YES, ENDELIG ER DEN PÅ VEI!

God morgen!

Åh som jeg gleder meg! Nå er der ny mobil på vei til meg i posten, og jeg kan nesten ikke vente. Det er på tide å bytte ut min telefon, og jeg valgte meg en IPhone 11 Pro! Nå håper jeg så inderlig at den kommer kjapt, og at den er så bra som det høres ut. Trenger bedre bildekvalitet, og deilig med bedre redigeringsmuligheter også. Batteritid er også en vesentlig ting for meg, og det skal visstnok være mye bedre på den modellen.

Jeg bruker telefonen min vanvittig mye i løpet av en dag. Den er med overalt, og jeg er stadig innom kanalene mine. Bilder tas jo også ofte, og jeg kan få unnagjort mange oppgaver på telefonen mens jeg ligger på sofaen. Det er så kjekt å få ny telefon, og håpe det vil være verd pengene. Nå er jeg jo fast bestemt på å satse skikkelig, så da trenger jeg ekstra godt utstyr. Motivasjonen er på topp, og det er jo ikke dumt å få seg noe nytt heller da.

Min kjære må hjelpe meg litt i gang, så det blir en kjekk helg. Da skal jeg finne ut av min nye telefon, og forhåpentligvis ta bedre bilder også. Dette kommer til å bli så bra, og det er vanskelig å måtte vente så lenge på dette. Jeg er akkurat som et lite barn på julaften, og det er så kjekt å kunne unne seg en så fin telefon. Det blir nok bra, og en investering som jeg ikke angrer på i ettertid. Det er nok masse nytt som jeg må sette meg inn i. Men det er jo bare gøy! Ha en fin dag, så snakkes vi her igjen i kveld.

Klem fra Wenche

DISSE ULLKLÆRNE TRENGER DU!

Deilig ullgenser som jeg skal bruke hele høsten!

 

God kveld!

Nå er høsten her for alvor, og jeg har funnet frem masse ull. Det er jo det eneste som kan holde meg skikkelig god og varm gjennom denne årstiden. Det er så viktig for meg å kunne holde kroppen varm, og ikke stivne til i kulden. Revmatismen min er jo ikke noe glad i kalde årstider, så jeg må passe godt på meg selv nå. Heldigvis så har jeg lært meg noen gode triks de siste årene, og stiller godt forberedt til årets sesong. Tenkte jeg kunne dele noen tips med dere i kveldens innlegg!

Sokker:

Det er utrolig viktig at man har varme føtter, og jeg bruker derfor alltid ullstrømper. Man kan fin bruke helt tynne ullstrømper året rundt, og det fungerer fint i startet av høsten. Men man bør da gå til innkjøp av litt tykkere ullstrømper. Mine favoritter er fra Kari Traa, og de holder meg alltid varm. Men der finnes utallige merker som man bruke. Det er viktig at de er kompakte, men likevel puster.

Singlet:

Jeg har de siste årene brukt ullsinglet under klærne om vinteren. De har jeg kjøpt på apoteket, og de er helt super tynne. Men de gir meg likevel ull mot kroppen, og hjelper meg med å holde meg god og varm. Dessuten kan man fint skjule den, og ikke bekymre seg for at den synes.

Superundertøy:

På kalde dager, så er det deilig med et ekstra lag med klær. Da bør man ha et sett med tynne genser og stillongs. Her er det viktig å se etter hvor mye ull der er i det klærne, og velge det settet som passer din kropp best. Noen ønsker kun ull, mens andre føler det er best med en blanding. Det viktigste er at man faktisk bruker det på de kaldeste dagene, og dermed passer godt på sin egen kropp.

Undertøy:

Der finnes ulike ulltruser, som kan holde deg ekstra god og varm. Særlig dersom man skal gå i fjellet, og man svetter en del. Da er det nok lurt å satse på ull. Der finnes også nattøy i ull, som vil holde deg god og varm gjennom natten.

