Hva skal jeg gjøre i høst?

God kveld!

Nå nærmer vi oss august, og da skal jeg inn i gode rutiner. Da starter jeg alltid med en plan for høsten, og jeg setter meg nye mål. Det er alltid like spennende, og jeg elsker å få ting inn i de vanlige rutinene. For meg så er høsten alltid en fin periode, hvor jeg er full av pågangsmot. Ønsker alltid å være produktiv, og jobber iherdig. I dag har jeg laget meg en konkret uke plan, og har plassert alle oppgavene på de ulike dagene. Da vet jeg hva som må prioriteres hver dag, og da holder jeg meg på rett kjøl. Sånne hjelpemidler er jeg så glad i , og det hjelper meg å ha en god oversikt. Hele meg trenger rutiner, og en ganske så streng struktur. Og hver eneste høst, er jeg klar som et egg. Når jeg nå velger meg ut mine konkrete mål, så er der en del faktorer som spiller inn. Aller mest handler det om å ta vare på helsen min underveis, og ha nok overskudd til familien min. Så jeg er realistisk, og har lært en del av mine tidligere feiltrinn. Jeg kan ikke la vær å glede meg til skolestart, og den vanlige hverdagen. Men jeg vet også at den krever sin kvinne.

August blir en spennende måned, og jeg gleder meg til sesong 2 av min egen podcast Min psyke hverdag. Hver onsdag kommer der ny episode. Den første episode kommer ut onsdag 5.august, og jeg har allerede planlagt temaer for sesongen. Gleder meg veldig, og jeg har savnet podcasten min veldig. Der vil også komme 3 blogg innlegg hver dag fra 1.august, og det er noe som jeg føler meg klar for igjen. Elsker å skape innhold til dere, og jeg kommer til å variere mellom alvor , hverdag, glede og noen kommersielle samarbeid. Jeg skal ha fokus på bloggen, og jobbe meg enda bedre utover høsten. Få tatt flere bilder, og samarbeide med flere. En spennende høst venter på meg, og jeg gleder meg til å dele den med dere. Jeg ønsker å oppnå resultater, så dette er gjennomtenkt, og nøye planlagt. Faktisk så er jeg endelig trygg, og vet hva jeg virkelig vil. Det er en deilig følelse!

Klem fra Wenche

Ler du av min mål?

God morgen!

Jeg trenger å ha konkrete mål som jeg kan jobbe mot. Det gjelder både i privatlivet, men også med mine sosiale kanaler og blogg. Men jeg merker at det noen ganger slår negativt ut, dersom jeg velger  å fortelle om mine mål i offentligheten. Janteloven kommer nemlig med et brak, og forteller meg at dette er ikke er gjennomførbart. Noen ganger så opplever jeg at andre mennesker ler av mine ambisjoner, og at de velger å gjøre meg til latter. Det er selvsagt sårende å oppleve, men jeg har lært meg til å takle det. For jeg kan ikke leve livet mitt etter andres pipe. Selv om vedkommende ikke kunne hatt mine drømmer, så trenger han ikke å dermed ødelegge mine. Å feie for sin egen dør, er et viktig utsagn. La andre få gjøre det de ønsker, og pass på dine egne saker. Jeg virker kanskje litt hard i dag, men jeg mener det er viktig å snakke om. For hvorfor kan vi ikke heller heie hverandre frem? Hvorfor kan man ikke unne et annet menneske å lykkes med sin prosjekter? Er vi virkelig så smålige mot hverandre? Det har vært noen tilfeller hvor jeg virkelig har blitt skikkelig sint, og har tatt avstand fra mennesker som trykker meg ned. De trenger jeg ikke i min hverdag, og det burde alle passe seg for.

