Jeg mistet meg selv fullstendig i de vanskelige årene før skilsmissen i 2012. For man blir gradvis svakere når man lever i et forhold som ikke er sunt. Jeg brukte veldig lang tid på å bli sterk nok til å bryte ut. Men jeg var nødt til å gjennomføre det. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har kjent på slike følelser. For det er veldig vondt når man føler at bit for bit av Deg selv forsvinner. Et brudd har alltid to sider, og jeg gjorde mine feil. Men det var helt riktig av meg å gå. Det var først når jeg kom meg ut, at jeg så hvor omfattende skader som var gjort.
Det var hardt å finne veien videre. Og jeg har brukt alle disse årene på å finne meg selv, og bygge meg opp igjen. Jeg skal være helt ærlig med Dere. Det har vært umenneskelig tøft til tider. Men i dag sitter jeg her ved datamaskinen, og har det veldig trygt og godt. For jeg klarte å komme meg videre. Små steg har ført meg hit, og jeg har hatt en stor støtte i kjærligheten. Jeg har lært masse i disse årene. Og jeg kommer aldri til å tillate at noe slikt skal skje meg igjen. Det er så utrolig vanskelig å komme til hektene igjen etter en slik krise. Og jeg er så lettet over å se fremgangen.
Jeg har virkelig hatt mange brikker som måtte komme på riktig plass. Og jeg måtte lære meg hvordan følelser egentlig skal være. Nå er jeg sterk, og vet hva jeg vil. Men veien hit har virkelig kostet meg mange krefter, og helsen er sterkt preget av det. Jeg kan ikke kjenne på bitterheten hele tiden. Da blir jeg syk. Men jeg kan ta konkrete valg, og ta avstand til det som er vanskelig fra fortiden. Jeg nekter å la fortiden ødelegge mer for meg! Heldigvis så er jeg veldig sta, og har et pågangsmot som ikke svikter. Det har hjulpet meg gjennom mange mørke stunder.
Nå er jeg stolt over meg selv! For jeg har endelig kommet meg videre, og kan senke skuldrene ned. Det er en befriende følelse, og jeg koser meg med jobben min. Det er ikke alt som kommer til å gå på skinner i livet mitt. Men jammen klarer jeg meg godt likevel!
Jeg var i full gang med å prøve ulike antrekk her hjemme. Målet var å finne noen antrekk som jeg kunne bruke på bilder til mine kanaler. Kjoler og skjør gikk av og på, mens pulsen økte og jeg ble mer og mer misfornøyd med det jeg så i speilet. Jeg merket faktisk ikke at min sønn stod og så på meg i gangen. Så kom spørsmålet som jeg aldri skal glemme. ” Liker Du ikke deg selv, Mamma?” Jeg følte meg så skamfull og dum i løpet av tre sekunder. For hva er det jeg hele tiden forsøker å lære ungene mine? Jo, at de er gode nok akkurat sånn som de er. Og her stod jeg svetten og sur fordi jeg følte meg stygg og feit uansett hva jeg tok på meg.
Dette er en episode som jeg ikke vil glemme. For jeg ønsker å lære av den. For hvordan skal jeg lære mine barn å elske seg selv, dersom de opplever at jeg ikke elsker meg selv? For meg så ble det en vekker, og jeg har tenkt masse på det i tiden etterpå. Jeg kan fortsatt bli usikker på meg selv, og være misfornøyd med kroppen min. Men jeg forsøker å skjerpe meg skikkelig, og heller bygge meg selv opp. For barna ser meg , og har meg som et forbilde. Det skal jeg ikke ødelegge. Min egen mangel på selvtillit skal ikke smitte over på dem. Heldigvis fikk vi snakket sammen etter denne episoden, og fikk en fin samtale om dette temaet der og da.
Som foreldre er vi forbilder. Men vi er ikke perfekte. Det hender at vi gjør feil, eller glemmer hva vi egentlig formidler. Jeg vet veldig godt at skjønnheten kommer innenfra, og at jeg er god nok. Men min usikkerhet fikk lov å komme ut. Det har jeg lært av, og derfor velger jeg å dele det med Dere. Kommunikasjon mellom voksne og barn er så utrolig viktig. Og jeg forsøker etter beste evne å formidle gode verdier til mine barn. Og jammen meg hjelper det jo meg også underveis!
