Herlighet som jeg har forandret meg de siste årene! Det er så merkelig å se på bilder fra bare noen få år tilbake. Jeg har virkelig hatt en stor endring i livet, og feminiteten eksploderer nesten i meg! Nå er det helt vanlig for meg å bruke sminke, og kle meg opp. Jeg har ikke så mange sperrer på det området lenger. Det handler om trygghet. For nå våger jeg å være meg selv. Det er kjekt å sminke seg, og det er gøy med mote. Jeg koser meg veldig , og er i strålende humør. Helt herlig å kjenne at man lever!
Det er ganske rart å se på meg selv. Jeg liker det jeg ser, men samtidig er det litt fremmed. Nå har jeg virkelig blitt en feminin kvinne som våger å ha sin egen stil! Og jeg får heldigvis masse ros fra venner og familie. Nå bruker jeg mye mer tid på meg selv, og på eget velvære. Det er faktisk noe som jeg trenger, og som hjelper meg videre. For nå er jeg kommet skikkelig i gang, og koser meg veldig. Jeg bryr meg plutselig veldig om hvilke sko som matcher til antrekket, eller hvilke veske jeg skal bruke. Og jeg har til og med faktisk fikset neglene mine!
Men det er sånn jeg er her og nå! Forandring fryder, og det er kun meg selv som har bestemt det. Når man kjenner at det er på tide med en endring, så har jeg endelig sluppet meg selv fri til å gjøre det. Det er gøy å se hvor jeg er nå, og jeg gleder meg veldig til tiden som kommer. Men selv om jeg elsker alt som er på utsiden, så er det fortsatt innsiden som er viktigst. Det er hele meg som nå endelig finner en ny kurs!
Hva trenger Du for å kunne føle deg lykkelig? Har Du det fint, eller er det noe som mangler i hverdagen? Vet Du hva som vil hjelpe Deg? Jeg tror alle sammen noen ganger føler at hverdagen er både traust og vanskelig. For alle sammen møter på perioder i livet som er utfordrende. Det er noe av det som er fascinerende med oss mennesker. Alle har noe som de gjerne ville hatt annerledes. Men for å kunne endre livet, så må man aller først ta en grundig kikk på eget liv. For man må akseptere dagens situasjon aller først. Det betyr ikke at Du liker det, men at Du har skjønt hvor du er akkurat nå . Da kan man nemlig sette fingeren på hva man ønsker å endre. Jeg har stor tro på at egeninnsats kan fikse det aller meste. For vi kan ikke hele tiden lene oss på andre, og håpe at de kan fikse livet vårt. Der finnes mange som kan hjelpe, men Du må faktisk selv foreta endringene. For Du må ha et eierskap til eget liv. Jeg vet at det noen ganger er vanskelig å gå gjennom sin egen situasjon, men det er først da man faktisk kan finne veien videre.
Velg ut noen områder som Du ønsker å foreta en endring på. Fokuser på det som er viktigst i ditt liv, og hvordan Du ønsker å leve. Vi finner lykke i ulike ting. Så jeg kan ikke si nøyaktig hva Du bør fokusere på. Men jeg vet at dersom man fyller livet med positive opplevelser og mestring, så vil det gi personlig vekst! Så jeg oppfordrer Deg til å ta konkrete steg mot det målet som Du ønsker! Og jeg vil oppfordre Deg til å ta små steg om gangen. For Du trenger litt tid til å la det nye finne sin plass i Deg. Jeg har selv vært gjennom en del endringer i mitt liv, og merket meg at det er ikke alltid innsiden klarer å ha samme tempo som utsiden. Det handler om å la kropp og sjel forenes, og bruk litt tid på den prosessen. Men det aller viktigste er jo at Du fyller livet med det som Du faktisk elsker. Da kommer godfølelsen på plass, og Du vil gradvis få en bedre hverdag.
