Engangshansker på butikken!

God kveld!

Det har uten tvil vært et ganske merkelig døgn. Når jeg har vært i butikken, så har jeg rett og slett hatt på meg engangshansker. Jeg følte meg litt rar, men så kunne jeg jo se på internett at de faktisk oppfordret til det. Jeg har aldri tenkt på det før, men siden jeg er i risikogruppen velger jeg å være ekstra forsiktig nå. Det er en litt vond magefølelse akkurat nå, så jeg er glad for at min kjære mann kommer hjem i kveld. Han er så rolig, og det trenger jeg å ha rundt meg. Vi skal ha en rolig hjemmehelg, og det blir taco som vanlig. Nå håper jeg bare at vi alle sammen holder oss friske.

Jeg har vært nødt til å ikke se så mye på nyhetene i dag, da jeg kunne kjenne at det trigget meg på en negativ måte. Så jeg har heller fokusert på å jobbe her hjemme, og er så glad for at jeg klarer å få til. Mine tanker om egne svakheter, viser seg å være feilaktige. For jeg klarer å løse mange tekniske ting nå helt alene. Så noe godt kommer det jo ut av denne perioden her hjemme. Jeg forbereder jo en lansering, og da skal man ha alt på stell. Gøy å holde på med, og det hjelper meg til å fokusere på noe positivt. Blir oppriktig glad når jeg mestrer nye ting.

Det er ikke lett for barn å skjønne hvorfor vi må være hjemme. Og det provoserer meg at ganske mange barn/ungdommer møtes som før. Da blir det ekstra mye støy her hjemme, da jeg er streng på reglene nå. Men jeg har astma, og må være forsiktig. Det skremmer meg at man kan bli så tett i luftveiene, og da er det viktig å holde seg innendørs akkurat nå. Det blir en annerledes helg, det er det ikke tvil om. Men vi skal forsøke å kose oss her hjemme, og bare ta en dag om gangen!

Ha en fin kveld, så snakkes vi igjen litt senere!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Annerledes hverdag!

God morgen!

I går var det en helt uvirkelig dag. På mange måter så ble alt så mye mer virkelig da. Og som de fleste andre, så fulgte jeg nøye med på det som ble forkynt i mediene. Det er lenge siden jeg har sett så masse på en nyhetssending. Men det føltes riktig å få med seg det som skjedde. Der er mye som nå blir annerledes i en periode. Men det kommer nok til å ende bra til slutt. Vi må alle sammen gjøre det vi kan for å stanse smitten. Jeg skal sørge for at vi som familie tar det på alvor.

Men det er ikke så lett å få ungene til å skjønne omfanget av denne saken, og samtidig ikke skremme dem for mye. Så jeg har noen utfordringer på akkurat den fronten foreløpig. Men det kommer nok til å roe seg ned etter hvert. Jeg er i den såkalte risikogruppen på grunn av mine kroniske sykdommer. Så jeg velger å holde meg mest mulig her hjemme i tiden som kommer. Det er nok det smarteste valget, og jeg har masse å jobbe med i dagene fremover.

Jeg er i mye bedre form, og det er godt å kjenne på. Nok en gang så har jeg klart å komme meg gjennom de verste dagene. Smeller kommer iblant, men jeg er i ferd med å finne roen igjen. Det skal bli godt å kunne fokusere på prosjektene mine igjen, og det er viktig for meg å være aktiv. Denne runden har jeg lært at jeg ikke trenger å prestere hele tiden. Men at jeg kan ta noen pauser dersom jeg sliter. Vet ikke om jeg klarer helt å la vær, men skal gi meg selv litt mer slakk.

Nå håper jeg at min kjære mann kommer seg hjem i ettermiddag, og at vi kan får en rolig helg her hjemme i sammen. Det blir jo ikke noe spillejobb på en stund, da alt er avlyst. Men vi kommer nok til å kose oss , og bare være sammen i fred og ro. Det har vi jammen meg godt av .

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Er jeg ikke åpen nok?

Å dele personlige ting fra livet mitt, føles riktig for meg. Men jeg må også sette mine egne grenser. Det handler om at jeg må ha litt privatliv igjen til kun meg og mine nærmeste. Men å være personlig på internett, er ikke alltid like enkelt. Det krever at jeg har en ro inni meg , og at jeg faktisk for alltid kan stå inne for det som jeg skriver her på bloggen min. Noen ganger ønsker dere at jeg skal være enda mer personlig. Men jeg føler et behov for å kunne verne litt mer om meg selv i noen perioder. Akkurat nå så har jeg slitt med psyken min i flere dager, og jeg har valgt å prate åpent om det. Blottlagt meg skikkelig. Når jeg da opplever at flere ønsker seg enda mer personlig fra meg, så bremser jeg litt.

