Det norske folk er i harnisk etter at det ble avslørt elendig dyrehold i et tv program. Selvfølgelig synes jeg at det er forkastelig at dyrene behandles dårlig. Men jeg spiser kjøtt med god samvittighet likevel. For jeg synes ikke at det er min plikt å bli vegetarianer av den grunn. Her må det heller ryddes opp, og kontrollene må bli hyppigere for hele bransjen. Jeg skjønner ikke hvorfor det er jeg som skal endre mitt liv fordi disse bøndene bryter norske lover. Jeg mener at det er bransjen selv som må ta grep, og så må det offentlige gå tungt inn med nye retningslinjer. Kontrollene må økes, og straffene må svi.
Jeg er vokst opp med en far som jobbet på slakteri. Og nærmeste nabo var min onkel og tante som hadde en liten gård. For meg så har kjøtt alltid vært en viktig del av vårt kosthold. Så det ville være helt unaturlig for min del å kutte ut kjøtt. Jeg tror altså at vi må angripe dette problemet på en annen måte. Og jeg vet at en del engasjerte mennesker kommer til å irritere seg over min mening. Men jeg respekterer fullt og helt at andre velger annerledes enn meg. Jeg bestemmer kun over meg selv, og min familie. Så der blir ikke noen store omveltninger hos oss!
jeg vil veldig gjerne at dyrene i norske gårder skal ha et godt liv! Så jeg håper jo også at denne dokumentaren får følger for bøndene. Man kan jo ikke ha det sånn! Her må bransjen selv ta grep, og fokusere på å straffe de bøndene som ikke kan behandle dyrene på en fin måte. For jeg tror at der er mange, flotte bondegårder hvor dyrene virkelig har det godt. Og vi må skille mellom de gode og dårlige. Med et større fokus på å kontrollere denne næringen, så vil man avdekke de verste. Og da må man rett og slett ikke tillate at disse får ha dyr!
Jeg har ganske mange ganger følt at jeg ikke passer inn. Det har vært i både jobb og privatlivet. Så jeg vet hvordan det føles. Man leter hele tiden etter den følelsen som kan gi Deg den gode følelsen av tilhørighet. Men mange ganger så kommer ikke den. Og da føler man seg annerledes. Det er rart hvordan den følelsen kan sette seg fast i livet. For jeg har kjent på det så mange ganger. Jeg har følt meg utenfor, og virkelig sett ned på meg selv. Men jeg har lært at det ikke bare handler om meg og mine følelser. Det handler like mye om manglende raushet i samfunnet vårt.
Der er en hel del normer som alle skal holde seg til. Og man skal ikke stikke hodet sitt frem. Men det har jeg gjort, og jeg angrer ikke i det hele tatt. For selv om det blåser hardt iblant, så føler jeg meg endelig hjemme. For som en av mine musikk kamerater sa til meg: Du er skapt for å være synlig! Jeg tror faktisk at det er sant. For det kjenner jeg på kropp og sjel. Der er noe som sier meg at jeg skal være offentlig, og forsøke å hjelpe de som lider i stillhet. Jeg er annerledes, men det omfavner jeg nå. Det er ikke noe poeng å kjempe seg inn i normalen. For der trives ikke jeg så godt.
For meg så er det viktig at jeg kan være meg. Jeg vil ikke late som om jeg er en annen. Min personlighet er sånn som det Dere ser i mine kanaler, og jeg vil være ærlig. Da kan jeg ikke være noe annet enn meg selv. Selvfølgelig ønsker jeg at Dere skal like meg. Men jeg kommer ikke til å endre meg for å bli bedre likt. Man må noen ganger heller omfavne det faktum at jeg er annerledes, og det skal jeg være stolt over! Så ikke tenk negativt om Deg selv! Så lenge man oppfører seg fint mot andre, så er man helt ok som man er!
Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke er perfekt! Det er det faktisk ikke noen som er. For vi har alle sammen positive og negative sider. Sånn er vi bare. Og jeg har brukt masse tid i livet på å fokusere på de negative sidene mine. Men jeg har snudd det opp ned, og forsøker å være glad i meg selv akkurat slik som jeg er. Det handler om å akseptere seg selv , og finne de gode følelsene. Jeg har virkelig jobbet harde med dette over flere år, og det er så godt å endelig merke fremgang.
Det hender at jeg tråkker feil i hverdagen. Men her hjemme snakker vi samen dersom noen har gjort en feil. For jeg forsøker å lære barna mine at det er ok å gjøre noen feil iblant. Det viktigste er at man er ydmyk slik at man erkjenner sine feil og sier unnskyld. Jeg mener at vi voksne må gå foran som gode eksempler. Men det er ikke alltid like lett. Noen ganger sier man ting som man egentlig ikke mener. Da er jeg kjapp til å be om godt vær.