Vi utvikler oss gjennom livet. Det som vi likte å holde på med i ungdommen, er ikke alltid likt det som vi liker som voksne. Men vi skal unne oss å ha det kjekt! For vi har så godt av å le masse i hverdagen. Der er så masse alvor rundt oss hele tiden. Så vi trenger litt fritid hvor skuldrene senkes ned, og vi unner oss glede. Det tror jeg er veldig viktig. For jeg merker selv at det er ekstremt viktig med noen friminutt. Da kan jeg ha det moro, og være sammen med mennesker som trigger frem smilet! Så et lurt tips er nok å være sammen med mennesker som Du virkelig kan være deg selv med. Jeg håper at Du kan tenke litt over disse tingene, og ta grep dersom Du trenger mer glede i din hverdag. Jeg heier på DEG!
I veldig mange år følte jeg at jeg ble holdt nede av omgivelsene mine. For jeg forsøkte å kjempe meg gjennom tett ugras, for jeg ville så gjerne få nok solskinn i livet til å kunne blomstre litt. Men det var ikke enkelt å komme seg løs. Det handlet også om meg selv, og min egen usikkerhet. For når selvtilliten svikter, så blir man ganske fort en skygge av seg selv. Det er ikke en god følelse. Jeg følte meg innestengt, og uten mulighet til å puste fritt. Det kvelte meg sakte men sikkert. Jeg klarte til slutt å komme meg vekk. Men det er uten tvil det tøffeste jeg noen gang har vært gjennom. Jeg forsøkte å skjule det for alle. Men jeg kunne ikke spille et skuespill for alltid.
Det er ikke lett å finne en vei ut av slike tunge ting. Og jeg har både snublet og trynet skikkelig underveis. Men jeg kom meg vekk, og det er en seier for meg. Sakte men sikkert har jeg tatt min plass i samfunnet igjen. Og jeg velger å stå litt sterkt i solskinnet selv om det blåser hardt iblant. Nå føler jeg endelig at jeg står der litt som en rose. For jeg har lagt så mange ting bak meg, og føler endelig at jeg er i ferd med å leve igjen. Det har vært en del år hvor jeg egentlig bare har eksistert. Sånn føltes det for meg i hvert fall. Jeg har lært veldig mye om meg selv underveis. For jeg har min del av ansvaret. Det er jo tross alt jeg som har tatt valgene i livet. Men jeg har fått verdifull hjelp til å kun ta min del av ansvaret, og så plassere resten der det faktisk hører hjemme.
Jeg har min fulle rett til å blomstre! Det skal ikke noen ta i fra meg. For vi lever livene våre forskjellig. Nå har jeg et behov for å bruke min stemme i det offentlige rom. Det er det ikke alle som liker. Men jeg rister det av meg. For nå bestemmer jeg selv, og jeg vet hva jeg vil. Det er ikke lenger tett ugras som holder meg nede. Jeg kan stå med rak rygg, og vite at jeg har det bra. Det er en uten tvil en seier for meg! De erfaringene som jeg har, er viktige for meg. For de har formet meg til det mennesket som jeg faktisk er i dag. Heldigvis får jeg masse positive tilbakemeldinger, og det varmer hjertet mitt. Jeg føler endelig at jeg kan blomstre i all min prakt, og det skal ikke noen få ødelegge!
Den siste tiden har gjort meg så godt! Det er så inspirerende, og jeg føler at hverdagen begynner å ta form. Det betyr en del jobb, og jeg koser meg veldig med akkurat det. For jeg trengte sårt et puff i riktig retning. Nå har jeg masse pågangsmot, og det varmer hjertet mitt. For jeg er skrudd sammen på min egen måte. Og for meg så er det viktig å kunne bidra. Det er vanskelig nok å erkjenne at man har redusert arbeidsevne. Men jeg kan enda få gjøre en del, og kommer flere brikker på plass. Det føles veldig godt, og jeg mener at det er riktig for meg . Det er så deilig, og jeg har virkelig våknet opp fra en tung dvale. Så vet jeg at det må tas forsiktig, og jeg passer på meg selv.