Det er umulig for meg å blidgjøre alle sammen der ute. Ja, jeg ønsker å ha en blogg som kan favne mange mennesker. Men jeg ønsker en positiv stemning på mine kanaler, og en ærlig kommunikasjon om hverdagen. Jeg heier på alle dere som jobber hardt, og som virkelig har et mål som dere ønsker å nå. Så bra at dere har laget en plan, og at dere opplever mestring underveis. Håper bare at dere også unner meg å nå mine mål. Selv om noen synes det er tåpelig å ønske seg 1000 abonnenter på Youtube, eller komme seg inn blant topp 20 på blogglisten. Så er det faktisk to av mine mål, som jeg jobber for å oppnå. Det motiverer meg til å jobbe videre, og skape innhold til dere. Og jeg byr på meg selv underveis, fordi jeg ønsker å være en stemme i det offentlige rommet. Ikke er jeg en ung kvinne i en sexy kropp, som kan selge inn alt av produkter til unge følgere. Nei, jeg er en voksen dame. Som har noen kilo for mye, og som ønsker å kunne være seg selv uten kropps press.  Der bør være plass til sånne blogger også. Heldigvis er jeg sta, og har fokus på å nå målene mine.

Jeg kan kun være meg selv, på godt og vondt. Dere kan like meg, eller mislike meg. Er det noe jeg har lært de siste årene, så er det å stå stødig i meg selv. Våge å vise min personlighet, og si det jeg mener. Det handler om å kunne formidle på min egen måte, og ha det så naturlig som mulig. Vise min hobbyer, og dele mine oppturer og nedturer. Sånn vil jeg ha det på bloggen min, og jeg håper at dere ønsker å henge her i tiden fremover. For jeg skal jobbe hardt for å nå målene mine, og dere kan hjelpe meg. Tusen takk for at du er her, og for at du velger å bruke din tid på mine kanaler!

Klem fra Wenche

 

Herlighet, for et kick!

God kveld!

Endelig klarte jeg å starte dagen på den aller beste måten. Jeg fikk tatt et skikkelig fin treningsøkt hjemme i stuen min. Det satt veldig langt inne, men jeg har kjent på kroppen at det virkelig behøves nå. Jeg må ha moderat trening på grunn av mine revmatiske diagnoser, så hjemmetrening er genialt for meg. Jeg hopper ikke, og jogger ikke. Men har likevel god effekt av å kjøre intervaller med styrkeøvelser, og deretter gå på stedet. Det er noe som jeg har lært meg til å akseptere, og som hjelper meg gjennom treningsøkten. I dag fulgte jeg et opplegg som varte i 30 minutter, og deretter gjennomførte jeg mine 4 vanlige mageøvelser med 2 runder og 12 repetisjoner. Det blir man svett av, og herlighet for en deilig følelse jeg nå har i hele kroppen min. Så utrolig godt å kjenne igjen den ordentlige god følelsen inni meg. Dette var etterlengtet, og kroppen min har gitt meg tydelige signaler.

For meg så er jo treningen viktig av flere grunner. Både fysisk og mentalt. Og jeg liker ikke at jeg blir slurvete, og ikke gjør det som jeg skal. Nå er ferien over, og jeg skal jammen meg holde dette i gang nå. Hovenheten i hele kroppen skal bort, og jeg håper at formen vil komme raskt tilbake. Leste faktisk en artikkel om slitasjegikt og trening i formiddag, og den beskrev akkurat det som jeg sliter med. Dersom man stopper med trening, så blir kroppen skikkelig smertefull og hoven. Men ved regelmessig moderat trening, så vil blodsirkulasjonen øke og kroppen blir mindre smertefull. Klassisk felle som jeg har gått i der, og nå er jeg klar over hva som gikk galt. De anbefalte moderat trening hver eneste dag, men det vet jeg at er vanskelig å kunne ha som mål. Så jeg starter med noen økter i uken, og ser hvordan kroppen min reagerer. I dag er jeg endelig i bedre form, og har mer energi. Rart hvordan treningen kan gi så mye , selv etter bare en økt.