Selv om vi ikke er helt perfekte, så kan vi være fornøyde med oss selv. For så lenge man gjør sitt beste, så holder det som regel i massevis. Jeg merker at det er mer ro i livet mitt nå. For jeg har kommet meg gjennom en del prosesser, og har akseptert mer og mer av min situasjon. Da ble livet lettere å leve! Så husk det folkens! Vi er gode nok selv om vi ikke er perfekte!
Jeg er blant dem som trenger bekreftelse ganske ofte. Det er viktig for meg å vite om jeg jobber bra nok, eller om jeg burde gjort enda mer. Sånne tanker kan veldig fort eskalere inni mitt hode. Særlig dersom jeg har en dårlig dag, og traumer fra fortiden ofte kommer frem inni hodet mitt. Men så kan altså en liten bekreftelse hjelpe meg veldig til å fokusere riktig i tiden etterpå. Sånn er jeg, og nå skjønner jeg det enda mer. For rett som det er så kommer disse vanskelige tankene om egen innsats. Da er det så sykt digg å få en telefon med ros, eller en melding med fine ord.
For meg så betyr det nesten alt. Dette er så viktig for meg å lykkes i, og jeg gjør alt det jeg bare kan for å nå målene. Da er det ikke så rart at usikkerheten iblant tuller med meg. Jeg har tatt noen viktige steg de siste månedene, og det skal fortsette å gå fremover. For jeg merker at noe skjer inni meg. Det er som at den ene brikken etter den andre kommer på riktig plass. For meg så er det deilig og befriende! Jeg merker også at sjenansen er borte når det kommer til jobb. Det er rett på oppgavene som vi får, og jeg forsøker etter beste evne å gi gass!
Takk til alle Dere som sender meg fine ord! Dere skal vite at det virkelig hjelper meg på så mange plan. Det handler for meg om å sikre et stødigere selvbilde, og jeg passelig porsjon selvtillit i livet. Jeg er på vei dit takket være alle Dere! Det kommer til å bli en spennende reise, og jeg skal ta Dere med på så mye som mulig! Jeg håper at Dere fortsetter med å sende meg kommentarer eller spørsmål. For jeg vil veldig gjerne bli bedre kjent!
Kjærlighet er en viktig del av livet mitt. For den kjærligheten som vi har mellom oss her hjemme, gjør meg veldig sterk! For jeg vet at noen tar meg dersom jeg faller sammen. Noen holder hånden min dersom jeg er redd. Når jeg gråter, så er der en som tørker tårene mine, og holder rundt meg. Det varmer hjertet mitt. Og jeg får lov til å gjøre det sammen dersom han sliter. For vi elsker hverandre. Jeg er utrolig glad for at vi kom sammen. Det ble akkurat oss to. Min bestevenn og kjæreste på samme tid.
Jeg har fått oppleve at kjærligheten renser vonde sår. Når jeg var livredd, så var han helt rolig. Og når jeg skalv i hele meg, så holdt han meg oppe. Det er ekte kjærlighet mellom to mennesker. Og jeg sitter her, og er så takknemlig for det livet som vi lever her og nå. Utfordringer kommer støtt og stadig. Men vi kommer oss helskinnet gjennom dem gang etter gang. Det er en kjærlighet som jeg aldri har kjent på før. Og jeg føler meg som en trygg kvinne sammen med ham.
Det vil aldri være en selvfølge for meg å motta kjærlighet. For man må ta seg tid til å pleie kjærligheten. Vi er nok ikke det paret som er mest romantisk. Men vi gir hverandre komplimenter, og sier at vi elsker hverandre hver eneste dag. Det betyr enormt mye for meg personlig. For jeg føler meg sett, trygg og respektert. Jeg forsøker etter beste evne å gi like mye som jeg får. For jeg elsker ham.
Slik som det ser ut nå, så kommer jeg tik å være hjemme i Mandal hele sommeren. Det er første gangen at det er planen. Men vi får kanskje lurt inn noen få dager på campingen med alle fire. Går ikke det, så velger jeg å være hjemme med eldstemann. Sånn er det bare akkurat nå, og jeg har nok å gjøre. For meg så er jo arbeidsoppgavene de samme hver eneste dag uansett hvor jeg befinner meg. Jeg må ha god tilgang på internett, og ha muligheten til å jobbe som vanlig. Det passer aller best hjemme. Jeg tror likevel at sommeren kommer til å bli fin.
