Jeg har den sisten tiden vært på leting etter ny inspirasjon og motivasjon. Og da har det vært veldig nyttig for meg å lytte til podkaster. Det er så viktig å kunne lytte til andres erfaringer, og plukke med seg det som er relevant i eget liv. Nå har jeg jo lenge balet frem og tilbake angående bloggen min, og lurt på hva som er min vei videre. Heldigvis har jeg ikke lagt ned bloggen, og jeg er klar for å jobbe videre med den i tiden fremover. Faktisk så kjenner jeg at motivasjonen øker gradvis, og mine målsettinger stiger litt igjen.
Det har vært svært lærerikt å lytte til Karrierekvinner av Equal Agency. Nå har jeg hørt to flotte podkast episoder hvor Belinda Jakobsen og Martine Halvorsen har vært gjester. De har delt sine erfaringer, og jeg har tatt til meg masse av det som de sier. Selvsagt har de tusenvis av følgere, så jeg er ikke på langt nær i samme liga som de. Men de kunne likevel si ting som jeg kan kjenne igjen fra eget liv. Det som er viktigst for meg å lære, er nok en blanding av struktur/planlegging/målsettinger.
Når jeg våger å kjenne etter, så merker jeg jo at lysten til å lykkes som blogger fortsatt er tilstede. Derfor føler jeg at bloggen må få mer oppmerksomhet av meg igjen. Ved å være mye mer i forkant, så kan jeg ha mer overskudd til de sosiale kanalene i hverdagen min. Og da trenger jeg jo ikke å bruke kveldene til å skrive innlegg heller. Kanskje klarer jeg å bli mer strukturert, og faktisk sette av en viss tid til skriving og forberedelser. Nå har det egentlig over lang tid vært ganske så surrete, og jeg har ikke hatt den kontrollen som jeg ønsker.
Jeg har også lært veldig masse på musikkfronten på podkasten Ina & Wroldsen. Der har det blitt gitt så mange gode tips angående låtskriving. Jeg suger til meg alt om det temaet for tiden, og det trigger kreativiteten i meg. Jeg mener virkelig at erfarne mennesker burde dele mer. For vi er så mange som ønsker og trenger denne kunnskapen. Hvis vi bare får tilgang til litt, så kan vi ta nye steg. De aller fleste ønsker jo at mange flere skal lykkes med sine drømmer, og da er jeg glad for at noen velger å dele litt av sin oppskrift.
Det er svært viktig at vi våger å lære av hverandre. Alle sammen sitter med verdifulle kunnskaper, og noen der ute kan ha bruk for den akkurat her og nå. Takk til alle dere som velger å dele. Som byr på deres oppturer og nedturer. Samfunnet blir et bedre sted når vi er rause mot hverandre.
Jeg har nå kommet godt i gang hos psykomotorisk fysioterapi ved Sanden helsesenter her i Mandal. Det har vært en overgang for meg å tenke litt annerledes angående trening. Og jeg trenger virkelig at fysioterapeuten holder meg litt i ørene, og får meg til å ta det litt mer forsiktig. Jeg kjenner at jeg vil så mye mer enn det som er fornuftig. Nå har jeg gitt henne beskjed om å virkelig sette meg på plass dersom jeg ikke lytter på det hun sier.
Det burde være mulig for en voksen kvinne å holde seg til det legene sier. Og ja, jeg merker jo at kroppen sier i fra dersom jeg gjør for mye. Men likevel jobber hodet mot meg, og forteller meg at jeg må være mye bedre. At jeg ikke kan være så dårlig, og at det burde være mulig å pushe seg selv enda litt mer. Det er rett og slett en skadelig tanke som jeg har i mitt eget hode, og som jeg må forsøke å bli kvitt over tid. Jeg føler på en måte at lysten til å motbevise alt det vonde fra barndommen, overstyrer den sunne fornuften.
For jeg hatet all av fysisk aktivitet i min oppvekst. Gymtimene var et sant mareritt i absolutt alle år, og det har vært mye angst knyttet til fysisk aktivitet. Nå har jeg som voksen fått bedre kontroll over vekt og kropp. Og jeg har noen ganger fått kjenne på den ultimate mestringsfølelsen som fysisk aktivitet kan gi. Og så slutter tankekjøret mitt når jeg er i fysisk aktivitet. Det er så befriende og deilig. Jeg vet at det er mye av årsaken til at jeg nå kjenner på sorg over å ikke kunne presse meg hardt nok.
