ER FREMGANG NEGATIVT ?

 

God kveld!

Denne sommeren så har jeg sluppet ned skuldrene litt. Forsøkt å være avslappet i forhold til klær og kropp. Pynte meg når jeg har lyst, og unne meg litt nytt i garderoben min. Der har kommet hjem endel kjoler i ulike lengder, farger og fasonger. Jeg har gitt meg selv lov til å bli mer feminin, og forsøker vel egentlig å finne en litt mer feminin stil som voksen dame. Selv om jeg enda elsker å bruke litt mer ungdommelige klær, enn jeg kanskje burde. Det handler vel egentlig bare om at jeg våger å være meg selv. Slippe meg løs, og kose meg der og da. Ikke hele tiden tenke på hva andre måtte mene, men heller stole på egne valg. Det er jo det som er utfordringen i mitt liv. Å finne den måten å leve livet på, som jeg alltid har drømt om. Kanskje er den rett foran nesen på meg, og så gjemmer jeg meg litt bak gamle sperrer. Vel, jeg har kommet noen steg videre denne sommeren her. Og jeg er glad for at jeg gjør det nå. Det føles endelig riktig. Jeg skriver en blogg som handler om min reise i hverdagen. Med mine oppturer og nedturer. Kanskje den ikke er for alle, men jeg kan ikke skrive annet en det som føles riktig for meg. Hverdagen min er sånn som den er, og jeg feirer oppturene mine sammen med dere. Akkurat sånn som jeg velger å dele de vanskelige dagene med dere.

Jeg får litt tilbakemeldinger på at jeg gjentar ting. Det tar jeg til meg, og skal forsøke å bli bedre. Men jeg kan ikke love at denne bloggen skal endre seg så veldig mye. For den er min, og jeg har et behov for å skrive på min egen måte. Jeg skjønner at ikke alle sammen liker den, men da er det faktisk ikke så vanskelig å la være å lese den heller. Mitt mål er ikke å bli den største bloggeren. Nei, jeg vil ha en blogg som faktisk gjenspeiler livet mitt. Og som kan være til inspirasjon for andre som er i samme situasjon som meg. Å være seg selv, er viktig både i virkeligheten og på bloggen. For jeg skal være ekte, åpen og ærlig. Å faktisk kunne se sin egen fremgang og glede seg over den, håper jeg at må være lov. Mine dager inneholder nok av vanskeligheter, så jeg er ikke en som svever på en rosa sky. Men de små glimtene av lykke som jeg opplever nå, de ønsker jeg å dele med god samvittighet. Jeg har hatt dager hvor jeg har følt meg vakker i kjole. Og jeg har klart å kose meg på stranden i bikini. Badet i sjøen, og slappet av på stranden. Milepæler som jeg har lengtet etter å oppleve. Det har skjedd denne sommeren. Jeg er så glad for det, og jeg kan kjenne at mestringen gjør noe med meg. De som ikke unner meg å lykkes, får bare være. Jeg kan ikke blidgjøre alle der ute, så sånn er det bare.

Fremgang er ikke alltid så enkel å dele. For kritiske røster kommer fort. Men jeg har bestemt meg for å gjøre det. Endelig smiler livet litt til meg, og det er så befriende og deilig. Min vei er kanskje ikke lik din. Men det er sånn det er, så la oss heller heie på hverandre. Unne hverandre alt godt, og ikke være negativ fordi man våger å glede seg over gode dager. Jeg kommer til å fortsette min reise sammen med dere, og håper at det er mange som vil følge meg videre! Takk for at du leser!

Klem fra Wenche

Mine planer denne uken!

 

God morgen!

