Det er lenge siden jeg sist var med på et spill sammen med andre. Men på Sommeravslutningen i forrige uke, fikk de meg med på å spille Kubb. Det har jeg faktisk aldri vært med på før. For jeg pleier å trekke meg vekk når man skal spille. Mangel på selvtillit har vært årsaken. Men jeg er svært glad for at vennene mine fikk meg denne gangen. For det var utrolig gøy, og jeg fikk stifte bekjentskap med mitt eget konkurranseinstinkt!
Jeg ble helt hekta, og jeg var ikke en sympatisk vinner. For jammen meg vant ikke mitt lag begge omgangene. Og jeg jublet like høyt hver eneste gang vi traff. Jeg glemte helt tid og sted, og var så involvert i spillet der og da. De andre lo godt av meg mange ganger. For jeg ble så barnslig engasjert at det nesten var flaut. Og jeg kom med noen uttrykk som ikke var stuerene dersom jeg bommet fullstendig. Det aller kjekkeste var uten tvil at jeg bare lot meg rive med. Jeg glemte angsten som nesten hadde fått meg til å dra hjem.
Nå vet jeg hva jeg har gått glipp av i mange år. For det var utrolig kjekt, og jeg ble skikkelig engasjert. Etterpå kjente jeg at kroppen hadde vært i aktivitet. Men det var så deilig å være sliten fordi man faktisk hadde kost seg ute sammen med venner. Jeg skal ikke være så redd for å delta i spill i tiden som kommer. Dersom sjansen byr seg, så skal jeg delta. Og jeg ble litt overrasket over min egen reaksjon. Det var skikkelig kjekt å kjenne at jeg slappet av, og bare var meg selv !
Det hender iblant at jeg bryter rutinene mine. Enten fordi jeg har planer for dagen som ikke henger sammen med mine rutiner. Eller at jeg rett og slett blir sliten, og ikke kommer i gang med dagen slik som jeg burde. Det er ikke et ønskelig utgangspunkt for en person som trenger faste rutiner, men jeg gjør feilene selv. De dagene er ikke enkle for meg å gjennomføre.
Jeg klarer meg ganske bra dersom jeg har laget planene selv. Men når der kommer inn ting i min hverdag som jeg ikke styrer selv, så blir det utfordrende for meg. Dette er noe som jeg tar på alvor, og som jeg skal jobbe med i tiden fremover. For jeg må sakte men sikkert frigjøre meg selv fra alt for konkrete rammer. Det vil bli bedre etter hvert, og det er viktig meg for meg . Jeg ønsker meg jo en hverdag med kjekke opplevelser.
Noen ganger så handler det om små ting som endrer hele dagen min. Og det er noe som jeg ikke er så glad i. I min verden skal jeg kunne henge meg på ting som ikke er så planlagt, og likevel trives. Det er ikke kjekt å kjenne på stress og uro. Men jeg tror at det er riktig av meg å eksponere ting gradvis på meg. Da rekker jeg å bearbeide det litt og litt. Ta små steg om gangen. Da kommer nok dette til å ordne seg litt etter litt.
Jeg er veldig bevisst på at jeg ønsker å ha et positivt fokus her å bloggen. Og utad så kan det nok kanskje virke som om at livet mitt er blitt mye bedre. Og ja, på noen måter så har det heldigvis blitt bedre. Men livet er absolutt ikke en dans på roser. For jeg har en hel del smerter og ubehag som ikke vises på smilende bilder. Men jeg forsøker etter beste evne å takle smertene på en god måte.
Det er ikke alltid at jeg lykkes så godt med det. Og da kan jeg bli både stresset, kjeftende og sur. Tidvis kan jeg være ganske slitsom å leve med. For jeg faller iblant ned i gammelt grums, og det ødelegger fokuset mitt. Men der er en stor endring. Og det er at jeg blir ikke værende så lenge i det vonde. Jeg klarer i sammen med familien min å finne en vei ut av det. Så jeg kjemper fortsatt.
