I dag er det på tide med litt velvære i hverdagen. Jeg skal nemlig nok en gang fikse neglene mine, og det gleder meg til. Nå er jeg så fornøyd med den jobben som blir gjort, og jeg gruer meg ikke lenger. Det ender nok på røde negler nok en gang, men er litt usikker på om jeg skal teste en litt dypere rødfarge nå i julen. Uansett så kommer det til å bli fint, og jeg vil føle meg velstelt og fin. Først er det musikkterapi, og så er det velvære.
Det er ekstra godt med sånne ting på en fredag. Man får godfølelse inn mot helgen, og det er jo bare bra. Min kjære kommer hjem til en blid kone, og det vet jeg han setter pris på. Fredager er digg, og jeg gleder meg til han kommer hjem. Dette blir en fin dag, og jeg ser frem til å kunne oppdatere hverandre på alt som skjer i hverdagen. Satser på at vi også får unnagjort noen julegaver denne helgen.
Jeg håper at din fredag også bli fin! La oss alle sammen jobbe oss bra gjennom denne dagen, og ta med oss den positive følelsen inn i helgen. Jeg er klar for å bli dullet med om noen timer, og ser frem til alt som skal skje i helgen! Ha en fin dag!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Tenk at jeg endelig har kommet i gang med badminton trening! Også jeg som har hatt lyst i så mange år, men brukt idiotiske unnskyldninger som sperrer. Nå har jeg akkurat kommet ut av dusjen, etter min andre økt på badminton. Litt skjelven i armene, og skikkelig sliten på en deilig måte. For meg så er det en seier hver gang jeg våger å gjennomføre en sånn treningsøkt sammen med mange ukjente ansikter. Men jeg glemmer frykten min veldig kjapt når vi kommer i gang med treningen.
Dette er en positiv aktivitet som jeg og minstemann går på sammen. Men vi spiller mot hverandre, og mot andre. Det er skikkelig gøy at vi to faktisk kan gjennomføre en slik ting sammen, og at han faktisk vil ha med mammaen sin på trening. Det fyller meg med en sånn glede, og jeg er stolt av det minstemann faktisk får til. Han er jo så mye sprekere enn mammaen, for å si det sånn. For min del så er kondisjonen den største utfordringen. Så jeg puster og peser en del, og er jo rosa i topplokket etter få minutter.
Jeg måtte ta telling to ganger. Noen få minutter på sidelinjen, drikke vann og få litt kontroll på pusten. Men jeg har så godt av denne treningen. Og jeg kommer til å fortsette så lenge kroppen takler det. Nå er jeg ikke så redd lenger, og kjenner at det faktisk går mye bedre enn jeg forventet. Kjekt å få ros av medspillere, og faktisk kjenne på mestring. Så i kveld er jeg så fornøyd, og trening nr. 4 i desember er gjennomført!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
God kveld!
Det er rart hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Vi har alle sammen et behov for å bli likt. Noen mer enn andre. Og noen ønsker å være synlige, mens andre gladelig står plassert i skyggen. Det er faktisk ganske fascinerende å tenke på. For vi har kanskje et veldig ulikt utgangspunkt, men ender likevel opp med de samme valgene i livet. Det kommer jo et tidspunkt hvor man tar viktige valg, og staker ut en vei for seg selv og sine nærmeste. For meg så ble det veldig mange valg som ble tatt altfor tidlig. Men samtidig så har det gitt meg det aller største i livet, nemlig barna.
Vi havner på ulike steder, og livet endrer seg veldig. Det kan være positivt å få en ny start. Det kan jeg skrive under på. Men samtidig så tror jeg virkelig at det går an å finne kjærligheten tidlig i livet. Det kommer helt an på hvem man finner, og hvordan kjemien er. For meg så ble det på mange måter helt feil. Men jeg fikk muligheten til å starte på nytt. Da fant jeg ut hva som egentlig er kjærlighet mellom to mennesker. Livet blir altså preget av de valgene som vi faktisk tar. Nå vet jeg at det er lurt å tenke seg nøye om, og ikke alltid være så kjapp med å velge sin vei i livet.
Jeg har lært masse av mine feiltrinn i livet. Det har ikke vært så enkelt å ta alt inn over seg. Men jeg må bære den delen av ansvaret som faktisk er mitt. Nå er jeg blitt en person som tenker litt mer før jeg velger. Men jeg må ofte tøyle den impulsive siden av meg. Den som mange ganger vil rushe fremover mot målet, og ikke ønsker å bruke lang tid på ting. Som voksen så har jeg lært leksen min på det området. Nå tar jeg et valg om gangen, og fokuserer på det som skjer i livet her og nå. Det har fungert veldig bra, og erfaringene kommer godt med.
