I dag gleder jeg meg til å dra en liten tur til Lyngdal, sammen med min gode venninne Lena. Begge to hadde lyst å stikke innom noen butikker der, så da gjør vi det sammen. Kjekt å tilbringe tid med gode venner, og samtidig få gjort noen ærender. Det tar i underkant av 25 minutter å kjøre dit, så da får vi pratet litt sammen underveis i bilen også. Der er aldri stille når vi er sammen, for å si det sånn. Jeg har tenkt meg innom noen butikker, og skal sjekke ut høst nyheter.
Håper at vi får noen fine timer sammen, mens ungene er på skolen. Deilig å ha helt frie tøyler på formiddagen nå. Koselig å være i Lyngdal, og der finnes litt annet utvalg av butikker enn her i Mandal. Slike småturer som dette, gjør meg glad. Elsker å komme meg ut, og få nye impulser sammen med min venninne. Vi er blitt ganske så flinke til å avtale nye treff, og gjøre kjekke ting sammen i hverdagen. Skal bli herlig med litt jenteprat nå.
Egentlig så bør jeg ikke handle noe særlig, da jeg har det meste på plass til høsten allerede. Men det skader ikke å titte litt, og få nye impulser. Kjenner jeg meg selv rett, så finner jeg nok noe likevel. Vi er flinke til å hjelpe hverandre, og er ærlige. Så da får man en fin respons på om det er lurt å kjøpe det. Man ser seg noen ganger ganske blind selv, og det kan være både positivt og negativt. Jeg er klar for å komme av sted kl 10, så det blir nok en fin formiddag!
Følg meg gjerne på @hverdagschat på Snapchat i dag, så blir du med på turen!
For meg så er det enormt viktig å kunne være ærlig med dere som følger meg. Og min hverdag svinger ganske mye i noen perioder. Det velger jeg å skrive en del om, og jeg gjør ikke det for å klage eller syte. Der finnes mange som har det betraktelig verre en meg. Men så blir det feil å late som at alt er ok, når jeg i virkeligheten sliter med å takle ting. En balansegang som jeg ikke alltid treffer like godt på, og som jeg sikkert kan bli bedre på. Uansett så kommer denne bloggen alltid til å gjenspeile min hverdag der og da.
Jeg skulle veldig gjerne vært frisk og rask. Vært i stand til å jobbe vanlig, og kunne bidra fullt i samfunnet. Men sannheten er en helt annen, og jeg må leve min hverdag på en så god måte som mulig. Denne uken har jeg kjent på mange følelser, men jeg har kommet meg over den kneiken som kom på mandag. Og det er mulig, fordi jeg aldri gir opp meg selv. Jeg kjemper meg alltid videre, og er sta som et esel. Noen dører lukkes på grunn av helsen, men da leter jeg etter nye muligheter. Sånn er det bare med meg.
Der har vært dager hvor jeg tenker at jeg bare burde holde munn. Ikke si noe høyt, men heller bare svelge det ned. Men da blir jeg dårlig inni meg, og føler meg kvalt. Åpenheten er frigjørende for meg, og holder meg årvåken. Ved å dele med andre, så blir ting mer virkelig. Og da må jeg ta tak i det på en helt annen måte. Prosesser skal jobbes med, selv om det er smertefullt. Når man skal gjennom harde tak, så må man bare ta en dag om gangen. Så blir det alltid bedre etter en stund, og livet blir lysere igjen.
Inni meg så er der et sammensurium av følelser, og noen ganger koker det litt over for meg, Helt normalt, sier legen. Det velger jeg å stole på. Så lander jeg stort sett alltid på beina, og kommer meg videre. En styrke ved meg, som jeg er uendelig glad for å ha.
I går ettermiddag og kveld, fikk jeg endelig tatt en skikkelig ryddesjau i basis garderoben min. Der var det nemlig et skikkelig kaos, og jeg fikk nesten ikke igjen skuffene mine i skapet. Noe måtte gjøres, da jeg allerede har kjøpt inn en del nytt til høstgarderoben. Tenkte jeg kunne dele noen tips med dere, og fortelle litt om hvordan jeg velger å gjennomføre en slik sortering hjemme hos meg. Er ikke en ekspert, men har funnet et system som pleier å fungere bra i min hverdag.
Ta ut en skuff om gangen, og tøm hele innholdet. Gå gjennom hvert enkelt plagg, og sjekk om det er slitt/ødelagt. Ta en avgjørelse på om plagget skal beholdes, eller om det er på tide å kvitte seg med det. Husk å tenk gjennom hvilke måter du kan bruke plagget, og vær kreativ.
Kast det som ikke kan fikses, men prøv gjerne å reparere eller sy om. Er du flink til å sy, så kan jo plagg syes om til å bli nye skatter i garderoben din.
Selg eller gi bort klær som du ikke ønsker å bruke selv. Tenk over hvor mange ganger du egentlig har brukt plagget den siste sesongen.
Sorter etter farge, eller etter stoff. Jeg har en kurv for vanlige bukser, og en for jeans.