Jeg deler så mye som jeg føler jeg kan. Verken mer eller mindre. Og jeg setter stor pris på at dere følger meg, og ønsker å komme nært innpå meg. Men så er det en gang sånn, at dette er mitt liv og mine følelser. Jeg må ta vare på meg selv. Da kan jeg ikke dele absolutt alt med dere, og jeg vet at dere aksepterer det. Så jeg forsøker å forstå hva dere egentlig ønsker mer av. For jeg snakker om ting som ikke andre snakker om. Og jeg deler av mine sårbare sider. Det er bare det at jeg kan ikke sitte helt avkledd igjen, og vise absolutt alt. Jeg tar i mot alle tilbakemeldinger, og skal selvsagt forsøke å være til nytte for dere alle. Men føler et behov for å ha en klar grense for meg selv, og beskytte meg selv litt mer i tiden fremover.

Bloggen skal være et sted hvor jeg kan snakke fritt, og dere hjelper meg til å komme videre i livet. Det er jeg svært takknemlig for. Så jeg håper inderlig at vi kan ha en fin fremtid sammen. Åpenheten forsvinner ikke, men jeg må ta noen steg alene. Det er ikke alt jeg er klar for å dele, og noen ganger så kan jeg rett og slett ikke fortelle alt som skjer. Det går utover andre mennesker, og det ønsker jeg ikke å utsette dem for. La oss derfor ta en dag om gangen, og så håper jeg at dere vil fortsette å henge med meg i hverdagen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Ok, nå er jeg urolig!

God kveld!

Ja, da må jeg nok erkjenne at det er litt mer skremmende med dette viruset. Jeg har alltid tatt det på alvor, men forsøkt etter beste evne å bare leve helt vanlig. Men nå kjenner jeg at det er mer skummelt enn før. For alt avlyses, og steder stenges. Skolene blir nok også snart stengt. Og da innser man at dette er ganske alvorlig. Selv er jeg uten symptomer, og vi er friske hele gjengen. Men nå skal vi nok være litt ekstra forsiktige i tiden som kommer. Jeg ønsker ikke å skremme ungene, da de allerede synes dette er ganske ekkelt. Men man må jo bare bruke litt tid på å forklare dem hva som egentlig skjer. Her i Mandal så er der noen få i karantene, men vi har ikke fått beskjed om at de er smittet.

Det er nok mange ting som dette får konsekvenser for nå. Masse arbeidsplasser vil nok bli overflødige dersom dette fortsetter, og man må tenke alternativt på mange områder. Jeg håper inderlig at vi slipper å måtte sitte i karantene, men jeg skal forholde meg til det som myndighetene sier. For min del, så vil det bare innskrenke hverdagen min litt. Men jeg kan jo drive på med mine oppgaver uansett. Så jeg er heldig sånn sett. Men det må være fortvilende for de menneskene som er skikkelig syke, eller som er i risikogruppene. Selv har jeg jo astma, så det er det eneste som bekymrer meg litt ved eventuell smitte. Tenker bare at det må gå rolig for seg, og at vi ikke mister all sunn fornuft underveis.

Jeg føler meg trygg, men er altså litt urolig likevel. Kan nok ha litt sammenheng med at jeg har hatt noen harde dager denne uken. Men jeg skal holde motet oppe, og beholde roen her hjemme med ungene mine. De trenger en rolig mamma, og der er jeg god. Vi skal nok klare oss fint. Håper bare at dette går bra for alle sammen, og at dette snart går over.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Jeg sliter, men kjemper!

God morgen!

I dag må jeg klare å komme i gang med vanlig hverdag. Finne den stabiliteten som jeg så sårt trenger akkurat nå. Jeg har slitt ganske hardt siden tirsdagens hendelse, og det har vært en del tårer i går også. Da jeg la meg i går kveld, så måtte jeg skrive en ny tekst først. Men den er så sterk, så jeg vet ikke om den noen gang kan brukes. Men ordene måtte bare ut av kroppen min. De vanskelige dagene kommer i blant, og jeg skulle virkelig ønske at jeg slapp unna. Men det er ikke så lett. Jeg må stå i det.