Jeg skal ha god samvittighet, og vet at jeg nå er i gang! Det kan ikke nytte å tenke på det som har vært, men heller komme inn i en god rytme igjen. Heldigvis så er jeg mentalt sterk, og kan sette meg mål. Det er ikke et alternativ å gå med så sterke smerter, så jeg trener så lenge det har en positiv effekt på mine utfordringer. Har du kommet deg i fysisk aktivitet i dag? Jeg håper at du også finner motivasjon til å komme i gang. Jeg heier på deg!

Klem fra Wenche

Jeg skal bli tøffere!

God morgen!

Jeg har bestemt meg for å bli modigere, og bli mer trygg i egne valg. Noen vil nok si at jeg allerede er ganske tøff, og det takker jeg for. Men samtidig så er der en del ting som jeg må jobbe med i tiden fremover. For jeg vil veldig gjerne bruke mindre tid og energi på å holde meg selv tilbake. Mentale sperrer som gjør meg vondt, og som jeg ikke trenger å ha i min hverdag. Men som vanlig, kan man ikke ta alt på en gang. Frem til nå, så har jeg jo egentlig stort sett hatt nok jobb med å takle hverdagen min. Nå er jeg kommet noen steg lenger, og har andre ting som jeg ønsker å jobbe med. Det er nemlig så utrolig kjekt å oppleve nye ting som man mestrer! Det gir meg så mye , og jeg blir så glad av det. Familien min kan også merke det på meg, og de heier på meg. En glad mamma, er jo en god ting å ha hjemme. Når jeg nå endelig føler meg mer klar for nye ting, så åpnes der jo opp for en ny verden. Så jeg må ta det rolig, og ta en ting om gangen. Finne ut hva som er riktig for meg, og hva som vil gi meg den fremgangen som jeg ønsker meg på sikt. Her skal det nemlig bygges opp på nytt, og jeg skal få nye impulser. Å vokse som menneske, er så utrolig spennende!

Noen ganger skjer der ting inni meg veldig kjapt, og da kan det være utfordrende for meg å henge med. Men så er smilet så bredt, for jeg koser meg jo så veldig. Når jeg opptrer, så skjer der noe med hele meg. De siste månedene så har jeg vokst veldig, som menneske og artist. Det viser meg en ny verden, hvor jeg kan møte mennesker med musikken. Det trigger frem en friere versjon av meg selv, og en som virkelig elsker å gi alt på scenen. Jeg tar det med meg inn i hverdagen også. Forsøker å bli tryggere på meg selv , og være glad i meg selv. Noen ganger lykkes jeg, og det er fryd og gammen. Mens noen dager, så vil jeg bare grave meg ned. Tungsinnet finnes fortsatt i meg, så jeg må finne en god balanse. Det kommer til å bli noen smeller underveis, men det gjør meg tøffere. Jeg vil ikke sitte i en krok, og være stille. Nei, jeg ønsker å ta min plass. Sånn er jeg bare skrudd sammen, og det føles riktig å gå for drømmene mine.  Jeg er modig der og da på scenen, men det er litt verre ellers i hverdagen. Det skal jeg jobbe med. Men en stor porsjon ydmykhet, skal jeg bane meg vei fremover.

Der finnes noen sperrer som må vekk. Og jeg vet det kommer til å være krevende i perioder. Men jeg må stå på egne bein ,og være den jeg er. Av en eller annen grunn, så er jeg redd for å vise meg frem for folk fra Egersund. Jeg er engstelig for å slippe meg løs, og faktisk være den personen som jeg er i dag. Det sitter inni mitt hode, for jeg vet jo at de ikke vil meg noe vondt. Men der har jeg en mental utfordring, som jeg ønsker å bli kvitt. I helgen som var, så fikk jeg testet meg litt. Der kom herlige gjester fra Egersund, og vi hadde en så fin kveld sammen. Det gikk fint, og jeg jobbet meg gjennom det. Jeg klarer det, og jeg vil bli enda friere i meg selv. Der vil alltid være kritiske røster der ute, og jeg kan ikke blidgjøre alle. Men jeg er åpen om det som er utfordrende for meg. Ved å eksponere meg for det, så overvinner jeg frykten. Og jeg håper at der blir flere anledninger i løpet av sommeren. Jeg skal nemlig få det bort, og jeg skal kose meg uansett hvem som sitter i salen. Det er mitt mål, og jeg skal nå det!

