Jeg ønsker en ny uke velkommen! Mandagen er allerede godt i gang her hjemme, og jeg har mange planer denne uken. Dagene kommer til å gå unna, så her må jeg bare følge med på kropp og helsetilstand. Nå skal jeg bruke formiddagen til å jobbe med mine sosiale kanaler, og få laget en fin plan for ukens videoer og innlegg. Jeg lurer meg nok også til å få tatt noen bilder dersom været er ok. Men jeg gleder meg aller mest til å spise lunsj hjemme hos en venninne. Det er alltid like koselig, og vi kan prate om alt mulig.
I morgen er det klart for fire timer med musikkterapi igjen, og det er alltid veldig kjekt. Og på kvelden er det foreldremøte på skolen med klassen til minstemann. Så da gjelder det å legge inn mat og hviletid innimellom. Foreløpig er onsdagen ledig, og det er jo deilig. Men så kommer torsdagen, og da har jeg et møte på formiddagen som jeg ikke gleder meg til. Fredag er det musikk atter en gang, og så kommer jo helgen etter det. Sånn er denne uken for meg. Jeg skal poste fem videoer i løpet av uken, og to blogginnlegg hver dag. Så jeg har nok å henge fingrene mine i.
Det er kjekt dersom Du blir med meg gjennom uken! Jeg blir så glad når jeg får hyggelige kommentarer fra Dere. Jeg skal forsøke å være mer aktiv på Instagram fremover. Så da håper jeg at vi kan følge hverandre der også! Søk etter WELG Foredrag, så finner du meg! Nå må jeg sette i gang med mine oppgaver. Men jeg må få ønske Deg en fin uke! Håper at Du følger kanalene mine gjennom uken!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg må forsøke å finne en indre motivasjon. For akkurat nå er dørstokkmila veldig vanskelig å komme over. Det blir ikke så mange treningsøkter som jeg egentlig trenger i hverdagen. Så jeg må jobbe med meg selv for å komme inn i en god rytme igjen. Da må jeg tenke litt, og finne noe som kan motivere meg over tid. For jeg vil jo veldig gjerne være i enda bedre form enn det som er tilfellet akkurat nå. Men jeg må finne en fin balanse i hverdagen, og en rytme som faktisk fungerer for meg personlig.
I noen perioder så klarer jeg ikke å være i fysisk aktivitet. Da kommer jeg inn i en vond sirkel, og det er ikke bra for meg verken fysisk eller psykisk. Jeg går tur en dag i uken, men det er alt for lite. Så jeg føler at det er på tide å komme skikkelig i gang igjen. Når jeg finner ut av det, så kommer jeg til å få det bedre med meg selv. Jeg skal lage en plan som er mulig å følge opp. Denne uken her så har jeg mildt sagt ikke hatt overskudd til noe mer enn den ukentlige turen i Furulunden.
Jeg gleder meg til en ny uke. Det skal bli godt å komme i gang. Jeg har funnet fine treningsprogrammer på Youtube! Når jeg kan trene her hjemme, så burde jeg få det gjort uten problemer. Jeg må få det unnagjort fra morgenen av. Da får jeg jo en veldig fin start på dagen. Det er en godfølelse som jeg virkelig savner. Små ting kan hjelpe meg videre, og det skal jeg forsøke på denne uken her. Jeg håper at Dere heier på meg!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook. Instagram og Youtube!
Her om dagen fikk jeg plutselig sterke smerter i langfingeren på venstre hånd. Jeg kjørte bil, og så plutselig stod fingeren stiv og litt bakover. Det var så vondt, og jeg tok automatisk å knakk fingeren løs igjen. Jeg har aldri kjent på den type smerter i en fing noen gang. Og jeg har nå hatt smerter i flere dager. Fingeren er litt hoven, men smerten blir gradvis mindre. Det er likevel smertefullt å bruke fingeren. Nå skal jeg teipe den sammen med nabo fingeren for å redusere smerten.
