I dag hadde jeg en så fin stund på musikkloftet. Det er så deilig med musikk, når flere klarer å samkjøre med sine instrumenter. Vi var en herlig gjeng, og jeg klarte meg godt sammen med guttene. Det som var ekstrem fint for meg, var å ha mulighetene til å spille piano igjen. Etter flere måneder med hovne hender, så har trening og medisin endelig hjulpet. Da er jeg kjapp med å spille.
Det er litt omstendelig med smittevern reglene, men de er så flinke til å passe på oss. Godt å føle seg trygg, og kunne drive på med musikk i rene omgivelser. I disse corona tider, så er musikk ekstra viktig. Både for oss som spiller, men også alle som lytter. Musikk kurerer gruff, og skaper god stemning. Jeg blir glad av det, og hverdagen blir så mye lysere. Takk til terapeutene som legger til rette for oss!
Selv om vi lever i litt kjipe tider, så kan vi alle sammen gjøre dagen våre bedre. Sett på favoritt musikken din, tenn stearinlys og finn frem godteskålen!
Nå er jeg skikkelig glad! Endelig har det blitt orden på mine tekniske utfordringer på Facebook og Instagram. Nå fungerer linken til bloggen min igjen, og jeg er så lettet! Det har vært noen tunge uker, hvor jeg har jobbet hardt for å få orden på dette, og jeg fikk god hjelp av blogg.no. Nå løste det seg, og jeg kan dele innlegg som vanlig igjen. Det er viktig for meg at dere har en lett tilgang til min blogg, så nå er det enklere.
Det var herlig å få orden på dette, så fredagen fikk en fin start. Man merker at det betyr mye å ha ting i orden. Da er jeg lettere til sinns, og humøret stiger. Jeg skal kose meg på musikken nå i formiddag, og så blir det mer jobbing med blogg og sosiale medier. Mine dager er nokså bra for øyeblikket, så det nyter jeg til fulle. Masse pågangsmot, og kreativ jobbing hver dag. Mye å skrive om for tiden, så ordene kommer lett!
Jeg håpet at din dag også starter på en god måte. Kos deg masse, og skap gode øyeblikk der du er. Snart er helgen her, og vi kan kose oss litt ekstra!
Jeg er vanligvis ikke så veldig opptatt av politikk, eller politiske valg av ledere i ulike ledd. Men jeg tror de aller fleste har fått med seg bråket som nå er i gang igjen i Ap. Trond Giske er på vei inn i manesjen nok en gang, og da braker det løs atter en gang. Det er ikke så lenge siden forrige runde, og jeg undrer meg litt over hvorfor han allerede nå prøver igjen. Hvis man tenker på alvoret i de sakene som har vært før, så hadde det nok kanskje vært smart med et karrierebytte?
Dette har virkelig satt fyr på kvinner i partiet, og det kan umulig være bra for samholdet innad i partiet. Nok en gang blir det offentlig skittentøyvask, og det er ikke lett å forstå omfanget. Sårene er ihvertfall ikke ferdig grodd, så dette skaper bare vonde runder for mange mennesker. Jeg aner ikke om han har gjort det de beskylder ham for. Så her er det absolutt to sider av sakene. Men faktum et at Ap ikke trenger en ny runde med dette nå. Og det føles for tidlig å komme med et comeback.
Kvinnene som fortalte sine historier, fortjener å bli tatt på alvor. Og de har mange som støtter dem, og som nå reagerer på deres vegne. Dette har vært tragisk fra dag en. Burde det ikke ta slutt en gang?
Jeg er blant dem som har fulgt bloggen til Pilotfrue over mange år. Av en eller annen grunn, så har hun alltid fascinert meg. Hennes blogg er faktisk den bloggen som jeg har fulgt med på lengst, og den har inspirert meg. Ikke fordi vi på noen måter lever et likt liv. Heller helt motsatt. Det har bare vært interessant å følge henne i hverdagen. Pilotfrue har mildt sagt klart seg bra i bloggbransjen, og er en av de mest kjente bloggere i Norge. Da hun i mai annonserte at hun tok en pause, så regnet jeg med at hun ikke kom tilbake. Men man kunne jo aldri vite hva som ble resultatet av denne pausen.
Nå har annonsert at hun legger ned bloggen for godt, og satser på andre sosiale medier sammen med sin ektemann. Jeg skjønner godt at man kan gå lei av å blogge. For det krever jo sitt å skulle skrive innlegg hver dag. En ting er sikkert. Pilotfrue kommer ikke til å forsvinne fra rampelyset. Det kommer garantert til å skje mye med den familien i tiden fremover, og jeg blir ikke overrasket om de får sitt eget tv program om en stund.
Der er mange som har kritisert Pilotfrue. Det handler om hennes livsstil, og at hun faktisk har klart å gjøre god butikk på hennes eget navn. Jeg synes faktisk at vi heller skal heie på kvinner som virkelig jobber seg fremover, og som klarer å skape sin egen arbeidsplass. Jeg kjenner ikke Pilotfrue personlig, men var i kontakt med henne for noen år siden. Da sendte jeg noen spørsmål til de største profilene, og hun var den eneste som virkelig tok seg tid til å svare på en konstruktiv måte. Hun gav meg gode råd, og virket svært hyggelig og imøtekommende.
Folk reagerer på at hun tjener gode penger. Hadde man reagert på samme vis, dersom det var en mann? Vet du, jeg tror dere innerst inne vet svaret på det. For når kvinner klarer å tjene rikelig med penger som influenser, så tyter sjalusien frem og janteloven får lov til eksplodere i kommentarfeltet. Man tjener ikke penger uten å gjøre en stor innsats bak kulissene. Så jeg heier på Pilotfrue, og resten av gjengen som klarer seg bra.