Klem fra Wenche

 

 

Jeg måtte bare si det!

God kveld!

Jeg merker at min åpenhet treffer en del mennesker der ute, og det er sterkt å lese det dere skriver til meg. Hvis jeg kan være til hjelp, så er det en glede for meg. For jeg vet hvordan det kan føles, når livet er heftig å komme seg gjennom. Vi er bare mennesker, og alle sammen har sine utfordringer. Det er ikke alle som våger å snakke høyt om det, og det kan jeg skjønne. Jeg har jo mine dager hvor åpenheten faktisk er ganske så krevende å stå i. Men jeg vet hva som er viktig for meg, og hva som hjelper meg i min recovery prosess. Ved å snakke om det, så blir utfordringen mindre. Akkurat som den krymper litt på vei ut av munnen min. For det er ofte sånn, at det vanskelige eskalerer voldsomt inni hodet vårt. I formiddag gikk jeg ut på min snap, og pratet om at jeg for øyeblikket sliter med å godta kroppen min. Og jeg fikk så mye respons. Jeg traff et punkt som mange har kjent på, men som man ikke alltid orker å snakke om med andre. Man bærer det inni seg, og tror at det kun er en selv som sliter med sånne ting. Men jeg tror at de aller fleste, har vært innom perioder hvor kropp og utseende er utfordrende. For min del, så har jeg hatt en sommer med en kropp som ikke vil samarbeide. Og det har resultert i at kroppen min er hoven og øm overalt. Da føler jeg meg ekstra stor, og det skaper negativitet inni hodet mitt.

Men etter at jeg snakket om det i dag, så er det lettere å takle. For jeg måtte minne meg selv på en veldig viktig ting. Nemlig at vi er verdifulle og vakre, akkurat sånn som vi er. Jeg tok på meg kjolen, og jaget vekk de negative tankene om størrelse og sykdom. Da jeg kom til byen, ble jeg møtt med ros og fine ord. Jeg klarte å slappe av ,og følte meg sommerlig og fin. Formen svinger for meg, og det gjør den for mange andre der ute også. Men jeg føler at vi må stå sammen, og hjelpe hverandre gjennom det. Oppmuntre hverandre, og si fine ting når vi møtes. Gi hverandre litt ekstra omsorg, og se hverandre i hverdagen. Da kan hver enkelt menneske føle seg litt bedre. Man vet nemlig aldri hvem som egentlig sliter skikkelig akkurat i dag. Bak masken, skjules der masse forskjellig. Og akkurat i dag lot jeg masken ligge hjemme, og forsøkte å ta dagen som den var. Det hjalp, og det ble enklere. Åpenheten gav meg senkede skuldre. Det fungerer bra for meg, og kanskje det vil gjøre det for deg også. Husk bare på du skal være tro mot dine egne grenser, og ta det i ditt eget tempo. Vi kan bli gladere i oss selv ,og i kroppen vår. Ikke la sommeren bli ødelagt av et såret selvbilde. Vi må heller komme oss ut i livet, og heve hodet. Da blir vi sterkere, og gir oss selv en ny sjanse. Er du med?

Klem fra Wenche

Livet ble ikke som forventet!

God morgen!

