Jeg må leve med mange vonde minner fra fortiden min. Det er vanskelige ting som har satt seg fast som traumer. Jeg må fra iblant ta de vonde opplevelsene frem i lyset igjen, og det er smertefullt og vanskelig. Jeg lurer mange ganger på om det noen gang kommer til å slutte å være så inderlig vondt! I min hverdag forsøker jeg best mulig å ha fokuset fremover, og tenke positive tanker. Jeg klarer det ganske bra. Men så er det de dagene hvor man nøster opp i det vanskelige, og de vonde følelsene presser seg frem i lyset atter en gang. Det er vondt for meg å takle de dagene fortsatt. Jeg blir urolig og trigget. Det blir vanskelig å spise og sove. Hjernen jobber altfor intenst i de dagene der. Slik er det å leve med Post Traumatisk stresslidelse.
Jeg er takknemlig for alle de gode dagene. Jeg håper inderlig at de vil overta for det som er vanskelig. Men gradvis må jeg nøste opp i det som er vondt og vanskelig. Det forsvinner ikke selv om jeg skulle så gjerne ønsket det. Jeg forsøker å være sterk og rolig. Ta en dag om gangen, og puste med magen min. Livet går sakte men sikkert fremover. Man må bare krysse fingrene for at fremgangen fortsetter. Akkurat mens de vonde dagene pågår, så føles det ganske mørkt og håpløst. Men jeg har et håp som ingen kan ta i fra meg. Jeg vil at ting skal løse seg etter hvert som dagene går. Jeg har kommet veldig langt allerede, og det skal ikke stoppe her.
Men jeg tror at det alltid kommer til å gjøre vondt inni meg. Kroppen min kommer aldri til å glemme helt. Det kan jeg ikke lure meg selv til å tro. Jeg er realist, og vet at jeg heller må finne en måte å leve godt på. Det er det som jeg jobber med her og nå. Jeg vil finne flere ting som holder meg inni det gode i livet! Der hvor solen skinner, og varmer kinnene mine. Hvor smilet er på plass, og jeg nyter sene kvelder sammen med mine kjære. Der vil jeg være. Det vonde skal ikke få vinne!
Jeg merker en utvikling i meg selv. Jeg er mer og mer interessert i å lære mer! Jeg har lyst til å utvide min horisont, og jeg forsøker på nye ting. Jeg har kommet meg i gang med filming og egen kanal på YouTube(WencheWLG)!. For meg var det ganske utenkelig at jeg skulle kunne kose meg med å filme og redigere videoer av meg selv og mitt liv. Men jeg merker at dette er veldig spennende, og jeg ønsker å lære masse mer om det. Jeg finner mye inspirasjon og kunnskap via internett. Jeg finner mange impulser og ideer som jeg kan ta med meg videre. Jeg er i ferd med å oppdage en ny verden, og jeg koser meg skikkelig. Det hjelper meg til å tenke positivt, og jeg må være kreativ i hverdagen min. Jeg tar bedre vare på meg selv, og fyller dagene med gode ting. Jeg har kjent på en mestringsfølelse som jeg hjelper meg videre i livet.
Jeg kommer alltid til å ha med meg fortiden min. Det vonde kommer ikke bare til å forsvinne en vakker dag. Det er ikke noen vits i å slite med det. Jeg må heller lære meg hvordan hverdagen kan bli så god som mulig. Nå koser jeg meg med nye prosjekter her hjemme, og jeg merker at de fører meg videre i livet. Jeg må legge sjenansen til side, og la meg selv få komme frem. Jeg har lyst til å by på meg selv, og da skal jeg få lov til det. Jeg gleder meg over å lage videoer. Jeg må tenke på hva jeg skal filme, og jeg må ha et annet blikk på min egen hverdag. Det hjelper meg til å fokusere mer på her og nå. Bare være til i øyeblikket, og kaste meg ut i det! Jeg vet ikke hvor dette ender, og hvordan jeg skal jobbe meg videre. Men så lenge jeg koser meg med det, så er det bra for meg. Jeg har satt mine grenser, og mine nærmeste blir skjermet.
