Åh som jeg gleder meg! Nå er der ny mobil på vei til meg i posten, og jeg kan nesten ikke vente. Det er på tide å bytte ut min telefon, og jeg valgte meg en IPhone 11 Pro! Nå håper jeg så inderlig at den kommer kjapt, og at den er så bra som det høres ut. Trenger bedre bildekvalitet, og deilig med bedre redigeringsmuligheter også. Batteritid er også en vesentlig ting for meg, og det skal visstnok være mye bedre på den modellen.
Jeg bruker telefonen min vanvittig mye i løpet av en dag. Den er med overalt, og jeg er stadig innom kanalene mine. Bilder tas jo også ofte, og jeg kan få unnagjort mange oppgaver på telefonen mens jeg ligger på sofaen. Det er så kjekt å få ny telefon, og håpe det vil være verd pengene. Nå er jeg jo fast bestemt på å satse skikkelig, så da trenger jeg ekstra godt utstyr. Motivasjonen er på topp, og det er jo ikke dumt å få seg noe nytt heller da.
Min kjære må hjelpe meg litt i gang, så det blir en kjekk helg. Da skal jeg finne ut av min nye telefon, og forhåpentligvis ta bedre bilder også. Dette kommer til å bli så bra, og det er vanskelig å måtte vente så lenge på dette. Jeg er akkurat som et lite barn på julaften, og det er så kjekt å kunne unne seg en så fin telefon. Det blir nok bra, og en investering som jeg ikke angrer på i ettertid. Det er nok masse nytt som jeg må sette meg inn i. Men det er jo bare gøy! Ha en fin dag, så snakkes vi her igjen i kveld.
Jeg har sett på de første episodene av Isabel Raad sin serie på TV2. Og jeg må være ærlig å si at jeg var litt skeptisk. Elsker jo å se på Bloggerne, men følte kanskje ikke at jeg ville like denne serien like godt. Men der tok jeg jammen meg feil, og mange av mine fordommer ble lagt døde. Ja, hun lever et helt annet liv enn meg på veldig mange måter. Men det var kjekt å kunne se mer om hennes hverdag, og hennes herlige familie. For er det noen som er legende, så er det jo mamma Raad!
Det er tydelig at Isabel har blitt mer voksen, og at hun er mer bevisst på egne valg. Noe som jo er veldig viktig, med tanke på hennes store følgerskare. Så mange unge jenter som ser opp til henne som et forbilde, og hun har skjerpet seg. Jeg koste meg mens jeg så på, og det ble en del latterkuler underveis. Det er jo bare morsomt å se henne sammen med sine nærmeste, uten filter. De har svært tette bånd innad i familien, og de er så klart veldig stolte av alt hun har oppnådd.
Det er lett å forhåndsdømme Isabel. Mye snakk om hennes ungdomstid, og hennes operasjoner. Men det er godt å se at hun nå ønsker å ta litt avstand til akkurat det, og faktisk forteller åpent om hvordan hun har jobbet seg tryggere i seg selv. Selv om der nok er masse som vi ikke er enige i, så vil jeg likevel si at jeg heier på Isabel. Hun jobber hardt, og har klart å oppnå sitt store mål om å eie egen leilighet. Håper bare at hun nå fortsetter sin reise inn i voksenlivet på en trygg og god måte. Jeg gleder meg til å se flere episoder!
De kommende ukene, så blir det kaotiske tilstander i vårt hjem. Kjelleren er jo allerede et renoveringsprosjekt, og det går sakte fremover der nede. Men nå skal vi da ta fatt på minstemann sitt rom, og hele høstferien skal brukes til dette prosjektet. Da skjer det som jeg takler dårligst. Nemlig at rotet flyttes ut i gangen, og man må ha et barn sovende på gangen blant alle kassene. Når vi står midt i en slik situasjon, så kan jeg bli stresset. Faktisk så galt at jeg kan få panikkangst.
Jeg trenger at alt er på sin rette plass, og at vi ikke har det for rotete. Det kommer til å bli vanskelig for meg å beholde roen denne gangen også. Jeg har allerede flyttet inn i stuen, og kontorplassen min er midlertidig overtatt av minstemann. I det hjørnet skal nemlig sengen stå, og vi må ha klærne hans også der. Han skal nemlig ha ny seng, nytt garderobeskap og ny kommode. Det kommer til å bli et fint rom, men veien dit er litt lang og kronglete.
