KUN 5 DAGER IGJEN!

 

 


God kveld!

Herlighet, nå er det bare 5 dager igjen til jeg slipper min aller første singel! Det er helt surrealistisk å tenke på, og jeg kjenner at nervene begynner å komme i magen min. Dette har jeg virkelig drømt om i så mange år, og endelig er jeg i gang med å realisere min største drøm. Det er så kjekt å få meldinger fra alle dere som venter i spenning på musikken min, og som virkelig heier meg frem. Det setter jeg så stor pris på, og er så glad for at dere ønsker å høre på låten min.

Jeg skal bruke denne uken godt, og være påpasselig med å ta vare på meg selv. Det er viktig å ta seg tid til egen velvære, og føle seg ekstra fin i disse dager. Man må jo ha godfølelsen inni seg, og da hjelper det for meg å føle seg fin utenpå også. I dag har jeg vært hos frisøren, og det var deilig med en liten klipp. Er så fornøyd med min frisyre nå, så da smiler jeg enda mer i speilet. Man skal ikke undervurdere hva det betyr å bruke tid på seg selv iblant.

Nå er jeg så spent på hva dere vil si om låten min. Både tekst og melodi er skrevet av meg, og det er jo rart å tenke på. Musikk er så individuelt, så jeg vet at låten ikke passer for alle der ute. Men jeg har et håp om at mange vil like den. Kanskje kan teksten sette ord på noe som du også har kjent på i ditt liv. Mine tekster kommer rett fra hjertet mitt, og ut til dere. Så jeg har personlige erfaringer knyttet til tekstene. Føler på en måte at jeg bretter ut sjelen min, men da blir det ekte og ærlig.

Da håper jeg at vi kan få en fin uke sammen her på bloggen! Jeg skal forsøke å holde meg i gang hele uken, sånn at dagene går kjapt unne. På fredag er det altså en skikkelig stor dag for meg personlig, og det må jo markeres på en god måte. Ha en skikkelig fin kveld, og så håper jeg uken din blir skikkelig fin for deg! Vi snakkes igjen her i morgen kveld!

Klem fra Wenche

VÅGER JEG Å SATSE IGJEN ?

 

God kveld!

Det har gått en stund siden jeg la mine blogg ambisjoner på hylla, og bestemte meg for at bloggen kun skulle være en hobby. Men sannheten er at da mistet jeg egentlig motivasjonen samtidig. For det er noe med å ha en god grunn for det man bruker tiden sin på. Og jeg føler at bloggen fortjener en bedre innsats fra min side. Så hva gjør man da? Skal man likevel si høyt at man har ambisjoner? Eller kommer det til å vekke et stort press inni meg igjen?

Jeg har bestemt meg for å gi bloggen den plassen i livet som den fortjener. Så ja, jeg kommer til å satse på blogg i tiden fremover. Men jeg skal likevel forsøke å gjøre det med glede, og ikke som et stort press på meg selv. Det er på tide å komme seg i gang med livet igjen, og ikke bli sittende hjemme i pysjbuksen lenger. Føler nok at denne pandemien suger bort den vanlige hverdagen, og da har mine dager blitt ganske så kjedelige.

Der vil kommet blogginnlegg hver dag som vanlig, og så får vi se hva som skjer fremover. Nå kjenner jeg at det er bra med konkrete oppgaver hver eneste dag, og jeg trenger det sparket i baken. De siste ukene så har jeg på en måte ikke helt visst hvordan jeg skal drive bloggen, men så har jeg landet på at det riktige er å få tilbake ambisjonen og gnisten! Jeg forstår godt at det kan virke rart å vingle sånn frem og tilbake. Men det er sånn jeg er, og livet blir til mens man går.

Nå gleder jeg meg til tiden som kommer, og føler at jeg har noe som trenger min interesse hver dag. Så da håper jeg at du blir med meg videre, og at vi sammen kan kose oss i oppturer og nedturer gjennom 2021! Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

ET VERDIFULLT VENNSKAP!

 

God kveld!

Det er rart hvordan et nytt år gir oss blanke ark. Jeg merker at det gjør noe med meg, og min innstilling til hverdagen. Det er kjekt å kjenne på litt mer inspirasjon, og et ønske om å få en god struktur i livet mitt. Verden har jo ikke forandret seg så mye selv om året er nytt. Men jeg får en følelse av ny start, og kan sette en ny kurs. Dette året har jeg håndbremsen på, og skal ikke kaste meg ut i altfor mange prosjekter på en gang. Der har jeg brent meg ganske mange ganger, og vet at det sliter meg ut.