Da jeg var yngre, så hadde jeg en forventning til hvordan livet mitt skulle bli. Men jeg hadde nok som liten, allerede skjønt at ting ikke ville komme gratis. Det var akkurat som om at jeg visste det ville bli vanskelig. Men jeg var likevel fast bestemt på å oppnå visse ting i livet mitt. Første prioritet var utdannelse, og få gode resultater på skolen. Deretter ville jeg veldig gjerne bli mamma, og kombinere det med en god jobb. Det var ekstremt viktig for meg å kunne bevise for alle andre at jeg var smart, og at jeg mestret livet. Så gikk det jo sånn om det gikk. Jeg fikk meg en utdannelse, og kom meg ut i jobb. Å bli mamma, var derimot en veldig lang reise. Og det krevde så mye av meg. Men til slutt kom endelig det også på plass, og jeg er mamma til de to herligste guttene i hele verden. Men så raste alt annet sammen rundt meg, og jeg fikk ikke den reisen som jeg hadde håpet på. Nei, det ble ekstremt vanskelige år. Heldigvis mistet jeg aldri staheten min, og et brennende ønske om et godt liv lenger fremme. I dag sitter jeg godt etablert i Mandal. Men en fantastisk ektemann, og i trygg omgivelser. Men kropp og sinn har fått skader som ikke forsvinner.

Jeg velger å skrive til deg som kanskje ikke helt har lykkes med sine drømmer. Som kanskje har møtt på store utfordringer, og som ikke helt vet hvordan veien skal gå videre. Det kan virke så svart og meningsløst noen ganger. Men jeg kan love deg at det er verd å kjempe videre. For der finnes noe lenger fremme, som er bedre enn der du er nå. Jeg kan ikke love deg gull og grønne skoger. Men der finnes en hverdag som er lysere, og som kan gi deg livsgnisten tilbake igjen. Aldri mist håpet ditt! Forsøk å ta de små stegene, og jobb deg gjennom dine egne prosesser. Be om hjelp, dersom du står fast i egen gjørme. Mitt liv ble ikke som jeg forventet, og mange år ønsker jeg bare å glemme for alltid. Men jeg er her enda, og livet har blitt godt å leve igjen. Som mamma og som menneske. Solen har kommet frem fra skyene, og til tider ser dagen veldig lys ut. De mørke skyene kommer over meg noen ganger, men de sklir bort igjen. Så lenge man kjemper, og man ikke mister troen på det som venter foran en. Så kommer man seg videre, og ut av det vonde.

Heldigvis så inneholder livet mange epoker. Og jeg vet at nå skal der komme en tid som er lysere, og som gir meg muligheter. Det har jeg drømt om hele livet, og endelig føles det som at jeg nærmer meg noe. Jeg ønsker at vi alle sammen skal få være på et godt sted i livene våre. Men jeg kan kun jobbe med eget liv. Håper at mine erfaringer kan være til litt hjelp for akkurat deg. For du fortjener å kunne smile litt i sole,og kjenne at livet er ganske så ok. Der finnes håp for oss alle sammen ,så du må ikke gi deg! Min reise har hatt sine vanskelige stunder, men jeg har lært meg til å nyte de gode dagene så godt som mulig. Være takknemlig og glad for alt det fine som skjer i løpet av livet. Aldri glem at du er verdifull, og at du kan ta steget ut av det vanskelige. Jeg heier på deg!

Klem fra Wenche

Jeg går ikke alene!

God kveld!

Jeg er skrudd sammen på en måte som virkelig er ganske utfordrende til tider. For jeg vil alltid lete etter noe som kan bli bedre, og der er alltid noe som jeg ikke er fornøyd med. På en måte så er dette ganske vanlig og bra. Men på en annen måte, så er det ganske så krevende. Og hodet mitt vil ikke ta pause. Jeg leter konstant etter forbedringer, og hvordan jeg skal komme meg dit jeg ønsker. En søken etter fremgang, og en drøm om å mestre det aller meste i hverdagen. Noen ganger så trenger jeg å ta pauser, selv om jeg egentlig ikke ønsker det. Da er det viktig med gode mennesker rundt meg, som hjelper meg underveis. For det er vanskelig å sette de riktige grensene. Det er noe som jeg må jobbe mye mer med, og jeg må ha fokus på det som er bra for meg på lang sikt. Noen ganger så presser jeg litt vel hardt på gasspedalen, og så blir det jo da en liten krasj iblant. Heldigvis er jeg evig optimist, og gir ikke opp meg selv. Personlige prosesser er jo noe av det viktigste vi går gjennom i livet, og det er viktig for meg å oppleve personlig vekst.

