Jeg er ikke så veldig fornøyd med min egen innsats denne uken, så jeg må ta noen ekstra timer med jobb på denne lørdagen. Når det blir masse følelser hos meg, så stopper tempoet mitt litt opp. Så jeg er ikke helt i mål ,og tenker å få orden på den biten nå i dag. Passer greit, da min kjære har sine oppgaver i kjelleren. Der trengte de ikke min hjelp akkurat i dag.
Det er jeg som setter kravene til meg selv, og jeg er nok i overkant streng. Men det fører meg fremover, og skaper tross alt litt resultater nå. Føler at det er veldig viktig å jobbe bra, og holde hjulene i gang. Jeg har også lært at det er lurt å snakke om vonde ting litt oftere. Dele de med min mann, og la ham hjelpe meg litt. Da koker jeg kanskje ikke så fort over igjen.
Nå har jeg lært meg litt mer om meg selv, og jeg vet også at det er ok å dele mer av mitt liv. Så får jeg heller bli enda mer tykkhudet, og ikke la andres negativitet ta meg. I dag skal jeg endelig få orden på min podkast, og fikse det tekniske utstyret mitt. Og jeg skal produsere innhold til mine sosiale kanaler. Det blir en fin lørdag!
Nå skal jeg i gang med et lite strikkeprosjekt. Faktisk så er jeg litt redd for å feile, så derfor velger jeg oftest at andre strikker for meg. Det skjedde denne gangen også, så jeg har allerede to ferdige halser. Men jeg har bestemt meg for å prøve selv, og så er det ikke så farlig om jeg bommer litt. Der er hjelp og få, så jeg kommer nok i mål på en eller annen måte.
Jeg ønsket meg slike halser, da jeg skal bruke dem inni trenchcoat. Med mitt lange hår, blir det litt rart å kunne ha store skjerf rundt halsen. Men jeg må holde halsen min varm gjennom vinteren, og passe ekstra godt på stemmen min. Men en hals strikket i ullgarn, vil holde meg god og varm.
Nå har jeg en svart og en kremhvit som er ferdig. Og så kommer der en grå også. Selv skal jeg jobbe med en fin brunfarge, og se hva jeg klarer å få til. Blir uansett kjekt å kunne strikke litt, så får vi se hvordan hendene mine reagerer på det. Blir det vondt, så tar jeg bare noen pauser underveis. Føler at det er på tide å lære meg litt mer om strikking.
Jeg er glad for at jeg valgte å blåse litt ut i gårsdagens innlegg. Det var på tide å lette på trykket, for å si det sånn. Og jeg angrer ikke på at jeg sa i fra. Takk til alle dere som har sendt meg fine ord og oppmuntringer. Jeg er glad for å ha deres støtte. Noen ganger så kjenner jeg bare at det blir mye, og jeg gidder ikke bare å ta i mot. Noen ganger svarer jeg derfor tilbake.
Noen mener at jeg gikk i offerrollen. Det er jeg ikke enig. Jeg stod opp for meg selv, og gav beskjed om det som jeg ikke følte var greit. Etter mange år med mye vondt, har jeg endelig følt på et vendepunkt, og jeg har tatt tilbake livet mitt. Jeg ble da såret over negativitet, og bar det inni meg over tid. Da ble den siste dråpen akkurat litt for mye, og jeg valgte å si det høyt.
Jeg er ikke et offer. Men jeg har kjempet hardt for å endelig klare meg bra i hverdagen. Det vil jeg gjerne nyte på min egen måte, og jeg trenger ikke deres kritiske røster på alt jeg gjør. Selvsagt skal jeg ta i mot kommentarer, men jeg har min grense for hva jeg tolerer og ikke. Kanskje er jeg ekstra sårbar, og har kort lunte. Men sånn er jeg, og jeg må ta vare på mine følelser.
I kveld braker det løs atter en gang! Jeg er så ufattelig heldig, som får lov til å underholde på Tiedemands Cafe. Koser meg veldig, og er bare så klar for å gi gass i kveld. Låtene er klare, og jeg får så god erfaring i å takle ulike sjangre innenfor musikk. Det blir kjekt å være sammen med flotte mennesker, som jeg har blitt så utrolig glad i.