Jeg har en fin uke foran meg, og gleder meg til å starte på en ny uke. Litt annerledes uke, da min kjære mann har ferie. Men jeg skal ha mine vanlige økter på musikken denne uken også, før det blir 4 uker stengt på Musikkloftet. Så det prioriterer jeg høyt denne uken, og lager en fin uke plan rundt det. I tillegg skal jeg nok rekke en dagstur til campingvogna, og et venninne besøk. Jeg skal jobbe videre med mine kanaler, og lage en fremdriftsplan for spesifikke oppgaver. Er i gang med å lage et opplegg som vi håper vil fungere bedre for min helse, og mine utfordringer i hverdagen. Det blir også tid til trening, og til å lufte seg på tur denne uken her. Jeg skal øve på karaoke, og forberede nye låter som jeg kan opptre med. Alltid noe å henge fingrene i for denne damen her altså. Ungene koser seg med ferie, så det er ikke noe særlig jobb med dem. Så lenge de får mat i magen, og har en mamma som er tilstede så går det bra. Merker en stor endring etter som de vokser til , og jeg skjønner at de trenger meg på en annen måte enn før. Helt naturlig, og det går så fint.

I tillegg så er det på tide å rydde litt her og der i huset vårt denne uken. Så vi skal hjelpe hverandre, og ta vekk litt sånn som er bare blitt liggende. Det er ikke så mye som skal til, før vi er tilbake til normalen. Men vi må bruke tide litt fornuftig, og rydde opp i de små tingene som vi irriterer oss over. Dette kommer nok til å bli en ganske så travel uke, men jeg er i bedre form nå. Heldigvis så er kroppen flink til å restituere seg etter helgens utskeielser. Glad for å kunne starte uken med et smil om munnen, og føle seg klar til å starte på an igjen. Jeg er optimist, og jeg er så glad for at hverdagen vår er så god for øyeblikket. Føler meg så elsket og ivaretatt, og har trygge rammer rundt meg. Det hjelper meg veldig, og gjør meg mye sterkere i meg selv. Ta godt vare på dere selv, og start uken på en fin måte. Vær god mot deg selv, og sett pris på de som du har rundt deg. Gleder meg til å ha dere med meg gjennom uken!

Klem fra Wenche

Publikum danset i gata!

 

God kveld!

Ok, jeg bare må skrive til dere om gårsdagens opplevelse. For jeg er stappfull av inntrykk, og masse mestring. Det har seg nemlig sånn at stemningen tok helt av under karaoke showet mitt på Tiedemands Cafe i går kveld. Jeg har hatt kjekke kvelder der tidligere også, men denne gangen var det bare helt vilt. Publikum var med fra første stund, og jeg har enda ikke helt skjønt hva som egentlig skjedde med stemningen. For det var helt utrolig, og jeg måtte klype meg i armen mange ganger underveis. I disse corona tider, så er der jo strenge retningslinjer som utesteder må følge, og det gjelder også der. De har vakt, som passer på at ikke noen av gjestene danser. Men det resulterte i at gjestene gikk ut av Tiedemands Cafe sitt område, og danset rett og slett ute i gaten mens jeg underholdt! Unge og eldre i lystig lag, og noen av de ansatte deltok også med noen dansetrinn de ute. Jeg fikk en så vanvittig god respons, og det ville ingen ende ta. Det har jeg aldri vært med på før, og det føltes helt uvirkelig at det skjedde. Tenk at jeg klarte å få opp en så syk stemning, sammen med resten av gjengen som jobber der.

