Jeg elsker å se på Kompani Lauritzen hver lørdag på TV2! Herlighet for et opplegg! Utrolig at den gjengen faktisk gjennomfører alle disse oppgavene som de får hver dag. Jeg hadde ikke hatt en sjanse til å mestre så vanskelige konkurranser, og jeg hadde blitt rasende på befalet. Min lunte hadde garantert gått rett vest, for å si det sånn. Men denne gjengen holder ut, og presser seg til det aller ytterste. Ufattelig at folk ikke skader seg underveis, når de har så utfordrende oppgaver.
Dag Otto elsker å være oberst, og det ser man lang vei. Men så er det jo morsomt å se hvor usikker han egentlig er. Og hvordan Kristian forsøker å prate ham til fornuft. Jeg ler så godt av dem begge to, og koser meg skikkelig. Dette var et nytt konsept, og det fungerer faktisk veldig bra. Godt å se noen annet enn tidligere, og vi får komme innpå kjendisene på en helt annen måte. Snakk om å oppleve mestring, og få personlig vekst. De har flyttet mange grenser allerede.
Nå gleder jeg meg til ny episode i kveld, og det kommer til å bli skikkelig kjekt. Du bør absolutt få med deg denne serien, dersom du liker å se kjendiser gjøre ting som de egentlig ikke kan eller vil. Hurra for at der lages morsom tv, og at alle disse menneskene orker å lage et så slitsomt tv program!
Denne kroppen min er litt rar nå om dagen. Det er akkurat som den bare lever sitt eget liv, og så henger jeg sånn passe med. Noen dager er jeg i så god form, mens andre dager er jeg sliten og trøtt. Har ikke noen symptomer på sykdom, så det er nok bare min kropp som forsøker å fortelle meg noe. Vel, jeg velger å lytte. Så dermed blir det ikke alltid så veldig effektive dager. Men når jeg først starter, så får jeg heldigvis gjort en del ting. Det har derfor vært en ganske rolig lørdag, men jeg kom meg gjennom det aller meste. En liten stund med lukkede øyne på sofaen, gjorde susen i dag.
Jeg var også innom apoteket på Vigeland i dag, for å hente ut mer allergimedisin i disse pollentider. Det var en merkelig opplevelse. Vi måtte stå i kø utenfor, og de slapp kun inn en om gangen i den lille gangen før selve apoteket. Med en liten åpning, fikk man kontakt med en person som tok i mot bestillingen din. Vedkommende hadde hansker og munnbind. Så måtte jeg gå ut, og vente i ny kø på baksiden av bygget. Der hadde de laget til en slags hente stasjon. Et vindu stod så vidt på gløtt, og bankterminalen var plassert utenfor. Inne satt eieren av apoteket godt kledd, med munnbind og hansker. En rar opplevelse, men godt å se at de er så forsiktige. Jammen meg mye som er endret for tiden.
Det tok oss 35 minutter å få hente de tablettene. Men jeg må berømme de som jobber der, for de er alltid så positive og hjelpsomme. Så vi drar ofte dit for å hente våre medisiner. Akkurat nå så føler jeg vi er i en slags unntakstilstand, og ingen vet hvor lenge den varer. Jeg fikk en ny erfaring, og fikk kjenne denne situasjonen mer på kroppen. Det må virkelig være mange utfordringer rundt omkring oss, og vi er så altfor godt vant. Kanskje vi kan lære viktige ting fra denne tiden, og sette enda mer pris på den hverdagen vi vanligvis har?
Jeg jager alltid etter noe mer. Hvorfor kan jeg ikke bare være rolig, og ta livet litt som det kommer? Hadde livet vært enklere da? Eller ville det ødelegge min personlighet? Dette er store spørsmål, og jeg har jobbet meg gjennom dem den siste tiden. For mange ting er kommet på plass i livet mitt, og jeg har det bra. Men likevel så er der den sterk trang til å hele tiden skape noe eget, noe som er mitt. Det hender at jeg skulle ønske jeg var roligere inni meg. Men hva ville skjedd med meg da?
Å leve med en konstant uro inni seg, er krevende. Det kan minne sterkt om ADHD, men hos meg er det på grunn av traumer. Hjernen min er traumatisert, og den jobber konstant. Slitsom i perioder, men også veldig kjekt når man oppnår resultater. Jeg er for eksempel ikke så redd for å bruke min stemme i samfunnet. Eller holde en konsert foran publikum. Jeg våger å gå live på sosiale medier. Og jeg er alltid på jakt etter noe som kan gi meg gode resultater. Er det bare negativt? Nei, absolutt ikke. Men slitsomt, ja det er det ganske ofte.
