Det var veldig spennende da jeg deltok på kurs hos CoWorx i Mandal onsdag 20.mars. Vi skulle lære hvordan vi kunne lage fengende videoer for sosiale medier. Det er jo noe som er veldig relevant for min del siden jeg er Influencer. Jeg kunne en del fra før, men det var absolutt en del nye ting å lære. Små ting som virkelig kan gjøre en forskjell, og som kan øke kvaliteten. Det var en god følelse å være sammen med andre bedriftseiere. Jeg fikk møte spennende mennesker som viste interesse for mine kanaler. Det er godt for meg å skaffe et større nettverk. For det kommer ikke av seg selv.
CoWorx er et spennende tilskudd til Mandal. Det er kort fortalt et felles kontorlandskap hvor man kan leie seg plass på kontor eller sitteplass. Der kan man være sammen med andre mennesker selv om man jobber alene. Jeg kommer garantert til å vurdere det ved en senere anledning. Jeg klarer meg fint med hjemmekontor. Men jeg skal følge med på det som skjer der, og delta på de arrangementene som er aktuelle for meg og min jobb. Det var så godt å kjenne den respekten som jeg ble møtt med da jeg fortalte om kanalene mine. Jeg ble veldig glad, og jeg kjente endelig på en stolthet.
Jeg gleder meg allerede til neste gang! Noen ganger så er det godt å komme sammen med andre, og diskutere løsninger og utfordringer. Min vei er veldig lang. Men jeg har lyst til å komme meg videre etter hvert som helsen tillater det. Jeg må gå med små steg, og ta godt vare på meg selv underveis. Akkurat nå så er det hovedfokuset mitt.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg er så heldig! For jeg har gleden av å være mamma til to herlige gutter. Jeg har adoptert dem fra Sør Korea. Så jeg er adoptivmamma. Iblant så får jeg spørsmål om det er annerledes å være adoptivmamma. Da må jeg si som sant er at jeg aner ikke hva som skulle være så annerledes dersom jeg hadde båret dem inn i livet selv. For jeg er mamma. Jeg har aldri vært gravid, så jeg vet ikke hvordan det er. Det er helt sikkert en flott opplevelse. Men jeg har gått gjennom en annen prosess frem til jeg ble mamma. Det handlet om masse venting. En sterk trang til å bli mamma for et eller flere barn som trengte meg. Når jeg satt i stolen på kontoret i Seoul, så var ikke det i mine tanker at jeg ikke skulle elske barnet like mye som om det var i min mage. For jeg elsket barnet mitt lenge før jeg fikk det fysisk i armene mine.
Mammarollen er like betydningsfull enten man har vært gravid eller har adoptert. For den kjærligheten og omsorgen som barnet trenger fra deg, kommer ikke fra det genetiske. Det handler om hvordan man formidler følelser til barnet gjennom omsorg og oppdragelse. Jeg har ikke følt at jeg manglet noe. Tilknytningen mellom meg og barna kom umiddelbart. Vi har jobbet oss gjennom årene. Det må alle sammen gjøre uansett. Jeg er fullstendig klar over de utfordringene som kan komme i kjølvannet av en adopsjon. Men jeg tenker at alle foreldre må være forberedt på utfordringer. Barna våre trenger oss, og vi må vise dem rett vei. Jeg er ikke en perfekt mamma. Men jeg er mamma med hele hjertet. Jeg gjør så godt som jeg bare kan.
Det er en stor lykke å få være mamma! Jeg elsker guttene mine, og sammen med min kjære mann så er vi en familie. Det er godt å kjenne på, og jeg elsker det. Hver dag er ikke alltid like enkelt å komme seg gjennom. Men sånn er livet for oss alle. Vi kan ikke måle noe forskjell på foreldrerollen. Jeg har valgt å være mamma, og det er det viktigste for meg. Jeg føler meg heldig som kan feire minstemann sin bursdag i dag, og sender varme tanker ned til den mammaen som fødte ham for 12 år siden. For ja, mine barn har to mødre. Og det er helt ok for meg å snakke om. Jeg føler at barna er den fineste gaven jeg noen gang har fått tildelt.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg er ikke så veldig redd lenger. Når det kommer til å kjempe for meg selv, så har jeg lagt vekk redselen. For jeg kan ikke bruke mer energi på det lenger. Når man skal ivareta eget liv, så må man kjempe med alle krefter. Jeg har en del runder med ulike instanser og offentlige etater. Men nå er jeg mye tryggere, og vet hva jeg kan kreve. Det handler om erfaringer som har kommet i løpet av de siste årene. Man må nemlig vite hva man egentlig har krav på. Hvis ikke kan man lett bli spist opp. Det skal ikke jeg oppleve. Jeg har en sterk vilje, og jeg går i krigen dersom det er nødvendig. Men det er krevende. Jeg skulle gjerne hatt det lettere.