Der finnes mennesker der ute som virkelig forsøker å hjelpe meg. Som roer meg ned, og som sier ifra. Jeg trenger dem, og jeg må lære meg til å lytte. Ikke bare jage det vekk, og kjøre på i like hardt tempo rett etterpå. Jeg merker dersom noen er bekymret for meg, og lurer alltid på hvorfor. Faktisk så er det hele ganske så merkelig. For jeg aner at noe kanskje er feil, men jeg klarer ikke helt å se det selv. Og da er det viktig med ærlige samtaler, som inneholder konstruktive tilbakemeldinger. Tar du imot råd fra andre? Eller mener du at det ikke er noe som du trenger? Vel, jeg jobber meg sterkere. Og underveis så tar jeg imot råd fra mennesker som jeg stoler på. Valget er likevel mitt, og jeg lever livet sånn som jeg selv føler er best. Noen justeringer kan skje med en gang, mens andre må jobbes med over lang tid. Når jeg virkelig må gå i dybden, så trenger jeg som regel tid til å prosessere det inni meg. Og jeg tror det er viktig å snakke åpent om sånne temaer også. For selv om vi er voksne, så kan vi lære av andre rundt oss. Det har hjulpet meg til å se ting fra et annet perspektiv.

Alle mennesker har sterke og svake sider. Men vi kan hjelpe hverandre, og være en støttespiller. Jeg er glad i de menneskene som virkelig ønsker å bidra i mitt liv. Det sprer så mye kjærlighet og omsorg. Å vite at noen bryr seg om meg, betyr så mye. Det gir meg en trygghet, og en sannhet om at der finnes noen som ønsker å være min venn. Jeg ønsker ikke å gå gjennom livet mitt helt alene. Nei, jeg har valgt å ta i mot hjelp. Både i terapi, og fra venner. På den måten har jeg utviklet meg de siste årene, og funnet en ny grunnmur i meg selv. Det ønsker jeg å videreutvikle, og er så spent på hva jeg får oppleve i fremtiden. Både alene, og sammen med den herlige gjengen som hjelper meg videre!

Klem fra Wenche

Min store kjærlighet!

 

God morgen!

Da er vi i gang med søndagen , og siste dag i min mann sin ferie denne sommeren. Faktisk så drar han allerede i ettermiddag, så det blir nokså stille her etterhvert. Men da gjelder det å ha en fin dag sammen før han drar. Vi er vant med å være fra hverandre store deler av hverdagen. Han kjører lastebil, og er borte i ukedagene. Da styrer jeg hjemmet alene, og så tar han litt mer styringen i helgene. Det er godt å se at vi fungerer så fint sammen ,og har en rutine på tingene her hjemme. Jeg føler meg så ivaretatt og elsket. Trygt og godt, og da blir man roligere. Vi har nå vært kjærester i over 7 år, og det nærmer seg vår bryllupsdag. For meg så ble kjærligheten en redning, og en ny start. Det gav meg muligheten til å gjøre en solid re start på livet, og ta noen veldig viktige valg. Å være to om det ,har hjulpet veldig for både små og store. Jeg har blitt vant med å leve her i Mandal, og klarer meg veldig godt på egenhånd. Han er også veldig flink til å kommunisere via telefon i ukedagene, så jeg kan dele alt jeg vil med ham. Godt å ha en rolig person, som kan se ting litt utenfra noen ganger.