I gangen så kommer alt av hans eiendeler til å være plassert. Godt at vi bør klare å få det til i løpet av den uken. Så vi satser på at alt er på plass før høstferien er over. Er det flere enn meg der ute, som ikke takler rot?
I disse pandemi tider, så er det ganske mange som har gått lei. Som ikke tar dette seriøst nok, og som glemmer ut smittevernreglene. Jeg skjønner veldig godt at man er lei. Men det hjelper oss ikke i det hele tatt, for smitten sprer seg jo bare enda mer. Det er ikke vanskelig å se at mange driter i 1 meteren. På sosiale medier, så kan man se festligheter der alle står i klynger. Hva er det som gjør oss så naive? Hvorfor klarer vi ikke å skjerpe oss?
I Oslo og Bergen har det nå blitt strengere restriksjoner. Det viser at smitten kan eksplodere på kort tid, og vi må være klar over faren. Det er ikke bare gamle mennesker som dør av denne sykdommen. Familier har mistet sine kjære, og de gremmes over vår tankeløshet. Jeg gjør også feil, men forsøker etter beste evne å holde meg innenfor reglene. Ja, det krever at man tenker en del på det. Men jeg ønsker å unngå smitten, og vil heller ikke smitte andre mennesker.
Man kan finne på masse kjekt, selv om man må holde 1 meter avstand. La oss fokusere på det som vi faktisk kan gjøre, og ha det kjekt likevel. Vi må være solidariske, og hjelpe hverandre gjennom denne pandemien. Alle kan gjøre feil, og jeg kan være den neste som blir smittet. Da vil jeg gjerne vite med meg selv, at jeg har holdt god nok avstand. Håper at du også kan gi en ekstra innsats de neste ukene, sånn at vi kommer oss velberget gjennom dette.
I dag ble det endringer i planene, da jeg måtte avlyse musikkterapien og utsette legetimen min. Har rett og slett problemer med hals, og begynnende forkjølelsessymptomer. Da holder jeg meg hjemme, og tar livet med ro. Har ikke lyst til å utsette noen andre for smitte, så jeg jobber videre med mine prosjekter som vanlig. Er ikke i nedsatt allmenntilstand og null feber. Men kun hes stemme/litt sår hals og litt tett nese. Går ikke bra å synge akkurat nå, for å si det sånn.
Jeg tenker at i disse pandemi tider, så må vi heller ta forhåndsregler. Det er nok av ting å ta seg til her hos meg, så jeg får nok dagen til å gå uansett. Tenker å bruke litt ekstra tid på mine sosiale kanaler, og forberede en del innhold til de neste dagene. Alltid godt å ligge i forkant. Så lenge jeg ikke føler meg så dårlig, så kan jeg jo jobbe i eget tempo. Har også en del ting som jeg ønsker å rydde og sortere. Kanskje det er i dag det endelig blir gjort?
Da er det bare å håpe at dette går kjapt over, og at jeg får gjennomført mine planer ellers i uken. Jeg skal ikke stresse, men heller ha et positivt fokus. Der er masse kjekt som skjer for tiden ,og jeg er så glad for fremgangen. Takknemlig for at flere ønsker å følge meg i hverdagen min. Tallene øker, og det motiverer meg veldig. Håper dere får en fin dag, så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld. Takk for at du er innom hos meg!
Å eie sin egen kropp, er til tider ganske utfordrende. Men jeg har kommet et godt stykke på vei. Når jeg kler meg opp med fint antrekk, så smiler jeg og er glad. Men når klærne kommer av, så opplever jeg ofte at selvtilliten forsvinner. Da kommer usikkerheten frem, og det er vanskelig å fokuserer riktig. Det er viktig for meg å jobbe videre med den usikkerheten.
Jeg bærer med meg traumer, og de kommer noen ganger tilbake til meg. Selv om jeg er i et trygt og stabilt forhold nå, så blir jeg usikker på om jeg er fin nok. Mine utfordringer har ikke forsvunnet helt. Der er noen triggere igjen, og de skaper usikkerhet inni meg. Nå skal jeg jobbe aktivt med disse utfordringene. Passe på hva jeg tenker om meg selv, og irettesette mitt eget hode.