Trenger vi egentlig såkalt “supermat”? Må vi stadig vekk kaste oss på den siste trenden av sunn mat? Kan man ikke leve sunt lenger på et vanlig kosthold? Hva lærer vi barna våre? Må vi alltid jage etter den maten som gjør oss sunnest og sprekest? Jeg føler helt ærlig at vi alle sammen må roe oss betraktelig ned. For vi må tenke oss nøye om. Jeg vil gjerne ha et sunt og godt forhold til mat. Men det har alltid vært vanskelig for meg. For jeg har en spiseforstyrrelse. Det startet allerede som liten jente, og jeg begynte å trøstespise. Jeg kan huske hvordan jeg slukte ned store menger mat. Men jeg husker også følelsen av skam. Jeg mener ikke at “supermat” driver folk til spiseforstyrrelser. Men jeg tror at det fokuset som vi har for øyeblikket, kan være skadelig for mange. For man kjenner på et press om å spise masse grønt, spise vegansk eller være vegetarianer
.
Hvorfor er det ikke godt nok å spise et variert, tradisjonelt kosthold? Jeg tror at vi kommer godt utav det selv om vi spiser “vanlig” mat. For meg så er et sunt og variert kosthold godt nok. Jeg blir faktisk ganske stresset over alt det som svirrer rundt av n y og bedre mat. Men sånn er jeg skrudd sammen. Og med alle mine matallergier, så blir det ikke akkurat enklere. Jeg skal ikke bestemme over andres kosthold. Alle sammen kan velge helt fritt! Men jeg liker ikke at noen “ser ned på meg” fordi jeg ikke ønsker å kaste meg over alt som er nytt og super sunt. Jeg har flere ganger opplevd at frekke kommentarer kommer mot meg. Det sårer meg dypt, og setter i gang spiseforstyrrelsen på nytt. La meg slippe å bli påminnet om mat, kosthold, dietter og vekttap!
Det nærmer seg sommer, og vi blir hele tiden påminnet om at nå må vi miste kilo kjapt. Slik må Du spise for å gå ned 6 kg på fire uker. Vi leser det hele tiden. Må vi virkelig gjøre dette mot hverandre hvert eneste år? Kan vi ikke la hverandres kosthold og kropper være i fred? Jeg aksepterer at man av ulike årsaker velger et annet kosthold enn det jeg gjør. Så det eneste jeg ønsker meg er fred og ro til å kunne spise maten min i fred! Er det for mye å forlange?
Vi har alle sammen noe som vi irriterer oss over i hverdagen. Jeg er intet unntak. Noen ganger kan jeg bli skikkelig irritert. Det handler om mange ting, og i dagens innlegg tenkte jeg å dele dem med Dere!
Jeg hater urettferdighet! Er det noe som provoserer meg, så er det garantert dette. For jeg takler ikke at det blir gjort urettferdige ting mot meg selv eller mine nærmeste. Da kan jeg reagere veldig sterkt!
Butikkansatte som ikke kan jobben sin! Her hender det ganske ofte at jeg unnlater å handle dersom jeg får dårlig kundebehandling eller vedkommende som står der ikke kan tingene sine. Jeg er nok ekstra streng her siden jeg har fagbrev i butikkfaget, og min jobberfaring har vært varehandel.
Sjåfører som ikke bruker blinklyset irriterer vettet av meg! Hvorfor har ikke folk skjønt at dette skal brukes slik av vi andre kan se hva som skal skje?
Juicekartonger som alltid er vanskelige å få åpnet.
Brødposer som ikke blir lukket igjen! Har ikke tall på hvor mange brød som har tørket ut fordi man ikke lukker igjen posen etter mat.
Mangel på vanlig høflighet. Jeg kan bli veldig irritert dersom jeg har personer rundt meg som ikke sier takk eller svarer meg å en ok måte.
Jeg kan bli veldig irritert av å stå i kø å matbutikken! Hvorfor tar det alltid så langt tid før de ringer etter flere ansatte.
Panteautomaten klikker alltid når vi kommer med flaskepanten vår. Det skjer hver eneste gang.
