JEG VIL IKKE SI ALT!

 

God kveld!

Først av alt, tusen hjertelig takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene på singelen min! Det har vært så kjekt å lese alle de hyggelige meldingene på sosiale medier, og kommentarer på låten. Det gjør meg svært rørt, og takknemlig!

Jeg har hatt en ganske så følsom uke. Det har liksom vært ganske mange utfordringer på rad og rekke, og jeg har nok kjent på masse forskjellige ting. Akkurat nå så får jeg profesjonell hjelp til å komme meg ut av en depresjon, og jeg merker at det må prioriteres nå, Jeg er klar til å ta tak i livet atter en gang, og forsøker å se lysere på tilværelsen. Godt å komme i terapi, og har allerede fått en god kjemi med min nye behandler.

Så er det sånn at jeg har bestemt meg for å beskytte meg selv litt bedre. Dermed vil jeg bli litt mer forsiktig med hva som jeg velger å dele når det kommer til min psykiske helse. Selvsagt inneholder hverdagen nedturer, men det føles riktig å ikke alltid dele like mye om det personlige her på bloggen min. Ærlighet er viktig, men likevel må jeg sette en grense for hva som trengs å dele her på internett. Dette tror jeg at de aller fleste forstår, og respekterer meg for det valget jeg har tatt.

Det er ikke tvil om at jeg var  svært spent på å slippe singelen min på fredag, så der er nok litt følelser i sving på det området også. Dere er viktige for meg, og jeg kommer til å ta dere med i min hverdag. Jeg skal jobbe hardt for å bli i bedre form, og så tenker jeg at musikken skal bære meg gjennom denne lange vinteren. For jeg er ikke skapt for vinter og mørketid. Denne damen liker seg best når solen skinner, og varmegradene stiger. Hold ut, det kommer bedre tider! Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

SINGELEN ER UTE NÅ!

Reklame | Reklame egen musikk


God kveld!

Dette har vært en fantastisk fin dag! Singelen min er endelig ute på Spotify , Apple Music, ITunes osv! Jeg har gledet meg til dette så lenge, og nå er Kem kan hjelpa ute i den store verden. Tenk at jeg faktisk har klart å komme så langt! Det er en personlig seier, og den er så etterlengtet.

Låten er svært personlig, men jeg tror at mange kan kjenne igjen de samme følelsene. Når livet stormer, så kan man bli ensom med smerten. Selv om mennesker står rundt, så bærer man smerten alene. Det er godt å kunne formidle disse tankene nå. For jeg har kommet meg videre i livet. Jeg føler meg sterkere nå.

Nå gleder jeg meg til å høre hva dere synes om musikken min. Gi meg gjerne tilbakemelding på sosiale medier, eller personlige meldinger. Nå skal jeg straks i opptre på Tiedemands Cafe med mine egne låter. Publikum får en smakebit på hva som kommer utover våren! Kos dere , og stikk gjerne innom Tiedemands sin Facebook for video.

Klem fra Wenche

JEG VAR LIVREDD!

God kveld!

Her om dagen så fikk jeg meg en skikkelig ubehagelig opplevelse. Jeg skulle ut med bilen hjemme, og var engstelig for om det var glatt utenfor. Det kan du trygt si at der var. Men jeg oppdaget det for sent, og da jeg bakket ut av garasjen begynte bilen å renne sidelengs ned i bakken vår. Jeg fikk panikk, og er ikke så veldig vant til å håndtere slikt føre. Fikk bremset bilen inntil en liten gressflekk, men da stod jeg skikkelig på tvers i gaten.

Da ringte jeg min mann, og han fikk høre sin hysteriske kone på telefonen. Han klarte å få meg til å tenke klarere, og jeg tok i bruk lavserien på firehjulstrekkene. Da klarte jeg å gi gass, og kave bilen litt fremover. Samtidig kunne jeg da rette opp bilen, sånn at jeg kunne forsøke å skli forsiktig ned resten av gaten. Det var forferdelig skummelt for meg, og jeg sa masse stygt og rart underveis. Til slutt klarte jeg å svinge ut på hovedveien, og kjørte bilen bort på en parkeringsplass bak butikken.