Kroppen min er skadet, og jeg er nødt til å ta vare på det som er igjen. Fysisk sett så har jeg tatt mange steg, og jeg er på vei mot en sunnere hverdag. Det vil selvsagt hjelpe meg gjennom hverdagen, og gjøre meg sterkere både fysisk og psykisk. Nå ligger utfordringen i å skynde meg langsomt. Være glad for all den fysiske aktiviteten kroppen faktisk tåler. Jobbe med kroppen, og ikke mot den. Heldigvis har jeg fått god kjemi med fysioterapeuten. Og det kommer til å hjelpe meg i denne prosessen her.
Nå har jeg gjennomført første økten, og jeg er optimist. Det føles veldig godt at der er noen som ser meg, og som kjenner min kamp. Som ønsker å hjelpe meg gjennom disse stegene, og holde meg tilbake når det behøves. Tenk om jeg nå kan finne en ro med dette, og ikke hele tiden jage etter å være enda flinkere? Det er en lang vei å gå, men jeg har tatt de aller første stegene på riktig vei!
Da vi startet på ett nytt år, så hadde jeg bestemt meg for en ting. Det var på tide å spare mer penger. I løpet av 2020, så har jeg kjøpt en del klær og sko. Noe av det trengte jeg selvfølgelig, men jeg har mer enn nok i skuffer og skap. Så da bestemte jeg meg for å kun bruke penger på det som jeg absolutt trenger. Nå trenger jeg kun nye ullsokker, ellers så er det stopp. Jeg gleder meg over å kunne ha mulighet til å sette av penger hver måned. Og det er så viktig å ha en god bufferkonto dersom noe skjærer seg helt.
Så nå bruker jeg litt tid på å få oversikt over hva jeg egentlig har i min garderobe. Der er masse fint, og jeg har mange antrekk som skal brukes fremover. I tillegg kvitter jeg meg med de plaggene som allerede er blitt for store. Jeg jobber med å kunne vise mer av min kroppsfasong, uten å være flau. Det er ganske kjekt å leke med det man allerede har i skapet, og sette sammen nye antrekk. Klær er jo en kjekk ting, og det er viktig å kle seg litt opp i hverdagen.
Nå kikker jeg på nettbutikker for inspirasjon, og har ikke kjøpt hjem noen verdens ting. Det mangler ikke på fristelser, men jeg holder fast på avgjørelsen om å bruke det jeg allerede har her hjemme. Denne vinteren skal jeg klare å endre kurs, og ta bedre valg for både lommeboken og miljøet. Vi har alle sammen et ansvar for å ta vare på kloden vår, og klesindustrien er ganske så nådeløs. Jeg har ikke tenkt så mye på dette før, men ny kunnskap har fått meg til å tenke.
Har du oversikt over din garderobe? Vet du hva som gjemmer seg innerst i skapet? Har du klær som du ikke har brukt noen gang? Vel, la oss bli med på trenden. Ikke kast klær som fint kan brukes flere ganger. Og ikke kjøp klær på impuls, og uten å egentlig ha bruk for det. Kommer jeg til å kjøpe noe selv etter hvert? Ja, det vil skje. Men i mye mindre grad enn før, og jeg skal aller helst ikke ha noe mer hjem denne sesongen. For jeg har alt jeg trenger allerede. Tar du utfordringen?
Jeg er har fått tid til å tenke litt den siste tiden. Reflektert litt over den veien jeg har gått, og hvor langt jeg faktisk har kommet. Det har ikke vært en lett reise, men en verdifull erfaring. Nå er jeg endelig klar til å kunne fokusere på fremtiden min, og hvordan jeg skal få det enda bedre i min hverdag. Det tror jeg blir bra, og det er svært viktig å kunne komme seg videre nå. Men da må jeg bli venn med meg selv, og med min egen kropp.
Det er mange mennesker som sliter med det samme som meg. Vi er vår egen verste fiende, og vi klarer ikke å være snille mot oss selv. Da blir både kropp og sjel ganske så utkjørt og overbelastet. Heldigvis finnes der hjelp der ute, og jeg ser frem til verdifulle terapitimer i tiden som kommer nå. Nå føler jeg at det er så mange mennesker som ønsker å hjelpe meg, og det gjelder både fagfolk og privat nettverk. Nå er det min jobb å slippe dere inn, og la gode råd få komme inn i sjelen min.