Kverulanter kan fort irritere meg veldig. Jeg liker en god diskusjon, men jeg hater å måtte forholde meg til mennesker som kun er ute etter å kverulere i lang tid.
Foreldre som ikke innser at alle barn kan gjøre feil, og som aldri erkjenner at deres barn kan være utfordrende.
Kjenner Du deg igjen i noen av disse tingene? Jeg tror jammen meg at det er ganske så normal å bli irritert over slike ting. Men jeg er jo stort sett i godt humør likevel! Ha en fin dag!
Jeg har mange ganger snakket med ulike mennesker som sliter med psykiske utfordringer i sin hverdag. Og der er veldig mange som forblir single fordi angst og psykiske utfordringer holder dem tilbake. Jeg skjønner at det kan være skummelt og utfordrende å slippe inn et nytt menneske så nært. Og jeg trodde selv at ikke noen vill kunne leve sammen med meg fordi jeg har traumatisert. Men for meg så var det kun en ting som hjalp. Jeg var nødt til å kommunisere åpent og ærlig med min kjæreste fra første stund. Det var risikofylt. For jeg kunne jo risikere at han ikke orket å forholde seg til meg. Og det hadde jeg forstått.
Det er skremmende å slippe noen inn i det som er vondt og vanskelig. Men jeg måtte ta et valg. For det er viktig å være bevisst på det fra starten av. Dersom jeg skulle stole på en ny mann, så måtte jeg vite hva han tenkte om meg og mine utfordringer. Dermed la jeg alt sammen frem der og da. Og jammen meg var han villig til å stå i det sammen med meg. Vi kom oss gjennom mange umenneskelige perioder. Da jeg ble innlagt frivillig ved Dalane DPS i 2014, så var jeg nesten sikker på at det kom til å ryke. Men der tok jeg skammelig feil. Den støtten som jeg fikk de ukene, betyr alt for meg. Jeg skal ikke si at vi hadde det lett. Men vi kom oss gjennom det fordi vi snakket sammen.
Jeg vet at jeg har vært veldig heldig! Der er mange som opplever det helt annerledes, og ender opp alene. Så jeg vet at dette ikke er noe lett. Men jeg tror på åpenhet uansett. For dersom man skal være sammen med et annet menneske, så må man ha fortrolighet og respekt. Uten det så tror jeg ikke forholdet holder gjennom like mye. Jeg vil utfordre Deg til å ta et valg. Hvis Du virkelig ønsker å få en partner, så må du være villig til å gå ut av komfortsonen. Det kan gå veldig bra! Men det vet man ikke dersom man lukker seg inne i seg selv, og ikke våger å prøve!
Jeg elsker å smile! Det har jeg egentlig alltid gjort. For jeg har vært ganske så blid og utadvendt hele livet. Men jeg skal ærlig innrømme at i en lang periode brukte jeg smilet som en stor og tung maske. Smilet ble stivere og stivere etter hvert som hverdagen ble mørkere. Nå er jeg derfor veldig glad for at jeg kan smile ekte! For nå er livet blitt så mye bedre, og jeg har det veldig godt. Jeg merker at et smil virkelig kan påvirke eget og andres humør. For et smil smitter veldig ofte over på nestemann. Det er noe som jeg synes er hyggelig.
Det er fint å kunne spre glede til omgivelsene! Samfunnet vårt trenger det. For alt kan veldig fort bli tungt og stivt. Men jeg tror at vi mennesker kan påvirke masse. For dersom vi sprer glede og smil til hverandre, så blir vi snillere mot hverandre. Jeg føler ofte at et smil kan jage vekk usikkerhet og tunge tanker. Når jeg hilser på nye mennesker , så smiler jeg og håndhilser eller gir en klem. Da blir det som regel god stemning. Og samtidig forsøker jeg å møte blikket til vedkommende for å lese kodene. I løpet av sekunder leser vi hverandre. Førsteinntrykket betyr så mye.
Smilet skal føles ekte. Både for den som sender smilet, og for den som mottar smilet. Og det handler også om kjemi. Man blir ikke bestevenner med alle selv om man smiler aldri så mye. Men jeg føler at et smil kan gi en god start på en ny relasjon. Jeg er en utadvendt person som gir masse av meg selv til andre. Noen ganger kan det være skummelt. For man vet ikke hva man får tilbake. Men jeg har lært meg til å spre godhet, og forsøker etter beste evne å møte Deg med et stort smil! Så håper jeg at Du smiler tilbake til meg!
