Det gjør jeg fordi jeg fordi de skal få en dypere forståelse av mine tekster. For jeg skriver jo rett fra sjelen min. Det er det i hvert fall mange som sier til meg. Jeg fikk øve gjennom sangene før musikkterapien i dag, og forsøkte å bli trygg i den store salen hos Frelsesarmeen her i Mandal. Jeg kommer til å kjenne på nervene, men jeg er forberedt.
Å opptre med musikken min, er jo det kjekkeste jeg vet! For meg så er det en stor seier å endelig ha mitt eget materiale. Nå er jeg faktisk min egen låtskriver, og det gjør meg både stolt og veldig glad. Så jeg håper at dere heier på meg i morgen formiddag. Det kommer sikkert til å gå fint, så jeg satser på det. Det er uansett viktig for meg å få trene på opptredener fremover.
Jeg må bare innse at akkurat nå, så har jeg ikke den tryggheten som jeg trenger på musikkterapien. Det er så vanskelig å beholde konsentrasjonen, og jeg blir irritabel og utålmodig. Jeg er ikke så stolt over akkurat det, og jeg forsøker å jobbe meg gjennom det. Men jeg har nå valgt å prate åpent om dette med lederne. For jeg trenger litt ekstra rammer rundt meg selv. Heldigvis så er det flotte mennesker, og de tar godt vare på meg. Det er lov å si ting til dem, og så forsøker vi å finne en løsning sammen.
For min del så har det rett og slett blitt for mange endringer på en gang. Da har jeg mistet den gode følelsen, og så stresser jeg litt vel hardt med å finne den igjen. Her må jeg bare stå i det, og la tiden jobbe med meg. Sånn har jeg det akkurat her og nå, men det kan bli bedre snart. Det er bare viktig å at jeg ikke gir meg nå. Det er så kjedelig når jeg må gjennom sånne prosesser i hverdagen, og det suger energi. Så her og nå så må treningen gi meg masse positiv energi slikk at jeg klarer å stå i det over tid.
Man skal ikke forvente at ikke noen ting endres underveis. Så jeg må lære meg å takle endringer på en bedre måte. For livet er i en evig endring, og det er sånne ting vi vokser på. Så jeg skal fortsette med musikken, og jeg skal overvinne disse utfordringene. Jeg er så glad i den plassen egentlig, så dette er ganske sårt for meg å erkjenne. Men jeg vet at ting kan endre seg fort. Man må innse alvoret, og akseptere situasjonen sånn den faktisk er.
Jeg har endelig kommet meg skikkelig i gang med trening. Og jeg har oppdaget at masse av mine frykter, sitter kun i hodet mitt. Det er akkurat som om hodet mitt setter opp sperrer, og fyller meg med frykt istedenfor pågangsmot. Når jeg da skal gjennomføre disse treningsprogrammene, så er stoppet det ganske ofte opp fordi jeg ikke våget å gjennomføre oppgavene. Sånn blir det ikke mye trening av, og slettes ikke fremgang. Så jeg har tatt et oppgjør med meg selv.
Så da forsøkte jeg meg på burpees. Det er altså at man legger seg helt ned på magen, og så reiser man seg fort opp igjen og avslutter med et lite hopp. En øvelse som jeg aldri har gjennomført før i hele mitt liv. Fordi jeg har vært redd. Men denne damen har bestemt seg, og jeg fikk gjennomført det veldig fint. Det ble ikke så veldig mange, men så gikk det enklere neste gang. Noen ganger må man bare pushe seg selv videre. Jeg kan ikke være negativ til noe som jeg aldri har prøvd.
Det var deilig å komme seg i gang, og samtidig teste ut noe nytt. Så jeg har en veldig deilig følelse i kropp og sjel etter en slik økt. Jeg merker at energien min øker, og at jeg tenker mer positivt på ting. Så hvorfor skal jeg ikke gjennomføre dette flere ganger hver uke, og virkelig føle at formen kommer seg? Det var viktig for meg å komme godt i gang med treningen allerede fra mandagen av. Da har man kommet seg i gang, og jeg kan ta med meg godfølelsen inn i uken.
Jeg gleder meg til å ta fatt på en herlig dag! Det er på tide med musikkterapi i dag, og jeg skal finpusse min opptreden som skal skje i morgen. Jeg har blitt invitert til å fremføre to av mine egne låter på en fagdag her i Mandal, og det gleder jeg meg veldig til. De to musikkterapeutene skal være med å spille. Ha en strålende tirsdag alle sammen, og så snakkes vi her igjen til kvelden!
Alle mennesker har kvaliteter som stikker mye dypere enn kun utseendet. For man kan ikke måle engasjement, eller vite hvor smart en person er ut i fra hvordan man ser ut. Og jeg vet jo veldig godt at veldig mange mennesker undervurderer hverandre, og noen ganger gjør jeg den samme tabben. For i dag fikk jeg enda et eksempel på hvor mye som skal være inni et menneske. Sophie Elise imponerte meg skikkelig i dag, og jeg fikk en ny respekt for den jenta.
For i da fikk jeg sett de to første episodene av Sophie Elise tester Norge på TV2 Sumo. Hun oppsøker miljøer hvor de har fokus på sterke temaer, og hun møter mennesker som har et helt annet syn på livet enn det hun selv har. I det aller første programmet så handler det om abort. Sophie Elise forteller åpent om at hun selv tok abort i ung alder. Men så skal hun altså møte de mest hardnakkede abortmotstanderne som finnes i dette landet. Jeg fikk frysninger over hele meg da jeg så hvordan hun ble snakket til.
Jeg skal ikke røpe alt av innholdet i denne serien her. Men dere bør virkelig få det med dere. For her får vi altså innblikk i en tankegang som er helt horrible, og jeg fatter ikke at Sophie Elise faktisk klarer å holde seg saklig og rolig. Hadde det vært meg, så hadde jeg garantert blitt skikkelig sint, og skjelt dem ut. Man kan selvfølgelig ha forskjellige meninger i vårt land i dag, og det er helt greit. Men at der faktisk finnes mennesker som så brutalt jobber mot abort, det var jeg ikke klar over.
Det verste for min del er blandingen av religion og menneskeverd. Jeg er kristen, men jeg mener fortsatt at kvinner bestemmer over sin egen kropp også når det kommer til abort spørsmålet. Jeg ble skikkelig provosert, og direkte kvalm av de menneskene som hun møtte. Man kan se at Sophie Elise blir skremt og sint, men hun er veldig flink til å beholde sin egen ro og sin egen selvrespekt midt i det verste hatet. Det var en sterk episode, og jeg ville umiddelbart se mer.
Jeg sitter igjen med mange tanker og følelser. Og jeg har sett en voksen del av Sophie Elise som ikke tidligere har kommet skikkelig frem i media. Hun er en smart jente, og hun kan så mye mer enn det folk tror. Så jeg heier på Sophie Elise, og sier tusen takk for den flotte serien som hun har laget! Fy søren, dette var bra jobba!
