I dag har jeg virkelig fått kjenne på en kropp som streiker. Jeg er veldig sliten i hele kroppen, og sliter med endel smerter. Men det handler kun om at det har vært mye aktivitet de siste dagene. Vi har kost oss masse med besøk av min familie. Og gårsdagens 17.mai feiring gikk veldig fint. Men min kropp tåler ikke så godt mye ståing og venting. Så det ble en skikkelig krasj med kroppen. Jeg har derfor tatt det svært rolig i dag. Jeg har kun gjort det som var aller mest nødvendig. Litt smårydding og klesvask er unnagjort. Mine foreldre dro hjem i formiddag, og i ettermiddag dro min kjære ektemann og minstemann til Neset camping.
Denne pinsen blir altså jeg her hjemme i Mandal med eldstemann. Så da har jeg tenkt å kose meg, og slappe godt av. Jeg gleder meg til å tusle rundt disse dagene, og bare fokusere på restitusjon. Men jeg kommer til å savne de som er på camping. Det er rart å ikke være sammen. Men noen ganger må man bare dele seg, og få unnagjort litt av hvert. Vi velger å se positivt på det, og gjøre det beste ut av situasjonen. Min kjære skal delta på dugnad, og har avtalt det for lenge siden.
Jeg har merket meg en veldig viktig ting de siste årene. Man er helt nødt til å være helt ærlig mot seg selv! Det nytter ikke å pynte på sannheter når man skal gjennom en livskrise. Da er det beinharde fakta som foreligger, og man blir helt nødt til å komme til bunns i alle de utfordringene som finnes. For meg har det vært en veldig vanskelig og smertefull opplevelse. Men jammen meg har jeg kommet meg gjennom den verste delen. Det har vært veldig mange tunge stunder hvor jeg nesten mistet alt håpet. Men så kastet jeg et blikk på barna mine og kjæresten min. Jeg har noe som er verd å leve for. Jeg har en ny sjanse som jeg vil bruke på best mulig måte. For meg har det vært nødvendig å ha profesjonell hjelp. Jeg har hatt et stort behov for å ha noen å prate med. Støtte samtaler og traumebehandling har vært helt avgjørende for meg og mitt liv.
Jeg er ikke gjennom alt enda! Stadig vekk dukker det opp problemstillinger som vekker det vonde i livet mitt. Men jeg kjemper meg gjennom kapittel for kapittel. Jeg får sette de riktige ordene på riktig sted. Jeg kan bearbeide ting underveis, og plutselig så faller en ny brikke på plass. Det handler om å ta bit for bit. Ikke tro at man blir ferdig med en slik prosess på kort tid. Men la tiden jobbe med en, og ta de grepene som behøves for å nå målene. Jeg har kjent på raseri, sinne, fortvilelse, håpløshet, fortvilelse. Noen ganger føltes livet som et levende mareritt. Men nå er det heldigvis veldig annerledes. Jeg har fortsatt mine tunge stunder. Men de kan ikke sammenlignes med tidligere episoder. Nå kan jeg le og flire! Jeg kan være fleipete, og by på meg selv. Jeg kan synge, spille og danse. Jeg har blitt en lettere versjon av meg selv. Jeg har jaget vekk en del tungsinn.
Noen dager lykkes jeg! Men andre dager gråter jeg fortsatt. Det kommer til å være slik i lang tid. For mine skader er der, og de forsvinner ikke helt. Jeg jobber meg sterkere for hver dag som går. Det er viktig for meg å kunne fungere fint i hverdagen. Det klarer jeg stort sett nå. Da har jeg all grunn til å smile og le! Da kan jeg danse av glede, og kose meg i hverdagen! For det har jeg jammen meg fortjent!
Da har vi kommet oss fint gjennom årets feiring av nasjonaldagen her i Mandal! Vi har hatt et aldeles nydelig vær . Vi gikk sett på barnetoget i morges, og jeg var veldig stolt mamma da minstemann kom i korpset spillende på trommer! Jeg har kost meg sammen med familien min i hele dag. Vi dro hjem etter barnetoget. Fikk slappet godt av, og spiste lapskaus til middag. Det er noe som alle liker, og det er enkelt å lage. Vi har også kost oss med is på denne flotte sommerdagen !