Å være sammen, er balsam for min sjel. Høres ut som en klisjé, ja jeg vet det. Men det er sant. Tryggheten i å ha en partner, er en viktig brikke i min nye grunnmur. Men jeg passer også på å bli sterkere i meg selv. For jeg ønsker å være selvstendig, og ta mine egne valg. Det har vi jobbet hardt med, og jeg har gått mange runder med meg selv. Jeg liker nemlig at han er enig, og blir stresset dersom vi er uenige. Ingen par er enige om absolutt alt, så jeg jobber med å takle det. Være tro mot mine egne meninger, selv om jeg ikke er helt på samme linje som han. Tenk at det skal være så utfordrende for meg. Jeg er jo en dame som mener mye, og som deler mine meninger med offentligheten. Men når jeg opplever at vi to har ulikt syn, så blir jeg usikker på mine egne valg. Heldigvis så er han en person som virkelig forstår meg, og som ønsker å hjelpe meg. Så han utfordrer meg mange ganger, og jeg har blitt flinkere til å gå mine egne veier. Og med han i ryggen, så klarer jeg mye mer enn før. Han heier på meg, både når det kommer til musikken og bloggen. Fantastisk for meg, og jeg er så takknemlig.

Relasjoner er så viktige på så mange måter. En ting er at man faktisk er elsket. Men å bli respektert, er like viktig. Og jeg får lov til å oppleve alt dette i voksen alder. Det gjør meg glad, og det bringer frem så mange følelser i meg. Vi har hatt en fin ferieuke her hjemme, og jeg er så glad for alt han gjør for oss. Der er så mange kvaliteter som jeg virkelig elsker over alt på jord. Dette er unikt for meg, og jeg simpelthen elsker ham.

Klem fra Wenche

Jeg begynte å gråte!

 

God kveld!

Jeg har de siste årene blitt et skikkelig følelsemenneske.  Det er aldri langt mellom latter og tårer, og jeg blir så utrolig fort rørt. Faktisk så er det ganske flaut noen ganger. Men jeg forsøker  akseptere den dele av meg også. I går kveld hadde jeg en så fin opplevelse, og karaoke showet ble gjennomført uten problemer. Jeg var i god form, og holdt koken i 3 timer. Så utrolig gøy med herlig publikum, og jammen ble det litt dansing i gatene i går kveld også. Men det som var mest utfordrende for meg denne gangen, var mine egne følelser. For jeg fikk så mange flotte tilbakemeldinger etterpå, og ble omringet av mange mennesker. Alle sammen ville snakke med meg, og gi meg så så utrolig fine ord. Da kjente jeg at det ble mye for meg, og jeg ble bare stående å smile. Ble egentlig helt satt ut av det som ble sagt, og hvordan godt voksen mannfolk virkelig ønsket å oppmuntre meg til å synge videre. Da gjestene gikk ut, så var det bare meg og betjeningen igjen. Da fikk jeg en god klem av eieren, og da kom tårene. Tårer av lettelse og glede. Som inneholdt så mye mestring, og jeg forsøkte etter beste evne å ta inn alle inntrykkene.

Min sang kommer fra hjertet. Samme hvilken sjanger eller sang det er. For jeg har et sterkt ønske om å gjennomføre min opptreden på best mulig måte. På hver eneste låt, gir jeg det jeg klarer. Og så får jeg masse respons tilbake. Noe som jeg virkelig må øve på ta i mot. Det har alltid vært utfordrende for meg å ta inn applaus og ros. For jeg er dessverre mye mer vant til å takle kritikk. Når jeg da hadde brukt opp kreftene mine, så ble alt så sterkt for meg. Jeg ble omringet av gode mennesker, som bare vil meg vel og som gav meg litt støtte- Selv om jeg virkelig var glad, så kom der altså tårer. Jeg blir oppriktig overrasket over den enorme responsen som jeg har fått den siste tiden. Og jeg jobber meg sterkere, og våger enda mer. Tårer trenger ikke være negativt, og det forteller meg bare at jeg virkelig elsker det jeg driver med her og nå. I kveld er det nok et show, og jeg gleder meg så vanvittig til en ny runde!

Klem fra Wenche