Nå er jeg på vei til Kristiansand, for å gjennomføre en ultralyd av leveren min. Det viste seg nemlig at mine verdier ikke var så bra, så min fastlege henviste meg videre. Jeg er ikke så veldig nervøs for selve gjennomføringen av undersøkelsen, da jeg har fått vite at den ikke vil være smertefull. Men er veldig redd for hva som kan være feil, og håper inderlig at det ikke er noe galt. Heldigvis så er jeg ikke alene, og blir kjørt av Lena (min venninne).
Det har vært litt lite søvn i natt, og jeg merker at dette trigger meg litt. Må bare puste med magen, og ikke tenke så negativt. Skulle det vise seg at noe er galt, så vet jeg jo at der vil være hjelp å få. Nå skal vi holde humøret oppe på veien innover, og det er herlig å kunne prate med Lena underveis. Ikke bare bli sittende fast i egne tanker. Da er det lett for å bli ganske mye uro inni meg. Skal også bli deilig med frokost etterpå. Vi må finne et sted med god mat.
Dersom de ikke helt finner årsaken, så kan det være at jeg må ha flere undersøkelser. Men håper at jeg slipper unna med dette. Det skal bli godt å få et svar uansett resultat. Bedre å vite, enn å spekulere. Og så gleder jeg meg over å bruke tid sammen med Lena i tillegg. Akkurat det er jo en stor bonus!
Jeg har hatt noen rolige dager i helgen, og latt kroppen få ta seg inn igjen. Sov faktisk en del i formiddag, og var helt tom for krefter. Men nå har jeg spist godt, og føler meg klar for å starte en ny treningsuke. Men denne gangen så må jeg tenke litt annerledes. Både mandag og tirsdag må jeg trene på ettermiddagen. Det kommer til å bli en utfordring, da jeg er så vant med morgentrening. Jeg skal på undersøkelse av lever i mandag morgen, og til legen tirsdag morgen.
Så da må jeg lage meg en plan som er gjennomførbar, og som holder meg i gang. Tenker at det nok kommer til å gå bra, da jeg er svært motivert til å trene hver ukedag. Når jeg har bestemt meg, så skjer det som regel. Håper at undersøkelsene går bra, sånn at jeg føler meg i ok form etterpå. Jeg må faste før undersøkelsen mandag morgen, så det nytter ikke å stå opp ekstra tidlig for å trene. Så jeg ser for meg at ukens treninger blir som følger:
Jeg håper at dere kanskje kan bli inspirert til å gjennomføre noen av disse treningene. ikke bry dere så mye om at treningen er beregnet for damer over 50. Jeg er kun 43, og har så stort utbytte av disse treningsøktene. Får brukt hele kroppen, og unngår løp og hopp. Da kan jeg virkelig gjøre mitt beste, og revmatismen min godtar det. Ha en fin treningsuke!
De siste ukene så har jeg delt vår middagsmeny med dere. Og hver uke skjer akkurat det samme. Mange liker innlegget, og det setter jeg pris på. Men der kommer også inn svært ufine kommentarer. Og jeg slipper ikke gjennom kommentarer som er over streken. Når dere blander inn min kropp, da sier jeg stopp!
Jeg har aldri sagt at jeg er særlig sunn, eller har god peiling på ernæring. Vi spiser vanlig mat, og det passer for oss. Det er ikke naturlig for meg å lage en middagsmeny, som kun skal være for dere. Vi spiser de rettene som vi vil. Så får andre ta seg av å lage sunne/slankende matinspirasjon. Jeg er den jeg er, og det må jeg få lov til.
Vanlig husmannskost fungerer bra hos oss. Ikke gidd å kritisere meg. La oss selv ta ansvar hver for vårt. Jeg håper du kan respektere meg såpass. Spis den maten som fungerer for deg. Vær gjerne mye sunnere enn meg. Men ikke send meg drittmeldinger på grunn av mat. Det er ikke greit!
Jeg gjør meg klar for en ny uke, og ukeshandelen er allerede gjennomført. Middagene er ferdig planlagt, og ungene har også fått bestemt litt denne uken. Vi har våre favoritter, og forsøker å la alle få litt av det de liker. Men vi voksne bestemmer til slutt. Noen middager har vi relativt ofte.
Det har vært så deilig å ha en skikkelig frihelg sammen med mine nærmeste. Null stress hverken fredag eller lørdag kveld. Forstå meg rett, det er kjekt å ha opptredener også. Men nå var det på tide med litt ro i heimen. Og det skal vi ha neste helg også, før det braker løs med karaoke show 2.oktober.
Vi har fått god tid til å planlegge de neste ukene, og kose oss. Fredagskveld gikk med til taco, og sofakos. Nå har vi kost oss i kveld med god middag, og så blir det TV. Helt avslappende og deilig. Godt å kunne prate om ting, og ha helt fri. Å ha sånne helger, er viktig. Både for oss voksne, og for barna.
Jeg har hatt behov for å roe ned i ettermiddag. Så det har vært ganske stille på sosiale medier i dag. Det har jeg godt av. Nå skal jeg være minst mulig på nett resten av kvelden. Fullt fokus på familien!