Men så skulle jeg jo komme meg i hjem, og det regnet skikkelig. Sykkelstien var heldigvis saltet, så det gikk sånn tålig å komme seg bort til gaten vår. Men der var det klink is, og jeg måtte ta i bruk et godt tips som jeg har lest før. Jeg hadde nemlig på meg ullsokker, og de sitter fast i isen. Dermed tok jeg av meg skoene, og gikk på sokkelesten opp bakken vår. Da jeg kom inn døren, så må jeg bare erkjenne at tårene kom i strie strømmer. Herlighet, så redd jeg var i de minuttene.

Nå er jeg bare så lettet over at det endte godt. Ingen ble skadet, og bilen er like hel. Men jeg fikk meg en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg er redd for glatte veier i utgangspunktet, så det var ikke akkurat det jeg trengte. Det var godt at mannen min kunne veilede meg i kaoset. Han kjenner meg godt, og vet hvordan jeg er. Med denne erfaringen rikere, så skal jeg se meg godt om før jeg kjører ut bilen i disse mørke vintermorgenene.

Vær forsiktig på vinterføret, og bruk god tid på veien!

Klem fra Wenche

JIPPI, JEG KLARTE DET!

 

God kveld!

Nå er jeg skikkelig stolt! Min aller første Marius genser er ferdig, og jeg er så glad for at jeg fikk det til. Tenk at nå kan jeg strikke etter mønster, og lage mine egne gensere fremover! Da den ble ferdig, så var jeg sånn barnslig stolt og glad. Det har gått mye kjappere å strikke genseren enn jeg trodde, så jeg brukte ikke en hel måned en gang på min første Marius genser. Jeg gleder meg veldig til å bruke den i tiden fremover, og den er skikkelig myk og varm.

Det må være lov å bli glad av mestring. Når man faktisk klarer noe helt nytt, så produserer det masse mestringsfølelse. For meg så blir det nesten som en slags rus, og jeg smiler skikkelig bredt. Jeg har sett på alle de flinke damene som strikker nydelige gensere, og tenkt at det kom jeg aldri til å kunne gjøre. Men der tok jeg feil, og det har virkelig blitt en skikkelig fin hobby for meg nå. Det blir masse strikking i tiden som kommer, det er helt sikkert.

Jeg håper at det er kjekt for dere å se resultatet. Deilig å få tatt noen nye bilder denne uken, sånn at der blir mer variasjon her på bloggen også. Det er mange brikker som skal forbedres her på bloggen, og jeg er kommet i gang. Jeg er i ferd med å finne tilbake til de gode rutinene mine, og da klarer jeg å gjøre en bedre jobb her inne på bloggen min også. Hverdagen min skal fylles opp med kjekke aktiviteter, og bloggen er absolutt en av dem.

Ha en fin onsdagskveld, og så snakkes vi her igjen i morgen kveld!

Klem fra Wenche

SKREMMENDE Å SE!

 

God kveld!

Det er svært sjelden at jeg ser på nyheter. Men i forrige uke ble jeg sittende å følge med på de ville tilstandene som utspant seg i USA. Direktesendingen viste oss hva som foregikk, og man kunne høre på fagfolkene at de var skremt av det som faktisk foregikk i kongressen. Selv har jeg ikke så veldig mye kunnskap når det kommer til amerikansk politikk og historie. Men jeg skjønte likevel kjapt at akkurat nå så foregikk der noe svært uvanlig og farlig.

Jeg ble skremt av det som ble vist på tv. Der var så mange mennesker som var ute av kontroll, og det virket som at politiet ikke hadde noe som helst å stille opp med. Tenk på den forferdelige følelsen det må har vært for alle involverte. Man har i etterkant lest om politikere som har gjemt seg på egne kontorer i flere timer, og som var overbevist om at dere siste time var kommet. Jeg blir helt forferdet over hvordan mennesker kan bli så oppildnet av en livsfarlig president.

Da presidenten kom med sin uttalelse, så ble jeg kvalm. Det er vanvittig å se hva han klarer å lire av seg. Men man burde nok ikke bli overrasket over hans galskap. Jeg ble sittende å tenke mens jeg så på tv. Tenk om noe lignende hadde skjedd i vårt land? Hvordan ville man reagert på det? Man fikk en bekreftelse på at visse mennesker kan ha en livsfarlig påvirkning på sine tilhengere. Og da kan hvem som helst bli angrepet av mennesker som er uten kontroll.