Jeg vet veldig godt hva som må til nå. Det handler om å gradvis utvide trygghetsvinduet, og ha det litt ekstra stabilt i den nærmeste perioden. Lytte til mine egne følelser, og senke ned tempoet litt. Ikke bli passiv, men være snillere mot meg selv. Jeg jobber så godt som jeg kan, men der er masse følelser i sving for øyeblikket. Det må jeg få gradvis ned, og så kommer hverdagen til å bli bedre. Jeg vet dette kommer til å gå bra, men de dagene hvor det står på er så grusomme.

Noen små ting har jeg lært om meg selv de siste dagene. Og jeg kommer garantert til å finne mer. For jeg må alltid bruke litt tid på å tenke gjennom det som jeg har opplevd. Det hadde nok vært mulig å late som om at alt er bra her på bloggen i dag. Men sannheten er en annen. Det er vonde dager, og jeg må være forsiktig. Denne gangen føler jeg meg så naken og blottlagt. Der var så mange som fikk se meg på mitt svakeste. Det er vondt å tenke på. For til og med jeg har utfordringer som jeg ikke vil vise for andre.

Denne gangen koster det å være åpen. Det er vanskelig å møte de samme menneskene igjen om noen dager. Men jeg kan ikke gjemme meg. Det må bare gå seg til. Likevel så kjenner jeg at det stikker i magen. For jeg er usikker på om jeg egentlig kommer til å takle det. Men så er det nok et nødvendig steg på veien videre. De stegene krever mye av meg, men jeg trenger dem. For jeg nekter å gi opp meg selv.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Våger du å si noe?

Reklame

Snakker du i store forsamlinger? Våger du å holde en tale? Eller vil du aller helst bare få sitte i fred, og se at andre tar ordet? Når det kommer til akkurat dette, så er alle mennesker forskjellige. Noen kan ikke tenke seg å si noe som helst, og tenker at det er ok. Andre skulle gjerne ønsket at de våget å ta steget, men usikkerheten holder dem tilbake. Og så har du sånne som meg, som stort sett liker å ta ordet.

Men selv om jeg liker å ta ordet, så er det ikke alltid så enkelt å gjøre det. Det handler om å lære seg teknikker, og få en mer stabil selvtillit inni seg. Da jeg jaget vekk den verste usikkerheten, så kunne jeg klare å sette ord på ting i plenum. Men jeg har mine ting som jeg ikke liker, eller takler særlig godt. Jeg kan godt ha en konsert, og elsker å stå på scenen. Men ikke spør meg om å starte på bordverset i andre anledninger. Da stopper det helt.

Jeg husker hvordan svetten rant på rygge de gangene jeg måtte synge med barna under gudstjenester eller møter. Helt forferdelig, og jeg takler ikke det den dag i dag. Når jeg er trygg på det jeg skal fremføre, så går det bra. Men når jeg må improvisere alt sammen, så kan det fort bli mer utfordrende. Jo mer struktur, dess tryggere blir jeg. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Inni meg så har jeg en stor trang til å kunne formidle. Da man kan man ikke være så veldig sjenert.

Hvis du ønsker å bli bedre på slike ting som dette, så er det kun øving som hjelper. Små steg videre, og gå ut av komfortsonen noen ganger. Det kommer til å være tøft i starten. Men så kommer der bedre dager etter hvert som du blir tryggere på deg selv. Men du må ta valget. Vil du ha utvikling, eller skal du bli der du er i dag? Om kort tid lansere jeg Mestringsklubben. Det er en medlemsportal hvor vi skal fokusere på mestring, personlig vekst, psykisk helse og fysisk aktivitet. Vi skal jobbe med temaer som dette. Hvordan bli så trygg, at man faktisk tar nye steg? Jeg håper du blir med når jeg lanserer om en stund!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Dagen derpå!

God kveld!

Det har vært utfordrende å jobbe i dag, men det var riktig for meg. Å bli sittende i gammelt gruff, hjelper meg ingen ting. Nei, det er bedre å holde seg litt i gang. Fokusere på de arbeidsoppgavene som jeg faktisk har. Det har vært en fin dag, og jeg har kommet i gang med bearbeidelsen av gårsdagens følelser. Å jobbe med sin egen mentale helse, kan noen ganger være så utrolig kjedelig. Men jeg vet jo hva som hjelper meg videre, og da velger jeg så klart det denne gangen også.

Jeg laget en plan for veien videre, og jeg gleder meg til å komme i gang med alt sammen. Noen ganger må man bare puste litt, og ta en liten pause. Så jeg skal ikke kreve for mye av meg selv akkurat nå. Men jeg skal jobbe med det som jeg elsker, og som virkelig er en stor del av livet mitt. Hverdagen skal jo være en fin ting, så jeg tror nok at det aller meste ordner seg også denne gangen. Dagen i dag har i hvert fall vært en fin opplevelse, så det tar jeg som et veldig godt tegn.