Vi dro så ned til sentrum igjen for å se på borgertoget. Det er kjekt å se på de kreative innslagene i toget. Men etterpå var vi slitne, og dro rett hjem. Så nå skal vi kose oss her hjemme. Vi skal bestille pizza, og kose oss med iskake til dessert. Jeg ønsker alle sammen en flott kveld!
Da er nasjonaldagen vår her, og det er på tide å gratulerer oss alle sammen med dagen! Vi er veldig heldige som lever i et fredelig land, og kan ha en rolig feiring av vår nasjonaldag. Jeg har ikke de samme følelsene knyttet til denne dagen som voksen. Som barn så var det jo virkelig den dagen i året hvor man spiste så mye is man kunne makte, og kakene ventet overalt. Jeg har de siste årene hatt en veldig rolig feiring her i Mandal. Det har passet oss veldig fint. I år har jeg jo besøk av mine foreldre, så da er det jo litt annerledes. Men vi skal ned for å se på barnetoget straks. Minstemann er klar til å gå med korpset, og mamma blir nok rørt når han kommer trommende! Jeg tror nok mine gjester også vil synes at det er stas!
Vi skal spise middag her hjemme i dag, og jeg skal lage en enkel lapskaus til oss. Det liker alle sammen, og det er veldig lettvint å mekke sammen på en slik dag. Det blir nok tid til litt hvile før man drar ned for å se borgertoget. Jeg satser på en is eller to i løpet av dagen. Små og store må jo få lov til å kose seg litt ekstra i dag. Jeg håper at det blir en fin dag for oss alle sammen. Vi skal i hvert fall gjøre vårt beste slik at dagen glir lett for ungene våre. Men jeg tror nok at det blir en sliten gjeng som tar en rolig kveld her hjemme til slutt. Min kropp er ikke særlig begeistret for å stå stille lenge og vente på ting. Da stivner jeg veldig fort. Jeg har derfor tenkt over at jeg må gode sko. Jeg har planen klar, og det skal bli et pent men komfortabelt antrekk på denne damen her!
Jeg ønsker Dere alle sammen en flott feiring, og fest med måte! Spis is til det tyter ut av ørene, for det er lov på denne dagen! Jeg skal kose meg sammen med mine nærmeste!
Jeg har i alle år hatt trøbbel med kroppen min. Det er noe som jeg har snakket åpent om veldig mange ganger. Jeg har jobbet veldig hardt med meg selv for å ha et normalt forhold til meg selv. Det har kommet seg veldig, og jeg har oversteget mange barrierer. Men hver eneste sommer sliter jeg med samme tingen. Jeg blir engstelig for å ta på meg bikinien! Det er akkurat som om plagget skremmer meg mens det ligger vekk gjemt i skapet. I fjor hadde jeg det på meg et par ganger. Men det var like vanskelig hver eneste gang. Og jeg merker at den samme frykten kommer tilbake i år også. Hvorfor føler jeg meg så inderlig stygg i bikini? Hva er det som er så farlig med dette plagget? Bør jeg ikke bare gi blaffen, og sole meg i bikini uten å tenke på hva andre mener?
Hvert eneste år kommer altså det samme problemet frem i lyset. Og det gjelder jammen meg ikke bare meg. Jeg kjenner mange kvinner som unngår bikinien, eller kun bruker den i utlandet. For man klarer ikke å slappe av med at naboen ser oss i de små plaggene. Jeg har kjent at denne skammen over egen kropp nå faktisk irriterer meg kraftig. For jeg vil ha sol på denne kroppen! Jeg vil kose meg i varmen, og ligge ved stranda. Det bør jo ikke være noe stort problem. Men likevel kvier jeg meg altså noe helt enormt til akkurat det. Jeg har faktisk ikke ligget på en strand på veldig mange år. Denne sommeren skal jeg tilbringe masse tid her i Mandal, og da vil jeg ikke ha det sånn. Jeg vil nyte sommeren akkurat slik som alle andre.