Livet har vært en underlig reise. Det har skjedd masse som jeg ikke ønsket. Men jeg har også fått et liv som jeg er glad i her og nå. Jeg vet veldig godt at fremtiden kan bli like krevende. Så derfor er jeg glad for at jeg har blitt sterkere. Det hender at jeg blir litt satt ut der og da. Men jeg kommer alltid knallhardt tilbake. For dersom jeg kjemper for meg selv eller familien min, så gir jeg meg ikke. Heldigvis kan jeg snakke for meg. Det er en egenskap som jeg er veldig glad for, og som fungerer bra sammen med min stahet. Det har hjulpet meg gjennom mange kriser, og har gitt meg nye sjanser. Jeg har alltid vært en fighter, og det har heldigvis ikke endret seg med årene.
Jeg kommer alltid til å kjenne det litt i magen. Men jeg vet også at jeg takler det meste. Noen ganger faller jeg sammen i etterkant. Men da ser ikke alle det. For jeg er ikke mer en et menneske jeg heller. Det hender at livet blir vel bratt. Gode venner og familie får meg alltid opp igjen, og så jobber jeg videre for å skape en god fremtid. Hver eneste dag kommer vi oss videre. Det er en seier i seg selv. For det har ikke kommet lett. Et liv kan inneholde mye på godt og vondt. Jeg har jammen meg fått kjenne på begge deler. Men jeg er fortsatt på beina, og klar for å jobbe mot nye mål. Det kommer bare til å ta litt tid.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Hva kjennetegner egentlig et godt forbilde? Hvilke verdier setter vi ekstra pris på? Hvordan ønsker vi at et forbilde skal være? Kan man egentlig bestemme det? Jeg har den siste tiden fått med meg debatten som foregår mellom bloggere angående forbilder og kroppspress. Det er en veldig viktig debatt. Men samtidig så føler jeg at det går litt vel hardt for seg iblant. For man slenger ut ganske harde ord mot hverandre i kampens hete. Jeg skal ikke ta noen side i denne debatten. Men jeg blir litt forundret over de sterke uttalelsene. For hva er det som gjør at en person er et forbilde for deg? Er det slik at det nødvendigvis er helt likt for meg? Kanskje så har vi samme forbilde, men av ulike årsaker. For mennesker har mange sider, og det gjelder også bloggere.
Jeg liker ikke når noen blir kalt for et farlig forbilde. For vedkommende har gode sider akkurat som alle andre. At man er uenig om ulike saker er helt greit. Men man trenger ikke dømme hele mennesket nord og ned for det. For det mennesket har også følelser. Vi liker forskjellige mennesker, og det er helt naturlig. Noen kaller meg for et forbilde, mens andre ikke liker meg i det hele tatt. Sånn er faktisk verden. Men vi kan alle sammen gjøre feil selv om vi er forbilder. Det handler om at vi er mennesker som faktisk iblant dummer oss ut. Men da er det ikke lett å være i offentligheten. Jeg tror nok at vi burde tenke oss litt om. For bakom alt visvas så er det mennesker det handler om. Og vi skal behandle hverandre med respekt.
Det høres kanskje rart ut, men det går an å være litt enig med begge parter i denne diskusjonen. For saken som debatteres er veldig viktig, og jeg mener absolutt at der bør ryddes litt opp. Men jeg synes at det blir altfor het diskusjon, og jeg blir trist på vegne av de involverte. For det er snakk om unge mennesker som lever livet sitt så godt som de kan. Når man innser at tabben er gjort, så er det lurt å legge seg flat. Det ble også gjort. Men jeg håper at debatten etter hvert kan komme på et nivå hvor saken blir belyst istedenfor den såkalte bloggkrigen! Ta en konstruktiv runde med denne problematikken, og unngå personangrep! Det tror jeg vil vare lengst, og få best resultat. For alle involverte skal komme seg velberget gjennom dette.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg gleder meg veldig til påskeferien i år. Da skal vi etter planen komme i gang med camping sesongen atter en gang. Det er noe som jeg virkelig er glad i. Vi satser på at det kan bli noen dager der sammen med familien. Jeg slapper veldig godt av på Neset i Byglandsfjord. Vi har vært der i mange år nå. Men vi får ikke brukt det så veldig ofte da ungene ikke er så glade i det lenger. Men vi klarer noen dager. Vi koser oss litt ekstra, og så får vi en liten ferie vekk fra huset hjemme. Vi krysser fingrene for at været blir bra, og at vi kan få en fin påske i år.