Man skulle kanskje tro at jeg skulle blitt veldig stresset over alt som skjer nå. Men det er jeg ikke. Faktisk så er jeg mye roligere nå enn jeg har vært på lang tid. For jeg vet at nå skal der skje masse gøy, og at jeg har fått en sjanse som jeg skal bruke veldig godt. Jeg er derfor meget fokusert på oppgavene mine, og forsøker å være en dyktig Influencer. Min kjære ektemann kommenterte det her om dagen. For han merker ekstra godt at fruen er roligere, og positivt fokusert. Jeg føler meg veldig heldig som har en ektemann som virkelig støtter meg. Det hadde ikke vært mulig uten ham. Det er masse som skal skje, og jeg tar en dag om gangen. Puster med magen, og forsøker faktisk å nyte litt av det som faktisk skjer i livet akkurat her og nå. Det føler jeg at er fortjent.
Det er deilig å være motivert og glad! Jeg skal ta godt vare på meg selv underveis, og passe på at alt hjemme fungerer fint. Det er gøy å se at ungene våre er positive, og at de unner mamma alt godt. Sammen finner vi en løsning på hverdagen, og da kan det fungere for oss alle sammen. Vi er nok en veldig sammensveiset gjeng vi fire. Det er mange ting som vi snakker om her hjemme. Og jeg vil ikke at min jobb skal gå ut over dem. Vi satser på at dette skal gå fint, og at alle sammen kan glede seg over bedre tider!
Jeg tenkte rett og slett å skrive et innlegg hvor jeg presenterer meg skikkelig. For der kommer stadig nye lesere til bloggen min. Og det gjør meg veldig glad. Så da vil jeg gjerne at Dere skal bli godt kjent med meg allerede nå. Jeg heter da Wenche, er 42 år gammel og bor i Mandal. Jeg er gift for andre gang, og har to adopterte sønner fra første ekteskapet. De er nå 12 og 15 år. Ungene mine er ikke på mine sosiale kanaler, så de verner jeg om så godt jeg bare kan. Jeg var så heldig å få oppleve ekte kjærlighet i voksen alder, og giftet meg igjen sommeren 2016. Min hjemby er Egersund, men jeg stortrives i Mandal. Her har jeg bodd siden februar 2015. Det var veldig godt å komme seg bort fra en fortid som har vært tøff.
Jeg startet opprinnelig opp med bloggen på grunn av terapi. For jeg har hatt en barndom som mobbeoffer gjennom hele grunnskolen. Jeg innledet så et forhold som dessverre utviklet seg til å bli svært skadelig for meg. Jeg var dette forholdet fra jeg var kun 15 år, og kom meg ikke ut av det før etter 19 år. Det har dessverre resultert i at jeg i dag lever en hverdag med Post Traumatisk Stress lidelse, depresjoner, panikkangst og spiseforstyrrelse. I tillegg så har jeg revmatiske lidelser. Men det stopper ikke meg! Jeg har kommet meg gjennom mange tøffe prosesser, og er endelig i ferd med å få et godt liv! Nå bruker jeg bloggen som et plattform hvor jeg kan dele oppturer og nedturer i min hverdag!
Livet er en spennende reise, og jeg ønsker å dele den med Dere! Så derfor kan Du følge meg her på bloggen, på Youtube, Instagram og Snapchat. Jeg elsker jobben som Influencer, foredragsholder og artist. Jeg håper at Du vil kose deg her på mine kanaler, og at vi sammen kan hjelpe hverandre gjennom livet! Ta gjerne kontakt med meg gjennom kommentarfelt eller epost. Det er koselig å høre fra Dere! Men minner samtidig om at usaklig kritikk/hets ikke aksepteres i mine kommentarfelt, og blir slettet umiddelbart. Jeg ønsker at dette skal være et positivt innslag i samfunnet, og at jeg kan bruke min stemme til noe positivt! Så da er det kjekt å se at stadig flere leser og følger meg. Jeg gleder meg til å dele denne reisen sammen med Deg!