For meg så er det ikke snakk om å kunne bli kvitt denne utfordringen. Det handler heller om å lære seg måter å regulere seg selv på. Der gjør jeg fremgang, men har fortsatt noen utfordringer igjen. Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å bli helt ok for meg å leve sånn. Men jeg må bare fortsette å skape fine hverdager. Da klarer jeg meg jo bra, og får ikke så mange smeller lenger. Den harde biten ,er at hjernen min jobber natt og dag. Det tar ikke slutt, og alt fortsetter i drømmene mine om natten. Et evig sammensurium av godt og vondt. Ofte ender det i mareritt, og jeg bråvåkner. Det er ofte jeg er skikkelig uvel når jeg våkner. Men så går det over igjen etter en stund.
Det er ikke lett å leve med en traumatisert hjerne. Den er fortsatt full av kunnskap, og jeg har like mye intelligens som de fleste av dere. Men jeg mangler noen sperrer, og jeg mangler en av – knapp. Den skulle jeg veldig gjerne hatt noen ganger. Men hos meg kjører det non stop hele døgnet. Det er livet mitt her og nå, og jeg forsøker etter beste evne å mestre det så godt som mulig. Jeg er glad for staheten min, og den fører meg videre.
Jeg savner faktisk den vanlige hverdagen ganske mye. Er det lov å si det høyt? For jeg har det jo bra, og har ikke noen god grunn til å klage? Men det er nå vi faktisk kan kjenne etter, og finner ut hva som faktisk er viktig å ha i hverdagen vår. Jeg mener at vi alle sammen har lov til å kjenne litt på det savnet, og bruke det til noe fornuftig. Jeg vet hvilke venner jeg savner aller mest, og hvilke aktiviteter som jeg gleder meg aller mest til å starte opp igjen. Sånn er det bare, og jeg gleder meg til vi kommer inn i en ganske vanlig hverdag igjen.
Men samtidig, så lar jeg meg ikke stresse. Dette tar tid, og jeg skal klare meg fint underveis. Dette har bare gitt meg en større innsikt i hvem jeg er, og hva jeg trenger i livet mitt. Så akkurat det har vært ganske lærerikt. Kanskje er man skrudd sammen på en annen måte enn man trodde? Har du blitt overrasket over ditt eget savn? Hva har du savnet de siste ukene? For min del, så var det ganske utfordrende å måtte endre mange rutiner på en gang. Og det har ikke vært så enkelt for hele familien heller. Men nå har vi kommet inn i de nye rutinene, og vi klarer oss.
Det blir kjekt når vi kan samles til musikkterapi igjen. Nå holder jeg meg aktiv med egne livekonserter på Digitalscenen. For jeg trenger å holde sangen ved like, og pianospillingen må vedlikeholdes. Så er det jo veldig kjekt å få så mange tilbakemeldinger, og flere tusen mennesker ser på det. Det er med på å holde meg aktiv, og jeg får kjenne på følelsen av å gi noe til andre. Litt skummelt på livesending, men det gir meg erfaring som er viktig. Jeg har kommet forbi noen stengsler, og lært masse nytt. Da er ikke denne hjemmesittingen like vanskelig.
Ta en dag om gangen, og gjør det beste ut av det. Det er det som virkelig betyr noe, og jeg kan si at det fungerer for meg. Ha en fin kveld, så snakkes vi i morgen tidlig!
I dag er det en spesiell dato for meg og min kjære mann. Det er akkurat 7 år siden vi ble et par. På akkurat denne dagen spurte du om jeg ville være din kjæreste, og jeg svarte ja. Livredd, men full av følelser. Redd for hva jeg gikk til ,og hvordan vi skulle få dette til å fungere. Men du overøste meg med kjærlighet, og trygge armer. Jeg kommer aldri til å glemme den første kvelden, hvor jeg fikk sitte i armkroken din. Og jeg kjente at du beskyttet meg. Da følte jeg meg trygg, og jeg klarte å slappe av. Tårene rant av uro og frykt, men du brukte tiden på å gjøre meg trygg.
Jeg lyver dersom jeg påstår at vi har hatt det bare lett. Nei, vi har kjent på livets harde sider. Men vi har klart det sammen, og i dag har vi det fortsatt godt sammen som ektepar. Årene har gått, og livet har gitt oss både gode og vonde dager. Heldigvis så kommuniserer vi veldig godt, selv om vi fysisk er mye fra hverandre i hverdagen. Det hjelper for oss begge to, og vi gleder oss til hver eneste helg sammen. For da er det oss, og sammen ungene koser vi oss her hjemme.