Der finnes ikke en kvikk fiks på mine utfordringer. Men jeg vet av erfaring at det er mulig å komme seg fremover. Jeg gleder meg til å kunne se lysere på tilværelsen, og ha det bedre inni meg. Det er så mange ting som jeg ønsker å få oppleve i fremtiden, og da er det riktig å jobbe seg gjennom det som hemmer meg. Tenk at jeg nå er i stand til å finne min egen vei, og våger å ta de nødvendige stegene. Sånn har jeg jo kommet meg hit jeg er i dag.
Vi er kommet i gang med ny uke, og jeg skal gjennomføre dagene etter beste evne. Ta en oppgave om gangen, og puste med magen. Da vil lyset komme nærmere. Litt for hver eneste dag. Selv om jeg nå er i et mørke, så vet jeg at det kommer bedre dager. Og da skal jeg kose meg sammen med dere. Hver eneste gang jeg mister motet, så minner dere meg på at jeg har en verdi. Det er noe som jeg virkelig er glad for, og som holder meg i aktivitet.
Takk for at du fortsatt henger her på bloggen min, og pusher meg videre!
Da er vi kommet til søndagskveld, og det er på tide å oppsummere denne uken sammen med dere. Den har virkelig inneholdt ganske mye forskjellig, og jeg har vært mentalt både i kjelleren og i himmelen. Rart hvordan man kan rekke å være innom så mye på så kort tid. Men vi er alle sammen i god behold, og har kommet oss velberget gjennom denne vinteruken her i Mandal. Det startet jo på verst tenkelige måte for min del, med speilblanke veier og en ufrivillig skli tur med bilen min mandag morgen. Det resulterte i at et bremserør knakk sammen, og bilen måtte en tur på verksted. Heldigvis endte det etter forholdene bra, men jeg er fortsatt skjelven dersom jeg tenker tilbake på de minuttene hvor det stod på.
Heldigvis fikk jeg ha en skikkelig fin økt på musikkloftet sammen med musikerne mine på tirsdag formiddag. Der fikk vi øvd inn låter til min release konsert fredag kveld. Godt å komme videre på en del låter, og kjenne at godfølelsen virkelig kom på plass. Nå føler jeg virkelig at musikken min finner sin form, og vi bygger videre på det som allerede er ferdig til platen min. På onsdag hadde jeg en skikkelig maraton dag. Trasket faktisk over 14 000 skritt den dagen, og det er mye til å være meg. Fikk meg et fall på isen midt i byen, men knakk ingenting. Fikk gjennomført første møte med psykomotorisk fysioterapeut, og er klar for oppstart på hennes gruppetimer allerede i morgen formiddag. Så bar det videre til min første terapitime med ny behandler. Det var sterkt, men fikk en fin start. Rakk også en fin tur sammen med god venninne i Furulunden.
Torsdag fikk jeg også tid til en fin tur, før jeg skulle på kostholdsveiledning. Jeg får oppfølgning der hver uke, og det hjelper meg i min livstilsending. Det var skikkelig deilig å ha det helt rolig hjemme resten av dagen. På fredag kom endelig min første singel ut, og jeg er helt overveldet over responsen. Så utrolig stas å få ha en liten konsert på Tiedemands Cafe om kvelden. Det var godt å lande litt her hjemme i går, og bare ta innover seg alt som har skjedd. i dag har jeg vært hjemme med familien ,og samlet krefter til det som kommer neste uke. Uken har absolutt blitt avsluttet på en veldig fin måte, og jeg er takknemlig for alle de fine menneskene som jeg har i livet mitt. Jeg er klar for en ny uke, og håper at du også henger med!
Først av alt, tusen hjertelig takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene på singelen min! Det har vært så kjekt å lese alle de hyggelige meldingene på sosiale medier, og kommentarer på låten. Det gjør meg svært rørt, og takknemlig!