De mektigste landene i verden har mistet sin uskyld. Der er tilstander rundt omkring i verden, som ingen ønsker å snakke høyt om. Denne gangen gikk det altfor langt, og hele verden fikk se hans galskap. Jeg tror at det var et vendepunkt for mange. For nå er man ikke lenger i tvil om at presidenten er i ubalanse. Flere mennesker ble drept i angrepet, og det er så utrolig trist. Nå må hele verden krysse fingrene for at USA får fjernet ham, før han klarer å lage i stand enda mer.

Jeg lærte mye av å se på den nyhetssendingen. Det er viktig at vi våger å se hva som foregår i verden. Selv om det er både skremmende og vondt. For min del, så føler jeg at det var riktig å følge med på denne hendelsen. Ikke så kjekk underholdning akkurat, men en viktig lærdom som jeg tar med meg videre.

Klem fra Wenche

KUN 5 DAGER IGJEN!

 

 


God kveld!

Herlighet, nå er det bare 5 dager igjen til jeg slipper min aller første singel! Det er helt surrealistisk å tenke på, og jeg kjenner at nervene begynner å komme i magen min. Dette har jeg virkelig drømt om i så mange år, og endelig er jeg i gang med å realisere min største drøm. Det er så kjekt å få meldinger fra alle dere som venter i spenning på musikken min, og som virkelig heier meg frem. Det setter jeg så stor pris på, og er så glad for at dere ønsker å høre på låten min.

Jeg skal bruke denne uken godt, og være påpasselig med å ta vare på meg selv. Det er viktig å ta seg tid til egen velvære, og føle seg ekstra fin i disse dager. Man må jo ha godfølelsen inni seg, og da hjelper det for meg å føle seg fin utenpå også. I dag har jeg vært hos frisøren, og det var deilig med en liten klipp. Er så fornøyd med min frisyre nå, så da smiler jeg enda mer i speilet. Man skal ikke undervurdere hva det betyr å bruke tid på seg selv iblant.

Nå er jeg så spent på hva dere vil si om låten min. Både tekst og melodi er skrevet av meg, og det er jo rart å tenke på. Musikk er så individuelt, så jeg vet at låten ikke passer for alle der ute. Men jeg har et håp om at mange vil like den. Kanskje kan teksten sette ord på noe som du også har kjent på i ditt liv. Mine tekster kommer rett fra hjertet mitt, og ut til dere. Så jeg har personlige erfaringer knyttet til tekstene. Føler på en måte at jeg bretter ut sjelen min, men da blir det ekte og ærlig.

Da håper jeg at vi kan få en fin uke sammen her på bloggen! Jeg skal forsøke å holde meg i gang hele uken, sånn at dagene går kjapt unne. På fredag er det altså en skikkelig stor dag for meg personlig, og det må jo markeres på en god måte. Ha en skikkelig fin kveld, og så håper jeg uken din blir skikkelig fin for deg! Vi snakkes igjen her i morgen kveld!

Klem fra Wenche

VÅGER JEG Å SATSE IGJEN ?

 

God kveld!

Det har gått en stund siden jeg la mine blogg ambisjoner på hylla, og bestemte meg for at bloggen kun skulle være en hobby. Men sannheten er at da mistet jeg egentlig motivasjonen samtidig. For det er noe med å ha en god grunn for det man bruker tiden sin på. Og jeg føler at bloggen fortjener en bedre innsats fra min side. Så hva gjør man da? Skal man likevel si høyt at man har ambisjoner? Eller kommer det til å vekke et stort press inni meg igjen?

Jeg har bestemt meg for å gi bloggen den plassen i livet som den fortjener. Så ja, jeg kommer til å satse på blogg i tiden fremover. Men jeg skal likevel forsøke å gjøre det med glede, og ikke som et stort press på meg selv. Det er på tide å komme seg i gang med livet igjen, og ikke bli sittende hjemme i pysjbuksen lenger. Føler nok at denne pandemien suger bort den vanlige hverdagen, og da har mine dager blitt ganske så kjedelige.

Der vil kommet blogginnlegg hver dag som vanlig, og så får vi se hva som skjer fremover. Nå kjenner jeg at det er bra med konkrete oppgaver hver eneste dag, og jeg trenger det sparket i baken. De siste ukene så har jeg på en måte ikke helt visst hvordan jeg skal drive bloggen, men så har jeg landet på at det riktige er å få tilbake ambisjonen og gnisten! Jeg forstår godt at det kan virke rart å vingle sånn frem og tilbake. Men det er sånn jeg er, og livet blir til mens man går.