Vi er mange som lever med et varierende selvbilde. Du er ikke alene! Når jeg sliter, så må jeg våge å kjempe imot. Si de riktige ordene som bygger meg opp. Få bekreftelse fra min kjære mann. Og ta imot de komplimentene som jeg da får. Slippe dem inn i hjertet mitt. Da blir jeg sterkere.
Etter å ha gjennomført ultralyd av lever i morges, så var jeg skikkelig sulten. Heldigvis åpner Sandens kjøpesenter kl 09, så vi kunne gå rett til Jordbærpikene. Der fikk jeg bestilt meg en skikkelig deilig frokost. Jeg valgte omelett med stekte urtepoteter og salat. Maten smakte veldig godt, og praten gikk løst mellom meg og Lena.
Vi ble sittende en god stund, og jeg fikk skikkelig søtsug mens vi var der. Så da ble det belgisk vaffel med krem. Smakte så deilig, og jeg må bare erkjenne at jeg er svak for belgiske vafler. Etterpå tok vi oss en liten tur i noen butikker. Fikk shoppet litt, og så dro vi hjemover til Mandal igjen. Kjekt å ha Lena med seg på turen i dag.
Ultralyden gikk greit, men var svært øm i det området. Håper på svar fra legen innen kort tid. De kunne ihvertfall allerede nå utelukke de farligste tingene. Glad at det er gjort, så får vi bare vente på resultatet!
Nå er jeg på vei til Kristiansand, for å gjennomføre en ultralyd av leveren min. Det viste seg nemlig at mine verdier ikke var så bra, så min fastlege henviste meg videre. Jeg er ikke så veldig nervøs for selve gjennomføringen av undersøkelsen, da jeg har fått vite at den ikke vil være smertefull. Men er veldig redd for hva som kan være feil, og håper inderlig at det ikke er noe galt. Heldigvis så er jeg ikke alene, og blir kjørt av Lena (min venninne).
Det har vært litt lite søvn i natt, og jeg merker at dette trigger meg litt. Må bare puste med magen, og ikke tenke så negativt. Skulle det vise seg at noe er galt, så vet jeg jo at der vil være hjelp å få. Nå skal vi holde humøret oppe på veien innover, og det er herlig å kunne prate med Lena underveis. Ikke bare bli sittende fast i egne tanker. Da er det lett for å bli ganske mye uro inni meg. Skal også bli deilig med frokost etterpå. Vi må finne et sted med god mat.
Dersom de ikke helt finner årsaken, så kan det være at jeg må ha flere undersøkelser. Men håper at jeg slipper unna med dette. Det skal bli godt å få et svar uansett resultat. Bedre å vite, enn å spekulere. Og så gleder jeg meg over å bruke tid sammen med Lena i tillegg. Akkurat det er jo en stor bonus!
De siste ukene så har jeg delt vår middagsmeny med dere. Og hver uke skjer akkurat det samme. Mange liker innlegget, og det setter jeg pris på. Men der kommer også inn svært ufine kommentarer. Og jeg slipper ikke gjennom kommentarer som er over streken. Når dere blander inn min kropp, da sier jeg stopp!
Jeg har aldri sagt at jeg er særlig sunn, eller har god peiling på ernæring. Vi spiser vanlig mat, og det passer for oss. Det er ikke naturlig for meg å lage en middagsmeny, som kun skal være for dere. Vi spiser de rettene som vi vil. Så får andre ta seg av å lage sunne/slankende matinspirasjon. Jeg er den jeg er, og det må jeg få lov til.
Vanlig husmannskost fungerer bra hos oss. Ikke gidd å kritisere meg. La oss selv ta ansvar hver for vårt. Jeg håper du kan respektere meg såpass. Spis den maten som fungerer for deg. Vær gjerne mye sunnere enn meg. Men ikke send meg drittmeldinger på grunn av mat. Det er ikke greit!
Jeg gjør meg klar for en ny uke, og ukeshandelen er allerede gjennomført. Middagene er ferdig planlagt, og ungene har også fått bestemt litt denne uken. Vi har våre favoritter, og forsøker å la alle få litt av det de liker. Men vi voksne bestemmer til slutt. Noen middager har vi relativt ofte.