Jeg består av så mye mer enn denne bloggen her. Jeg har en hverdag som jeg elsker, og som virkelig gjør meg sterk. Den vil jeg derfor dele med Dere via YouTube. Jeg har andre interesser enn kun psykisk helse, og jeg lar de få komme frem på video. Jeg vil vise mer av hvem jeg er, og hva jeg liker å holde på med. Det gir meg et spark bak til å fokusere på fremtiden!
Jeg har merket meg at mange mennesker ønsker å fortelle meg hva jeg bør gjøre, eller hvordan jeg skal gjøre det. Noen ganger har det virkelig vært til veldig god hjelp, og rådene har gitt meg personlig vekst. Men jeg har også kjent på det motsatte. For noen ganger er det ikke riktig. Jeg har lært meg å kjenne etter i magen min. Føles dette riktig, eller er det noe som skurrer? Det har etter hvert blitt veldig viktig for meg å lytte til min egen magefølelse. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv, og kan da også ta bedre valg for meg selv. Jeg snakker veldig mye med min kjære mann. Men ellers så har jeg valgt å ikke snakke med så veldig mange andre når det kommer til min vei videre. For det handler aller mest om hvordan vi i den nærmeste familien ønsker å leve i vår hverdag. Jeg vet også at mitt valg om åpenhet skaper diskusjoner. Jeg kan fint ta imot innspill fra andre personer. Men jeg må likevel være tro mot mine egne følelser når det kommer til dette. Jeg er svært heldig som har en ektemann som forstår meg, og som støtter meg. Det gjør at vi finner en fin løsning på vårt liv.
Noen ganger har jeg gått imot min egen magefølelse. Det fungerte veldig dårlig, og fikk store konsekvenser. Jeg har derfor valgt å lytte mer og mer på det som kroppen min forteller meg. Jeg vet nemlig at dersom jeg jobber mot kroppen min, så gir jeg meg selv juling. Det er ikke en gunstig situasjon for meg. Jeg har derfor funnet min egen måte å leve hverdagen på, og tar mine egne hensyn. Vi har det fint sammen her i Mandal, og jeg føler meg fri! Jeg slapper av på en helt annen måte enn tidligere, og jeg vet at det fører meg videre fremover. Jeg har blitt helt nødt til å lytte. Gi meg selv gode opplevelser. Ikke kreve det umenneskelige av meg selv. Bare være til, og gjøre det aller beste i hverdagen for meg og min familie. Jeg kan ikke blidgjøre hele verden. Det aller viktigste får være at vi har det bra, og at livet er godt. Jeg føler endelig at jeg fungerer ganske bra, og at kroppen min har det litt bedre nå på sommeren. Jeg forsøker derfor å lytte mer til den, og passe mer på helsen min.
Jeg har blitt veldig god til å nyte de fine dagene! Det er så utrolig viktig for meg å kose meg når livet smiler. For de minnene skal redde meg når livet atter en gang gir meg motstand. Jeg vet nemlig så inderlig vel at mitt følelsesliv svinger veldig. Det er veldig godt å kjenne at jeg har kommet meg gjennom mye nå, og de gode periodene er lengre enn tidligere. Jeg fyller dem opp med gode opplevelser, og er blitt mer sosial. Jeg koser meg veldig sammen med venninner, og det er blitt veldig viktig for meg. Jeg er så inderlig takknemlig for at jeg har så mange nye vennskap her i Mandal. Jeg har et behov for å kunne ha det veldig gøy sammen med noen som jeg virkelig stoler på. Det har jeg nå, og da kan jeg virkelig nyte de gode dagene sammen med folk som jeg er glad i!