Jeg vet at mitt problem sitter i hodet mitt. Det er ene og alene jeg som kan overvinne det. Det handler om å godta seg selv akkurat slik som man er. Jeg jobber intenst med den saken, og gjør fremgang. Men det kommer likevel til å bli vanskelig å komme i gang med dette. Jeg ønsker ikke å vandre rundt i bikini for å vise meg frem. Jeg vil kun kose meg i solen, og føle meg vel. Ikke automatisk tenke at alle ser hvor stor og feit jeg er. Eller at alle legger merke til kroppen min slik som jeg selv gjør. Jeg må overvinne denne skrekken, og det håper jeg dere andre også gjør! For jeg vet at vi trenger å pushe hverandre til det. Vi har alle sammen fått utlevert en kropp. La oss få litt sol på kroppene våre, og gi blaffen i de vonde tankene som dukker opp!
I dag kommer mine foreldre ned til oss her i Mandal! De skal være her, og feire 17.mai med oss dette året her. De hadde så lyst til å se minstemann når han spiller tromme i korpset! Så nå er jeg i gang med de siste forberedelsene til de kommer på overnattingsbesøk. Det skal bli koselig å ha dem her i noen dager. Regner med at de kommer ganske tidlig i dag, og da rekker vi nok en liten shoppingrunde også i ettermiddag. Det pleier å være obligatorisk når mor kommer ned på besøk! Jeg satser på at det blir fint vær disse dagene, og at vi kan kose oss sammen. Jeg skal gjøre alt klart til den store dagen allerede nå. Det gjelder nemlig at alt sammen ligger fremme i morgen tidlig. Jeg orker ikke å begynne å lete etter noe som helst den dagen. Minstemann skal i full uniform allerede fra morgenen av, så det er bare å være forberedt.
I kveld skal vi kose oss med taco, og bare være sammen her hjemme. Jeg har ikke besøk hjemmefra så veldig ofte, så det er greit å kunne prate litt sammen i ro og fred om kvelden. Jeg er ikke så veldig ofte i min hjemby. Det henger sammen med fortiden min. Men jeg håper at det kan bli bedre etter hvert som tiden jobber med meg. Jeg gleder meg til å være sammen med mine foreldre, og jeg er jo fortsatt minstejenta for dem! Jeg vet at etter hvert som de blir eldre så vil besøkene avta. Jeg forsøker derfor å nyte de gangene når de faktisk kommer hit ned. Det er likevel noe som jeg må jobbe med. For jeg har en tendens til å bli ganske stresset når jeg har besøk. Det har vært noen ganger hvor angsten tar overhånd, men de siste gangene har det fungert fint! Det er viktig for meg å trene på det, og se at det går faktisk veldig bra!
Nå skal jeg ordne litt mer her hjemme, og så tar jeg meg en liten luftetur før de kommer! Jeg håper virkelig at vi får noen fine dager sammen i skikkelig fint sørlandsvær!
Jeg er et følelsesmenneske. Det er både godt og vondt. Gledene blir veldig store når alt er fint. Men smerten blir også veldig sterk når uroen herjer i meg. Det medfører en del utfordringer i hverdagen min. Noen ganger blir både jeg og mine nærmeste ganske slitne av mine følelser. Men vi kjenner hverandre veldig godt, og klarer å forstå hverandre på en unik måte. Det handler om våre felles erfaringer i livet. Jeg blir ganske matt av meg selv noen ganger. For jeg ønsker jo ikke å være så sensitiv i hverdagen. Jeg vil ha meg selv på et nivå som er greit å være på. Men slik kommer ikke på bestilling. Jeg har lært meg å leve med dette, og forsøker å gjøre mitt aller beste. Jeg merker at det sliter på meg iblant. Det hender at tårene kommer rett og slett fordi jeg skulle ønske at jeg var annerledes.