Det er egentlig ganske rart å merke hvor mye som blir vanskelig når man har skadet en finger. De små tingene blir faktisk ganske utfordrende. Men jeg klarer meg fint selv om det er vondt. Jeg er jo vant med å ha smerter i hendene mine hver eneste dag. Men denne gangen ble det irriterende vondt. Å spise med kniv og gaffel er for øyeblikket ikke så lett. Men jeg håper at hevelsen snart går ned, og at smertene avtar. Jeg fikk snakket med vennene mine i revmatikerforeningen, og det var flere som hadde samme utfordringen med sin hender. Så jeg har ikke vært hos legen. Det går over etter hvert.
Revmatiske smerter er ikke noe kjekt. Men jeg forsøker etter beste evne å gjennomføre dagene mine på en ok måte. For det kan ikke nytte å gi seg. Jeg har smerter, og må lære meg å leve med det. Det kommer jo ikke til å plutselig forsvinne. En dag om gangen er viktig for meg. Og så må jeg bruke de gode dagene til å holde meg a jour når det kommer til hus og hjem. Små ting kan velte et stort lass, og denne gangen var det en finger som laget trøbbel for meg. Men jeg skal nok klare meg fint likevel. Det bare gjør litt ekstra vondt her og nå.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har ganske mange løse tråder i livet mitt akkurat nå. Det er veldig krevende for meg. For jeg har jo et stort behov for forutsigbarhet og trygge rammer. Jeg har det heldigvis veldig bra sammen med min kjære mann og barn. Men jeg står midt i flere prosesser som virkelig er vanskelige. Og jeg kan ikke gjøre annet en å kjempe videre. Noen ganger føler jeg at kreftene mine tar slutt. Men så klarer jeg på et merkelig vis å mobilisere gang etter gang.
Livet skal leves, og det skal bli bra til slutt. Det må jeg bare ha troen på hele tiden. For jeg trenger masse krefter for å lande alle disse utfordringene. Jeg kan ikke dele alle detaljer her på bloggen. Jeg forteller en del ting når jeg er klar for det. Men noe må også få lov til å forbli privat. Det er viktig for meg. Jeg har mange ganger lurt på hvordan neste dag skal gå. Men så kommer vi oss gjennom den dagen også. For meg så handler det om en sterk vilje. Jeg er heldigvis usigelig sta, og det er godt når man lever slik som jeg gjør.
Det er godt å ha Dere som heiagjeng! Jeg er veldig takknemlig for alle de gode ordene som sendes til meg. Dere skal vite at jeg leser alt, og det gjør meg veldig glad. Å vise at vi bryr oss om hverandre er veldig viktig. Jeg skal kjempe meg videre, og være så sterk som jeg klarer. Noen ganger faller jeg sammen. Men sammen med Dere. så skal jeg komme meg videre!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har blitt veldig glad i sterke farger! Det gjelder på både klær og tilbehør. Før i tiden var der veldig mye svarte klær i skapet mitt. Sånn er det ikke lenger. Jeg har blitt mye flinkere til å velge sterke farger til min garderobe. Og jeg føler at det passer meg veldig fint. Det er så godt på vite at nå er våren endelig i gang, og etterpå kommer jo sommeren. Herlige årstider som jeg virkelig blir glad av. Nå skal jeg ta godt vare på meg selv i tiden som kommer, og jeg vil fokusere på eget velvære. Det er en del av meg som ofte ramler sammen i de rundene hvor jeg sliter.
Grønt er en av de aller beste fargene akkurat nå. Jeg er så glad for at min selvtillit har vokst, og at jeg våger å være meg selv. Det er noe som jeg alltid kommer til å måtte jobbe med. Men jeg merker selv at valgene som tas nå, er annerledes enn tidligere. Jeg vil ha min egen stil, og ikke la andre styre min egen smak. Vi er ulike mennesker, og liker forskjellige stiler. For meg så er det veldig viktig at jeg er trofast mot min egen smak.