Jeg jobber med å finne den balansen som gir meg en fin hverdag. Klarer du å få det til? Eller har du litt mange baller i luften på en gang? Når jeg går tur sammen med min gode venninne Lena, så har vi gode samtaler om livet og hverdagen. Hun har så mange fine innspill, og vet hvordan jeg fungerer. Da kan man ha en ærlig dialog, og jobbe seg gjennom de utfordringene som er tilstede i mitt liv. Nå er det viktig at jeg holder meg selv litt mer i ro, og Lena gir meg ærlige tilbakemeldinger.

I Furulunden kan man få seg en god treningsøkt, og løse mange hverdagslige utfordringer på samme tid. Når jeg går tur sammen med Lena, så blir det alltid god stemning og en fin stund. Vennskapet er så viktig, og jeg er så glad for at vi går inn i et nytt år med et solid vennskap. Man skal ikke undervurdere alt man lære av andre mennesker, og forstå hvordan man blir oppfattet av dem. Lena kan fortelle meg ting fra en annen synsvinkel, og det er så viktig for meg å lytte til.

Vi kan løse opp i små og store floker i livet. Ved å snakke sammen, så blir det ikke så tung og ensomt. Jeg er glad i en god prat, og en samtalepartner som jeg kan stole på. Nå er både jeg og Lena klare for å ta mange treningsturer sammen i året som kommer, og da skal vi jobbe oss gjennom året i lag. Det blir nok masse latter, noen tårer og en del ord som må deles. Tenk at så gode vennskap kan skapes i voksen alder, og jeg er så takknemlig for at våre veier krysset hverandre.

Jeg ønsker deg en strålende lørdagskveld, og håper vi ses her igjen i morgen!

Klem fra Wenche

PÅ TIDE Å FÅ HJELP!

 

God kveld!

Jeg er et menneske som må ha konkrete mål og rutiner. Hver eneste dag trenger jeg å ha en rutine som drar meg gjennom dagen. De siste årene så har jeg blitt enda mer avhengig av struktur, og mister fort fotfestet dersom jeg velger å droppe ut av den vanlige dagsrytmen. Noen ganger kan jeg bli litt skremt over min trang til å ha faste rutiner. Men jeg tror det henger sammen med mine psykiske utfordringer, og et sterkt behov for å ha kontroll.

Det er mange fallgruver som kan falle ned i underveis. Og jeg tenker at det nå er viktig med profesjonell hjelp en tid fremover. Godt å kjenne at man selv innser egne utfordringer, og velger å ta i mot hjelp. Neste uke skal jeg ha min første samtale med ny terapeut, og jeg er ganske nervøs. Litt spent på hva som venter, og håper inderlig at kjemien er god mellom oss. Da er det litt enklere å åpne seg opp, og fortelle om det som er vanskelig. Jeg har fått en kvinnelig terapeut, og det passer meg bra.

Nå er det i hovedsak spiseforstyrrelsen som det skal jobbes med. Men jeg vet jo at vi kommer til å gå innom mange ulike utfordringer. Mitt enorme kontrollbehov henger jo sammen med alt det andre. Og det gjelder jo også i forbindelse med mat. Det skal bli interessant å se hva de ønsker å tilby meg av hjelp. Jeg velger å stille med et åpent sinn, og lytte til min egen magefølelse underveis. Noen ganger må man jo si nei, dersom det ikke er mulig å gjennomføre rent praktisk.

Livet er en reise, og man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Det er viktig for meg å bli så frisk og sterk som mulig. Da må man noen ganger bare be om hjelp. Det har jeg heldigvis fått kjapt, og nå skal jeg forberede meg på det som kommer i neste uke. Jeg vet at det blir tøffe tak, så jeg forsøker å være godt forberedt. Spise riktig, trene moderat og være i kontakt med meg selv. Ikke ha for mye press på meg akkurat nå, og heller fokusere på å få det bedre inni meg.

Dette blir en spennende tid, og jeg håper at du har lyst til å bli med meg på reisen!

Klem fra Wenche

HVORDAN SKAL JEG LØSE DETTE?

 

God kveld!

Jeg hadde egentlig laget klart om et innlegg om mine treningsrutiner i 2021, og hvordan jeg skulle komme i bedre form. Men etter en nedslående samtale med revmatologen i går, så må jeg revurdere hele opplegget mitt. Vel, jeg skal selvsagt bevege meg. Det er bare så dumt at kroppen min stritter i mot alt det jeg egentlig ønsker å gjennomføre. Jeg er takknemlig for at revmatologen virkelig tok seg god tid på avtalen, og jeg ble grundig undersøkt. Godt å kjenne at de tar pasienten på alvor.