Følelser er viktige. Vi skal ha både gode og vonde følelser for å kunne kjenne på det å leve. Men jammen meg føler jeg iblant at det har blitt for mye. Jeg har kommet meg gjennom mange ting som jeg ikke unner min aller verste fiende å oppleve. Men det har gjort meg til den personen som jeg er i dag. Jeg er sterk, og tåler en vinterstorm. Men jeg er samtidig skjør og sårbar. For alle sårene er ikke ferdig grodd. Jeg kommer derfor til å måtte håndtere dette i lang tid fremover. Jeg har heldigvis en god terapeut som hjelper meg gjennom dette. For jeg trenger at noen sier ting til meg fra et annet synspunkt. Noen ganger kommer følelsene som en diger flodbølge, og jeg blir tatt med i dragsuget. Da er det viktig å ha noen erfaringer som tilsier at det finnes en vei tilbake til en trygg hverdag.
Jeg har den stabile basen som hjelper meg videre. Det stedet hvor jeg kan tillate meg selv å være sårbar. Jeg kan våge å kjenne på de følelsene som kommer min vei. Det er ikke alltid så lett på utsiden. Men hjemme er jeg veldig trygg, og der kan jeg slappe skikkelig av. Det var utrolig deilig å få et slikt hjem. Et sted hvor der kun finnes mennesker som vil meg vel. Jeg er utrolig heldig som har fått en ny sjanse i livet mitt. Det gir meg pågangsmot og energi til å stå i alle de følelsene som kommer.
Det er veldig rart å skrive at jeg føler meg fin. For gjør jeg virkelig det? Klarer jeg endelig å se at jeg er vakker? Har jeg endelig erkjent overfor meg selv at jeg er god nok? Svaret er mer ja enn nei. Og det ser jeg på som en stor fremgang i livet mitt. For jeg har alltid tenkt at jeg er stygg. Det har alltid vært de vonde setningene som har fått hatt overtaket på meg. Men jeg merker at det er ikke så ille å se seg selv i speilet lenger. Jeg tar ikke så fort til tårene, eller sier negative ord til mitt eget speilbilde. Der har skjedd en endring, og den har kommet veldig gradvis. Jeg føler meg ikke som en supermodell. Men jeg føler meg faktisk ganske så fin. Det hadde jeg ikke trodd. Jeg bruker god tid på hår og sminke. Jeg tenker over hvilke klær og sko jeg skal bruke. Jeg har et ønske om å se bra ut, og føle meg mer feminin i hverdagen min. Det er mange ting som har endret seg i livet mitt de siste årene. Men dette kommer veldig overraskende på meg selv også faktisk.
Jeg forsøker å kose meg. Senke skuldrene ned, og bare nyte min hverdag her og nå. Ikke tenke så veldig mye, men bare være meg selv. Være god nok akkurat slik som jeg er. Være snill mot min egen kropp, og godta mitt eget utseende. Det handler om å ikke kjempe en krig mot seg selv. Legge ned stridsøksen, og heller være snill mot den kroppen som man faktisk har. Jeg har gitt meg selv så mye juling. Det trenger jeg ikke mer. Nå vil jeg heller ta ekstra godt vare på meg selv, og være god. Jeg klarer endelig å smile til meg selv i speilet, og det gjør meg skikkelig glad! Heldigvis har jeg forhåpentligvis mange år igjen av livet mitt, og jeg vil bruke dem godt. Jeg skal jammen tillate meg selv å endelig blomstre! For det er ikke noen andre enn meg selv som hindrer det. Jeg lever trygt og godt nå, og alt ligger fremfor meg. Jeg skal nyte de gode stundene som kommer min vei!
Jeg har brukt lang tid på å innse disse tingene. Det har vært vanskelige stunder. Jeg vet at de vonde dagene kommer tilbake igjen. Men da skal jeg ikke gå i en samme fellen igjen. Jeg fortjener å ha det godt, og det kan jeg sørge aller mest for selv! Jeg skal kose meg på badet. Jeg skal kle meg fint i hverdagen, eller gå i koseklær når jeg ønsker det. Velvære og sminke har blitt en del av min hverdag. Jeg koser meg!