Jeg holdt koken hele kvelden, og det ble tre timer uten stopp. Selvsagt kan jeg ta pauser underveis, men jeg blir så utrolig ivrig. Og da glemmer jeg hva som jeg er lurest å gjøre. Svetten siler mens det står på, og jeg gav alt jeg hadde underveis. Etterpå fikk jeg så masse ros, og jeg må virkelig jobbe med å ta det inn. Beklager hvis du føler at dette innlegget inneholder for mye selvskryt, men jeg er oppriktig stolt over det som jeg gjennomførte i går kveld. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle få folk til å danse i gatene? Det var ikke i mine villeste fantasier en gang. Men musikken trigger gode følelser hos publikum, og jeg treffer tydeligvis godt med valg av låter. Starter rolig og bedagelig, men så blir det gradvis økende tempo og intensitet. Jeg var innom de aller fleste sjangrene, og det likte folk veldig godt. Sånn, nå skal jeg forsøke å tenke på noe annet. Men jeg måtte bare dele dette med dere. For dere er så skjønne, som heier på meg. For få måneder siden, ville jeg aldri våget dette. Men i trygge omgivelser, klarer jeg endelig å vise hvor høyt jeg elsker å underholde et publikum. Med glimt i øyet, og musikk som trigger dansefoten. En helt fantastisk følelse! Tusen takk til alle dere som var tilstede. Jeg kommer aldri til å glemme denne opplevelsen.

Klem fra Wenche

JEG KLARTE DET!

 

God morgen!

Da er søndagen her, og jeg skal kun ta livet fullstendig med ro. Gårsdagens show gikk veldig fint, og jeg er så fornøyd med å ha gjennomført denne helgen på en bra måte. Nå kan jeg kose meg de neste dagene, og ha god tid til å restituere meg. Fantastisk å få så hyggelige tilbakemeldinger, og jeg gjemmer dem i hjertet mitt. Min kjære mann har en uke ferie, så det er så deilig å vite at han ikke skal dra i fra oss igjen i dag. Det betyr også at vi er to voksne her hjemme, og kan fordele arbeidsoppgavene litt. Vi er heldigvis flinke til å delegere, sånn at den enkelte vet hva som må gjøres. Planen er at mann og minstemann skal til campingen noen dager neste uke, men det kommer litt an å værmeldingen. Så vi tar det litt som det kommer, og planlegger i løpet av kvelden. Det er ikke så mye som må pakkes for å kunne dra dit, da alt er klart der oppe. Kun klær, toalettsaker og mat. Deilig å ha et slikt sted som man kan dra til, selv om jeg ikke får blitt med denne gangen heller. Sånn er det med ungdommer i huset. Jeg ar et mål om å spasere en liten tur i dag, for å få kroppen min igang igjen. Trenger sirkulasjon, om enn i veldig moderat tempo.

Denne helgen så har dere fått et innblikk i hvordan det kan være å ha kroniske sykdommer. Men jeg skal forsøke å ha et positivt fokus tross alt, og gjøre så godt som jeg bare kan. Helsen min skal tas godt vare på.. og vi har funnet noen nye løsninger for meg. Etter show, så må jeg ha null avtaler dagen etter. Så enkelt er det faktisk, men likevel veldig vanskelig. Jeg er stolt over at jeg klarer å utfordre meg selv, til tross for mine smerter. Jeg er nødt til å akseptere min egen kropp, på godt og vondt. Jeg er virkelig frem til en rolig dag sammen med min familie. Skal kose meg masse med Basse (katten vår), og bare gjøre ting som kroppen min liker. Ta godt vare på deg selv, og ha en fin søndag. Jeg skal nyte den i fulle drag, og gi meg selv et klapp på skulderen for å ha gjennomført helgens planer!

Klem fra Wenche

 

Ikke ta fra meg livsgleden min!

God kveld!

Å skape seg en god livskvalitet, er helt avgjørende for meg. For jeg må ha en del opplevelser i min hverdag, som bygger meg opp og som gjør meg glad. Selv om det koster krefter, og helsen min bli påvirket av det. Å ha noe å glede seg til, holder meg i gang. Det skal man ikke kimse av, for vi trenger påfyll av positiv energi. Alle mennesker har sine egne preferanser og interesser. Sånn er det også for meg. Og jeg har valgt å fokusere på det som virkelig gir meg aller mest. De siste dagene har jeg tenkt masse, og snakket mye med mannen min. Vi er begge to enige om at jeg trenger musikken i livet mitt, og at vi skal klare å finne en god løsning på mine utfordringer. Så godt å kjenne at han er enig med meg i mine avgjørelser. Det positive er større enn det negative, i vårt regnestykke. For selv om jeg er full av smerter, så har jeg glede av det jeg gjør. Og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal underholde. Ganske rart, dersom man hadde sett min form dagen etter. Kroppen minner meg på hvorfor jeg faktisk ikke er i vanlig jobb, og hvorfor jeg må ta hensyn i hverdagen.