Det er meget viktig for meg å kunne bruke stemmen min i det offentlige rom. For jeg har noen hjertesaker som jeg virkelig brenner for! Vi trenger fortsatt mer åpenhet for å kunne fjerne stigmatisering og tabu rundt psykisk helse. Jeg tror at alle sammen kan kjenne på det iblant. For vi møter på motstand i løpet av livet, og da hadde det vært fint om vi kunne snakke med hverandre. Men der er altfor mange mennesker der ute som sliter alene. Det er ikke alltid rom for å kunne dele. Det er noe som jeg virkelig synes er trist å tenke på.
Jeg har slitt med min mentale helse i mange år. Og jeg kan med sikkerhet si at jeg trengte åpenheten for å bli bedre. Dersom jeg ikke kunne få lov til å endelig være meg, så ville ikke fremgangen kommet. Jeg hadde et stort behov for å kaste masken, og erkjenne at livet var vanskelig. Da kunne jeg endelig lære meg å stå stødig. Når man åpner seg opp, så blir man veldig sårbar. Så jeg kan ikke si at det har vært lett for meg. Men jeg har gradvis merket at respekten har økt, og at jeg har fått krefter. Og endelig kan jeg mene at livet mitt er veldig verdifullt. For det inneholder så mye mer enn kun det vonde. Nå har jeg fått fortiden mer på avstand, og da kan jeg legge merke til livet her og nå.
Livet inneholder mange kapitler, og jeg er forhåpentligvis ikke kommet halvveis enda. Det er så mange ting som jeg ønsker å oppleve. For nå er livet mitt endelig i ferd med å bli bra, og jeg er så mye roligere. Jeg har fått nye sjanser i livet, og de skal jeg ta godt vare på. For det kommer ikke av seg selv. Beinhard jobbing over flere år har endelig gitt resultater. Husk på at livet alltid inneholder noe godt. Men det er ikke alltid så enkelt å se det der og da. Men når livet roer seg, og man kan se seg rundt, så oppdager man det. Da kan Du også finne glede i små ting. Jeg er veldig glad for at jeg ikke gav opp livet. Det har vist seg gang på gang at man kan komme videre. Men vi må våge å dele våre erfaringer med andre. For da kan samfunnet se hvordan hverdagen egentlig er for veldig mange mennesker. Psykiske utfordringer er en stor utfordring i vårt samfunn. Jeg velger derfor å dele mine tanker og erfaringer med Dere på mine kanaler. Så håper jeg at det kan hjelpe Deg til å se at livet jammen meg er verdifullt!
Jeg vet ikke hva Dere tenker, men jeg har tenkt å ikke bry meg med det evigvarende presset om den såkalte “sommerkroppen”. For jeg har jo tross alt samme kropp hele året, og føler at den er like fin både sommer og vinter. Likevel møter vi hvert eneste år et stort fokus på slanking rett før sommeren. Det er liksom helt greit å si at man må være slankere på sommeren. Det er faktisk bullshit! For vi skal ikke gå føle oss dårligere selv om vi har noen kilo for mye, eller pupper som henger. Jeg gidder rett og slett ikke mer! Ja, jeg trener kroppen min flere ganger per uke. Men det er ikke for å se deilig ut i bikini. Det handler for meg om å ta vare på kroppen min, og at fysisk aktivitet hjelper meg til å takle revmatismen.
Det er viktig for meg å kunne være den beste utgaven av meg selv. Men da må jeg faktisk akseptere at jeg er støpt i akkurat denne formen, og at jeg aldri blir en sylfide. Nå har jeg hatet kroppen min i veldig mange år. Rett og slett fordi jeg alltid har hørt at den er stygg. Det har jeg tatt et oppgjør med, og fått bort de elementene som gjorde meg vondt. Jeg er fortsatt overvektig, men ikke så galt som før. Så hvorfor skal jeg ikke da heller være stolt over der jeg er nå? Hva er vitsen med å snakke seg selv nedenom og hjem på grunn av kropp. For det er jo ganske enkelt. Kropp + bikini= Bikinikropp! Vi skal ikke måtte skjemmes over kroppen vår. Jeg har tenkt å endelig overvinne styggen på ryggen denne sommeren. Jeg skal sitte på stranden, og føle meg like mye verd som alle andre. Og jeg skal bade i bikini.