Takk for inspirasjonen så langt, Pilotfrue! Jeg har stor tro på at den damen faktisk klarer seg veldig bra uten bloggen. Men jeg savner den litt, det må jeg bare innrømme.
Jeg har den siste perioden trent hver morgen. En fridag innvilget jeg meg på lørdag, men da ble kroppen ikke særlig blid. Så nå er trening den viktigste oppgaven hver morgen for meg. Og det er så kjekt når man kan merke fremgang! Da blir jeg enda mer motivert, og jeg kjenner at kroppen har godt av det. Jeg vil så inderlig gjerne at kroppen min skal kunne holde meg på beina i mange år. Da må jeg være ekstremt fokusert på å trene den riktig.
Mine revmatiske sykdommer har eskalert, og jeg skal til videre undersøkelser de neste månedene. Jeg har allerede fått klar beskjed om å trene så ofte som jeg klarer, og i moderat tempo. Det vil kunne forlenge min gode livskvalitet, og jeg unngår de aller verste smertene. Selvsagt er det til tider krevende å legge inn trening hver dag, men jeg må. Helse min kommer først, for den er viktig både for meg og min familie. De heier på meg, og ,mannen min har som jobb å pushe meg i gang. Det har vi inngått en avtale på, sånn at jeg ikke skal bli sint når han “maser” på meg.
Det har alltid vært min store skrekk å ende opp med en kropp som ikke fungerer. Så jeg har skjønt alvoret i dette, og er takknemlig for at jeg har muligheten til å gjøre noe med det selv. Sånn er det ikke for alle, så jeg føler meg heldig. Treningen holder blodsirkulasjonen oppe, og det gir meg en positiv effekt. I tillegg så er det jo bra med vektnedgang, og en sterkere kropp. Rutinene sitter veldig godt nå, så trening er blitt skikkelig deilig igjen. Det er jeg som kan hjelpe meg selv, og da vil jeg gjøre mitt aller beste!
Det er så rart å tenke på hvordan livet mitt har endret seg. Og jeg har sluppet taket å en del følelser den siste tiden. Latt ting bli liggende bak meg. Og jeg ser på meg selv med litt andre øyne. Aksepterer min egen kropp og utseende, i hver fall så godt som jeg kan. Det er akkurat som at jeg våger å være glad i meg selv. Ser meg selv i speilet, og gremmes ikke lenger. Men klarer å puste greit, og være god mot meg selv. Endelig liker jeg kroppen min, og er tryggere på hvem jeg er. Føler at jeg har fått en slags fred inni meg, og at krangelen med speilet ikke er noen vits i lenger.
Kroppen min er kraftig. Men jeg har former, sånn som alle andre damer. Så hvorfor kan jeg ikke da pleie meg selv godt, og smile litt mer til livet. Det er så godt å kjenne på denne følelsen, og de siste ukene så har brikker falt på plass inni meg. Jeg forstår meg selv enda bedre, og jeg godtar mitt eget utseende. Helt frisk blir jeg aldri, men jeg har kommet over noen harde hindringer på veien. Nå er jeg ikke lenger så frustrert over at ryggen min er stor, og at magen min virkelig er preget av en stor vektnedgang. Jeg er meg. Min kropp har båret meg gjennom livets harde utfordringer. Så det er naturlig at den har arr.
Jeg har lov til å gå med røde lepper, og skinnbukse. Der er ikke noen regler som blir laget av andre enn meg selv. Hvis jeg ønsker å pynte meg, så gjør jeg det. Og jeg har min egen stil, og den vil jeg utvikle sammen med dere. Å endelig kunne fokusere på noe nytt, er ubeskrivelig deilig!
Det er noen år siden min livskrise slo inn for full maskin. Når jeg tenker tilbake, så er der mange år som bare er mørke og triste. Men så har det sakte begynt å bli klarere og lysere rundt meg. For jeg var heldigvis sterk nok til å stå i det. Komme meg gjennom det, og fant en vei videre i livet. De siste årene har jeg forsøkt å bli ferdig med det. Snakke om det, og ta i mot hjelp. Jeg har gjort alt jeg kan for å bli friskere. Og det har gitt resultater, selv om jeg må leve videre med noen tunge diagnoser.
Men jeg har nå kommet dit at jeg ønsker å la det ligge. Fokusere minst mulig på det som har vært. og gå stødig fremover. Jeg kommer til å møte på tunge perioder, men mitt fokus skal være på veien videre. Derfor reduserer jeg min aktivitet i forhold til psykisk helse. Jeg må puste litt friere, og ikke være så opptatt av følelser hele tiden. Det er riktig å endre litt på livet, og faktisk våge å gå videre. En spennende tid ligger foran meg, for nå er jeg endelig klar til å nyte hverdagen min.
Det er ikke sunt for meg å grave så dypt hele tiden. Hjernen min trenger påfyll av farger, kreativitet, glede og optimisme. Det finner jeg i min store interesse for mote og trender. Og jeg skal fokusere masse på musikken min. Herlige aktiviteter som stimulerer hodet på en annen måte. Og jeg blir glad av det. Jeg føler meg friere, og det er en fantastisk god følelse å kjenne på. Jeg kommer alltid til å dele mine tanker og følelser her på bloggen. Men jeg må ha mer glede i hverdagen, og jeg må fokusere på fremtiden!