Jeg har blitt tryggere på meg selv, og jeg våger mer. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og forsøker å finne en vei gjennom livet som er bra for meg og min familie. Det er ikke slik at man kan unngå alt som er vondt og vanskelig. Men man kan velge hvor man vil ha fokuset i hverdagen. Jeg har bestemt meg for at vi skal nyte livet mest mulig, og ikke grave oss ned i gammel dritt. Vi er så heldig som har fått en ny sjanse her i Mandal, og den skal vi jammen meg ta godt vare på. Jeg koser meg sammen med min kjære og ungene. Vi har laget en trygg og god base som fungerer veldig fint for oss. Der vil alltid komme situasjoner som er vanskelige å takle. Slik er faktisk livet for oss alle sammen. Men vi skal ha det godt i hverdagen vår!
Det handler om de små tingene. Hverdagsgleder som kan bety veldig mye for den enkelte. Vi trenger ikke mye gull og glitter. Men vi trenger hverandre, og vi må ha en positiv holdning til livet. Da vil vi komme oss videre, og nye dører åpnes opp underveis. Jeg sier veldig ofte at man må nyte de gode øyeblikkene i hverdagen. Det er ikke uten grunn! For når man tenker over det, så er der masse glede i livet hver eneste dag!
Det er mange ganger slik at jeg ønsker å gjøre en ting, men så våger jeg ikke. Det handler mange ganger om frykten for å mislykkes. Jeg er så redd for å ødelegge noe, eller at jeg sitter igjen og føler meg dum. Da ender det med at jeg overlater oppgaven til noen andre, og prøver ikke en gang. Det er særlig når det kommer til tekniske utfordringer at jeg pingler ut. Jeg har liksom ikke troen på at jeg kommer til å fikse det selv, og jeg liker ikke å måtte spørre om hjelp hele tiden. Min ektemann er jo heller ikke mye hjemme, og jeg må kunne klare meg selv på det aller meste. Da velger jeg altså veldig ofte å ikke prøve i det hele tatt. Men jeg har bestemt meg for å slutte med slike tanker. For jeg kan mye mer enn jeg faktisk aner. Det tar bare litt tid før jeg våger å gjøre noe med det.
For en tid tilbake kjøpte min kjære mann et flott stativ til vårt kamera. Det var fordi jeg da kunne bruke det til å filme med og ta bilder med. Men jeg fikk noia, og det har kun blitt stående i et hjørne. Jeg har dermed kun filmet med telefonen. Det er jo greit nok, men kvaliteten blir jo ikke det samme. Nå har jeg endelig begynt å bruke kameraet og stativet. Det gikk mye lettere enn jeg trodde! Og kvaliteten er så utrolig mye bedre. Det viser meg atter en gang at jeg bare må sette i gang, så ordner det seg til slutt. Nå er jeg også i full gang med redigering av mine videoer, og jeg opplever mestring hver eneste gang. Det er så utrolig spennende å jobbe med film og YouTube.
Jeg tror ikke jeg er den eneste i verden som sliter med selvtilliten. Men jeg vet at det er kun meg selv som kan fikse opp i dette. Jeg må ta tak, og ikke la meg stoppe. Det handler om å prøve og feile. Ikke gi opp selv om man misser første gangen. Jeg har blitt ganske mye flinkere på dette området den siste tiden. Men det er noe som jeg må jobbe med hele tiden. For man faller veldig kjapt tilbake i gammelt mønster! Nå føler jeg meg ganske flink som har kommet i gang med å bruke det fine utstyret som jeg har fått! Jeg gleder meg til å videreutvikle mine ferdigheter innenfor film!
Jeg møter mange ulike reaksjoner på min vei. Det er jo ikke alle som forstår like mye av hva jeg egentlig driver med. Det er til tider ganske frustrerende. Det er en del mennesker som tror at jeg driver med blogg og YouTube for å bli en såkalt “kjendis”! Det må jeg faktisk bare le litt av. For det er ikke det som er fokuset mitt i det hele tatt. Jeg har nemlig et budskap som jeg ønsker å få formidlet ut til dere! Hvis jeg virkelig ønsket å bli en “kjendis”, så burde jeg gjort ting veldig annerledes. Da hadde bloggen min flommet over av reklame og annonser for alt mellom himmel og jord. Men bloggen min er ikke en slik blogg. Jeg har en YouTube kanal som er mer i den gaten. Men bloggen kommer til å forbli min terapi kanal. Dersom jeg noen gang får en stor leseskare, så håper jeg inderlig at det er på grunn av budskapet, og ikke meg som person.
