Klarer jeg å endre på alt?

God kveld!

Nå har jeg hatt noen uker med min nye struktur, og jeg må si at den virkelig begynner å sette seg skikkelig. Jeg har bedre kontroll på min oppgaver, og jeg får gjort det jeg skal til riktig tidspunkt. Det har frigjort viktig tid og energi til både meg selv og familien min. Jeg har hatt gode muligheter til å hvile, og alt av faste oppgaver har fått sin plass i kalenderen. Nå skal det jo tas med i beregningen at der ikke skjer så mye på grunn av Corona, så der kan bli behov for endringer etter hvert som samfunnet våkner igjen. Foreløpig så fungerer endringene veldig bra, og jeg er skikkelig fornøyd med min egen innsats de siste ukene.

Det er nesten litt skremmende å se hvor mye god struktur betyr. For jeg har virkelig sett at endringene har medført gode ting, og jeg føler meg bedre. Der er ikke altfor mye på dagsplanen, så jeg har gode følelser på dette nå. Det er så kjekt å markere oppgaver som gjennomført, og kunne se at hele listen blir gjennomført nesten hver eneste dag. Noen ganger kommer jo livet i veien, men sånn er det for oss alle sammen. Jeg føler meg heldig som kan justere dagene selv, og helsen min trenger det sårt. Der er jo en årsak til at jeg faktisk er hjemme, og det må jeg ta hensyn til.

Å skape sin egen hverdag, har tatt en del tid. Men nå er jeg på riktig spor, og har det ganske så bra. For meg så er det ekstra viktig å fokusere på det som faktisk går fint, og så får utfordringene ta mindre plass inni hodet mitt. Det har jeg bare godt av, og det gir meg en bedre hverdag! Så jeg gleder meg faktisk til en ny uke!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Youtube gir meg et kick!

God morgen!

Det var skikkelig lurt av meg å starte opp med Youtube igjen. For jeg trives så godt foran kamera, og nå er jeg endelig blitt hakket flinkere til å redigere video. Det er akkurat som at litt av den frykten for tekniske utfordringer, har blitt mildere. Og jeg fikk lastet meg ned et annet redigeringsprogram, og satt meg mer inn i det. Der våget jeg å teste, og laget noen små videosnutter for å lære meg finesser. Har nok et langt stykke igjen å gå, men forbedringer skjer underveis. Det gjør meg skikkelig glad, og faktisk ganske stolt. Mestringsfølelse er jo skikkelig artig!

At jeg skulle like så godt å bli filmet, er jo ganske utrolig. Men jeg har gradvis blitt tryggere på meg selv, og nå elsker jeg det. Akkurat som om noe våkner i meg, og jeg klarer å være meg selv. Herlig følelse, og jeg har mine drømmer når det kommer til akkurat dette. Hvem vet hva som kan skje i fremtiden. Her må man bare fokusere på det som er kjekt, og videreutvikle sine egen ressurser på området. Tror nok at mitt behov for å bli sett, virkelig kicker inn på dette området nå. Og jeg er friere enn noen gang! Deilig å drive med ting som er kjekt, og som gir meg personlig vekst.

Nå skal jeg bli tryggere på å filme meg selv mens jeg er ute i det offentlige rom. Der har jeg definitivt et forbedringspotensiale, og jeg skal jobbe aktivt med det. Nå er det ikke noe stress for meg å filme trening, men ellers så har jeg vært litt tilbakeholden. Men skal jeg satse, så må jeg satse skikkelig. Da kan det ikke nytte å feige ut. Men jeg passer alltid på at ikke noen andre tvinges med i filmingen min. Det er utrolig viktig for meg. Venner trenger ikke å måtte være med, selv om de skal møte meg til lunsj. Tenker at det er noe som blir enige om, og jeg kommer ikke til å presse dem. Vårt vennskap skal ikke formes av video.

Håper virkelig at du har lyst til å følge meg på min Youtube kanal! Der postes nye videoer hver mandag, torsdag og fredag! Jeg gleder meg veldig til å videreutvikle kanalen min, og forhåpentligvis mestre litt mer finesser på det tekniske etter hvert! Ha en nydelig søndag sammen med dine kjære, så snakkes vi igjen i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Hvorfor skjermes ikke barna?