Dersom du har dette på stell, så trenger du ikke å være redd for kuldegradene som kommer snikende på oss nå. Jeg føler meg klar, og har det jeg trenger. Husk på at høsten innebærer masse kos under pleddet, og med koselige lys og noe varmt i koppen.

Klem fra Wenche

KAN DU IKKE HOLDE KJEFT?

 

God kveld!

Vi er ganske mange som bruker vår stemme i offentligheten. Når man velger å jobbe med sosiale medier, så blir man synlig. Da kan det virke som at noen grenser forsvinner, og man blir plutselig en person som andre mennesker bare kan angripe verbalt. Jeg vet at vi alle sammen kjenner på det i magen, og får en reaksjon når netthatet kommer. Vi blir tykkere i huden med tiden, men noen ganger så stopper alt opp for oss også.

Jeg følger ganske mange influensere på sosiale medier, og det er skremmende å se hva folk faktisk skriver. Selv har jeg den siste tiden blokkert flere personer, da de altfor mange ganger gikk over mine grenser. Hvorfor kan du ikke bare holde kjeft? Hvorfor føler du at det er din rett å sjikanere andre? Finnes der ingen ting inni hodet ditt, som sier at det du gjør nå er galt? Det er forkastelig at så mange mennesker velger å være stygge mot oss.

Det provoserer meg at man uttaler seg om personer, som man egentlig ikke kjenner. De vet ikke hva jeg har av traumer fra fortiden min, men likevel vet de liksom best. Det er jo ikke noe stress å komme seg videre etter en psykisk knekk. Og jeg burde jo gjort alt annerledes, i følge disse menneskene. De kjenner meg ikke personlig. Men likevel forteller de meg alle de negative tingene som de kan komme på. Alt blir kommentert, og jeg får beskjed om hvor stygg jeg er.

Man skal ikke bare godta dette! For selv om vi har valgt å være synlige, så har vi rett på respekt og vanlig folkeskikk. Det er ikke riktig at vi skal måtte bli steinharde mennesker, kun fordi de skal få lov til å skrive hat. Nei, det er på tide at disse nett trollene faktisk sprekker, og blir tatt vekk. Anonymitet skulle vært forbudt, sånn at man faktisk må stå for det man velger å skrive. Nå er der bare en gjeng med feige mennesker som ødelegger hverdagen for offentlige mennesker.

Jeg merker at man blir hardere i hodet av å stå i dette. For man må være sterk, og la det aller meste prelle av. Men vi er mennesker av kjøtt og blod. Med en  familie som også må stå sammen med oss, og se at mamma får hets. Selvfølgelig blir vi lei oss, og noen ganger ganske så fortvilet. Heldigvis er vi enige om en ting. Jeg fortsetter å jobbe med det som jeg elsker. Og som ikke noen nett troll kan ta fra meg. Men jeg skulle inderlig ønske at alle kunne tenkt litt mer før de skriver. Det er nemlig lurest å holde kjeft!

Klem fra Wenche

ISABEL RAAD IMPONERTE MEG!

 

God kveld!

Jeg har sett på de første episodene av Isabel Raad sin serie på TV2. Og jeg må være ærlig å si at jeg var litt skeptisk. Elsker jo å se på Bloggerne, men følte kanskje ikke at jeg ville like denne serien like godt. Men der tok jeg jammen meg feil, og mange av mine fordommer ble lagt døde. Ja, hun lever et helt annet liv enn meg på veldig mange måter. Men det var kjekt å kunne se mer om hennes hverdag, og hennes herlige familie. For er det noen som er legende, så er det jo mamma Raad!

Det er tydelig at Isabel har blitt mer voksen, og at hun er mer bevisst på egne valg. Noe som jo er veldig viktig, med tanke på hennes store følgerskare. Så mange unge jenter som ser opp til henne som et forbilde, og hun har skjerpet seg. Jeg koste meg mens jeg så på, og det ble en del latterkuler underveis. Det er jo bare morsomt å se henne sammen med sine nærmeste, uten filter. De har svært tette bånd innad i familien, og de er så klart veldig stolte av alt hun har oppnådd.