Men ingen skal få ta fra med den gleden som jeg har i musikken! Den er så viktig for min psykiske helse, og jeg velger mine oppdrag med omhu. Så lenge jeg har støtte hos mine nærmeste, så er det ikke et alternativ å slutt med det. Herlighet, for en gledesrus jeg kjenner på underveis i opptredenen. Det er så utrolig stort, og jeg må bare lære meg å takle etterdønningene. Din egen livskvalitet, er det ikke noen andre som kan bestemme over. Og jeg har behov for å kunne bidra til samfunnet på min egen måte. Folk smiler, ler, klapper, gråter, heier og takker meg. De koser seg, og da blir jeg så inderlig glad inni meg. Det er straks klar for siste runde med karaoke show for denne helgen, og jeg gleder meg som et lite barn. Akkurat dette er så viktig for meg, og hva skulle jeg ha erstattet det med? Nei, så lenge jeg har forståelse hjemme så bli der flere show. Jeg har en mann som heier på meg, som støtter meg fullt ut og som hjelper meg i helgene. Det er en stor lettelse for meg, å se at han godtar dette. Jeg er jo tross alt ganske så preget av smerter for tiden, og må ta livet med ro.

Noen ganger må man veie det positive og negative opp mot hverandre, og se hva som veier tyngst. Så lenge jeg elsker det jeg gjør, så klarer jeg å holde ut med det ubehagelige i etterkant. Så jeg er klar for å synge rett fra hjertet, og gjøre det som jeg kan best. Å opptre er det som gjør min hverdag lysere, og da skal jeg unne meg den opplevelsen så ofte som jeg bare kan! Ha en fin lørdagskveld, så snakkes vi igjen i morgen tidlig!

Klem fra Wenche

Jeg strakk strikken for langt!

 

God morgen!

Denne uken så har jeg presset kroppen min egentlig altfor hardt. Det er helt og holdent min egen feil ,og jeg tar ansvaret for det. Men jeg er fortsatt på beina, og skal gjennomføre siste økt i kveld. Jeg må likevel ta en vurdering, og finne noen grenser som fungerer for meg. Kroppen min har sagt klart i fra, og jeg er nødt til å få redusert de smertene som herjer med meg for øyeblikket. Det eneste som hjelper, er å ta det med ro. Spise riktig, og bevege seg i moderat tempo. Passe på at jeg ikke fryser noe sted, og bare være god mot meg selv i noen dager. Jeg vil jo gjøre det, men samtidig så trenger jeg disse oppturene som musikken gir meg. Jeg er så glad i det, og kan ikke stoppe med det som jeg elsker aller mest. Her må jeg tenke litt, og så må jeg foreta noen valg. Finne ut hva som er overkommelig for min helse, og hvordan jeg kan ta litt bedre vare på meg selv underveis. Det er så utrolig frustrerende å kjenne på, og det blir noen tårer av og til. Ikke at det hjelper så mye, men det blir bare for mye smerter og slitasje. Jeg tåler veldig mye, så det er nok noe av problemet her.