Etter en samtale, så ble det ultralyd av begge knær og hendene mine. Dessverre viste det seg at der allerede er kommet forkalkninger i begge knær, pluss en del væske i venstre kne. Jeg skal heldigvis ta mr av venstre kne i neste uke. Jeg fikk streng beskjed om å redusere mine treningsturer betraktelig, og unngå alt av løping/hopping/rask gange. Da ble jeg ganske fortvilet, og vektnedgangen blir betraktelig vanskeligere å gjennomføre.

Da vi skulle se på fingrene mine, så var jeg veldig spent. Det viste seg at slitasjegikten i leddene var nokså likt som forrige gang, men at nervene/sener/muskler dessverre er betent på grunn av fibromyalgi. Og når man har den hissige typen av fibromyalgi, så vil man kjenne smerter i fingrene før selve skjelettet eskalerer i slitasje. Revmatologen forklarte at jeg derfor vil ha store smerter, og at hun ikke kunne få fjernet dem. Det eneste er smertelindring, og jeg må ta hensyn til dette i hverdagen min.

 

I tillegg så har jeg allerede slitasje i begge hofter, og kroppen ellers smertefull på grunn av fibromyalgien. Hvis du tar på meg på ryggen med en finger, så vil jeg ha vondt akkurat der i lang tid. Vanskelig å forklare, men jeg må fokusere på å ta det med ro. Dette er ganske trist for meg, og jeg vet at min fremtid kommer til å inneholde smerter. Jeg er heldigvis ikke den som gir opp, så jeg må finne meg en måte å balansere smerter og hverdag på. Alle ledd må holdes i bevegelse, så det er viktig å ikke bli for passiv.

Det er ikke rådelig med styrkeøvelser for meg nå, da musklene ikke klarer å restituere seg selv på vanlig måte. Jeg gjennomførte en forsiktig styrkeøkt i forrige uke, og var stappfull av smerter i 3 dager etterpå. Blodsirkulasjonen min er altfor dårlig, og dermed klarer ikke kroppen å ta seg sammen igjen. Godt å få en forklaring på dette, men likevel ganske så frustrerende. Nå skal jeg ta noen samtaler med min fastlege, og med min kostholdsveileder. Det er jo et ønske om vektnedgang, så vi må finne ut hvordan det kan løses nå.

Jeg velger å være åpen om mine utfordringer. Det er ikke for å klage, og jeg vet at der er mange som har det betydelig vanskeligere enn meg. Men jeg vil at dere skal vite hvorfor jeg ikke klarer å gjennomføre trening sånn som jeg ønsker. For jeg er ikke lat eller treig. Men blir stoppet av min egen kropp. Jeg burde egentlig tatt i mot rehabiliteringsopphold så snart som mulig, men det er umulig på grunn av våre behov her hjemme i familien.

Takk for all forståelse, og jeg håper at du blir med meg videre på reisen!

Klem fra Wenche

MIN FØRSTE MARIUS GENSER!


God kveld!

Jeg har for alvor fått sansen for strikking nå i vinter. Det har allerede resultert i en god og varm utegenser. Men nå har jeg satt i gang med min aller første Marius genser. Det blir med rundfelling, og nå er jeg i gang på selve mønsteret. Må nok si at det var en overgang å gå ned til så små pinner, men det likte hendene mine godt. Her må jeg strikke litt, og så ta pauser på grunn av hendene mine. Sånn er det bare, og jeg klarer meg fint. Så utrolig kjekt å skape noe selv, og faktisk forstå hvordan man gjør det.

Det er mange gensere som kommer til å bli strikket i tiden fremover. Jeg har mine planer, og det skal bli gøy å se om alt kan realiseres. Heldigvis har jeg muligheten til å få hjelp de gangene kjører meg selv fast. Har masse å lære enda, men må kan jeg i det minste forstå mye av det som står skrevet i strikkeoppskriftene. Da er det mestringsfølelse, og den elsker jeg jo. Nå har jeg strikket ferdig selve bolen, og armene. Så kjekt å bli flinkere på å strikke mønster.

Som vanlig, så blir jeg veldig ivrig på mine prosjekter. Så jeg må passe på at hendene mine ikke blir for presset av denne jobbingen. Litt kjedelig å kjenne på smerter, så derfor velger jeg heller å ta gode pauser. Det viktigste for meg er at jeg ikke gir opp, men heller bruker litt ekstra tid. Jeg er trygg på at dette blir en fin genser, og at mønsteret vil bli kjekt å strikke. Tenk at jeg endelig har lært meg å strikke på denne måten. Utrolig kjekt å lære nye ting, og se at man faktisk klarer det. Da føler meg både flink og stolt.