Noen dager så vil jeg egentlig bare gråte. Grave meg ned i alt det som er negativt og vondt. Men da blir jeg faktisk ganske sint på meg selv, og freser litt. Jeg er sta som et esel, og når jeg blir forbannet så kan ingen stoppe meg! Så da lar jeg sinnet få pushe meg opp fra grøfta, og så er jeg på riktig vei igjen. Så bare så Dere vet det, så er jeg ikke alltid like sprudlete og engasjert.
Jeg er med andre ord slettes ikke perfekt! Her trynes det ganske heftig til tider. Men jeg har valgt å kjempe meg gjennom det, og jeg vil gjøre det sammen med Dere!
Jeg føler meg veldig privilegert som faktisk har følgere i alle aldre. Det ser jeg ut fra statistikken, og aller mest på de fine meldingene som jeg får av Dere. Det er så mange unge mennesker som virkelig trenger motivasjon til å være positive på egne vegne. Presset i dagens samfunn er så stort, og jeg ser at mange unge gutter og jenter takker meg for mitt budskap. Jeg kjenner at det rører meg dypt inni hjertet. For vi trenger sterke ungdommer som har troen på egne ferdigheter.
Det er også veldig koselig å få tilbakemeldinger fra godt voksne mennesker som tar i mot budskapet mitt med glede. Jeg forsøker så godt jeg kan å være til hjelp og motivasjon i hverdagen. Og de dagene hvor jeg selv sliter, så er Dere raske med å sende meg gode ord. Det er herlig å ha en toveis kommunikasjon med Dere. For vi har alle sammen noe å lære av hverandre! Alt dette fyller meg med masse energi og pågangsmot til å fortsette med mitt budskap.
Jeg er en dame som bryr meg om mine medmennesker. Og det ønsker jeg at mine kanaler skal bære preg av. For ja, jeg kan være interessert i kommersielle samarbeid etter hvert. Men hovedbudskapet skal alltid være personlig vekst, mestring og psykisk helse! Tusen takk til hver enkelt av Dere! Dere gir meg masse tillit når Dere sender meg personlige meldinger. Jeg forsøker å være et medmenneske, og håper at vi kan hjelpe hverandre til en enda bedre hverdag!
Jeg er så heldig som har fått en del nye følgere på mine kanaler. Og der har jeg fått spørsmål om å dele litt av min hverdag med Post Traumatisk Stress lidelse. Jeg har skrevet en del om dette temaet før, men jeg håper det er ok at der kommer ut et innlegg. For jeg vet hvor utfordrende det kan være å leve en vanlig hverdag med denne diagnosen. Post Traumatisk Stress lidelse er en alvorlig angst lidelse som kan komme i kjølvannet av traumer eller langvarig psykisk vold.
Jeg fikk min diagnose fordi jeg ble grovt mobbet i hele grunnskolen, og psykisk vold, ydmykelser og trakassering i store deler av mitt voksne liv. Å leve med angst kan til tider være svært vanskelig. Men jeg har nå hatt diagnosen i noen år, og jeg vet hva som kan trigge meg til et angstanfall. Det kan være et ord, en setning, en lyd eller lukt. Noe som på en eller annen måte setter kroppens alarmsystem i aksjon i løpet av sekunder. Selv om jeg er trygg, så kan slike ting enda skje i min hverdag.
For min del så merket jeg det aller mest da jeg ble samboer med min kjære ektemann. Da ble kroppen min sittende fast i alarmberedskap over lengre tid. Dersom han var stille, så var jeg sikker på at han var sint på meg. Jeg fikk mange panikkangst anfall i starten av vårt samboerskap. Det tok veldig lang tid før jeg klarte å roe meg ned. Nå har jeg bodd her siden 2015, og jeg er fortsatt ganske så skjør dersom han blir irritert, sint eller stille.
Vi har snakket masse sammen om dette. For det er til tider ganske vanskelig for både ham og meg. Men kroppen min er i ferd med å huske at han er snill mot meg. Det er jo viktig at jeg eksponerer meg for hans følelser. For han skal jo ikke gå på nåler når han er hjemme sammen med oss andre. Jeg vil si at kommunikasjon er alfa og omega når det kommer til denne diagnosen. For de nærmeste må få den kunnskapen de trenger for å kunne forstå reaksjonene dine.