Jeg hadde en veldig kjekk dag i går. Da pakket jeg med meg en del antrekk, og dro hjem til en god venninne. Hun bor på Sjølingstad, og der inne er det mange flotte plasser å ta bilder. Vi kunne gå bort til museet, og ta bilder der. Jeg trenger mange bilder til bloggen og til firmaet mitt. Da er det kjekt å kunne ta en slik dag sammen med en venninne. Da slapper jeg av når hun er fotografen. Jeg vil aller helst ha så naturlige bilder som mulig. For da føler jeg at bildene virkelig viser meg akkurat slik som jeg er. Jeg ønsker ikke å skape en perfekt fasade, men vil jo likevel ha fine bilder til bloggen min. Jeg hadde forberedt meg godt, og hadde med altfor masse klær og sko. Men jeg fant ut at humøret mitt fikk bestemme antrekket der og da. Det fungerte veldig fint, og jeg fikk tatt bilder i tre ulike antrekk. Det var en nydelig sommerdag, og vi fikk tatt over 300 bilder! Så da fikk jeg noe som jeg kan jobbe videre med.
Jeg bruker ikke retusjering eller filter på bildene mine. Men det hender at jeg zoomer inn, og tar et nytt bilde. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet denne gangen her, og jeg klarte å slappe av. Det er ganske merkelig å bli tatt bilder av på denne måten her. Men det må til dersom jeg skal ha fine bilder på bloggen min. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv det siste året, og det klarer jeg å se på bildene mine. Det er kjekt å gå ut av komfortsonen iblant. Gjennom blogg og firma så dukker det stadig opp nye utfordringer som jeg må løse. Jeg trenger den tryggheten i meg selv. Jeg har selv valgt å være synlig. Men det føles likevel rart når man skal profilere seg selv. Jeg har mange prosjekter i livet mitt. Men jeg skal ta vare på meg selv innimellom alt sammen. Da trenger jeg stabiliteten som ligger i bunnen. Det som gjør at tryggheten øker, og at skuldrene senkes ned.
For bare få år siden ville det vært helt uaktuelt for meg å ha en egen photoshoot. Men tidene forandrer seg veldig. Jeg vet at det er mange endringer som ikke alle verken ser eller skjønner. Men jeg merker det hver eneste dag. Livet er blitt en veldig spennende reise, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Håper Dere liker bildene!
Jeg har blitt mer glad i meg selv. Jeg er ikke så stygg mot meg selv lenger. Jeg har senket kravene ned litt, og jeg er ikke så fæl mot meg selv. Det har kommet veldig gradvis, og det er noe som jeg fortsatt må jobbe meg gjennom. For jeg har vært min verste kritiker i alle år. Jeg har trodd på feil ting når det kommer til meg selv og eget utseende eller væremåte. Jeg har latt meg selv bli styrt av vonde setninger. Nå har jeg kommet meg gjennom en del av dette i terapi, og jeg har forsøkt å tenke annerledes om meg selv. Det er til tider veldig vanskelig, men det er fremgang. Nå tillater jeg meg selv å være feminin. Jeg lar meg selv få lov til å blomstre, og ta plass. Jeg har en annerledes glød inni meg. Jeg kan til tider like livet veldig godt.
Det er noen ganger vanskelig å skjønne at dette er meg. Jeg sliter iblant med å henge med. For jeg har endret meg mye, og det har kommet mange nye elementer inn i livet mitt. Jeg opplever på en måte voksenlivet nå! Det er så uendelig mange muligheter der ute som bare venter på oss. Men vi må tillate oss selv å prøve og feile. Jeg er noen ganger veldig redd. For jeg føler noen ganger at livet mitt fører meg inn i nye faser som virker veldig annerledes enn tidligere. Men jeg har bestemt meg for å leve et godt liv. Jeg vil våge å være meg, og se hvor livet fører meg. Noen ganger takker jeg nei, men de aller fleste gangene våger jeg å prøve! Jeg har kommet veldig langt, og jeg gleder meg til å se veien videre.
Jeg skal ta godt vare på meg selv underveis. Det er faktisk min aller viktigste oppgave. Jeg trenger det. Ungene mine fortjener en frisk og god mamma. Min kjære ektemann fortjener en kone som mestrer livet. Sammen er vi veldig sterke, og vi kommer oss gjennom alt. Jeg er spent og glad. Jeg gleder meg over livet, og det er herlig. Noen ganger må man bare skyve alt det vonde vekk, og faktisk nyte det som er godt i livet!