Jeg har hatt en ganske så følsom uke. Det har liksom vært ganske mange utfordringer på rad og rekke, og jeg har nok kjent på masse forskjellige ting. Akkurat nå så får jeg profesjonell hjelp til å komme meg ut av en depresjon, og jeg merker at det må prioriteres nå, Jeg er klar til å ta tak i livet atter en gang, og forsøker å se lysere på tilværelsen. Godt å komme i terapi, og har allerede fått en god kjemi med min nye behandler.
Så er det sånn at jeg har bestemt meg for å beskytte meg selv litt bedre. Dermed vil jeg bli litt mer forsiktig med hva som jeg velger å dele når det kommer til min psykiske helse. Selvsagt inneholder hverdagen nedturer, men det føles riktig å ikke alltid dele like mye om det personlige her på bloggen min. Ærlighet er viktig, men likevel må jeg sette en grense for hva som trengs å dele her på internett. Dette tror jeg at de aller fleste forstår, og respekterer meg for det valget jeg har tatt.
Det er ikke tvil om at jeg var svært spent på å slippe singelen min på fredag, så der er nok litt følelser i sving på det området også. Dere er viktige for meg, og jeg kommer til å ta dere med i min hverdag. Jeg skal jobbe hardt for å bli i bedre form, og så tenker jeg at musikken skal bære meg gjennom denne lange vinteren. For jeg er ikke skapt for vinter og mørketid. Denne damen liker seg best når solen skinner, og varmegradene stiger. Hold ut, det kommer bedre tider! Ha en fin kveld!
Dette har vært en fantastisk fin dag! Singelen min er endelig ute på Spotify , Apple Music, ITunes osv! Jeg har gledet meg til dette så lenge, og nå er Kem kan hjelpa ute i den store verden. Tenk at jeg faktisk har klart å komme så langt! Det er en personlig seier, og den er så etterlengtet.
Låten er svært personlig, men jeg tror at mange kan kjenne igjen de samme følelsene. Når livet stormer, så kan man bli ensom med smerten. Selv om mennesker står rundt, så bærer man smerten alene. Det er godt å kunne formidle disse tankene nå. For jeg har kommet meg videre i livet. Jeg føler meg sterkere nå.
Nå gleder jeg meg til å høre hva dere synes om musikken min. Gi meg gjerne tilbakemelding på sosiale medier, eller personlige meldinger. Nå skal jeg straks i opptre på Tiedemands Cafe med mine egne låter. Publikum får en smakebit på hva som kommer utover våren! Kos dere , og stikk gjerne innom Tiedemands sin Facebook for video.
Her om dagen så fikk jeg meg en skikkelig ubehagelig opplevelse. Jeg skulle ut med bilen hjemme, og var engstelig for om det var glatt utenfor. Det kan du trygt si at der var. Men jeg oppdaget det for sent, og da jeg bakket ut av garasjen begynte bilen å renne sidelengs ned i bakken vår. Jeg fikk panikk, og er ikke så veldig vant til å håndtere slikt føre. Fikk bremset bilen inntil en liten gressflekk, men da stod jeg skikkelig på tvers i gaten.
Da ringte jeg min mann, og han fikk høre sin hysteriske kone på telefonen. Han klarte å få meg til å tenke klarere, og jeg tok i bruk lavserien på firehjulstrekkene. Da klarte jeg å gi gass, og kave bilen litt fremover. Samtidig kunne jeg da rette opp bilen, sånn at jeg kunne forsøke å skli forsiktig ned resten av gaten. Det var forferdelig skummelt for meg, og jeg sa masse stygt og rart underveis. Til slutt klarte jeg å svinge ut på hovedveien, og kjørte bilen bort på en parkeringsplass bak butikken.
Men så skulle jeg jo komme meg i hjem, og det regnet skikkelig. Sykkelstien var heldigvis saltet, så det gikk sånn tålig å komme seg bort til gaten vår. Men der var det klink is, og jeg måtte ta i bruk et godt tips som jeg har lest før. Jeg hadde nemlig på meg ullsokker, og de sitter fast i isen. Dermed tok jeg av meg skoene, og gikk på sokkelesten opp bakken vår. Da jeg kom inn døren, så må jeg bare erkjenne at tårene kom i strie strømmer. Herlighet, så redd jeg var i de minuttene.