Ha en skuff for ullgensere, og en skuff for college gensere/hette gensere. Greit å ha dette i ulike hyller, sånn at man har et system.
Rull sammen klærne dersom du har liten plass tilgjengelig.
Husk at noen plagg fra sommerens garderobe, kan passe inn i høstgarderoben din også. Noen sommerkjoler kan fint brukes med strømpebukser og cardigan til høsten.
Vær kritisk, og ikke ha overfylte skuffer. Da blir det fort rotete igjen, og du mister oversikten.
Jeg håper at dette kan hjelpe deg litt i gang med ryddingen av din garderobe. Når dette er gjort, så kan du ta en vurdering av hva du trenger den kommende sesongen. Du slipper for mange bom kjøp, og du kan forholde deg til et budsjett. Nå er jeg glad for at min garderobe er under kontroll, så da kan jeg planlegge høstens antrekk!
Som blogger, så er det umulig å gjøre alle til lags. Noen liker bloggen min, andre synes den er idiotisk. Der er mennesker som heier på meg, og folk som ikke liker meg. Jeg får meldinger som er fine, og kommentarer som er frekke. Mange mener mangt om mye, og noen ganger blir jeg bare litt matt.
Men jeg kan ikke ta alt innover meg. Det vil ikke gjøre meg særlig godt. Vi har ulik smak. Både på innhold, interesser, mote og sminke. Du trenger ikke å like det samme som meg. Men jeg må ha lov til å være meg. Min blogg handler om mine meninger, og min hverdag. Da blir det faktisk på min måte, og på mine premisser.
Noen blir garantert provosert. Men dere bestemmer ikke over mitt liv, eller mine valg. Jeg tar selvstendige valg, og har det endelig mye bedre i min hverdag. Det betyr så mye for meg, og jeg liker å dele hverdagen med alle som følger meg. Ikke heng deg opp i kun det negative.
Hver dag velger jeg hva jeg ønsker å dele, og hva som forblir privat. Det valget skal ikke styres av nett troll, eller mennesker som ikke ønsker meg vel. Mitt fokus ligger på mine oppgaver, og jeg velger å fortsette min reise i sosiale kanaler.
For en tid tilbake, så kjøpte vi oss en hånd steamer. Jeg er ikke noe glad i å stryke klær, så vi måtte finne en løsning. Nå har jo jeg en del kjoler, og de trenger noen ganger å bli ordnet med. I går kveld gikk jeg i gang, og jeg må si at det hele gikk som en drøm. Så enkelt og lettvint har jeg aldri vært med på før. Kjolene ble så glatte og fine, og det tok meg ikke så mange minuttene heller. Det var faktisk ganske så gøy å gjøre det selv. Ble så glad da jeg fikk det til, og at det fikk så bra resultat. Nå har jeg ikke noen unnskyldning for å ha skrukkete klær.
I mitt skap er der overfylt, så jeg må nok gjøre dette ganske ofte. Vi kjøpte en billig variant på Jula, og tror nok at vi kanskje investerer i en litt mer avansert variant med tiden, Nå fungerte det bra, og den var ikke for tung for mine hender. Måtte fylle på vann noen ganger, men ellers gikk det så fint. Lot kjolene henge litt utenfor skapet, for å tørke. Og jeg er imponert over resultatet. Deilig å slippe strykebrett og strykejern. Det har jeg aldri vært noe flink til i det hele tatt.
Gleder meg til en høst med masse kjoler, og jeg skal ta godt vare på dem. Føler meg så fin i kjolene for tiden, så da må man ha alt på stell. Vil jo kunne velge blant alle som henger i skapet, og vite at de er klare til bruk. Har du ikke en hånd steamer, så bør du investere i en. Det gjør i hvert fall min hverdag så mye enklere!
Gjett om jeg gleder meg til å se masse kjekt på tv i høst. Nå har det vært sommer, og da florerer det bare repriser på tv. Men jeg har kost meg skikkelig med En kveld hos Kloppen. Solveig Kloppen er en av de aller beste programlederne som finnes i dette landet. Så varm og lun, og med herlig latter og humor. Nå har endelig Bloggerne kommet i gang, og de episodene elsker jo jeg. Så kjekt å se glimt fra hverdagen til kjente bloggere her i Norge. Skulle ønske at episodene var litt lenger, for det er så fort ferdig.
Gleder meg også veldig til en ny runde med Skal vi danse, og for en gjeng som er med dette året her. Så stilig blanding av kjendiser, og utrolig tøft å ha med rullestol dans for aller første gang. Det kommer til å bli så kjekt, og håper at de får lov til å ha litt publikum i salen på sendingene. De som er med på det opplegget der, er så spreke og modige. Bli spennende å se hvem som stikker av med seieren dette året. Tror vi kan bli overrasket av ganske mange der i år. Jeg skal se hver eneste sending, det er helt sikkert.