Jeg vet at dere kanskje mener jeg er litt dum som ikke lærer. Og ja, jeg burde sikkert ta det mer med ro. Skal forsøke å tillate meg det, men samtidig ønsker jeg å underholde. Denne uken har det blitt litt vel mye for kroppen min, så får jeg lære av det. Ta hensyn til at sånn er livet mitt, og jeg må legge inn masse tid til hvile og restitusjon. Mye mer enn det jeg har gjort til nå. Da skal det fungere bedre for meg. Men akkurat nå, så må betennelser dempes. Og jeg må la denne kroppen få fred. I morgen er det hviledag, og jeg skal legge en god plan for den kommende uken. Små steg videre, og noen ganger så går man på smeller. De lærer man av, og så går man videre! Ha en flott lørdag!

Klem fra Wenche

Nå har vi glemt det!

 

God kveld!

Nå begynner virkelig folk å glemme alt som heter corona. Der er turister overalt, og det er ikke mange som husker på å holde avstand lenger. Jeg er glad for at Mandal har mange turister, men samtidig så er det jo litt skummelt med tanke på smittefaren. For det er jo ikke over, selv om tallene ikke er så høye akkurat nå. Det er veldig fort gjort å glemme seg ut nå, og det merker jeg selv også. Men så må vi alle sammen ta ansvar selv, og fokusere på det vi kan gjøre selv. For min del, så betyr det fortsatt mange håndvask  i løpet av dagen. Og jeg forsyner meg av antiback, der det er tilgjengelig. Godt å se at det stort sett er fremme overalt. Folk er virkelig i feriemodus, og det fører til store folkemengder. Når det blir for mye, så trekker jeg meg unna. Da må jeg bare komme meg hjem, og ikke presse meg til å være et sted hvor jeg føler på ubehag. Det har vært en spesiell vår for oss alle sammen, og jeg tror vi rett og slett bare glemmer det litt nå. Men vi må minne hverandre på reglene, og ta et felles ansvar fortsatt. Jeg har skrevet om det før, men det er fortsatt viktig.

Barna våre kommer til å huske denne perioden. Akkurat som den eldre generasjonen kan huske perioder med utfordrende levevilkår i sin tid. Vi kan lære så mye av det som har skjedd i verden, og hvordan et virus faktisk kan ramme hele verden på en gang. Jeg har til tider kjent på en frykt, men har hele tiden forsøkt å leve så normalt som mulig. For man kan ikke la frykten ta helt overhånd heller. Jeg er engstelig for egen helse, og for mine nærmeste. Men vi har heldigvis klart å holde oss friske. Det er ikke over, men vi har kanskje kommet oss velberget gjennom den første perioden med utbrudd. Hva som skjer fremover, er det jo ingen som vet helt sikkert. Men jeg tror vi kommer til å få lokale utbrudd flere steder i landet vårt. Med så mange mennesker overalt, så vil der garantert skje at noen blir smittet. Jeg skal ta mine forehåndsregler, og passe godt på meg og mine. Når jeg opptrer, så forsøker jeg å være så forsiktig som mulig med nærkontakt. Og mikrofonen sprites jevnlig, for sikkerhets skyld. Gode rutiner gjør meg trygg. Det er jo så kjekt å være sammen med folk, og faktisk underholde en stor gjeng.

Nå er jeg straks klar for en ny kveld med karaoke show på Tiedemands Cafe. Jeg starter kl 20.00, og holder på til kl 23.00!

Klem fra Wenche

Musikken sprenger grensene mine!

 

God morgen!

Da var plutselig fredagen her, folkens! Disse sommerukene flyr jammen meg avsted. Det er helt sikkert. Men jeg tar det som et godt tegn, og forsøker å nyte det som skjer i livet mitt her og nå. For det er en friere dame som skriver til dere nå. Jeg merker at de siste månedene har gjort noe med meg. Dører er lukket, jeg har brutt mange sperrer og åpnet opp for å vise den dama som jeg virkelig er. Musikalsk frigjør jeg meg selv hver eneste uke, og forsøker på masse nytt. Er ikke så redd for ulike musikkstiler lenger, og gjør ting på min egen måte. Samtidig som jeg verner om min egen musikk, og den rolige måten som jeg selv skriver låter på. Med dype tekster, og melodier som gir en tid til ettertanke. Et herlig sammensurium av musikk i min hverdag for tiden, og jeg elsker det! Hele livet så har jeg på en måte følt meg litt innesperret i en viss type musikk. Der har jeg ikke følt meg helt hjemme, og livet har endret seg veldig i løpet av de siste årene. Det er en tryggere versjon av meg selv som står på en scene nå. Med den musikken som jeg selv elsker, og som gir meg lov til å blomstre. Den gleden som musikken gir meg nå, er helt ny og utrolig sterk.