I begynnelsen ble jeg ganske lei meg. Jeg ble skikkelig såret når folk kalte meg for kjendis og lo av meg. Men nå gir jeg faktisk blaffen! For det er faktisk slik at man er nødt til å være synlig dersom man skal spre et budskap. Og jeg har valgt sosiale medier som mine kanaler til dette. Jeg jobber for åpenhet rundt psykisk helse, og har fokus på mestring. Da må jeg også være villig til å vise ansiktet mitt, og stå for det som jeg formidler på blogg og YouTube! Jeg har ambisjoner, og jeg håper at både bloggen og YouTube kanalen min vokser. For det vil bety at jeg når ut til mange flere med mitt budskap. Og skal jeg ha dette som jobb i fremtiden, så må jeg også ha en inntekt. Det kan derfor skje at jeg gjør litt andre ting på YouTube enn på bloggen min etter hvert. Vi får se hva som skjer fremover, og jeg er villig til å gi det et skikkelig forsøk!
Der vil alltid være noen som ikke liker det man gjør! Vi er alle sammen forskjellige, og har ulike synspunkt. Det er helt ok for meg. Men jeg håper inderlig at man kan respektere hverandres valg. For jeg vet at mitt valg kanskje er helt annerledes enn deres. Jeg legger meg ikke opp i hva andre velger å ha som jobb. Så hvorfor skal de da legge seg opp i min jobb? Så lenge jeg har full støtte av min kjære ektemann, så er jeg rolig! Jeg har uansett bestemt meg for min vei, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg vet at jeg er flink, og at jeg kan få ting til. Det har jeg allerede gjort. Så det blir spennende å se hvordan fremtiden blir!
Jeg har kommet veldig langt i veldig mange prosesser. Men jammen meg er der fortsatt nok at ting som jeg må jobbe meg gjennom. For det er dessverre ikke alt som er like godt bearbeidet enda. Jeg har noen frykter som jeg ikke ønsker å ha resten av livet. Det er flaut å erkjenne det, men de finnes altså fortsatt. Noen ganger føler jeg meg veldig liten. Det er som om jeg krymper sammen som en liten klump når jeg møter det som jeg er redd for. Hvorfor skal jeg slite sånn med selvtilliten enda? Det er så utrolig frustrerende for meg. Jeg har jobbet meg gjennom veldig mye, men likevel så kommer det frem ting som ødelegger for meg i min hverdag. Men jeg har bestemt meg for å komme meg helskinnet gjennom disse tingene. Mitt liv skal ikke være styrt av en utrolig dum frykt! Jeg er sjefen i livet mitt, og det skal ikke styres av gamle traumer.
For å kunne vinne over frykten, så må jeg eksponere meg for den. Det kan ikke nytte å bare snakke om det. Jeg må faktisk oppsøke det som er vanskelig, og lære kroppen min at dette er helt ok. Det koster meg mange krefter, og noen ganger blir jeg helt utslitt av det. Men eksponeringsterapi hjelper i det det lange løp. Jeg har gradvis eksponert meg selv, og da har fremgangen kommet sakte men sikkert. Jeg vet ikke alltid om det vil lykkes, men jeg velger som regel å forsøke. Det kan handle om store ting, og om små ting. Jeg har for eksempel ikke vært på stranden en sommerdag på veldig mange år. For i mitt hode så er jeg altfor stygg til på kunne ligge der og sole meg. Jeg innbiller meg at alle ser på meg, og at alle tenker at jeg er både feit, ekkel og stygg. Det handler om gamle ord som stadig gjør meg liten og svak.