Vi må være oss selv, og være stolt over en selv. Det har jeg lært meg på den harde måten. Nå er jeg endelig der at det føles ok. Noen dager er bedre enn andre. Men jeg kan se en tydelig utvikling det siste året. Jeg har kommet nærmere meg selv, og funnet en større ro inni meg. Det handler om mange ting. Og fargerike klær en liten brikke i et stort puslespill. Hver dag forsøker jeg å ta vare på meg selv. For jeg vet at det er viktig. Jeg må gjøre den jobben selv, og gi meg selv muligheten til å synes i samfunnet akkurat slik som jeg er !
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
I kveld er jeg sammen med herlige venner på Knokkelpils! Mandal og omegn arrangerer sosialt treff fire fredagskvelder i året på SMOI! Vi samles rundt bordet, og bestemmer selv hva vi ønsker å spise og drikke. Det er helt uformelt, og vi ønsker å kose oss sammen. Det pleier å være veldig kjekt. Masse latter og gode historier. Det er jo viktig å le sammen med gode venner! Jeg gleder meg alltid til disse kveldene. Det er så deilig å vite at man har kommet inn i en flott gjeng som virkelig er positive og inkluderende.
Jeg skal unne meg litt god mat i kveld. Det pleier å smake veldig godt. Vi vet aldri hvor mange som kommer. Men der dukker alltid opp noen kjente ansikter. Jeg er så utrolig glad for at de tok så godt imot meg da jeg begynte i revmatikerforeningen. Nå er jeg venninne med flere av medlemmene, og det er veldig trygt. Vi kan hjelpe hverandre, og skjønner hvordan kroniske smerter kan være i hverdagen. Det handler om å kunne lytte til hverandre, og dele erfaringer på en positiv måte. Vi har alle sammen utfordringer, men finner glede i være sammen.
Nå er det viktig å legge vekk mobilen, og kun kose meg sammen med disse flotte menneskene. Det er litt rart å være ute en fredagskveld når min kjære har kommet hjem. Men det er viktig å være sosial med venner også. Det er slik i dag, men resten av helgen skal jeg være sammen med familien min. Jeg ønsker dere alle sammen en fin fredagskveld! Nyt alle de gode øyeblikkene som livet gir deg!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har innsett at jeg ikke klarer å gjøre alt sammen selv. Det er ikke så kjekt å måtte be om hjelp til helt dagligdagse gjøremål. Men sånn er helsen min, og jeg må ta mer hensyn til den. Det er godt å gå hjelp til vasking av hus. For selv om jeg gjerne skulle gjort det selv, så er det godt med hjelp til akkurat det. Jeg har også blitt bedre til å be om hjelp når jeg har handlet matvarer. For når jeg skal løfte tunge poser, så verker hendene mine så utrolig fort. Jeg har jo to sterke gutter hjemme, og de hjelper meg. Når man har kroniske smerter, så er det ikke lett å klare alt. Så jeg har tenkt masse på hvordan ting kan løses.
Noen vil se på det som luksus, og at jeg burde klare å vaske huset mitt selv. Tro meg, det skulle jeg gjerne gjort. Men sannheten er at jeg faktisk ikke klarer å gjennomføre det på en god måte. Det blir lettvinte løsninger fordi smertene mine blir for store. Nå er jeg takknemlig for den hjelpen som jeg faktisk får, og tenker at det er penger som er vel brukt. Det sparer meg for masse smerter og slitasje i allerede krevende tider. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, så jeg koser meg hjemme. Vi klarer oss fint, og det er deilig å kjenne grønnsåpelukt i hele huset!
Akkurat nå så trenger jeg hjelp til en del ting. Men jeg håper jo at helsen skal bedre seg etter hvert. Men jeg ønsker meg ro. For jeg trenger å få lande. Mange år med masse utfordringer har virkelig satt seg i kroppen min. Men det får jeg ikke gjort noe mer med. Det gjelder å finne en fin balanse i hverdagen. For jeg vil være en god mamma og ektefelle. Og samtidig ha litt overskudd til meg selv også. Da er det viktig å be om hjelp.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har brukt mat som trøst siden jeg var liten jente. Det var det som fungerte aller best for meg. Der og da var jeg ikke klar over sammenhengen mellom mat og følelser. Og jeg har brukt veldig mange år på å erkjenne problemet mitt. For det stikker dypt inni meg. Jeg trøstet meg med mat dersom jeg var trist eller frustrert. Og jeg skulle alltid feire med masse mat dersom noe positivt skjedde. Jeg kunne kjenne på en uro inni meg, og den forsvant dersom jeg spiste meg skikkelig mett. Faktisk altfor mett. Mat ble en redning for meg i alt det vonde. En trøst som ikke noen kunne ta i fra meg. Det var jo noe som alltid var tilgjengelig både som barn og voksen.