Det har vært veldig viktig for meg å ha forutsigbarhet og trygge rammer. I begynnelsen så var de grensene meget smale. Men med tiden så har jeg eksponert meg selv gradvis til ulike situasjoner, og tatt i bruk ulike mindfullness verktøy. Så jeg anbefaler å ta et mindfullness kurs for å få hjelp til å bearbeide ulike tanker og følelser. Og jeg vet at det kan virke litt rart i begynnelsen, men jeg bruker det daglig. Det gjør meg roligere. Man må eksponere seg gradvis, og ikke mure seg helt inne i seg selv.
Jeg kan ikke gi Deg noe som fjerner plagene. Men jeg forsøker å gi Deg et håp om bedring. For det handler om å ta små steg om gangen. Fortelle seg selv om igjen og om igjen at man er trygg nå. Selv om kroppen iblant kjører over fornuften min, så blir jeg stadig bedre. For jeg lar ikke sykdommen styre hele livet mitt. For meg så er det aller viktigst å takle en så vanlig hverdag som mulig. Men skadene er store, og jeg må regne med å ha det resten av livet. Heldigvis så styrer jeg skuta mer og mer på egenhånd. Det kan Du også klare!
Spør meg gjerne om noe er uklart, eller Dere ønsker å lære mer om det. Jeg svarer så godt som jeg kan ut i fra egne erfaringer. Men jeg vil presisere at jeg ikke har noen form for psykiatrisk utdanning. Ring gjerne Mental Helse sin hjelpetelefon dersom Du trenger noen å snakke med 116 123!
Da var det jammen meg fredagskveld igjen, og familien er samlet igjen etter nok en arbeidsuke. Dagene kommer og går. Jeg skjønner ikke hvordan tiden kan gå så utrolig fort. Men jeg merker det ekstra godt nå siden jeg jobber mer enn før. Der er liksom alltid noe som jeg burde forberedt, eller bare må sjekke en gang til. Heldigvis har jeg vært flink til å hvile nok denne uken, så det har gått fint med meg! Jeg er en glad kone som endelig kan få sovne i armkroken til min kjære i kveld.
Jeg klarer meg fint i ukene, men savnet er likevel ganske stort. For jeg koser meg når han er hjemme her med oss. Men så merker vi alle sammen at vi er vant med å være alene litt også. Så i sommer skal vi nok ikke ha så masse ferie sammen. Men jeg håper vi får til noen dager på Neset i løpet av sommeren. Helgen har i hvert fall kommet, og fredagskvelden er den beste. For da er det liksom helt i starten på helgen. Men to dager går fort nok unna, og ny uke med jobb starter mandag.
Familien er det aller viktigste i livet mitt! Og jeg er takknemlig for det livet vi lever her og nå. Om få år er guttene voksne, og vi kommer til å sitte her alene. Så selv om ungdomstiden kan være tøff å komme seg gjennom, så er det viktig å nyte det litt også. Jeg håper at Du har det fint, og at helgen blir så fin som mulig! Jeg skal kose meg sammen med min kjære. Men jeg kommer til å være på mine kanaler som vanlig!
Jeg er som Dere vet veldig opptatt av psykisk helse, og vil gjerne fjerne tabu og stigmatisering. Dermed har jeg også snakket med mange mennesker som enten er såkalte “brukere”, og deres pårørende. For veldig mange av dem er hverdagen skikkelig vanskelig. Og der er veldig mange pårørende som er livredde for å miste sin kjære. For det er ikke så lett å skaffe den hjelpen som man trenger der og da, Jeg har selv kjent det på kroppen, og jeg vet hvor utmattende det er. Så derfor velger jeg å være engasjert i dette temaet her på bloggen, og ellers i livet!