Verken mann eller barn ønsker seg strikkede plagg, så foreløpig blir det kun til meg. Men jeg vurderer å strikke noen barnegensere til gevinster. Jeg er jo med i organisasjoner som har basarer, så da kan jeg jo bidra med gensere til dem. Vi får se hva tiden vil bringe, og om hendene mine tillater meg å strikke ofte. Nå er det i hvert fall en veldig kjekk hobby for meg, og jeg gleder meg til å lære enda flere triks med tiden. Der er jo så mye fint som man kan strikke!

Kos deg i kveld, så snakkes vi igjen i morgen kveld!

Klem fra Wenche

EN DEILIG DAG!


God kveld!

Herlighet, så deilig det var å komme i gang med hverdagen! Ungene er kommet i gang på skolen, og jeg har vært på musikkloftet i formiddag. Så magisk å endelig får jobbe med min egen musikk igjen. Vi har laget en liten fremdriftsplan for platen min, og det kommer til å bli en hektisk tid fremover. Ingenting er kjekkere enn å drive på med låtskriving, og se hvordan musikken utvikler seg fra øvelse til øvelse. Nå har jeg så mange låter å velge mellom, så vi må ta noen konkrete valg. Vi kan ikke fokusere på for mange låter på samme tid.

Dette har vært en skikkelig fin dag, og jeg smiler. Glad for å komme i gang, og være tilbake i vanlig rytme. Å møte igjen musikerne mine, var så herlig. Jeg er inspirert til å skape enda mer musikk i tiden som kommer nå. Nå er det viktig at jeg har et positivt fokus, og gjør de tingene som hjelper meg ut av det tunge. Er også skikkelig spent på morgendagen, da jeg endelig har time hos revmatolog i Kristiansand. Kanskje kan jeg da få noen svar på hva som er galt med kroppen min, og vite mer om hvordan jeg kan ta bedre vare på den.

Nå er 2021 endelig kommet i gang for alvor, og det er spennende! Om bare 10 dager kommer min første singel ut til dere, og det er jeg så glad for. Kan man få en bedre start på det nye året? Jeg håper at du også har fått en fin start på hverdagen, og at vi sammen kan hjelpe hverandre gjennom de neste vintermånedene. Solen har snudd, og vi går mot lysere tider. Nå må vi ha gode tanker i hodet, og ta nye steg. Jeg føler meg klar for å komme skikkelig i gang. Er du med?

Klem fra Wenche

 

MØRKET ER IKKE FARLIG!

God kveld!

Jeg vet at for veldig mange mennesker, så er det skummelt å snakke om tungsinn og mørke tanker. Man skal liksom mestre livet på best mulig måte, og det skal se så perfekt ut. Vel, jeg har valgt det motsatte. For gjennom min åpenhet, så gjør jeg det faktisk mindre skummelt. Ved å snakke høyt og tydelig om det, så sprekker på en måte spøkelset. Man erkjenner sin egen situasjon, og kan starte på jobben som må må gjøres. Denne julen var fin, selv om jeg måtte ned i mørket atter en gang.

Vel, jeg mener at vi ikke skal gjøre mørket farligere enn det som er realiteten. Ja, vi kan selvsagt komme altfor langt ned i det. Da er det viktig å få tak i profesjonell hjelp raskt. Men man kan være innom mørket, og jobbe seg ut av det på sin egen måte. For min del, så handler det om å lage en skikkelig solid ramme rundt min egen hverdag. Gjøre de tingene som jeg vet hjelper for meg. Denne gangen var det som om jeg nådde et bunnpunkt, og jeg innså at det var på tide å ta tak i min egen situasjon.

Det er et sunnhetstegn at jeg selv ser hva som må gjøres. Da er det de mest elementære tingene som må prioriteres. Frem med den sunne maten, og det riktige spisemønsteret. Sette av tid til fysisk aktivitet, og ta seg tid til en god dusj etterpå. Ta på seg vanlige klær, og unngå flere dager i koseklær og pysjamas. Komme i gang med de vante aktivitetene, og gjennomføre det som man vanligvis gjør. I mitt tilfelle handlet det om å komme i gang med bloggen min igjen. Produsere innhold, og levere en vare. Det fikser hodet mitt.