Disse kveldene gir meg verdifull påfyll av positiv energi, og det gjør meg så glad. Da glemmer jeg alt annet, og har kun full fokus på fremførelsen og kontakt med gjestene. De siste måneden har jeg fått vekk mange sperrer, og jeg kaster meg ofte ut på litt dypt vann. Når da gjestene gir meg så flotte tilbakemeldinger, så blir jeg rørt.
Musikken har hjulpet meg til å bli et tryggere menneske. Og artistdrømmen lever virkelig inni meg. Når jeg etterhvert skal møte publikum med min egen musikk, så har jeg verdifull erfaring. Og forhåpentligvis et publikum som er nysgjerrige på hva jeg kommer med. Gleder meg skikkelig!
I ettermiddag hadde jeg behov for å tenke på noe helt annet enn blogg og sosiale medier. Så jeg valgte å bli med på Strikkekafé, som jeg hadde blitt invitert til. Tok med meg hekletøyet mitt, og trengte å nullstille hodet litt. Liker ikke å ha så mye tankekjør om negative ting, så da flytter jeg fokuset over på andre ting. Det fungerte bra denne gangen også!
Deilig å bare skravle med andre damer, og ha det trivelig sammen. Har vært på det for lenge siden, men så kom der ting i veien. Nå er det klart for starte opp igjen, og jeg koser meg det. Mange flotte mennesker, som jeg liker å bli bedre kjent med. Skikkelig godt å komme seg ut i noen timer. Det hadde jeg så godt av. Takknemlig for at innbydelsen kom på messenger i formiddag!
Resten av kvelden skal brukes til å slappe godt av på sofaen! Det føler jeg er innafor nå.
Jeg har tydeligvis klart å provosere en del mennesker der ute. For man kan visst nok ikke ha fokus på psykisk helse, og likevel ha et ønske om å se bra ut. Det virker som at jeg ikke kan ha fokus på noe annet her i livet, enn kun psykisk helse, Alt annen blir for overfladisk og materialistisk. Jeg har ikke glemt bort psykisk helse, selv om jeg går til en hudpleier og fikser bryna mine. Men jeg velger faktisk å ta bedre vare på meg selv, og har tatt noen steg videre i mitt liv, Er det ikke lov?
Det er sikkert bensin på bålet, å skrive dette innlegget. Men vet dere noe, jeg blir faktisk skikkelig provosert av dette. Det handler ikke om at jeg er hårsår, eller ikke tåler kritikk. Jeg vet nemlig veldig godt at jeg aldri kan blidgjøre alle mennesker der ute uansett. Og dere må gjerne tenke hva dere måtte ønske om meg og mitt. Men det må da være lov å kunne unne seg litt velvære, og ikke bare fokusere på gammel grums. Hvorfor må jeg bli sittende her, og ikke kunne skrive om noe annet enn psykisk helse?
Da jeg startet bloggen, så var den aller mest for terapi. Og jeg har skrevet svært åpent og ærlig om personlige erfaringer. Men jeg har også vært åpen om at livet faktisk går videre, og at jeg heldigvis nå lever et ganske så normalt liv. Det ønsker jeg å kunne dele med mine følgere, og faktisk vise at jeg har det bra. Og at jeg liker å pynte meg, og gi meg selv litt ekstra etterlengtet pleie i hverdagen min. Da blir visst denne bloggen helt feil for enkelte mennesker, og alt jeg gjør er visstnok helt galt.
Min blogg heller mot å være en livsstilsblogg, og det tenker jeg er helt riktig nå. For jeg har kommet meg mange steg videre, og livet handler ikke lenger om kun det vonde. Psykisk helse kommer jeg alltid til å være innom på mine kanaler, fordi jeg fortsatt ønsker åpenhet rundt dette temaet. Men i små porsjoner, for livet går heldigvis bedre og man kan ha fremgang til tross for diagnoser. Det gjør vondt, når jeg føler at noen ikke ønsker meg fremgang. Men sånn er det i dette samfunnet, og jeg velger selv åpenheten.
Jeg vil ikke nå toppen for enhver pris. Min blogg skal gjenspeile livet mitt, sånn som det er her og nå. Dersom noen av dere da ikke ønsker å følge meg mer, så er det opp til hver enkelt. Jeg kan ikke ha det sånn at noen skal holde meg tilbake. Dersom jeg har lyst til å farge bryna mine igjen, ja så gjør jeg det. Om jeg vil skrive om angst, ja så gjør jeg det. Her kommer det som føles naturlig å skrive om akkurat den dagen. Og i dag ble jeg provosert, og velger å si det høyt.