Det er lett å forhåndsdømme Isabel. Mye snakk om hennes ungdomstid, og hennes operasjoner. Men det er godt å se at hun nå ønsker å ta litt avstand til akkurat det, og faktisk forteller åpent om hvordan hun har jobbet seg tryggere i seg selv. Selv om der nok er masse som vi ikke er enige i, så vil jeg likevel si at jeg heier på Isabel. Hun jobber hardt, og har klart å oppnå sitt store mål om å eie egen leilighet. Håper bare at hun nå fortsetter sin reise inn i voksenlivet på en trygg og god måte. Jeg gleder meg til å se flere episoder!

Klem fra Wenche

NÅ BLIR DET KAOS!

 

God kveld!

De kommende ukene, så blir det kaotiske tilstander i vårt hjem. Kjelleren er jo allerede et renoveringsprosjekt, og det går sakte fremover der nede. Men nå skal vi da ta fatt på minstemann sitt rom, og hele høstferien skal brukes til dette prosjektet. Da skjer det som jeg takler dårligst. Nemlig at rotet flyttes ut i gangen, og man må ha et barn sovende på gangen blant alle kassene. Når vi står midt i en slik situasjon, så kan jeg bli stresset. Faktisk så galt at jeg kan få panikkangst.

Jeg trenger at alt er på sin rette plass, og at vi ikke har det for rotete. Det kommer til å bli vanskelig for meg å beholde roen denne gangen også. Jeg har allerede flyttet inn i stuen, og kontorplassen min er midlertidig overtatt av minstemann. I det hjørnet skal nemlig sengen stå, og vi må ha klærne hans også der. Han skal nemlig ha ny seng, nytt garderobeskap og ny kommode. Det kommer til å bli et fint rom, men veien dit er litt lang og kronglete.

I gangen så kommer alt av hans eiendeler til å være plassert. Godt at vi bør klare å få det til i løpet av den uken. Så vi satser på at alt er på plass før høstferien er over. Er det flere enn meg der ute, som ikke takler rot?

Klem fra Wenche

KLARER DU 1 METEREN?

 

God kveld!

I disse pandemi tider, så er det ganske mange som har gått lei. Som ikke tar dette seriøst nok, og som glemmer ut smittevernreglene. Jeg skjønner veldig godt at man er lei. Men det hjelper oss ikke i det hele tatt, for smitten sprer seg jo bare enda mer. Det er ikke vanskelig å se at mange driter i 1 meteren. På sosiale medier, så kan man se festligheter der alle står i klynger. Hva er det som gjør oss så naive? Hvorfor klarer vi ikke å skjerpe oss?

I Oslo og Bergen har det nå blitt strengere restriksjoner. Det viser at smitten kan eksplodere på kort tid, og vi må være klar over faren. Det er ikke bare gamle mennesker som dør av denne sykdommen. Familier har mistet sine kjære, og de gremmes over vår tankeløshet. Jeg gjør også feil, men forsøker etter beste evne å holde meg innenfor reglene. Ja, det krever at man tenker en del på det. Men jeg ønsker å unngå smitten, og vil heller ikke smitte andre mennesker.

Man kan finne på masse kjekt, selv om man må holde 1 meter avstand. La oss fokusere på det som vi faktisk kan gjøre, og ha det kjekt likevel. Vi må være solidariske, og hjelpe hverandre gjennom denne pandemien. Alle kan gjøre feil, og jeg kan være den neste som blir smittet. Da vil jeg gjerne vite med meg selv,  at jeg har holdt god nok avstand. Håper at du også kan gi en ekstra innsats de neste ukene, sånn at vi kommer oss velberget gjennom dette.

Klem fra Wenche

JEG MÅTTE AVLYSE!

 

God morgen!