I tillegg så har jeg et fantastisk publikum her i Mandal, som virkelig støtter meg. Det er jeg evig takknemlig for. All den fine rosen, trampeklapp og heiarop går inn i hjertet mitt. Det gjør meg sterkere som menneske, og min selvtillit får lov til å øke litt. Der er noen som virkelig er glad i min måte å fremføre musikk på, og jeg klarer å underholde mennesker. For meg så er det en seier, og jeg er evig takknemlig for den herlige gjengen som jobber på Tiedemands Cafe. Som heier på meg, og passer så godt på meg. Hver eneste gang jeg underholder, så får jeg all den støtten som jeg trenger. Både av eierne, og resten av gjengen som er ansatt der. Fantastisk for lille meg, og jeg merker at det virkelig gjør noe med meg på innsiden. I kveld er det på an igjen med karaoke show, og festen fortsetter i morgen kveld også. Jeg forbereder meg så godt som jeg bare kan, og er superglad for å kunne ha denne muligheten. Kos dere masse på denne herlige sommerdagen, og nyt de gode øyeblikkene!

Klem fra Wenche

Neglene mine er ødelagt!

 

God kveld!

Det gikk ikke helt sånn som jeg hadde planlagt i dag. Faktisk så ble det en ganske så fæl dag, men masse smerter og ubehag. Men det skal jeg ikke fokusere på mer nå. Da jeg skulle fikse neglene mine i ettermiddag hos negldesigneren, så ble et litt nedslående nyheter for min del. Jeg elsker å ha lange, røde negler. Men i dag ble de tatt vekk, og jeg må ha full fokus på å redde neglene mine. De er dessverre svært skadet, og utrolig tynne. Det har vært smertefullt å fikse neglene, og det skal man jo ikke slite så mye med hver eneste gang. Mine negler ble ødelagt på det første stedet jeg begynte hos, og nå må jeg ta affære på alvor. Negloljer skal brukes morgen og kveld i minst 6 måneder, og jeg kan ha på litt neglelakk om 1-2 måneder. Men da må jeg passe på at der er nok luft rundt neglbåndene. Det vil si i praksis, at jeg er uten fargede negler på ubestemt tid. Det er ikke så veldig alvorlig for dere, men jeg kommer til å savne dem. Det var en del av min personlighet og stil. Sånn er det bare. Men jeg kan ikke ha det sånn som dette lenger, og skjønner at det er på tide å la dem få god pleie og ekstra omsorg.

Jeg er frustrert og irritert på vedkommende som ødela neglene mine. Men jeg kan ikke gjøre noe med det nå. På toppen av alt, så skal min flinke negldesigner slutte. Så da har jeg ikke noen som jeg stoler på lenger. Mine negler må bare bli bra igjen, så får jeg forsøke å pynte meg på andre måter. Rart hvordan man kan bli opphengt i en viss stil, og la det få bli en del av sin egen personlighet. Vel, jeg har latt fornuften seire, og sitter her med korte og blanke negler. Som er ganske så flisete, og lite attraktive. Det er små ting i det store bildet, men faktisk så er det mer irriterende enn jeg så for meg. For jeg har blitt en dame som elsker å pynte seg. Sånn har det faktisk blitt, og jeg skal nok fortsette i samme stilen fremover. Det får bli røde lepper i stedenfor!

Klem fra Wenche