Politikere snakker oftere om psykisk helse nå enn før. Og de er ganske flinke til å gjemme seg bak tall og statistikker. Men disse tallene er ekte mennesker med ekte pårørende. Mennesker som hver dag kjemper seg gjennom livet, og som sliter med selvmordstanker. Og pårørende som aldri helt kan roe seg, og vite at deres nærmeste er ivaretatt på en god måte. Det provoserer meg når nye systemer blir vedtatt, og så blir det ikke ti det bedre for dem som virkelig trenger det. Selvfølgelig skjer der positive tiltak også. Men pågangen er enorm, og ventetiden altfor lang.
Det nærmer seg lokalvalg, og partiene skal drive valgkamp. I år gleder jeg meg faktisk. For vi i Mental Helse Mandal og Lindesnes har invitert alle partiene til paneldebatt med tema psykisk helse. Jeg har fått oppgaven med å lede debatten, og det blir en spennende oppgave for meg. Så til Dere som bor her i vår kommune, send meg gjerne innspill eller forslag til spørsmål. Så er vi ekstra godt rustet til å ta debatten med politikerne til høsten!
Denne damen har jammen meg blitt mye sterkere i løpet av det siste året. Jeg takler livet mitt så mye bedre nå. Der kommer fortsatt vonde dager, men det skjer ikke så ofte. Noen ganger streiker kroppen før psyken, Det er en ny erfaring. For etter mange år med depressive tanker, så er det aldeles nydelig på være optimist og ha et positivt fokus! Man skal aldri undervurdere lykkefølelsen. Nå kan jeg ta utfordringer mye bedre, og jeg rullegardinet faller ikke helt ned når motgangen kommer.
Små gleder finnes i hverdagen min, og det setter jeg stor pris på. Og det føles godt å være en sterkere støtte for min kjære også. Jeg har klart å ta nye steg mot en fin fremtid, og det gjør meg stolt. Noen ganger så må jeg sette meg ned ,og tenke over livet mitt her og nå. For det har virkelig endret seg, og det gleder meg. Når man har gått med mørke tanker i lang tid, så er det godt med solskinn! Og det er kjekt å høre at jeg ser godt ut!
Her på bloggen min har jeg valgt å la Dere få følge meg i mine prosesser. Jeg håper at det er interessant for Dere. Gi meg gjerne en tilbakemelding på hva Dere synes. Bloggen er svært viktig for meg, og jeg ønsker å være personlig. Så da håper jeg at Dere på en måte kjenner meg litt bedre. Jeg er så glad og takknemlig for all den fine støtten som jeg mottar fra Dere! Jeg leser absolutt alt, og svarer så kjapt som jeg kan klare. Det er nemlig sånn jeg ønsker å ha det på mine kanaler.
Jeg ønsker å sende en tanke til alle Dere som sliter i hverdagen. For jeg vet at vi er veldig mange som har utfordringer. For meg så er det veldig viktig å si at jeg husker på Dere. Jeg vet ikke hvor mye det hjelper Deg akkurat nå. Men Du må ikke miste håpet om en bedre fremtid! for uansett hvor mørkt og vanskelig det er akkurat nå, så vil det bli bedre. En ny dag kommer i morgen, og da kan man starte på nytt. Eller så kan man benytte dagen til å be om hjelp.
De siste årene har jeg fått lov å bli kjent med flotte mennesker. Og jeg vet at en del av dem ikke våger seg ut i dag. De sitter heller hjemme. For der kommer ikke angsten så ofte på besøk. Jeg vet at det er vanskelig å overvinne frykten. Men det gjelder å ta det i små porsjoner. Noen dager kommer Du til å takle mye. Men noen dager kommer Du dessverre til å slite. For sånn er det for oss alle sammen. Jeg lever selv med psykiske diagnoser, og det kan være vanskelig å takle.
Det er viktig for meg å sende litt kjærlighet til akkurat DEG i dag! For Du skal vite at Du er ikke alene. Og jeg ønsker å gjøre samfunnet rausere slik at Du våger å komme mer ut. Men jeg kan ikke love at det blir lett. For Du må ta steget, og komme videre i livet. Husk at dersom sommeren blir veldig vanskelig, så kan man ringe til Mental Helse sin hjelpetelefon 116 123! Der kan Du snakke anonymt med flotte mennesker som ønsker å hjelpe DEG!
