Har du glemt dugnaden?

Nå føler jeg at vi egentlig ikke er så redde lenger. Der er jo tall som viser at vi beveger oss nesten akkurat som før denne karantenen startet. For min egen del , så merker jeg at frykten på en måte har dabbet litt av. Men så leser man på nyheter, og påminnes om at dette slettes ikke er over enda. Vi er heldige i Norge, som har lov til å bevege oss utendørs i små grupper. Men klarer vi å holde fokuset på de reglene som gjelder? Jeg frykter at det ikke blir holdt godt nok.

Det skremmer meg litt. For jeg ønsker at dette skal forsvinne snart, og vi må unngå at tallene vokser igjen. Vi kommer til å ha en annerledes sommer i år, og vi må ta forhåndsregler alle sammen. Meg selv inkludert. Jeg leste en artikkel i går, og det gjorde så sterkt inntrykk på meg. Det var et intervju med en sykepleier, som jobbet på et sykehjem hvor Corona medførte flere dødsfall. Å lese hennes ord om hvordan pårørende måtte håndteres, satte spor inni meg. Det var så sterkt, og vi som slipper unna aner ikke omfanget. Det sitter en dyp respekt i meg, for de tapre sjelene som jobber i helsevesenet. De har en nådeløs oppgave i disse tider.

Vi kan ikke gjemme oss bak påstanden om at kun eldre mennesker dør. Faktisk så vet vi jo dessverre at der finnes unge mennesker som faller bort akkurat i disse dager. Så kanskje vi skal unngå den turen på stranden akkurat nå? Eller passe ekstra på avstander i parkene? Klarer vi ikke å ta litt bedre vare på hverandre? Eller skal vi gå i fella? Tenk litt på hvordan du håndterer denne situasjonen i din hverdag, Og så gjør vi alle sammen den dugnaden, som fortsatt pågår!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Blomstrer romantikken hos dere?

God kveld!

Tar du deg tid til å ta frem gode minner? Vet du, det kan være en skikkelig fin opplevelse for deg. Da jeg skulle lage en video denne uken, så valgte jeg å fortelle om min opplevelse da min mann fridde til meg i 2015. Og vet du noe, jeg ble så rørt og full av følelser. For når man tar frem de sterke opplevelsene, så kommer alt det gode tilbake igjen. Jeg fikk kriblinger i magen, og tårer i øynene mine. Måtte faktisk fokusere ekstra, sånn at jeg ikke skulle bryte sammen i gråt der og da. Tårer a glede og kjærlighet. Et verdifullt minne, som betyr så uendelig masse for meg.

Det føltes så godt å dele det med mine følgere på Youtube. For jeg ønsker å dele gode opplevelser også. Ikke bare det som har vært vanskelig. I mitt liv så er de gode øyeblikkene enormt verdifulle. Vi kaver oss gjennom ukene med daglige utfordringer. Det er så fort gjort å glemme det som er viktigst av alt, og som faktisk gir oss glede i hverdagen. Mange ganger så tenker vi for lite på det gode, og det tror jeg vi trenger å endre på. Så jeg fokuserer på det som er bra, og de minnene som virkelig er givende og kjærlige. Livet har jo mange skjulte skatter.

Bruk litt tid på å snakke om deres gode øyeblikk. Mimre litt sammen med din kjære i løpet av helgen. Bring tilbake litt av magien, og kriblingen i magen. Prioritert kjærligheten! Det kommer du ikke til å angre på, og jeg vet at vi her hjemme virkelig trenger en påminnelse på det området. Romantikken må pleies, den vedvarer ikke av seg selv!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Siste innspurt!

God morgen!

Jammen meg deilig å kjenne på at helgen kommer nå! Heldigvis så har jeg jo hatt en veldig fin uke, og nå skal jeg kose meg i helgen sammen med mine kjære. I dag har jeg en del oppgaver som venter på meg, og jeg bli ferdig i dag. Det er nemlig sånn at jeg skal ha mer fritid, og jeg må øve meg på å gi slipp. Noen ganger så må jeg bare ikke ha noe som må gjøres. Koble helt ut. Glemme blogg og sosiale medier i noen timer. Vi har snakket om det her hjemme, og jeg vet han har rett. Der sviver noe inni hodet mitt hele tiden, og jeg sliter med å koble ut.