Vi må ikke være så redde for mørket. Da gir vi det for mye makt. Men ved å akseptere det, så ufarliggjøres det. Sånn er det for meg, men det er ikke en fasit for alle der ute. Kanskje kan du ha nytte av mine tanker og tips. Men jeg vet godt at vi er forskjellige mennesker, og må løse ting på ulike måte. Uansett så tror jeg at aktivitet og rutiner kan hjelpe oss alle sammen. Der finnes en vei ut av mørket, og du kan selv ta de første stegene. Så er det ikke et nederlag å ta i mot faglig hjelp. Det skal jeg også i gang med om få uker.

Jeg ønsker deg en fin mandagskveld, og så håper jeg at vi snakkes i morgen kveld også!

Klem fra Wenche

GI MEG HVERDAGEN MIN!

 

 

God kveld!

Nå kjenner jeg at det er på tide med vanlig hverdag. Både jeg og ungene er egentlig klare for det, selv om de elsker å ha ferie. Skolen starter igjen om to dager, og det kjenner jeg skal bli godt. Det er så viktig for meg å ha en vanlig hverdag, som inneholder gode rutiner. Og i en lang juleferie, så er ikke det så enkelt å få gjennomført. Jeg har for min egen del, hatt en uke med ganske normal aktivitet. Det var helt nødvendig, for at jeg skulle komme meg ut av mitt eget tungsinn.

Hverdagen er alltid best. Sånn er det bare, og jeg merker at det bare blir mer og mer viktig for min del. Jeg skal prate litt med min terapeut om disse tingene etter hvert. For jeg må lære meg hvordan jeg skal takle ferier og helligdager. Finne noen gode triks som vil hjelpe meg gjennom de situasjonene på en bedre måte. Vi ønsker jo å kunne kose oss, selv om dagene blir i en annen rytme enn det som er vanlig. Her har jeg altså noe som må jobbes med.

I dag drar min kjære mest sannsynlig på jobb igjen, og da blir det kun oss tre her hjemme igjen. Da begynner på en måte den vanlige rytmen. Tirsdag morgen er vi igjen klare for skoledag, og jeg er klar for å sette i gang igjen. Gleder du deg til å komme i gang med din hverdag? Eller skulle du ønske at ferien varte enda lenger? Vel, jeg har fått min dose med hjemmekos for denne gang. Blir nok en hard overgang for ungene, men mamma er klar for å få dem i gang igjen.

Ha en strålende søndagskveld, så snakkes vi igjen i morgen kveld!

Klem fra Wenche

JEG MISTET FOTFESTET!

God kveld!

Da jeg sluttet å blogge en liten stund, så mistet jeg fotfestet mitt. Det var ikke noe som skulle produseres hver dag lenger, og jeg skulle kun fokusere på barn og hjem. Jeg elsker både ungene og hjemmet mitt, men det ble ikke nok for å kunne holde meg aktiv. Jeg trenger den kontinuiteten som bloggen gir meg i hverdagen. Men jeg skal skrive om det som jeg selv har lyst til ,og i det tempoet som passer meg. Ikke for å kun levere noe til dere. Men også for min egen del.

Bloggen er en del av meg, og jeg ante ikke hvor mye jeg trenger den. Man kan nok tenke at dette ikke er sunt, og at jeg burde finne roen i andre ting rundt meg. Men nå er det sånn jeg er skrudd sammen, og da må jeg følge hjertet mitt. Så jeg fortsetter med bloggen min, og da klarer jeg å holde bedre kontroll på min egen hverdag. Mannen min har også snakket med meg om dette, for han merket jo hva som skjedde med meg da jeg tok en pause.

Når jeg skriver til dere, så føler jeg at det blir gjort noe fornuftig. Det er min jobb, selv om jeg ikke tjener mange kronene på den. At jeg har dere som følger meg i livet, hjelper meg til å holde hodet og kroppen min i gang. Nå ser jeg frem til å fylle 2021 med gode innlegg på bloggen min, og dele det jeg ønsker på sosiale medier. Noen ganger kommer jeg nok til å holde meg litt mer privat, mens jeg deler det som føles ok for meg og mine nærmeste.

Takk for at dere følger meg, og at dere ikke gir meg opp! Jeg vet at det kan være litt svingninger på innhold og engasjement fra min side. Men husk at jeg gjør så godt som jeg kan, til tross for mine utfordringer. Dere har hjulpet meg gjennom mange faser, og jeg er takknemlig for all støtte og omsorg som dere gir meg! Ha en fin lørdagskveld, og nyt helgen!

Klem fra Wenche