Det var godt at jeg våget å svare ja den dagen for 7 år siden. Jeg har aldri angret på det. Takknemligheten er stor, og jeg føler meg svært heldig som har akkurat deg. Og du er en så god stefar til guttene våre. Vi er en familie, og det har blitt så godt for oss alle sammen. Jeg gleder meg til å de neste årene sammen med deg.
Vi er allerede kommet til fredag, og denne uken har virkelig bare reist fra meg. Men jeg har kommet i mål med mine målsettinger denne uken, så jeg er veldig fornøyd med det. Nå skal jeg bruke helgen godt, og gjøre meg klar til en hektisk uke med lansering. Jeg må også forberede meg til å ha flere livekonserter, da dette har blitt svært godt mottatt på Facebook. Det er helt fantastisk å se at så mange vil høre meg opptre, og jeg får så gode tilbakemeldinger. For meg så betyr det utrolig mye.
Gleder meg også til at vi samles igjen, og får min kjære mann hjem for helgen. Men vi har begge to oppgaver hver for oss denne helgen. Det er også viktig for meg at jeg tar noen treningsturer i Furulunden. Nå trenger jeg alt jeg kan få av positiv energi. Der er så mange sommerfugler i magen min, og jeg er så spent på neste uke. Når jeg skal ut av komfortsonen, og virkelig stikke hodet mitt frem på internett. Men jeg er likevel veldig trygg på at det er bra, og da våger jeg å gjøre det.
Det er deilig å kunne ta helg med god samvittighet. Forrige helg var jeg ganske usikker på om jeg ville klare alt det som lå foran meg. Men jeg har klart det, og enda litt mer på er plass. Så jeg vet at min innsats denne uken har vært god, og da kan jeg kose meg med god samvittighet i helgen. Ha en nydelig fredag, så snakkes vi i kveld igjen!
Noen dager så går tiden fort. Mens andre dager så føles det som en evighet. I dag har jeg nok hatt en av disse litt tunge dagene, men har klar å holde meg i ganske god aktivitet likevel. For det handler om hva vi tillater oss å kjenne på, og om disse følelsene får lov til å bestemme over oss. Det måtte gjøres litt i dag, og jeg ble ganske hard mot meg selv i noen perioder. Men heldigvis innenfor de rammene som kroppen min godtar. Noen ganger så blir jeg bare litt lat, og sliter med å komme i gang med oppgavene.
Det er mange ting som skal være på plass før mandag. Så jeg kan ikke ligge på latsiden. Men jeg forsøker å være sånn passe streng, så jeg ikke føler at det blir altfor hardt denne uken. Min form svinger en del, så jeg ønsker jo å ikke trigge den for mye. Jeg er godt fornøyd med å ha hatt en liten mini livekonsert på Digitalscenen igjen i formiddag. Og så har jeg hørt litt på ny kunnskap. Men der datt jeg litt ut noen ganger, så jeg tror det skal gjennomføres en gang til i morgen. Sånn er det jo bare, og jeg kan ikke bli så sint på meg selv.
De av dere som er helt friske, skal være glade og takknemlige for det. For jeg savner en frisk kropp, og et rolig hode iblant. Men jeg velger å være positiv, og holde motet mitt oppe. Noen dager er bare litt mer krevende enn andre. Og i dag var det en sånn dag. Nye sjanser kommer allerede i morgen, og de skal jeg benytte meg av!
De siste ukene så har vi fått merker hvor skjørt og sårbart samfunnet kan være. For hvem hadde vel trodd at så mye kunne endre seg på så kort tid. Jeg så ikke dette komme, og jeg tror ikke at jeg er den eneste. Men det forteller meg at vi må være bedre forberedt. Både privatpersoner, familier, næringsliv og samfunnet generelt. Alle sammen må lære av dette som skjer nå, og ha slags back up hvis noe lignende skjer igjen. Det er ikke så lett å si hva som skal skje i fremtiden, men jeg tror at vi er mange som trenger en plan B. Livet kommer tilbake nesten som før, men med dype spor etter det vi gjennomgår akkurat nå.