I dag har jeg hatt en travel og fin dag med min mann. Vi dro til Lyngdal, og handlelisten var klar. Det ble en skikkelig shopping dag! Jeg har lenge ønsket meg flere speil her hjemme. Nå fant vi det på Rusta, og min kjære skal få de på plass i løpet av helgen. De hadde akkurat sånn fasong som jeg ville ha. Skal faktisk ha dem på innsiden av to dører.
I tillegg fikk vi handlet inn det vi trenger for å pusse opp rommet til minstemann. Vi starter opp med det neste helg, og skal bruke høstferien til å male rommet. Blir kjekt når alt det er ferdig. På tide å oppgradere rommet hans litt, og det kommer til å bli så bra. Greit å få hjem maleutstyr, og ha alle småting på plass. Min mann skal teipe, og så maler jeg sammen med minstemann.
Vi rakk også innom OBS, sånn at vi fikk benyttet oss av noen tilbud der. Ukeshandelen ble også unnagjort på Kiwi etterpå, så nå er det nok butikkbesøk på en stund. Det er kjekt å kunne gjøre dette sammen, og vi er ganske så effektive!
Den siste tiden så har jeg tenkt masse på et menneske som ikke lenger er blant oss. Hun var min faste pianist i veldig mange år. Fulgte meg rundt på alle oppdrag i ulike bedehus og kirker. Hjalp meg meg å lære teknikk, og fikk meg til å øve masse. Et fantastisk musikalsk menneske, som hadde troen på meg.
Nå er jeg snart i gang med plateinnspilling. Det var bare en fjern drøm i mange år. Jeg har tatt mine egne valg, og gått videre med musikken. Men min aller første pianist har en plass i hjertet mitt for alltid. Vi ble begge rammet av kreft. Jeg ble frisk, mens hun dessverre tapte kampen.
Jeg vet at hun ville vært stolt. Og at hun hadde heiet på meg. For hun fortalte meg at jeg var god nok. At musikken kunne føre meg dit jeg selv ønsket. Det bærer jeg med meg i hjertet.
Jeg er en person som elsker å jobbe mot konkrete mål. Det gjelder både privat, og i forbindelse med jobb. Å komme seg opp til 1000 følgere på Instagram, har lenge vært et delmål for meg. Nå er jeg endelig der, og det gjør meg veldig glad! For meg så er dette verd å feire litt, så jeg skal kose meg med familien i helgen. En rolig helg, som skal nytes.
Det er godt å kunne krysse av på delmål. Da ser man virkelig fremgang, og man kan fokusere på nye mål. Jeg satser så godt som jeg kan, og blir aktiv på Instagram. Blir en del musikk videoer på IG TV. Håper at jeg da vil vokse enda mer, og komme meg videre. Er så motivert, og det føles helt riktig å kutte visse ting ut nå.
For noen, så 1000 følgere ikke mye. Men for meg så er det virkelig gøy! Så jeg håper at dere unner meg gleden, og følg meg gjerne hvis du enda ikke har gjort det!
Jeg har i alle år fått bemerkninger om mitt utseende og kropp. Mobbingen var nådeløs, og jeg har alltid visst at kroppen min ikke var god nok. I voksen alder så har jeg tatt ett oppgjør med akkurat det. For min kropp er ikke verken feit eller stygg. Den er frodig, har former og litt ekstra kilo. Selv om man er litt stor, så forsvinner ikke det vakre for det om. Det handler om hvordan man tenker om kropp. Både sin egen, og andres. For er det noe som vi legger merke til ,så er det nok utseendet.
Min kropp skal behandles bra, og det har jeg et ansvar for selv. Det handler om å gi den kjærlighet, og akseptere den akkurat sånn som den er. Jeg skulle gjerne vært lettere og mindre. Aller mest for helsens skyld. Før kunne jeg drømme om å være slank, og dermed vakker. Nå har jeg skjønt at det vakre ikke skal måles i verken kg eller cm. Jo mer jeg aksepterer meg selv, dess mer komfortabel blir jeg med kroppen min. Selvbildet bedres, og jeg får mer selvtillit.
Det har tatt meg lang tid å forstå at jeg ikke er stygg. Høres nok fælt ut for mange av dere, men det er sannheten. Når jeg nå endelig klarer å se meg selv med nye øyne, så ønsker jeg å hjelpe andre som sliter med kropp og selvbildet. Sammen kan vi nemlig hjelpe hverandre, ved å gi komplimenter fra hjertet. Fortelle hverandre hvor flotte vi er, og støtte hverandre i hverdagen. Kvinner kan virkelig hjelpe andre kvinner. Men vi må se oss selv med gode øyne.
Helgen skal nytes med god samvittighet. Jeg har hatt en fin uke, og klart å bevare den gode følelsen. Jeg ser på meg selv i speilet, og klarer å gi meg et smil. Ja, magen min er fortsatt litt for stor og puppene henger. Men jeg har en kropp som bærer meg gjennom hverdagen. Som er bare min, og som ønsker å gi meg nye opplevelser. Den kroppen vil jeg være venn med. Da blir nemlig livet så mye lysere, og jeg kan føle meg fin på en helt vanlig fredag ettermiddag.