Denne sommeren skal jeg eksponere meg for strandlivet. Jeg skal manne meg opp, og forsøke å kose meg på stranden. Det kan godt hende at det går veldig fint. Men det kan også være at jeg flykter hjem i angst. Det vet jeg ikke før jeg har forsøkt noen ganger. Men jeg kjenner at magen knytter seg mens jeg skriver om dette. For jeg gruer meg skikkelig. Det er ikke tull. Jeg er redd. Jeg vet at jeg mest sannsynlig kan ligge der i fred uten at noen bryr seg i det hele tatt. Men hele kroppen min stritter i mot, og sier at nå gjør du noe som er skrekkelig galt! Jeg merker at dette må jeg manne meg skikkelig opp til. Jeg vet ikke når jeg er klar til det. Men en dag skal jeg gjøre det!
Jeg er velig glad for at jeg valgte å kjempe! Det som er viktig for meg nå, det er å kunne bidra med mine erfaringer. For jeg vet så altfor godt at veldig mange mennesker er i samme situasjon som jeg var i. Og jeg ønsker så inderlig å kunne hjelpe dem til å se en vei ut av elendigheten. Det kan virke veldig håpløst og vanskelig. Men det er mulig å komme seg vekk fra det som er vondt. Jeg har kjempet veldig hardt, men er nå veldig glad i det livet jeg har her og nå! Jeg kan ikke tvinge noen til å ta sine egne valg. Hvert enkelt menneske må selv komme til sine egne konklusjoner. Men jeg kan bruke mine erfaringer til å gi et håp. Det er veldig viktig for meg å kunne snakke åpent om min fortid. Psykisk vold er ekstremt skadelig, og det setter veldig dype spor i kropp og sjel. Jeg har heldigvis tatt imot hjelp for å komme videre i livet. Nå vet jeg hva som er riktig, og jeg tillater ikke at mennesker ødelegger meg.
Jeg vet at min åpenhet er vanskelig for noen. Det får så være. Jeg føler det langt inni hjertet mitt. Jeg må få lov til å snakke høyt om disse vanskelige tingene. rundt oss lever altfor mange mennesker under forferdelige forhold. De sier ikke et ord til noen om det. Redselen for å ikke bli trodd er altfor stor. Jeg forstår det veldig godt. For jeg har levd akkurat slik selv i veldig mange år. Nå er jeg utrolig glad for å kunne leve et helt annet liv. En hverdag som er fylt opp med kjærlighet og respekt. Det har gjort meg sterk nok til å kunne bidra for andre som trenger det. Skal man klare å få en endring i livet sitt, så må man være villig til å ta tak i de vondeste tingene med roten. Man kan ikke gjøre det halvveis. Drastiske valg må ofte gjøres, og jeg er så glad for at jeg kom meg ut av det som var vondt og vanskelig.
Jeg håper at min åpenhet er til hjelp for noen der ute! Jeg skal fortsette med mine ting. Bloggen fortsetter som vanlig, og Du kan følge meg på YouTube! Jeg gleder meg til å jobbe videre på sosiale medier, og skal gjøre mitt beste. Det er mange ting som jeg drømmer om å få til. Men jeg skal ta en dag om gangen. Det viktigste for meg er å spre håp om en bedre fremtid!
Jeg er veldig aktiv i mange sosiale medier. Det er veldig koselig når flere og flere følger med i min hverdag. Jeg har valgt å være åpen om min hverdag, og det medfører økt synlighet i sosiale medier. Jeg har hatt bloggen min ganske lenge nå, og har en stabil gjeng som følger meg her. Men jeg blir veldig glad dersom Du har lyst til å følge meg på mine sosiale medier. Så derfor tenkte jeg å informere litt her på bloggen min om det. Jeg er aktiv på Facebook Instagram og Linkedln. Jeg har også Snap Chat, og skal komme mer i gang med det. Det er ikke alltid jeg bruker navnet mitt som profilnavn, så derfor skal jeg informere dere i dette innlegget.