Som dere alle vet, så er jeg en person som liker å prate åpent om mine utfordringer i hverdagen. Både på godt og vondt. For meg så er det helt naturlig, og jeg trenger kanalene mine. Men jeg har heldigvis også bevart noe helt privat, og det ser jeg på som en veldig klok beslutning. Og aller mest så er jeg glad for at mine barn ikke er delaktige i noe som helst på mine kanaler. Det kommer til å forbli sånn, og jeg er helt trygg på det valget. For jeg har mange tanker når jeg ser hvordan unger regelrett blir brukt, for å skape klikk og lesertall. Det er ikke bare unge foreldre som gjør dette. Nei, godt voksne mennesker velger å dele ungene sine med hele verden. Og noen tar også kommersielle samarbeid , som involverer de små. Da blir jeg ganske så frustrert.

Det er selvsagt både nusselig og til tider morsomt å se på de herlige barna. Men så tenker jeg litt lenger frem i tid. For det kommer nemlig en dag hvor ungene kanskje ikke liker å ha tusenvis av bilder på internett. Og da kan man ikke reversere de avgjørelsene man tok for flere år siden. Jeg får kritikk for at jeg i det hele tatt skriver på internett, eller at jeg poster videoer på Youtube. Fordi jeg har barn, og de kan få ubehageligheter på grunn av meg. Det er noe som jeg tar svært seriøst, og som vi snakker med barna om. Og jeg tar hensyn til deres meninger, og forholder meg til de reglene som vi sammen setter. Så selv om jeg ikke viser frem barna, så skaper det reaksjoner. Da bør det ringe noen varselbjeller hos dem som gladelig har barna med overalt.

Jeg mener fortsatt av foreldrene selv skal ta dette ansvaret, og bestemme det helt selv. Men jeg må være ærlig og si, at jeg i mange tilfeller kjenner på et ubehag. Der kommer en tid hvor ungene er så store, at de blir mer delaktige i denne avgjørelsen. Men små barn har ikke den stemmen, og da bør man vurdere sterkt hvilke settinger barna skal være med i. Jeg provoserer nok noen med dette standpunktet, men jeg står i det. For vi ser en holdning til dette, som virkelig ikke er bra. Man bør skjerme ungene mer i sosiale kanaler. For min del så er vår avgjørelse helt riktig. Og jeg regner med at dere andre også har tenkt over saken. De som velger annerledes enn meg, får stå for det. Akkurat sånn som jeg må stå for mine valg. Det er viktig å ha noe privat. Som bare tilhører den nærmeste kretsen. Og sånn trives vi med å ha det i vår hverdag.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Når shopping blir sosialt!

God kveld!

Jeg tok meg en liten tur på kjøpesenteret her i Mandal i går formiddag. Det var nesten et spøkelseshus. Svært få mennesker både i gangene og i butikkene. Jeg fikk svært god hjelp i butikkene, og de ansatte var flinke til å ta vare på oss. Virket som om de lengtet etter å se mennesker, og nesten kastet seg over oss i det vi kom inn. Men så trakk de seg tilbake, og var virkelig en fin opplevelse. Jeg følte meg trygg, og servicen var virkelig fin. Muntre mennesker, og det var deilig å se andre voksne rundt seg. Selv om det var i butikker, og jeg ikke kjenner vedkommende privat.

Vi er sultne på sosial kontakt. Det er i hvert fall jeg. Og jeg tror ikke at jeg er den eneste som savner andre voksne. For meg så var det faktisk en frihetsfølelse å endelig gå i noen butikker igjen. Da kunne jeg kjenne på en slags normal følelse. Herlig å være andre steder enn hjemme, og en skikkelig opptur å snakke noen ord med andre personer. For meg så forteller det ganske mye. Og jeg kjenner på savnet etter mine nære venninner. De gleder jeg meg sånn til å møte igjen, og til å kunne gi dem en skikkelig deilig klem.

Menneskelig kontakt både verbalt og fysisk, er skikkelig viktig for meg. Heldigvis så vet jeg at mine venner fortsatt er her, når dette endelig tar slutt en gang. Jeg føler meg så heldig som er omringet av gode venner her i Mandal. Det betyr så mye for meg. Men akkurat nå er jeg underernært på menneskelig kontakt, og det må jeg bare finne meg i en god stund til. Heldigvis så er jeg frisk, og da må alt annet være mindre viktig.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Sånn gikk det hos legen!

God morgen!

Det gikk veldig fint hos legen i går formiddag. Jeg fikk snakket godt med legen, og hun er flink til å ta seg tid på den enkelte pasient. Og det er noe som jeg setter pris på. Men jeg må nå ta vekk noen medisiner, og så starte opp med nye medisiner. Det blir enda mer medisiner, så jeg må huske på nye rutiner. Det er alltid en utfordring for meg, og jeg må bare lage et nytt system som fungerer. Nå skal jeg forhåpentligvis få en bedre hverdag, og en mye roligere nattesøvn. For meg så vil det nok bli en forbedring av min livskvalitet, og jeg får litt mer energi i hverdagen.