Det er ikke sånn at jeg lever med skylapper. Jeg ser hva som har foregått i livet mitt, og jeg er ikke naiv. Så for meg er det viktig å ta selvstendige valg, og bevise overfor meg selv at jeg er god nok. Der er jeg nok litt for streng mot meg selv. Men det pusher meg fremover. Det er lenge siden jeg forstod at jeg er litt annerledes enn mange andre. Men det lever jeg godt med, og det viktigste er tross alt å være en ærlig person med et åpent hjerte og sinn. Og det gjelder faktisk for oss alle sammen!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
God morgen!
I hele høst så har jeg fulgt nøye med på Farmen på TV. Og jeg så også på Torpet på sumo. Denne sesongen har vært skikkelig kjekk, og jeg har fått meg med alle episodene. Nå er det kommet finaleuken, og det er jo som vanlig en hard kamp for å komme seg til semifinale og finale. Konkurranseinstinktet har de alle sammen, og det har vært harde tak blant deltagerne. Nå er det kun Erik, Agna og Ingebjørg som er igjen. Og selve finalen sendes til helgen.
Denne gangen så har jeg faktisk en klar favoritt. Jeg håper inderlig at det blir Agna som går seirende ut av denne sesongen. For den damen har virkelig klart seg veldig fint, og vært en viktig ressurs på gården. Og jeg føler at hun virkelig har bein i nesa, og setter alle mann på plass. Erik er absolutt en kar som har spilt spillet, og som har vært litt mer slu underveis. Men samtidig så er det nok ikke til å unngå at noen deltagere sniker til seg litt mer underveis. Ingebjørg har allerede vunnet Torpet, og har gjort en fin figur. Men Agna er min desiderte favoritt deltager dette året.
Uansett så har det vært godt å se at deltagerne har ønsket det beste for hverandre, og det har ikke vært så veldig mye sabotering og store krangler. Jeg gleder meg allerede til Farmen Kjendis kommer på tv etter nyttår en gang. Det skal bli spennende å se hvordan den gjengen klarer seg på gården i noen uker. Nå heier jeg på Agna, og håper at finalen blir skikkelig fair og spennende!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Jeg gleder meg til i morgen. Da skal jeg i gang med julebaksten min er hjemme. Og jeg skal kose meg skikkelig underveis i prosessen. Julemusikken skal spilles så høyt som jeg bare vil mens ungene er på skolen. Og så gleder jeg meg skikkelig til å la den gode bakelukten få fylle opp huset mitt. Det nærmer seg jul, og da er det lov å kose seg litt ekstra. Første kaken som bakes, er havreflarn. Så får vi se hva mer som blir laget i morgen. Tenkte faktisk å se gjennom bakeskuffen min, og bruke opp det som ligger der aller først. Så da må jeg finne oppskrifter som passer til det jeg har her hjemme aller først.
Men jeg har planer om pepperkaker, kakemenner, karamellpinner, risboller og delfia kake. Kanskje enda flere også. Det er så kjekt, og så er det skikkelig julestemning. Enda godt at treningen ikke skal ta juleferie i år! Her skal man både kose seg, og holde seg i aktivitet. Litt av begge deler. Jeg må jo unngå alle oppskrifter som inneholder mandler/nøtter/peanøtter på grunn av min sterke allergi. Men der finnes mange alternativer å velge mellom av kaker. Å være på kjøkkenet helt alene, er også ganske så deilig. Men satser på at ungene tar seg av pepperkakebakingen dette året. Jeg har kun ansvaret for selve deigen.
Å lage disse juletradisjonene sammen med familien, er skikkelig koselig. Så jeg gleder meg faktisk litt mer enn vanlig til jul i år. Det er så godt å kjenne på den tryggheten som vi nå har, og da får jeg plutselig lyst til å lage masse godt til denne fine høytiden!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
God kveld!
I dag valgte jeg å utfordre meg selv litt mer enn vanlig. For jeg ville finne en turløype som virkelig kunne sluke kilometer, og som kan fungere som en litt hardere treningsøkt. Men den må likevel være varsom, på grunn av mine helseutfordringer. Så jeg var fast bestemt på å ta en treningstur fra morgenen av i dag. Men jeg liker ikke mørket, så jeg ventet til det hadde lysnet litt. Jeg gikk hjemmefra 08.40. Jeg ville egentlig lage meg en rute på 10 kilometer. Men jeg innså raskt at det ville bli litt vel mye. Da lyttet jeg til kroppen, og fant en rute som jeg ville klare å gjennomføre.