I dag ble det endringer i planene, da jeg måtte avlyse musikkterapien og utsette legetimen min. Har rett og slett problemer med hals, og begynnende forkjølelsessymptomer. Da holder jeg meg hjemme, og tar livet med ro. Har ikke lyst til å utsette noen andre for smitte, så jeg jobber videre med mine prosjekter som vanlig. Er ikke i nedsatt allmenntilstand og null feber. Men kun hes stemme/litt sår hals og litt tett nese. Går ikke bra å synge akkurat nå, for å si det sånn.

Jeg tenker at i disse pandemi tider, så må vi heller ta forhåndsregler. Det er nok av ting å ta seg til her hos meg, så jeg får nok dagen til å gå uansett. Tenker å bruke litt ekstra tid på mine sosiale kanaler, og forberede en del innhold til de neste dagene. Alltid godt å ligge i forkant. Så lenge jeg ikke føler meg så dårlig, så kan jeg jo jobbe i eget tempo. Har også en del ting som jeg ønsker å rydde og sortere. Kanskje det er i dag det endelig blir gjort?

Da er det bare å håpe at dette går kjapt over, og at jeg får gjennomført mine planer ellers i uken. Jeg skal ikke stresse, men heller ha et positivt fokus. Der er masse kjekt som skjer for tiden ,og jeg er så glad for fremgangen. Takknemlig for at flere ønsker å følge meg i hverdagen min. Tallene øker, og det motiverer meg veldig. Håper dere får en fin dag, så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld. Takk for at du er innom hos meg!

Klem fra Wenche

 

SELVTILLITEN FORSVINNER!

God kveld!

Å eie sin egen kropp, er til tider ganske utfordrende. Men jeg har kommet et godt stykke på vei. Når jeg kler meg opp med fint antrekk, så smiler jeg og er glad. Men når klærne kommer av, så opplever jeg ofte at selvtilliten forsvinner. Da kommer usikkerheten frem, og det er vanskelig å fokuserer riktig. Det er viktig for meg å jobbe videre med den usikkerheten.

Jeg bærer med meg traumer, og de kommer noen ganger tilbake til meg. Selv om jeg er i et trygt og stabilt forhold nå, så blir jeg usikker på om jeg er fin nok. Mine utfordringer har ikke forsvunnet helt. Der er noen triggere igjen, og de skaper usikkerhet inni meg. Nå skal jeg jobbe aktivt med disse utfordringene. Passe på hva jeg tenker om meg selv, og irettesette mitt eget hode.

Vi er mange som lever med et varierende selvbilde. Du er ikke alene! Når jeg sliter, så må jeg våge å kjempe imot. Si de riktige ordene som bygger meg opp. Få bekreftelse fra min kjære mann. Og ta imot de komplimentene som jeg da får. Slippe dem inn i hjertet mitt. Da blir jeg sterkere.

Klem fra Wenche

DEILIG BELØNNING !

God kveld!

Etter å ha gjennomført ultralyd av lever i morges, så var jeg skikkelig sulten. Heldigvis åpner Sandens kjøpesenter kl 09, så vi kunne gå rett til Jordbærpikene. Der fikk jeg bestilt meg en skikkelig deilig frokost. Jeg valgte omelett med stekte urtepoteter og salat. Maten smakte veldig godt, og praten gikk løst mellom meg og Lena.

Vi ble sittende en god stund, og jeg fikk skikkelig søtsug mens vi var der. Så da ble det belgisk vaffel med krem. Smakte så deilig, og jeg må bare erkjenne at jeg er svak for belgiske vafler. Etterpå tok vi oss en liten tur i noen butikker. Fikk shoppet litt, og så dro vi hjemover til Mandal igjen. Kjekt å ha Lena med seg på turen i dag.

Ultralyden gikk greit, men var svært øm i det området. Håper på svar fra legen innen kort tid. De kunne ihvertfall allerede nå utelukke de farligste tingene. Glad at det er gjort, så får vi bare vente på resultatet!

Klem fra Wenche