Der kommer garantert inn en del ufine kommentarer etter dette innlegget. Men jeg kommer ikke til å slippe gjennom det som går over min strek. Sånn er det bare, og jeg verner om meg selv på min måte.
De siste årene så har jeg lært meg masse om sminke, og føler at det går stadig bedre med makeup. Men brynene mine har alltid vært et svakt punkt, og jeg har fått mange velmenende råd fra flere av dere. Så nå skal jeg fikse bryn og vipper hos Harmoni Hudpleie i Mandal. Fikk time allerede kl 10 i dag, så jeg gleder meg til å se hvordan dette blir.
Jeg har tenkt på dette en stund, og synes det er ok å gjøre det på samme salong som jeg tar spraytan. Har blitt litt varm i trøya, og føler meg godt ivaretatt der. Jeg har uten tvil blitt mye mer observant på hva kroppen trenger, og hvilken velvære som jeg vil unne meg i hverdagen. Merker at det gjør meg godt, og det får meg til å føle meg komfortabel med kropp og utseendet.
Nå håper jeg at det blir lettere å ha pene bryn, og at vippene blir litt fyldigere. Synes det er kjekt å dulle litt ekstra med ansiktet mitt. Det fortjener jeg!
Jeg har jammen meg vært innom en del ting de siste årene. Og både prøvet og feilet. Men det har lært meg masse om hvem jeg er, hva jeg ønsker å gjøre og hvordan jeg takler livet. Det er en god skole i seg selv. Men nå føler jeg at der lander mer og mer inni meg. Jeg er mer trofast mot meg selv, og det jeg elsker å drive på med. Musikken får lov til å blomstre, og jeg skal gi jernet. Der er så masse spennende som jeg kan få til med min egen musikk.
Endelig våger jeg å by på meg selv. Vise frem det jeg har kunnskap om, og som jeg gleder meg over å jobbe med. Balansen er i ferd med å bli riktig for meg. I podkast og blogg kan jeg formidle mine tanker og følelser. Og så kan jeg kose meg masse med mote og trender. Uten å ha vond samvittighet, eller la styggen på ryggen holde meg nede. Må fortsatt jobbe hardt noen dager, men så slipper det taket igjen. Det er så viktig for meg å ha det kjekt i hverdagen min.
Det er lov for meg å smile og le! Jeg kan få kjenne på en mestringsfølelse, og by på meg selv. Så lenge jeg ikke er redd, og jeg faktisk blir glad av det jeg gjør. Heldigvis er jeg i stand til å kjenne på denne nye gleden i livet, og ønsker å ha mer og mer av den. Ned med skuldrene, og bare ha det skikkelig spennende og fint. Sammen med venner og familie skal jeg nok få det til!
Huff, i dag ble jeg skikkelig sint. Og jeg vet at det burde jeg ikke bli. Men noen ganger så trigges jeg skikkelig, og da blir jeg rett og slett fortvilet og sint på en gang. Jeg forsøker å være en god forelder, og ha ting på stell. Men noen ganger så stopper det litt opp for meg, og ting blir utsatt. Jeg har utsatt en spesiell ting ganske lenge, og jeg vet at det ikke er bra. Noe inni meg har holdt meg tilbake, og det har vært en vond klump i magen min.
I dag så gav mannen min meg en dytt, og jeg ble rasende. Det ble en kort samtale på telefonen, fordi jeg ikke ville sprekke fullstendig i telefonen. Det verste er jo at jeg selv har bedt ham om å pushe meg litt i noen situasjoner, så jeg burde jo ikke klikke. Men han kjenner meg meg godt, og lot meg legge på røret. Jeg måtte jobbe hardt med meg selv, og jeg ble så frustrert over meg selv. Men jeg tok tak i problemet, og startet opp på en løsning.
En time etterpå, så ringte min mann meg igjen. Da gikk det bedre, og vi fikk snakket ut. Følelsene mine ble så sterke, og der kom noen tårer. Jeg har lært meg at oppgaver som på en eller annen måte inkluderer min fortid, de er ikke så lette å ta tak i for meg. Men jeg må gjennom det, og min kjære mann gjorde helt rett i å pushe meg i gang. Men vondt, ja det ble det. Sånn er det, og jeg må bare jobbe meg gjennom det hver eneste dag.