Det har vi derfor bestemt oss for å gjøre noe med. Jeg skal i tiden fremover ha fri hele lørdagen. Det eneste jeg må gjøre, er å dele innleggene og poste litt på story. Der må jo komme ut innhold hver dag, men ikke like mye. Og jeg kan forberede det aller meste på forhånd. Det er rart å øve seg på å slappe av. Men jeg trenger noen pusterom. Være mer tilstede i øyeblikket med min kjære mann. Vi trenger jo litt nærhet og kontakt. Mitt hode skal fokusere på familien i helgene, og jeg skal senke ned de høye skuldrene mine. Uker med hjemmeskole, har nemlig gitt meg noen utfordringer.

I dag skal jeg derfor klargjøre alt som trengs før helgen begynner. Det betyr en del jobb i dag, men det går bra. Jeg er allerede i forkant, og har planene mine klare. Selv om jeg er en liten blogger, så har jeg mange jern i ilden. Og jeg tar jobben min seriøst. Da blir det et press som jeg selv legger på mine skuldre, og der må jeg nå ta litt ansvar for egen fritid. Så la oss alle sammen gjøre en god innsats før helgen kommer! Ha en strålende dag!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Kommer dette til å fortsette?

Det er så herlig å endelig kunne ha en fin periode, med lite smerter og godt humør! Jeg kan nesten ikke forklare hvor etterlengtet disse dagene er. Det kommer ikke til å vare for evig, så her må man bare kose seg mens man kan. Jeg har merket store endringer i min egen helse de siste ukene, og det ser ut som at de ny medisinene mine fungerer bedre. Det er jeg svært takknemlig for, og har en del mer energi nå. Der må jeg være flinkere til å fordele kreftene, og ikke jage over for mye. Når man endelig føler seg bedre, så er det jo fort gjort å styre altfor masse. Den feilen har jeg gjort mange ganger, og det kommer sikkert til å skje flere ganger. Det er jo litt sånn som jeg er som person.

Nå har jeg hatt en veldig fin uke, og jeg koser meg med de oppgavene som jeg har. Elsker å filme videoer, og koser meg med redigering. Veldig bra å endelig kunne mer teknisk, sånn at det ikke er noe som jeg gruer meg til å gjennomføre. Jeg ser for meg hvordan jeg ønsker å ha videoene, og gir meg ikke før jeg får et bra resultat. Det kribler i meg , og har lyst til å poste mer enn 3 videoer i uken. Men klok av skade, så har jeg bestemt meg for å holde på den beslutningen. Jeg aner jo ikke om denne formen kommer til å fortsette, så da må man ta visse vurderinger underveis. Som dere ser, så forsøker jeg virkelig å lære av tidligere feiltrinn. Skikkelig artig er det i hvert fall, og jeg får kjenne på en deilig mestringsfølelse.

Det er så viktig å nyte det som er bra, og fokusere på hverdagen. Jeg har en del utfordringer som alltid vil være der, så mine dager kommer til å variere. Der finnes så mange gode løsninger der ute, så her må man bare teste ut ulike løsninger. Det som er bra for meg, er ikke nødvendigvis det samme for deg. Men jeg er optimist, og håper at den gode formen fortsetter i en god stund fremover!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat(torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Hva gikk galt i morges?

God kveld!

Noen morgener står vi opp med feil fot! Og det kan være veldig dumt, dersom flere familiemedlemmer gjør det samme dag. Det skjedde her hos oss i dag, og det ble full klinsj mellom en stresset tenåring, og en mamma med store ambisjoner. Hjemmeskole er jo ikke favoritten hos noen av oss, så det kan by på visse utfordringer. Jeg surret rundt med mine tanker og planer, og de harmonerte absolutt ikke med elevens ønsker og behov. Det ble en skikkelig dum konflikt, og det eskalerte veldig kjapt denne gangen. Til slutt måtte jeg bare komme meg i fred, og forsvant inn på mitt eget soverom. Så kunne han få roe seg, og komme i gang med skoledagen.