Det er ikke så lett å se på meg at jeg faktisk er syk. For jeg liker å pynte meg i hverdagen, og er ganske sosial. Men sannheten er jo at jeg sliter med en del sykdommer som gir masse smerte. Både fysisk og psykisk. Jeg klarer heldigvis å jobbe litt, men kommer til å bli gradert uføre for en periode. Å leve med usynlige sykdommer kan derfor være ganske belastende, og man møter på en del sårende situasjoner. Det er nemlig vondt å vite at folkesnakket foregår bak min rygg iblant. Men de dagene hvor jeg er i full sving, meg jeg betale dyrt for de neste dagene og nettene. For alle aktiviteter suger energi fra meg, og jeg blir skikkelig sliten.
Jeg lar ikke sykdommene styre hele livet mitt. Men de dagene hvor jeg har det aller verst, så ser Du meg ikke. For da er jeg hjemme på sofaen, og har masse smerter. Men så vet jeg jo at bedre dager kommer. Jeg får veldig masse ros fordi jeg ser så bra ut, og at jeg stråler. Det er hyggelig, og ja det er sant. Men jeg må bare si at det har sin pris. Og noen ganger må jeg bare lade meg opp igjen. Da blir det ikke tatt noen bilder eller film. For jeg er ikke i stand til det. Men så har jeg blitt kjent med kroppen min, og planlegger ganske bra. Så da merker Du det ikke. For jeg poster som vanlig. Jeg ligger alltid foran.
Noen ganger skulle jeg ønske at sykdommen var mer synlig. For jeg trenger å få forståelse. Men jeg har derfor valgt åpenhet her på bloggen. Jeg vil ikke late som om alt er fint. Dersom jeg er inne i en dårlig periode, så sier jeg i fra om det her. For livet består av gode og vonde dager. Sånn er det jo for oss alle sammen. For meg så var det veldig viktig å ta et konkret valg. Jeg måtte bestemme meg for en vei videre i livet, og ta hensyn til min helse. Det betyr at jeg noen ganger går på en smell, og får slite i noen dager. Men jeg er heldig , og klarer meg bra.
Vis forståelse til venner og familie som lever med skjulte sykdommer. For det siste vi trenger er jo å bli dømt og såret. For meg og mange andre har større utfordringer i hverdagen!
Jeg vet at det ganske ofte kan være vanskelig å motivere seg selv til å trene jevnlig. For hverdagen er travel ,og man tar ikke alltid den riktige prioriteringen. Så derfor tenkte jeg at vi kunne snakke litt om dette temaet. For der finnes noen tips som kan hjelpe deg videre i treningen!
Sett av tid i kalenderen til treningsøkter! Når Du allerede har planlagt øktene, så er det vanskeligere å skulke!
Lag deg et realistisk mål! Finn ut hva som er oppnåelig for Deg, og begynn forsiktig. husk at Du ikke skal løpe maraton på første økta!
Inviter gjerne en treningsøkt sammen med en venn eller venninne! Når man har en treningsavtale med en annen person, så gjennomfører man det.
Gi deg selv belønning når Du har nådd målet! Ha noe som Du gleder deg ekstra til ,eller som Du virkelig ønsker deg.
Be om faglig hjelp dersom Du trenger det. En personlig trener kan hjelpe deg i gang, og gi Deg et godt utgangspunkt.
Nyt den gode følelsen som treningen gir! Husk på denne følelsen, og bruk den som en motivasjon.
Gjennomfør en aktivitet som Du faktisk synes er gøy!
Jobb mentalt! Du bestemmer selv hvordan din innstilling skal være, og det påvirker deg allerede lenge før treningen starter!
Jeg vet at trening noen ganger blir et ork. Men vi kan snu dette selv. For man kan gjøre masse dersom man tenker annerledes. Vi har alle sammen godt av fysisk aktivitet. For meg så har det stoppet opp mange ganger. Men jeg har alltid kommet i gang igjen. Jeg vet at treningen fyller meg med positiv energi. Så husk at det alltid er lurt å starte opp igjen selv om Du gikk på en smell!