Nå gleder jeg meg til tiden som kommer, og føler at jeg har noe som trenger min interesse hver dag. Så da håper jeg at du blir med meg videre, og at vi sammen kan kose oss i oppturer og nedturer gjennom 2021! Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

ET VERDIFULLT VENNSKAP!

 

God kveld!

Det er rart hvordan et nytt år gir oss blanke ark. Jeg merker at det gjør noe med meg, og min innstilling til hverdagen. Det er kjekt å kjenne på litt mer inspirasjon, og et ønske om å få en god struktur i livet mitt. Verden har jo ikke forandret seg så mye selv om året er nytt. Men jeg får en følelse av ny start, og kan sette en ny kurs. Dette året har jeg håndbremsen på, og skal ikke kaste meg ut i altfor mange prosjekter på en gang. Der har jeg brent meg ganske mange ganger, og vet at det sliter meg ut.

Jeg jobber med å finne den balansen som gir meg en fin hverdag. Klarer du å få det til? Eller har du litt mange baller i luften på en gang? Når jeg går tur sammen med min gode venninne Lena, så har vi gode samtaler om livet og hverdagen. Hun har så mange fine innspill, og vet hvordan jeg fungerer. Da kan man ha en ærlig dialog, og jobbe seg gjennom de utfordringene som er tilstede i mitt liv. Nå er det viktig at jeg holder meg selv litt mer i ro, og Lena gir meg ærlige tilbakemeldinger.

I Furulunden kan man få seg en god treningsøkt, og løse mange hverdagslige utfordringer på samme tid. Når jeg går tur sammen med Lena, så blir det alltid god stemning og en fin stund. Vennskapet er så viktig, og jeg er så glad for at vi går inn i et nytt år med et solid vennskap. Man skal ikke undervurdere alt man lære av andre mennesker, og forstå hvordan man blir oppfattet av dem. Lena kan fortelle meg ting fra en annen synsvinkel, og det er så viktig for meg å lytte til.

Vi kan løse opp i små og store floker i livet. Ved å snakke sammen, så blir det ikke så tung og ensomt. Jeg er glad i en god prat, og en samtalepartner som jeg kan stole på. Nå er både jeg og Lena klare for å ta mange treningsturer sammen i året som kommer, og da skal vi jobbe oss gjennom året i lag. Det blir nok masse latter, noen tårer og en del ord som må deles. Tenk at så gode vennskap kan skapes i voksen alder, og jeg er så takknemlig for at våre veier krysset hverandre.

Jeg ønsker deg en strålende lørdagskveld, og håper vi ses her igjen i morgen!

Klem fra Wenche

PÅ TIDE Å FÅ HJELP!

 

God kveld!

Jeg er et menneske som må ha konkrete mål og rutiner. Hver eneste dag trenger jeg å ha en rutine som drar meg gjennom dagen. De siste årene så har jeg blitt enda mer avhengig av struktur, og mister fort fotfestet dersom jeg velger å droppe ut av den vanlige dagsrytmen. Noen ganger kan jeg bli litt skremt over min trang til å ha faste rutiner. Men jeg tror det henger sammen med mine psykiske utfordringer, og et sterkt behov for å ha kontroll.

Det er mange fallgruver som kan falle ned i underveis. Og jeg tenker at det nå er viktig med profesjonell hjelp en tid fremover. Godt å kjenne at man selv innser egne utfordringer, og velger å ta i mot hjelp. Neste uke skal jeg ha min første samtale med ny terapeut, og jeg er ganske nervøs. Litt spent på hva som venter, og håper inderlig at kjemien er god mellom oss. Da er det litt enklere å åpne seg opp, og fortelle om det som er vanskelig. Jeg har fått en kvinnelig terapeut, og det passer meg bra.

Nå er det i hovedsak spiseforstyrrelsen som det skal jobbes med. Men jeg vet jo at vi kommer til å gå innom mange ulike utfordringer. Mitt enorme kontrollbehov henger jo sammen med alt det andre. Og det gjelder jo også i forbindelse med mat. Det skal bli interessant å se hva de ønsker å tilby meg av hjelp. Jeg velger å stille med et åpent sinn, og lytte til min egen magefølelse underveis. Noen ganger må man jo si nei, dersom det ikke er mulig å gjennomføre rent praktisk.