Jeg skal hente ut medisinene mine i dag, og da tar vi turen til Vigeland. Apoteket der er både rimeligere, og kundebehandlingen er så mye bedre enn andre steder. Vi liker oss der, så da tar jeg og min kjære mann turen dit i formiddag. Det er godt for meg å kunne forvente en forbedring, og jeg håper inderlig at disse medisinene vil virke på riktig måte. Hverdagen min er så viktig for meg, og da må jeg teste dette ut en stund. Å kunne sove hele natten, har vært helt fjernt for meg. Så jeg er litt spent på om det faktisk kommer til å gå. Men optimist, ja det forsøker jeg å være.

Kroniske sykdommer kommer alltid til å være en del av livet mitt. Så jeg jobber meg fremover, og finner veien mens vi går. Da er det oppturer og nedturer, så vi får bare ta en dag om gangen. Med tanke på min alder, så er det jo ganske kjipt å være såpass avhengig av medisiner. Men sånn er livet, og det må jeg bare akseptere. Det blir spennende å se hvordan dette blir, så jeg skal nok oppdatere dere underveis! Ha en fin lørdag, så prates vi igjen til kvelden!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Sender vi de små i fare?

Jeg skjønner godt at småbarnsforeldre er skeptiske til å sende barna i barnehage og skole. Det hadde jeg også kjent masse på, og forstår at dette er skummelt for mange. For vi vet jo alle sammen hvor mye nærhet og trøst små barn trenger i løpet av en dag. Og da kommer den fysiske kontakten til å øke, og flere personer blir involvert i løpet av dagen. Jeg har stor tiltro til at den enkelte barnehage, tar dette svært seriøst. Men man må jo også være litt realistisk, og se de problemstillingene som garantert kommer. Jeg føler nok at det er litt mange momenter som kan gå galt.

Det virker litt rart når de aller minste skal i ilden først. Men jeg vet ikke alle detaljene som barnehagene har å innrette seg etter. Min lille erfaring fra min tid som vikar i barnehage, tilsvarer likevel såpass at jeg kjenner på litt tvil og bekymring. Jeg håper inderlig at dette ikke medfører noe smitte og sykdom. Heldigvis ser det jo ut som at de små barna ikke så lett blir syke med akkurat dette viruset. Det er nok mange hoder som tenker sammen, og forsøker å løse dette på best mulig måte. Mine barn er jo store, så jeg har de nok hjemme en god stund til.

Vi får ta en dag om gangen, og gjøre det beste vi kan. Jeg krysser fingrene for at dette snart er over. Det er godt å se at samfunnet gradvis åpner seg opp igjen, og vi nærmer oss sakte en ny hverdag!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Jeg glemmer klærne mine!

God kveld!

Tar du på deg de samme plaggene dag etter dag? Henter du nesten klærne rett fra tørkestativet? Jeg har en liten garderobe, hvor alle de romslige og vanlige klærne ligger. Så har jeg et garderobeskap, hvor de litt penere klærne henger. Der er alle kjoler, bluser, skjørt og blazere. Jeg glemmer å bruke det skapet. Men nå forsøker jeg å skjerpe meg litt. For jeg må jo få brukt de klærne også. Ikke bare alle ull genserne, og de romslige klærne. Det handler om å snu på vaner i hverdagen.

I dag gikk jeg i det vanlige skapet, der fant jeg min favoritt svarte bukse. Så tok jeg turen i det andre skapet, og fant en bluse som ikke er brukt på lenge. Den er jo så fin, og jeg har godt av å bruke andre klær. Så jeg sitter her, og føler meg ganske så fin. I hverdagen så har jeg nok av muligheter til å bruke andre klær, så jeg skal skjerpe meg skikkelig på dette. Jeg må rett og slett tenke litt mer over mine egne valg, og forsøke å pynte meg litt mer i hverdagen her hjemme. Det føles jo veldig godt.

Hva pleier du å ha på deg hjemme? Havner du fort i komfortable klær, uten å tenke helt på hvordan du egentlig ser ut? Jeg tror vi er veldig mange som kjenner på dette, og som havner i denne fellen. For meg som jobber masse med video, så er det greit å ha litt fokus på dette, og jeg ser at det faktisk har noe å si. Denne perioden med lite sosialt samvær, kommer nok til å vare en stund. Så her må jeg selv ta litt bedre vare på meg selv, og fikse meg litt ekstra i denne hverdagen!