Vi liker ikke den usikkerheten som dette viruset fører med seg. Plutselig er ikke jobben like trygg, og hverdagen endres drastisk. Men vi må stå stødig, og komme oss gjennom det på best mulig måte. Her hjemme har vi det bra, og har funnet en slags rytme som fungerer greit. Men vi ser alle sammen frem til den vante hverdagen kommer tilbake. Dette har testet meg på ganske mange måte. Men det har også hatt en slags positiv effekt på meg. For jeg har våget ganske mye mer enn før, og jeg har ikke gitt meg dersom det ble vanskelig. Nei, jeg har tatt pauser. Og så har jeg begynt på nytt, og til slutt mestret det. For jeg hadde jo ikke noen andre som kunne gjøre det.
Når dette er over, så skal jeg faktisk se på hva jeg har lært. Og så skal jeg forsøke å bruke det fornuftig. Det skal bli mange venninne besøk, for jeg savner dem veldig akkurat nå. Jeg savner de gode klemmene, og den nære kontakten som vi har. Men den kommer tilbake, og da er vi nok raske med å møtes igjen. Det kommer til å ordne seg, og vi vil ha bruk for den lærdommen som vi fikk i denne perioden. Ha en fin kveld!
I går hadde jeg en skikkelig god arbeidsdag her hjemme, og jeg gav meg ikke før jeg ble ferdig med alt innhold til Mestringsklubben! Nå er alt sammen på plass, og jeg ble så ufattelig lettet og glad. Det ble faktisk fire intense timer ved datamaskinen i strekk, og jeg glemte alt annet. Det som gjenstår nå, er å planlegge selve lanseringen som starter allerede på mandag 30.mars! Mestringsklubben er mitt hjertebarn, og jeg er så spent på hvordan dere tar i mot denne medlemsportalen. Jeg kan lover dere at jeg har virkelig gjort så godt som jeg bare kan, og jeg lærer mens jeg gjennomfører det.
Jeg er en spent dame for tiden, og inni hodet mitt så svirrer der mange tanker. For jeg ønsker jo å kunne hjelpe deg videre i livet, og gi deg en positiv støtte i hverdagen. Det er derfor jeg ønsker å samle oss i en medlemsportal, og lage til en stor gjeng med positivt fokus! Da kan vi virkelig få en fin hverdag, og vi vet at der er noen som ønsker å være til oppmuntring i ditt liv. For min egen del, så har dette vært en ganske hard prosess. Mye nytt som jeg har lært av meg selv, og mange timer med utfordringer ligger bak meg. Men jeg har heldigvis aldri mistet motet, og nå er jeg så fornøyd med resultatet.
Så da er det bare å glede seg til mandag, for da kan dere få melde dere inn i Mestringsklubben. Spør meg gjerne, dersom du lurer på noe før mandag. Dette kommer til å bli super spennende for min del, og jeg håper at dere ønsker å dele denne nyheten med flere. Da vil jeg bli veldig takknemlig, og så glad! Nå skal jeg fordype meg i lanseringsteknikker, og finne min måte å gjøre dette på. For jeg gjør dette med hjertet, og ønsker å formidle det på min egen måte! Ha en fin dag!
Hvis du har mange
utfordringer, så vil jeg anbefale at du velger dine kamper med omhu. Det
handler om at når endringer skal gjennomføres, så vil det kreve at man har
fullt fokus. Det er nesten umulig å ha fullt fokus på mange prosesser samtidig.
I hvert fall når det kommer til vår mentale helse. Man blir fort sliten, og da
vil der ikke bli nok energi til å fullføre hver enkelt prosess. Dette er noe
som jeg har bommet skikkelig på selv mange ganger, og som jeg enda må minne meg
selv på.
Livet ditt skal vare
lenge, og du må bevilge deg nok tid. Man trenger hvile mellom slagene, og man
må lytte til sin egen kropp. Når man er i mentale prosesser, så kan man fort få
tankekjør og uro. Da er det ekstra viktig å ta en time-out. Bruke litt tid på
velvære, og på å samle krefter før man starter på igjen. Den vanlige hverdagen
skal jo gjennomføres underveis. Pass på at du gir deg selv noen gode pauser, og
at du er glad for de målene som du allerede har nådd. Det er så utrolig viktig
at du selv ser lyspunktene, og at du våger å gi deg selv ros for egen innsats.
Lag deg en prioriteringsliste, og finn ut hva som er det aller viktigste å få på plass. Så bygger du deg en skikkelig solid grunnmur, og da vil du endelig kunne stå stødig når det blåser litt. Husk at Roma ble ikke bygd på en dag, så det er helt ok å bruke god tid på dine egne prosesser.