På Instagram har jeg valgt å ha en konto som heter WeLG Foredrag. Der poster jeg bilder fra hverdagen, og jeg det jeg driver med. Jeg håper på flere følgere der, så Du er hjertelig velkommen til å finne meg der. På Facebook har jeg en åpen profil på Wenche Larsen Gundersen, og en profil på WeLG Foredrag. Blir veldig glad dersom Du blir med der også! Jeg har kommet veldig godt i gang på Linkedln, og har rundet utrolig 20 000 følgere! Det er helt utrolig hvordan det har ekspandert i størrelse der. Jeg har følgere fra hele Norden. Men det er bare å henge seg på der også! På Snap Chat heter jeg Wencheblogg. Veldig kjekt dersom vi blir en god gjeng der også!
Jeg liker å jobbe med sosiale medier. Det er veldig spennende å kunne nå ut til så mange mennesker på en gang. Jeg har jobbet veldig aktivt for å komme meg videre i livet. Utrolig nok så har det å jobbe med disse kanalene hjulpet meg gjennom mye rart. Jeg gjør kanskje ikke mine ting på en “vanlig” måte. Men jammen kommer jeg meg videre i livet, og jeg står på mine egne bein. Jeg har væt gjennom veldig mange stormer, men det har blitt en god ting ut av det. Jeg har nemlig funnet en måte å holde meg i aktivitet på selv om jeg er syk. Tenk så utrolig digg det blir når jeg kan se tilbake, og se at jeg laget meg min egen jobb helt selv!
Jeg har bestemt meg for en veldig viktig ting. Jeg skal nyte livet! Jeg skal ta godt vare på de gode øyeblikkene, og virkelig la meg selv få lov til å slappe litt mer av. Jeg må tillate meg selv å kun være med der og da. Ikke alltid tenke på hva som kommer senere, eller hva som har skjedd tidligere. Jeg må senke skuldrene mine mer ned, og være tilstede der og da. Jeg har jobbet med dette en stund, og det har virkelig kommet seg. Jeg tenker mye mer positivt om fremtiden, og har gitt meg selv lov til å drømme mer. Jeg må nemlig gi meg selv lov til ulike ting. Jeg er en person som krever veldig mye av meg selv, og jeg er min aller verste kritiker. Jeg har mastergrad i å snakke meg selv nord og ned.
Det tar lang tid å endre på slike uvaner. Men det er mulig å få til på sikt. Jeg har valgt å se litt lysere på livet rett og slett. Fokusere enda mer på alt det som er godt i livet mitt. Jeg koser meg sammen med gode venninner, og med familien min. Jeg har mange ønsker for fremtiden. Mye av det skal jeg klare å gjennomføre. Det er derfor veldig viktig at jeg ikke bruker opp energien min på feil ting. Jeg er nødt til å holde fokuset på riktig sted, og ikke la meg rive ned av det som er vondt og vanskelig. Jeg kommer alltid til å måtte håndtere min fortid. Den er en del av meg, og den har satt veldig dype spor. Men den trenger ikke få lov til å dominere livet mitt i fremtiden.
Jeg trenger glede og latter i livet mitt! Jeg har et stort behov for å kunne slappe mer av. Jeg må derfor fylle dagene mine med litt av hvert. Jeg er helt nødt til å legge inn tid til æ være sosial. For det hjelper meg veldig i mine prosesser. Jeg har fått unike venninner som virkelig gir meg påfyll av glede og energi. Jeg klarer å være meg selv sammen med dem. Det er ikke noe filter. Og det medfører at jeg slapper av på en herlig måte når jeg er sammen med dem. Jeg har også bestemt meg for å fokusere på positive ting i sosiale medier. Jeg har blant annet en YouTube kanal som gir meg mye glede. Det er en nytt for meg å jobbe så mye med video, og jeg er blitt flinkere til å redigere. Jeg kjenner på en unik mestringsfølelse når jeg driver på med blogg og vlogg.
Jeg håper inderlig at Dere har lyst til å følge meg videre i livet! Nå føler jeg endelig at flere brikker er i ferd med å finne sin plass. Mange muligheter åpner seg foran meg. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan fremtiden blir!