Påsken kommer jo ganske sent i år, men det nærmer seg. Vi har hatt en del jobb med å fikse vogna etter at takluka ble ødelagt. Men vi fikk tørket det opp, og tok hjem alt til vask. Jeg og min kjære mann tar derfor en dagstur helgen før påske for å fikse alt, og lage klart til ny sesong. Vi er så heldig som har en slik nydelig plass. Skuldrene mine senkes ned når vi er der oppe, og jeg pleier å kose meg veldig. Vi har et annet tempo når vi er i campingvogna. Vi kommer nok til å bruke den mye mer når ungene har vokst opp. Det er i hvert fall noe som vi har lyst til.
Det er kjekt å ha planer i påskeferien. Jeg satser på fine dager sammen med ungene mine. Dersom været tillater det så skal vi i gang med grillsesongen også. Nå har jeg noe å glede meg til. Når jeg trapper ned på frivillig arbeid, så skal det bli deilig å komme seg vekk. Har du planer for påsken? Blir det hytteferie eller by ferie? Jeg håper at Du uansett har muligheten til å ha noen fine dager. Jeg gleder meg, og teller ned ukene til det endelig er ny sesong på campingen!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg merker at små ting altfor ofte blir store. Det er noe som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det er akkurat som om ting forstørres, og man blir preget av det. Når man lever med psykiske utfordringer, så kan man ofte kjenne på dette. For små ting kan bli veldig store. Jeg vet at det kanskje høres litt rart ut. Men det er sant. Jeg kan oppleve dette ganske ofte. Men jeg merker det selv, og har kontroll på det. Det krever en del energi i hverdagen. For man vil jo aller helst takle alle ting like godt som alle andre. Men så er det sånn at traumatiserte mennesker opplever ting annerledes. Det kan jeg ikke rømme fra. Fortiden har gitt meg skader som jeg må leve med.
For min del handler det aller mest om at følelsene mine er forsterket. Det betyr at jeg kan reagere mye sterkere enn vanlig. Det kan være at jeg blir veldig kjapt kjempelei meg, eller så blir jeg veldig glad. Det er mange som blander ADHD og traumer. For det kan ha en del likhetstrekk. Men jeg er traumatisert. Da reagerer jeg sterkere på godt og vondt. Noen ganger blir jeg veldig lei meg fordi jeg har det sånn. Men det nytter ikke noen verdens ting. Jeg fokusere heller på det som jeg kan endre i fremtiden. Det er ikke så enkelt å forstå meg. Men jeg velger å dele litt slik at det kanskje blir mulig å ha en viss forståelse.
Husk at jeg veldig gjerne vil behandles akkurat som alle andre mennesker der ute. Men jeg takler ikke alt like bra. Noen ganger blir det for mye for meg, og jeg faller sammen. Små ting kan velte meg over ende. For når kroppen min absolutt alltid er i alarmberedskap, så kan det bli utfordrende iblant. Jeg er fortsatt meg, og er glad for det livet jeg nå har. Så da tror jeg nok at hverdagen min etter hvert kan bli enda bedre. Men jeg må være veldig tålmodig.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Det er rart hvordan jeg egentlig er skrudd sammen. For jeg blir stadig overrasket av meg selv. Her om dagen bestemte jeg meg for å bruke mer farger. Det ble rød neglelakk og røde lepper. Det rare var at jeg ble i et annet modus umiddelbart. Jeg følte meg mye tryggere og mer selvsikker. For sannheten er jo at jeg liker å ta litt plass i samfunnet. Og jeg vil være meg selv fullt og helt. Jeg ble glad av å pynte meg på en helt vanlig mandag. Små ting som virkelig gjør en forskjell for meg. Noen vil nok tenke at dette er tull, men jeg merket at det hjalp meg. Jeg har lyst til å være en fargeklatt. Vi har bare godt at å gå litt utenfor komfortsonen iblant.
Jeg må rett og slett våge å være meg. Det er ikke noe eller noen som skal hindre meg i det. Jeg er ikke likt av alle, og sånn vil det alltid være. Men jeg har så lyst til å føle meg komfortabel akkurat slik som jeg er. Man kan ikke alltid tenke på hva andre mener. Når jeg har trygge dager, så våger jeg mer. Det er ikke snakk om å gjære vanvittige ting. Men jeg skal slutte å stoppe meg selv kun fordi jeg er redd for andres reaksjoner. Jeg følte meg finere når jeg hadde brukt litt tid på velvære. Det er som jeg skrev i et tidligere innlegg. Jeg må gi meg selv lov til å være meg!
Hvilke farger liker Du? Er rødt for voldsomt for deg, eller går Du all in? Jeg koser meg med sminke, og gleder meg til å teste flere produkter. Når man endelig våger å være seg selv, så er det mye som frigjøres på en gang. Følelser som jeg ikke ante at jeg hadde. Et positivt syn på seg selv er ikke dagligdags i min verden. Men akkurat denne dagen så passet det meg perfekt å finne frem knallrød neglelakk og leppestift!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