Nå er jeg bare så lettet over at det endte godt. Ingen ble skadet, og bilen er like hel. Men jeg fikk meg en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg er redd for glatte veier i utgangspunktet, så det var ikke akkurat det jeg trengte. Det var godt at mannen min kunne veilede meg i kaoset. Han kjenner meg godt, og vet hvordan jeg er. Med denne erfaringen rikere, så skal jeg se meg godt om før jeg kjører ut bilen i disse mørke vintermorgenene.
Vær forsiktig på vinterføret, og bruk god tid på veien!
Nå er jeg skikkelig stolt! Min aller første Marius genser er ferdig, og jeg er så glad for at jeg fikk det til. Tenk at nå kan jeg strikke etter mønster, og lage mine egne gensere fremover! Da den ble ferdig, så var jeg sånn barnslig stolt og glad. Det har gått mye kjappere å strikke genseren enn jeg trodde, så jeg brukte ikke en hel måned en gang på min første Marius genser. Jeg gleder meg veldig til å bruke den i tiden fremover, og den er skikkelig myk og varm.
Det må være lov å bli glad av mestring. Når man faktisk klarer noe helt nytt, så produserer det masse mestringsfølelse. For meg så blir det nesten som en slags rus, og jeg smiler skikkelig bredt. Jeg har sett på alle de flinke damene som strikker nydelige gensere, og tenkt at det kom jeg aldri til å kunne gjøre. Men der tok jeg feil, og det har virkelig blitt en skikkelig fin hobby for meg nå. Det blir masse strikking i tiden som kommer, det er helt sikkert.
Jeg håper at det er kjekt for dere å se resultatet. Deilig å få tatt noen nye bilder denne uken, sånn at der blir mer variasjon her på bloggen også. Det er mange brikker som skal forbedres her på bloggen, og jeg er kommet i gang. Jeg er i ferd med å finne tilbake til de gode rutinene mine, og da klarer jeg å gjøre en bedre jobb her inne på bloggen min også. Hverdagen min skal fylles opp med kjekke aktiviteter, og bloggen er absolutt en av dem.
Ha en fin onsdagskveld, og så snakkes vi her igjen i morgen kveld!
Det er svært sjelden at jeg ser på nyheter. Men i forrige uke ble jeg sittende å følge med på de ville tilstandene som utspant seg i USA. Direktesendingen viste oss hva som foregikk, og man kunne høre på fagfolkene at de var skremt av det som faktisk foregikk i kongressen. Selv har jeg ikke så veldig mye kunnskap når det kommer til amerikansk politikk og historie. Men jeg skjønte likevel kjapt at akkurat nå så foregikk der noe svært uvanlig og farlig.
Jeg ble skremt av det som ble vist på tv. Der var så mange mennesker som var ute av kontroll, og det virket som at politiet ikke hadde noe som helst å stille opp med. Tenk på den forferdelige følelsen det må har vært for alle involverte. Man har i etterkant lest om politikere som har gjemt seg på egne kontorer i flere timer, og som var overbevist om at dere siste time var kommet. Jeg blir helt forferdet over hvordan mennesker kan bli så oppildnet av en livsfarlig president.
Da presidenten kom med sin uttalelse, så ble jeg kvalm. Det er vanvittig å se hva han klarer å lire av seg. Men man burde nok ikke bli overrasket over hans galskap. Jeg ble sittende å tenke mens jeg så på tv. Tenk om noe lignende hadde skjedd i vårt land? Hvordan ville man reagert på det? Man fikk en bekreftelse på at visse mennesker kan ha en livsfarlig påvirkning på sine tilhengere. Og da kan hvem som helst bli angrepet av mennesker som er uten kontroll.
De mektigste landene i verden har mistet sin uskyld. Der er tilstander rundt omkring i verden, som ingen ønsker å snakke høyt om. Denne gangen gikk det altfor langt, og hele verden fikk se hans galskap. Jeg tror at det var et vendepunkt for mange. For nå er man ikke lenger i tvil om at presidenten er i ubalanse. Flere mennesker ble drept i angrepet, og det er så utrolig trist. Nå må hele verden krysse fingrene for at USA får fjernet ham, før han klarer å lage i stand enda mer.
Jeg lærte mye av å se på den nyhetssendingen. Det er viktig at vi våger å se hva som foregår i verden. Selv om det er både skremmende og vondt. For min del, så føler jeg at det var riktig å følge med på denne hendelsen. Ikke så kjekk underholdning akkurat, men en viktig lærdom som jeg tar med meg videre.