Anne Brith har utfordret meg. For hun mener at jeg er fotogen, og bør kunne være modell. Jeg lo godt, og trodde ikke mine egne ører. For jeg trodde faktisk at hun tullet. Men hun mener det hun sier. For hun ser meg akkurat som den jeg er, og at jeg er god nok. Jeg aner ikke om det noen gang kommer til å skje at jeg blir brukt som såkalt plus size modell. Men jeg fikk meg en vekker, og måtte tenke meg litt om. For automatisk så kom alle de negative ordene om min kropp frem i hodet mitt. Og jeg begynte med en gang å snakke meg selv nord og ned. I disse ukene har jeg tenkt masse på meg selv, og mitt eget forhold til kroppen. Så da innså jeg kjapt at det var på tiden med et tankeskifte. Og jeg er glad for at Anne Brith satte i gang noen hjerneceller i hodet mitt. For hvorfor er jeg ikke fin nok? Det er det jo kun jeg som sier til meg selv iblant. For jeg har kvittet meg med fortiden ellers.
Jeg bestemmer selv. Og jeg har bestemt meg for at jeg skal være glad i den kroppen jeg har. Trening gjør meg sterk mentalt. Og da bygger jeg opp selvtilliten min. Om jeg noen gang skal tas bilder av, så skal jeg være stolt! For gleden over livet er stor, og jeg skal ta nye utfordringer med åpent sinn. Det handler ikke om å ha en urealistisk oppfattelse av dagens situasjon. Jeg vet at kroppen min har spor etter et liv med masse trøstespising og spiseforstyrrelse. Men nå er jeg i balanse, og kan endelig tenke normalt om meg selv. Livet er veldig spennende, og jeg har lyst til å fokusere på det som gjør meg godt. Det bør Du også gjøre. Så la oss gå sommeren i møte med hevet hode, og vær glad i den kroppen som Du har! Du er god nok, og fin!
For en reise jeg har vært gjennom siden kollapsen i 2014! Jeg har den siste tiden tenkt over alt som har skjedd. For det har vært en veldig lang og vanskelig prosess. For når livet kollapser skikkelig, så står man ved en helt ny start. Heldigvis så kan jeg si at jeg valgte riktig. For jeg gav ikke opp meg selv, eller drømmen om et godt liv! Samme hvor tungt og forferdelig det har vært, så har jeg fortsatt med små steg. Det er helt vanvittig å tenke på. For jeg kan huske fortvilelsen og mørket. Nå er det endelig blitt mer solskinn i hverdagen. Da er jeg også sterk nok til å tenke over alt som har skjedd. Det har vært noen år med masse slit, men heldigvis også gode perioder inni mellom. Det har holdt håpet mitt levende!
Jeg kommer alltid til å bære med meg det som har vært. For det er en stor del av livet mitt. Men jeg er kommet meg videre, og ser nå enda mer håp. Det er jeg veldig glad for, og det gjør meg ganske stolt. Men jeg har ikke tatt denne kampen helt alene. Min kjære ektemann har vært og er fortsatt min største støttespiller. Jeg er så takknemlig for at han valgte å dele livet sitt med meg. Det har vært veldig godt å være to. Og jeg har hatt veldig godt av å kunne gi min omsorg og kjærlighet til ham. Sammen har vi tatt vare på ungene, og det er stort og raust. Det er også godt vite at foreldre og søsken støtter meg, og vil oss alt godt.
Reisen har vært veldig lang. Men jeg har lært meg selv å kjenne helt på nytt. Det har vært ubeskrivelig tøft i lange perioder. Men jeg har kommet meg gjennom det, og har bearbeidet masse. Det er ikke sånn at jeg nå er frisk. For der vil komme vanskelige dager fortsatt. Men jeg vet at de ikke varer så lenge. Så lenge jeg bruker de verktøyene som har fått meg helt hit, så skal det gå fint. Noen harde stunder kommer til oss alle, og det lærer vi av. Jeg skulle selvfølgelig ønsket meg en lettere fortid. Men det gjør også at jeg føler på masse glede når dagene er lyse! Tusen takk for all den støtten som jeg får fra Dere!