Jeg var så sinna, og det kokte inni meg. Det fikk meg til å tenke, og jeg ble raskt enig med meg selv om å roe ned. Puste med magen, og telle til ti mange ganger. Fokusere på å redigere de bildene som jeg allerede hadde tatt ute i hagen. Gradvis kunne jeg klare å roe meg, og heldigvis så kunne jeg høre at skoledagen var kommet i gang i stuen. Jeg ønsket ikke å skape mer uro, så jeg ble værende på rommet mitt i nesten 20 minutter. Det var et lurt trekk fra min side, og så gikk jeg rett ut i hagen etterpå. Lot eleven få sitte i fred, og alt gikk rolig for seg. Noen ganger må man bare holde avstand, men likevel vise at man fortsatt er her.

Vi er ikke de eneste familiene som krangler i blant. Det er faktisk ganske så normalt. Men det blir så intenst noen ganger, og jeg blir lei meg. Når man ikke helt klarer å være den fornuftige vokse, så føler jeg meg ganske dum i etterkant. Da må jeg tenke på noen fornuftige ord som jeg fikk fra en kursleder en gang. Dersom du klarer å håndtere 70% av hverdagen som en fornuftig og rolig voksen, så kommer du langt. Ingen klarer 100%. Det lever jeg etter i min hverdag. Gjøre så godt som jeg kan som forelder, og innse at noen ganger så kommer jeg til kort. Da er kommunikasjon og kjærlighet viktig. Vise barnet at man fortsatt elsker det, og at vi ordner opp i det som skjer. Vi har så lett for å kjefte på oss selv i evigheter, men det må vi slutte med. Ta heller en alvorsprat i etterkant, og så legger man det bak seg.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Kul, eller streng mamma?

God morgen!

Noe av det som er aller viktigst i min rolle som mamma, er å sette grenser. Finne de rammene som barna trenger, og passe på at de rammene faktisk hjelper dem til å utvikle seg på en god måte. Noen grenser reageres ikke på i det hele tatt her i huset. Mens andre grenser kan by på utfordrende diskusjoner over lang tid. Jeg kan noen ganger være skikkelig oppgitt, og vi kan slite med kommunikasjonen. Men jeg er voksen, og har ansvaret for at dette går bra. Det tar jeg på høyeste alvor, og er nok en ganske streng mamma på en del områder. Men samtidig så har jeg lært masse de siste årene, og vi har funnet vår måte å løse dette på innad i familien.

Alle sammen må ha grenser. Noen grenser blir satt av mennesker rundt oss, mens noen grenser må vi selv ta ansvaret for. Etter hvert som ungene har vokst, så kommer der nye grenser. Men man må også la dem få lov til å leve sitt eget liv. Bli kjent med seg selv som tenåring og ungdom. Det er en krevende periode vi er inne, sånn aldersmessig. Og jeg kjenner mange ganger på en rastløshet, og bekymringer. Å ha kontroll, er veldig viktig for meg i min hverdag. Men ungene må få puste fritt. Ikke alltid ha mamma i nærheten, men lære å ta gode valg selv. Noen ganger er den læringskurven ganske bratt. Men vi kommer oss gjennom det.

Da jeg vokste opp, så var det mine foreldre som bestemte. Satte de en grense, så nyttet det ikke å diskutere. Det våget jeg faktisk ikke så veldig ofte å gjøre. Men det skjedde i blant. Grensene forble de samme. Her hos meg i dag, så har jeg barn som i mye større grad vil diskutere seg frem til en løsning. Og jeg kan noen ganger merke at det provoserer meg. Men så har jeg brukt litt tid til å tenke over akkurat det. Vi lever i en annen tid nå, enn da jeg vokste opp. Barna har en tydeligere stemme. De har en anen type oppdragelse. Så jeg tror det på noen områder er positivt at vi voksne møter litt motstand fra våre barn.