Livet er en reise, og man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Det er viktig for meg å bli så frisk og sterk som mulig. Da må man noen ganger bare be om hjelp. Det har jeg heldigvis fått kjapt, og nå skal jeg forberede meg på det som kommer i neste uke. Jeg vet at det blir tøffe tak, så jeg forsøker å være godt forberedt. Spise riktig, trene moderat og være i kontakt med meg selv. Ikke ha for mye press på meg akkurat nå, og heller fokusere på å få det bedre inni meg.

Dette blir en spennende tid, og jeg håper at du har lyst til å bli med meg på reisen!

Klem fra Wenche

HVORDAN SKAL JEG LØSE DETTE?

 

God kveld!

Jeg hadde egentlig laget klart om et innlegg om mine treningsrutiner i 2021, og hvordan jeg skulle komme i bedre form. Men etter en nedslående samtale med revmatologen i går, så må jeg revurdere hele opplegget mitt. Vel, jeg skal selvsagt bevege meg. Det er bare så dumt at kroppen min stritter i mot alt det jeg egentlig ønsker å gjennomføre. Jeg er takknemlig for at revmatologen virkelig tok seg god tid på avtalen, og jeg ble grundig undersøkt. Godt å kjenne at de tar pasienten på alvor.

Etter en samtale, så ble det ultralyd av begge knær og hendene mine. Dessverre viste det seg at der allerede er kommet forkalkninger i begge knær, pluss en del væske i venstre kne. Jeg skal heldigvis ta mr av venstre kne i neste uke. Jeg fikk streng beskjed om å redusere mine treningsturer betraktelig, og unngå alt av løping/hopping/rask gange. Da ble jeg ganske fortvilet, og vektnedgangen blir betraktelig vanskeligere å gjennomføre.

Da vi skulle se på fingrene mine, så var jeg veldig spent. Det viste seg at slitasjegikten i leddene var nokså likt som forrige gang, men at nervene/sener/muskler dessverre er betent på grunn av fibromyalgi. Og når man har den hissige typen av fibromyalgi, så vil man kjenne smerter i fingrene før selve skjelettet eskalerer i slitasje. Revmatologen forklarte at jeg derfor vil ha store smerter, og at hun ikke kunne få fjernet dem. Det eneste er smertelindring, og jeg må ta hensyn til dette i hverdagen min.

 

I tillegg så har jeg allerede slitasje i begge hofter, og kroppen ellers smertefull på grunn av fibromyalgien. Hvis du tar på meg på ryggen med en finger, så vil jeg ha vondt akkurat der i lang tid. Vanskelig å forklare, men jeg må fokusere på å ta det med ro. Dette er ganske trist for meg, og jeg vet at min fremtid kommer til å inneholde smerter. Jeg er heldigvis ikke den som gir opp, så jeg må finne meg en måte å balansere smerter og hverdag på. Alle ledd må holdes i bevegelse, så det er viktig å ikke bli for passiv.

Det er ikke rådelig med styrkeøvelser for meg nå, da musklene ikke klarer å restituere seg selv på vanlig måte. Jeg gjennomførte en forsiktig styrkeøkt i forrige uke, og var stappfull av smerter i 3 dager etterpå. Blodsirkulasjonen min er altfor dårlig, og dermed klarer ikke kroppen å ta seg sammen igjen. Godt å få en forklaring på dette, men likevel ganske så frustrerende. Nå skal jeg ta noen samtaler med min fastlege, og med min kostholdsveileder. Det er jo et ønske om vektnedgang, så vi må finne ut hvordan det kan løses nå.

Jeg velger å være åpen om mine utfordringer. Det er ikke for å klage, og jeg vet at der er mange som har det betydelig vanskeligere enn meg. Men jeg vil at dere skal vite hvorfor jeg ikke klarer å gjennomføre trening sånn som jeg ønsker. For jeg er ikke lat eller treig. Men blir stoppet av min egen kropp. Jeg burde egentlig tatt i mot rehabiliteringsopphold så snart som mulig, men det er umulig på grunn av våre behov her hjemme i familien.

Takk for all forståelse, og jeg håper at du blir med meg videre på reisen!

Klem fra Wenche