Jeg koser meg sånn her hjemme. Dette har blitt mitt hjem , og jeg klarer meg fint her. Nå har jeg virkelig slått meg helt til ro her, og trenger ikke å stresse så mye. Vi har barn som er i en alder hvor camping ikke er så veldig spennende lenger. Og det ble ikke økonomi til en utenlandsferie i år heller. Sånn er livet her og nå. Så da vil jeg heller gjøre det beste utav det, og kose oss sammen her hjemme. Jeg er ganske flink til å akseptere endringer. For dette er noe som vi visste ville skje til slutt. Ungdomstiden kommer til å vare noen år, og da presser vi ikke alle sammen inn i en liten campingvogn.
Det gjelder å gjøre det beste utav den situasjonen som man er i her og nå. Jeg jobber jo veldig iherdig nå, og vil virkelig ha en jevn trafikk i hele sommer på mine kanaler. Derfor jobber jeg når andre har fri. Jeg håper at vi i løpet av et par år kan ta guttene med til utlandet på en fin familieferie. Men da må jeg få fremdrift på min jobb. Det er en fin målsetting som virkelig gir meg pågangsmot til å jobbe videre hver eneste dag. Nå er sjansen min her, og den skal jeg benytte meg av. Jeg tror ikke at jeg noen gang har vært så engasjert og dedikert til noe innen jobb. Det viser meg at jeg er på riktig plass.
Det er ikke alle egenskaper som jeg er like glad i. For man har jo alle sammen positive og negative sider. Sånn er vi bare skrudd sammen. Men jeg er utrolig glad for staheten min. For uten den så hadde jeg ikke vært her i dag. For staheten har holdt meg i gang selv om livet var helt skakk kjørt og svart. Jeg gav aldri helt opp å leve! Til og med da jeg var frivillig innlagt ved Dalane DPS i ni uker i 2014. Staheten min hjalp meg gjennom terapitimer, treninger og gåturer. Den fikk meg til å begynne å spise normalt igjen. Staheten hindret meg i å gi helt opp!
I tiden etter innleggelsen, så var livet ufattelig tøft. Men jeg var sta som et esel, og fant alltid en løsning. Det kunne gå skikkelig galt mange ganger, men jeg gav meg aldri. Det førte meg hit jeg er i dag. Og nå kommer staheten min til god nytte i jobben min. Hver dag får den meg til å yte så mye som mulig. Jeg holder meg i gang selv om kropp og psyke tuller det til for meg. Staheten holder meg aktiv i livet. Det er en stor fordel for meg. Men den kan også føre til noen smeller som ikke er så gode. For meg så er det aller mest positivt å være så sta.
Jeg vil se hva fremtiden bringer til meg og min familie. Det er viktig for meg å kunne være en god mamma til våre barn. Og jeg vil være en så god ektefelle som mulig. Vennskap oppdages, og jeg koser meg veldig. Når livet butter imot, så graver jeg frem staheten atter en gang. Da kommer jeg meg alltid videre innen kort tid. Noen ganger så må jeg bare le litt av meg selv. For det har virkelig vært viktig for meg å bruke staheten på en god måte. Men jeg driter meg ut noen ganger, og det klarer jeg stort sett å le av i ettertid!
Det siste halvåret har vært veldig spennende for meg! For jeg har knekt en kode, og skriver nå egne låter. Dette skal bli til en egen plate i løpet av 2020! Jeg gleder meg som et lite barn. Og til nå så har jeg kun fått utrolig fine tilbakemeldinger når jeg har spilt låtene foran publikum. For meg så har dette vært en veldig forløsende prosess, og jeg fikk endelig en ny måte å kommunisere med Dere. Jeg bærer jo på mange tanker og erfaringer som er tunge å bære alene. Men når jeg fikk det ut i tekstene mine, så ble det et stort steg fremover for meg.
Jeg skal bruke den neste tiden på å skriver mer musikk. Og så må vi få økonomien på plass til dette prosjektet. Det er ganske utfordrende, men vi har et håp om å klare det i løpet av 2020. Da går en av drømmene mine i oppfyllelse! Jeg har ønsket dette helt siden jeg var en liten jente. Og nå nærmer vi oss målet sakte men sikkert. Det er så gøy, og jeg våger å tro at dette skal skje. Nå er det ganske nytt for meg å skrive egen musikk. Men jeg merker at det er noe som jeg liker veldig godt. Og det betyr utrolig masse når jeg får så fine tilbakemeldinger fra Dere!
Musikk er et av de aller viktigste verktøyene i min helingsprosess. Jeg vet at det hjelper meg gjennom hverdagen. Det roer meg ned etter panikkangst anfallene mine. Det er veldig trygt for meg å vite at det hjelper. For da kan jeg fokusere på det, og se at livet roer seg igjen. Musikken er min faste følgesvenn i livet. Den er alltid tilstede, og kan gi meg trøst og ro. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk teste musikk terapi. Det endret egentlig livet mitt. Så hvis Du sliter med å takle livet, så anbefaler jeg at Du tester det ut! Tenk om det kanskje hjelper Deg videre i livet!