Hver eneste dag forsøker jeg å gjøre mitt beste som mamma. Noen dager lykkes jeg bedre enn andre. Men kjærligheten min er alltid tilstede, og ungene mine vet det. Jeg er her, og de er min første prioritet. Det kan være stunder hvor de virkelig er irritert over mitt nærvær. Men stort sett så synes de det er bra, og at det har sine fordeler. Jeg føler i hvert fall at vi går gjennom denne perioden sammen. Så godt som vi kan. En dag om gangen. Og vi lærer masse nytt, både små og store!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: Wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast; Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Når får jeg møte dem igjen?

I helgen så fikk jeg noen koselige bilder fra familien min i Egersund. Det var veldig koselig å se at de hadde det bra, og at de var sammen. Men jeg må ærlig erkjenne at da kjente jeg på savnet. Det stakk inni meg, og jeg ble sittende med tårer i øynene mine. Jeg er jo veldig glad i min familie, men ser dem ikke så veldig ofte. Akkurat nå i disse virus tidene, så er det jo ikke aktuelt å få dem ned hit. Og jeg sliter jo med å være i Egersund. Så da blir det telefon og bilder.

Å faktisk kjenne på dette savnet, var både godt og vondt. For det forteller meg at jeg virkelig er glad i den herlige gjengen, og at jeg må jobbe med mine egne følelser og savn. Det er jo ganske vanskelig for meg å forklare hvorfor jeg ikke kommer dit så ofte. Men jeg tror likevel at mange av dere skjønner meg godt. Kroppen min husker så altfor masse, og jeg må beskytte meg selv. Nå gleder jeg meg til denne unntakstilstanden snart er over, sånn at jeg kan få foreldrene mine ned på besøk. Ungene savner mormor og beste, og det skjønner jeg godt.

Familie er viktig, selv om vi bor på ulike steder. Min kjærlighet til dem, vil aldri forsvinne. Men så må vi bare erkjenne at vi lever ulike liv, og at vi må respektere andres grenser. Det blir godt å se dem igjen en dag. Og jeg gleder meg aller mest til de gode klemmene. At far holder rundt meg, er alltid godt. Og jeg savner mor sine glatte kinn. Herlighet, skulle tro jeg var en liten jente. Men nei, jeg er voksen. Og jeg savner de som jeg er glad i.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!

Jeg fryder meg!

God kveld!

I dag har jeg virkelig vært skikkelig effektiv, og det føles så utrolig deilig! Jeg startet dagen med en god dusj, og så koste jeg meg ved sminkebordet en stund. Det var på tide å ta en del bilder, og da hadde jeg lyst til å leke meg litt med sminke Det var nemlig sånn at jeg kunne bruke et nytt øyeskygge palett, og det var noe jeg hadde gledet meg til. Jeg kjøpte nemlig Lemonade palett fra Makeup Mekka nylig, og det har så vakre vårfarger! Jeg har ikke noe som helst samarbeid, men er jo skikkelig fan av deres produkter. Jeg ble så fornøyd med dagens makup look!

Jeg koste meg skikkelig under photoshooten min i dag. Det er så rart at jeg faktisk klarer å slappe av, og bare ha det litt gøy på terrassen vår. Jeg gir blaffen i hva naboene tenker, og blir stadig varmere i trøya! Men det er lenge siden jeg har hatt det så kjekt, og virkelig følt at jeg hadde energi til det. Så formen har virkelig bedret seg, og jeg nyter hvert sekund. Etterpå har jeg jobbet med redigering av bilder, og overført dem til datamaskinen min. Jeg har jobbet med bloggen, og jeg har produsert ny podcast episode. På dager som denne, så føler jeg meg i skikkelig godt slag. Er veldig fornøyd med dagens innsats, og skal nyte kvelden!

Vi må våge å nyte de gode øyeblikkene! For min del så er de så etterlengtet. Jeg har virkelig kjent på mange følelser i dag, og sitter her med en stor takknemlighet inni meg. Jeg tar ikke noen ting for gitt, og dette har gjort meg så godt. Min onsdag ble altså en kjempefin dag. Hvordan har din dag vært?

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!