Ha en fin kveld, så snakkes vi igjen senere i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Jippi, det er fredag!

God morgen!

Da er endelig fredagen her, og vi er så klare for å ta helg igjen! Jammen meg har disse tre dagene føltes som en evighet. Sånn er det bare noen ganger, og vi kommer oss alltid gjennom det på vår egen måte. I dag skal vi fortsette med hjemmeskole, men jeg må stikke en tur til fastlegen i dag. Er litt spent på hva vi kan finne ut av der, og håper det blir en god løsning på mine utfordringer. Det er jo ikke noe farlig, men likevel ganske så viktig for min egen hverdag. Jeg har også noen andre ærender, så dette blir nok en travel dag for min del. Alltid noe som skal gjøres, eller noen som trenger mamma sin oppmerksomhet. Det er jo ganske koselige også.

Jeg gleder meg til å ha familien samlet igjen i helgen, og håper vi får to fine dager sammen. Der skal nok bli gjort en del fornuftige ting, men så skal vi unne oss tid til avslapping og kos også. Jeg er glad for at enda en uke er vel overstått, og skal bruke tiden fornuftig. Det blir treningsturer, og jeg skal få litt tid for meg selv. Skal bli godt å senke skuldrene ned litt nå. Aller først må vi bare få gjennomført denne skoledagen, og så kan vi ta helg med god samvittighet. Både små og store har kjent på mange følelser denne uken, så vi trenger litt ro nå. Gleder meg til å kunne ha noen her hjemme å snakke med, og prate om voksenting.

Det er ikke mange dager uten min mann denne uken, men jeg har virkelig savnet ham. Så det blir digg å få min kjære mann hjem i ettermiddag. Så skal vi kose oss med fredagstacoen som vanlig, og holde på våre tradisjoner. Vi er noen skikkelig vanedyr, hele gjengen her i huset! Men humøret mitt er betraktelig bedre i dag, så det lover godt for helgen. Jeg klarer som regel alltid å finne tilbake til smilet mitt. Men denne uken har vært en skikkelig prøvelse. Vi bestod, og kan nyte helgen med god samvittighet!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Presset inn i et hjørne!

Jeg er en person som virkelig ønsker å få til alt så riktig som mulig, og jeg hater når kreftene mine ikke strekker til. Men her hjemme har vi bare innsett, at jeg må få hjelp til å gjennomføre noen av de huslige pliktene. Min mann tar i et tak når han er hjemme, og da kommer vi i mål sammen. Men i ukene så skal jeg ha fokuset på barna, og hjelpe dem så godt som jeg kan. I tillegg skal jeg jo jobbe med mine egne prosjekter, men de kommer i annen rekke akkurat i denne perioden. Selvsagt vasker jeg tøy, lager mat og rydder i huset. Men de store tingene må vi gjøre sammen i helgene. Rett og slett fordi jeg ikke har nok krefter til alt sammen.

Denne perioden har trigget meg, og jeg kjenner på mange følelser. Det er tungt å kjenne at man ikke strekker helt til. Og så må jeg gi meg selv litt tid til å få gjort de viktigste tingene i egne prosesser. For jeg kan ikke bare legge alt annet til side. Da mister jeg mine muligheter til å skrive ut følelsene mine, og lette på trykket. Jeg føler meg noen ganger presset opp i et hjørne, og der skal jeg liksom være til dette er over. Det må være lov til å si at dette faktisk ikke er noe kjekt. Jeg oppmuntrer meg selv og ungene hver eneste dag, men må bare erkjenne at nå er jeg mektig lei! Ulike systemer tar vettet fra meg, og jeg føler meg ganske så utilstrekkelig.

Men så klarer man det likevel. Fordi man som mamma alltid ønsker å være til hjelp, og støtte. Så vi koser oss med god mat, og forsøker å hjelpe hverandre gjennom disse ukene. Jeg håper virkelig at ungene kommer seg tilbake på skolen før sommerferien. For vi trenger litt mer pusterom etter hvert. Jeg bretter opp ermene, og jobber på så godt som jeg kan. Men jeg velger å være ærlig om denne nye hverdagen. Vi liker den ikke, og sliter med å komme oss gjennom alt sammen. Det tror jeg nok flere familier kan kjenne seg igjen i. En dag om gangen. Det er der vi er nå. Og så nyter vi hvert minutt av fritiden. Da puster vi lettere!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!