Så håper jeg at Farmen snart starter opp igjen. Både kjendis og vanlig versjon. Men er litt usikker på når det egentlig kommer på skjermen. Har alltid likt det programmet, så jeg skal følge med når det går på tv. Må være rart å gå tilbake i tid, og kun klare seg på det lille som de har. Der hadde jeg slitt skikkelig, for å si det sånn. Nei, det kommer til å bli masse kjekt å se på i tiden som kommer. Hva skal du se på i høst?
Etter en tøff dag i går, så forsøker jeg å komme videre i hverdagen i dag. Jeg kom meg opp da klokka ringte 06.30, og morgenen har gått bra. Nå er jeg i treningsklær, og skal gjennomføre en gåtur i nærområdet. Så blir det kjapp dusj, før matbit og musikkterapi. Viktig for meg å holde ekstra fast i gode rutiner, og ikke bli liggende i vonde tanker.
Satser på at musikkterapi kan gi meg bra effekt i dag. Men jeg er fortsatt litt preget, og ganske trist. Det handler om å klare en dag om gangen, og ikke gape over for mye akkurat nå. Den viktige balansen må på plass, sånn at smertene mine ikke tar overhånd. Litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det, og må kanskje vurdere å endre på noe.
Jeg skal bruke den tiden jeg selv ønsker, og ta en ærlig prat med mine nærmeste støttespillere. Det er utfordrende å hele tiden måtte forholde seg til smerter. Tror jeg bare fikk litt nok i går, og måtte la reaksjonen få komme ut. Der er mye bra i livet mitt også, og det må jeg fokusere på i tiden fremover.
Noen ganger så trenger jeg tid. Tid til å tenke, og la ny informasjon synke inn. La det rase gjennom systemet, og så finne en ny vei videre. Noen ganger er det smertefullt, både fysisk og psykisk. For jeg ønsker jo aller mest å være blid og positiv. Akkurat nå, så er jeg ikke der. Og jeg må jobbe meg gjennom de nærmeste dagene på min egen måte. Puste med magen, og ikke stresse med for mange ting. La hverdagens rytme få føre meg gjennom dagene. Da kommer jeg meg opp igjen, og klarer meg nok bra. Verden raser litt sammen noen ganger, og håpet svinner. Da må jeg minne meg selv om det som er bra.
Selv om jeg sliter, så er der mange som har det mye verre enn meg. Jeg er takknemlig for at mitt liv inneholder så mye varme og kjærlighet fra familie og venner. Der er mennesker som ønsker meg godt, og støtter meg. Ingen av mine sykdommer er livstruende på noe vis, så jeg må være glad for det. Likevel må det være lov å bli lei seg. når livet hele tiden inneholder smerter. Det tærer mer enn man skulle tro, og jeg gir meg selv lov til å reagere litt.
Jeg kan ikke alltid være sterk. Der må lettes på trykket noen ganger, og tårene fikk renne litt i formiddag. For jeg må finne enda mer styrke et sted, og håndtere det som kommer mot meg. Min kjære mann er så god til å støtte meg, og jeg har nære venner som stiller opp. Det gjør meg godt, og roer meg ned litt. Jeg trenger ikke å kjempe meg gjennom livet helt alene. Det er så godt for meg å vite.
Som regel så klarer jeg å holde motet oppe, og være optimist. Men noen ganger så faller jeg litt sammen. I dag hadde jeg en skikkelig fin morgen, og alt så ut til å bli en skikkelig fin dag. Men så var det legetime, og da forsvant smilet. Som mange vet, så har jeg slitt med sterke smerter gjennom hele sommeren. Det henger sammen med mine revmatiske diagnoser, og jeg har håpet at dette skulle bli bedre. I dag fikk jeg dessverre nedslående nyheter, og da kom tungsinnet med full tyngde. Kort fortalt, så blir det en høst med masse prøver/revmatolog/mr. Legen frykter at jeg faktisk ender opp med enda en revmatisk diagnose, og det skremmer meg.
Jeg tok mr av hoftene for noen uker side, og resultatet er brusk skader og slitasje bein mot bein. For lite til å gjøre noe med enda, men det er smertefullt og vil eskalere. Så da vet vi at de smertene ikke kommer til å forsvinne, og jeg må forvente operasjoner på et senere tidspunkt. Revmatologen skal ta ultralyd av hender og fingrer, og sjekke om jeg har utviklet artritt. For meg så ble alt dette litt mye å ta inn over meg, selv om ikke noe av det er livstruende eller farlig. Det handler dessverre om mer smerter, og jeg må forsøke å finne en hverdag som fungerer. Akkurat i dag så er det tungt for meg å svelge ned, men jeg må bare komme meg gjennom dagene.
Legen forsøkte å kjenne på ulike deler av kroppen, men smertene mine var for sterke. Det ble blodprøver, så får vi bare ta det derfra. Jeg må fokusere på å spise riktig, trene forsiktig og hvile masse. Ikke sette for høye krav til min egen aktivitet, men ta det som det kommer. Smilet mitt kommer tilbake, jeg må bare la det få synke inn litt.