Noen ganger så må jeg hjelpe meg selv, før jeg kan hjelp andre. Sånn er det jo for oss alle sammen. Så jeg fikk meg en skikkelig påminnelse om at det blir ekstra viktig å ta vare på meg selv i tiden som kommer. Da kan jeg nemlig få ting til, og samtidig ha en fin hverdag sammen med min familie. Det tror jeg er en lur ide!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Jeg jobber det av meg!

God morgen!

Det er godt der kommer en ny dag nå. For gårsdagen var altfor heftig etter min smak. Jeg slet egentlig i hele går ettermiddag og kveld, men har heldigvis sovet ganske bra i natt. Så da gjelder det å begynne denne dagen på en god måte, og da kommer nok godfølelsen tilbake igjen. Jeg skal ta en rolig treningsøkt nå snart. Sånn at kroppen kan kvitte seg med litt tunge tanker. Jeg skulle på mange måter ønsket at ting var annerledes. Men man kan ikke hige etter det som ikke er realistisk. Så jeg er nødt til å forholde meg til mine egne følelser.

Jeg var lei meg i går kveld, men det var av mange grunner. For jeg blir så lei meg i etterkant av tøffe runder. Det føles som en sorg som kommer snikende, og som minner meg på at helsen min ikke er som den burde være. Da er det godt å vite at jeg har vært gjennom verre ting enn dette, og jeg kommer til å føle meg bedre allerede senere i dag. Vi må alle sammen huske på at vi er mennesker, og ikke en robot. Følelsene er noen ganger skikkelig trøblete, men vi har godt av å føle. Det river i hjertet noen ganger, og jeg kan slite med å bevare det positive fokuset. Da er det ekstra godt å ha noe å jobbe med, og noe som trenger mitt fokus akkurat nå. Så der kommer ny episode av podcasten min i formiddag.

Så i dag skal jeg jobbe videre med Mestringsklubben, og produsere innhold til medlemsportalen. Da må jeg bruke hodet, og jeg må være konsentrert på den oppgaven som skal løses. Man kan hevde at jeg rømmer litt fra mine egne følelser ved å jobbe med dette akkurat i dag. Men livet stopper ikke opp. Det fortsetter heldigvis, og jeg må gjøre mitt aller beste for å henge med. Så gleder jeg meg til å besøke en herlig venninne i ettermiddag. Da ordner det seg nok.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Følelsene skremte meg!

Følelser skremmer vettet av meg noen ganger. For de kan bli så såre og vonde. Sterke og nesten ikke til å bære. Men så klarer man det likevel av en eller annen grunn. Noen ganger er følelsene så sterke at man ikke klarer å bevare fatningen. Da blir det bare svart og vondt. Jeg har hatt en skikkelig røff dag, og jeg føler meg sår innvendig. Som om noe fortsatt blør litt, og ikke helt er klart for å stoppe. Men jeg vet at i morgen tidlig, så føler jeg meg mye bedre. Det gjelder bare å stå i det, og ha troen på en bedre dag i morgen. Det pleier nemlig å stemme.

Tårene mine har haglet i ettermiddag, og jeg vet at det bare er bra. Men for meg så er det så utrolig vanskelig å godta. Så jeg jobber meg gjennom de vanskelige følelsene rundt akkurat det, og håper at det ikke henger for lenge i. For følelser må få komme ut, og man må noen ganger lette på det umenneskelige trykket. Mental helse er en viktig del av oss, og den trenger å bli tatt på alvor. Så da velger jeg å pleie meg selv litt ekstra, og bare være meg. Rett ut på sofaen i pysjbuksa. Så deilig å bare kunne senke skuldrene ned, og bare roe meg helt ned.

Nok en gang så fikk jeg i dag erfare at mitt trygghetsvindu var blitt for smalt, Dermed gikk det som det gikk der og da. Men jeg er utrolig heldig som har mennesker som ser meg, og som hanker meg inn når det er nødvendig, Da trenger man nemlig noen som kan ta litt kontroll, og bare være tilstede der og da. Selv om jeg var sint der og da, så er jeg veldig takknemlig for all hjelp som jeg fikk i dag. Masse omsorg, forståelse og kjærlighet kom i mot meg. Det skal jeg slippe inn i hjertet mitt, og forsøke å ta til meg innerst inne. Å vite at noen mennesker er glad i meg, er en stor trøst på en nokså beinhard dag.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!