Det ble en miks mellom asfalt og furulunden. Sånn sett så fikk jeg litt forskjellig underlag å gå på. Bakkene hjemover til Frøysland var brutale, og jeg kjente at det var godt å bli ferdig. Men jeg gikk ca 8,3 km, og det er jeg så fornøyd med. Det er så gøy å kjenne at kroppen min endrer seg, og at jeg kjenner på stigende form. Beina ble ikke tunge så tidlig som før, og jeg var hele tiden motivert til å gå hele ruten. Jeg kommer garantert til å gå samme rute flere ganger. Men jeg skal ikke ta for mye, for da går jeg lei. Likevel så må jeg nok erkjenne at trening bare blir mer og mer viktig for meg.
Jeg er fornøyd med egen innsats, og jeg har ikke kjent på smerter i etterkant. Er nøye med å tøye ut etter tur, så da blir det ikke så mye lemsterhet lenger. Det er så godt å kjenne at denne vinteren slettes ikke er så tung som den pleier å være. Jeg har tatt grep som fungerer, og som hjelper meg gjennom hverdagen!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
God morgen!
Jeg har sagt mange ganger at åpenhet hjelper. Og det er noe som jeg faktisk ønsker å skrive enda litt mer om her i dagens første innlegg. For jeg møter mange mennesker på min vei, og altfor mange lever bak en maske. Fasaden blir så altfor viktig, og mange av dem lever et liv som de ikke eier selv. Selvsagt kan man si at ethvert menneske er selv ansvarlig for sin egen lykke. Og det er jeg enig i. Men så er det dette samfunnet vi lever i. Det mangfoldet av mennesker med ulike meninger og synspunkter. Hvorfor våger vi ikke å være oss selv?
Selv kastet jeg masken for flere år siden. Men det kan fortsatt være skummelt å stå for den jeg er. Ikke fordi jeg skulle ønsket at jeg var på en annen måte. Nei, det er heller det at jeg skulle ønske folk kunne forstå hverandre litt bedre. Faktisk skjønne at det ikke passer for alle å leve inni den flotteste fasaden. Vise hverandre respekt, og være et medmenneske som bryr seg. Er det for mye å forlange? Er jeg for kravstor? Hvorfor skal det være så utfordrende å snakke åpent om psykisk helse? Jeg er glad for at min egen holdning til eget liv , har endret seg betraktelig.
Mine valg har selvsagt fått både positive og negative konsekvenser. Men jeg velger å fokusere på de positive. For det er der fremtiden min ligger. Det er helt umulig for meg å være noe annet en meg selv. Samme hva jeg måtte oppleve, eller oppnå i fremtiden. For jeg har lovet meg selv å leve et godt liv. Der jeg ikke skal la meg bli tråkket på. Men stå opp for den personen som jeg faktisk er her og nå. Og jeg skal våge å vise sårbarhet. Det gjør meg nemlig bare enda sterkere!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
I dag må jeg bare erkjenne at jeg er stolt. For i dag har jeg nådd et etterlengtet mål på Youtube kanalen min. Mine videoer har til sammen hatt 100 000 visninger! Jeg er så glad, og fornøyd! For det har vært masse kreativt arbeid som ligger bak det tallet, og det har tatt sin tid. Jeg er jo ikke som unge youtubere, som klarer det hele tiden. Nei, jeg har jobbet hardt for å komme så langt, og jeg kjenner at det var deilig å nå dette målet i dag! For meg så er det helt rart å tenke at mine videoer faktisk har blitt sett så mange ganger.
Livet har lært meg at man skal feire de målene som nås. Så derfor velger jeg å feire det litt her på bloggen, og jobbe videre hver eneste dag. Da kommer enda flere til å bli kjent med meg via mine kanaler. Og jeg er tålmodig. En dag om gangen. Staheten min er god å ha, og jeg har pågangsmot. Min kjære mann gav meg så masse ros i helgen. For han ser hvordan jeg jobber i hverdagen, og hvor dedikert jeg faktisk er. Det er viktig for meg å nå mine personlige mål. Men jeg vil være meg selv underveis, og ikke miste fotfestet mitt. Så glad for alle som støtter og heier på meg!
Jeg kjenner meg selv godt, og vet at dette gir meg påfyll av positiv energi. Hverdagen kan være hard iblant, og det kan noen ganger virke umulig å nå så langt som man ønsker. Men jeg fortsetter hver eneste dag. For det er viktig for meg, og jeg ønsker å bidra med min stemme i samfunnet. Tusen takk til alle dere som har sett på mine videoer! Jeg er veldig glad og takknemlig!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