Jeg har endelig erkjent at jeg faktisk har en spiseforstyrrelse. Det er et steg i riktig retning. Men det har også gjort at den har blusset opp igjen i hverdagen. Det er vanskelig å spise nok måltider. Jeg får trøbbel med å spise skikkelig. De sier at det er helt normalt når man begynner å jobbe med spiseforstyrrelser. For man river av plasteret på et vondt sår som ikke har grodd. Men jeg vet at det var på tide å snakke høyt om dette temaet. For det er en del av meg som ikke forsvinner så lett. Nå jobber jeg egentlig med å akseptere omfanget. For det er skremmende å tenke tilbake på livet mitt, og virkelig se hvordan maten har tatt plass i livet.
Det kommer til å gå opp og ned med meg. Jeg føler meg ganske sikker på at det vil henge med meg livet ut. Men jeg kan selv påvirke omfanget. For meg så er det ikke livstruende på noe vis. Og det er jeg takknemlig for. Men samtidig så er det noe som jeg bør få under mer kontroll. Jeg har sagt ja til å få hjelp angående kostholdet og trening. Men jeg er ikke klar for den såkalte spiseforstyrrelse terapien som terapeuten kan tilby. For jeg har så mye press på andre områder, og det lar seg ikke kombinere. Så jeg har derfor valgt å roe ned terapien, og fokusere på å endre mine vaner/uvaner. Jeg skal prate om spiseforstyrrelsen, og erkjenne at den er der. Men jeg må ta det i små steg. Det er noe som er fryktelig tøft å komme seg gjennom, og jeg er ikke helt klar enda.
Jeg kommer til å gå opp og ned i vekt. For dette kommer til å gå i bølger. Men jeg må akseptere at jeg trenger tid. For dette er noe som jeg har utviklet som liten jente, og nå er jeg snart 42 år gammel. Det er skremmende å erkjenne at jeg har holdt dette for meg selv i så uendelig mange år. Jeg tror nok at mange har tenkt sitt når jeg har vært på det største. Men jeg har gjort en veldig stor jobb med å komme ned masse kilo over lang tid. Jeg ønsker å holde meg så stabil som mulig, og i hvert fall ikke øke i vekt. Fastlegen min følger meg opp, og jeg har selv fokus på å spise bedre og oftere. Der er altfor mange mennesker som lider i stillhet. For det er tabu å snakke om spiseforstyrrelser. Man skal ikke snakke høyt om dette. Men der har jeg valgt å gjøre det helt annerledes. For åpenhet er mitt verktøy, og det gjør at ryggsekken min lettere å bære.
For jeg er ikke alene. Vi er mange som har ulike utfordringer når det komme til mat. Faktisk så er det litt spennende å endelig forstå sammenhengen i sitt eget liv. Jeg kan selvsagt ha dager hvor jeg bare er trist og fortvilet. Men jeg er i ferd med å kartlegge meg selv på flere områder. Og jeg kjenner at det gjør noe med meg. Jeg forstår meg selv bedre enn før. Nå skjønner jeg hvordan mine følelser har formet mitt spisemønster. Dette er vanskelig å snakke om. Men det er veldig viktig for meg. Når jeg nå velger å være åpen, så er dere en hjelp for meg. For det er godt å få sprekket denne ballongen. Jeg har alltid veid for mye, og nå forstår jeg hvorfor. Det er en lang vei foran meg. Men jeg har i hvert fall tatt de første stegene i riktig retning!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
