Som mange andre, så forsøker jeg å være bedre på å spise sunt og riktig. Det handler om å ta bedre vare på kroppen min, og kanskje klare å miste noen kilo i løpet av høsten. I samråd med legen min, så har jeg laget en plan for de neste ukene. Både med tanke på å ha spiseforstyrrelsen under kontroll igjen, og komme i bedre fysisk form. Denne uken har jeg klart meg veldig bra, og er det er herlig med en så god start. Jeg blir gladere, og mer optimistisk med tanke på min egen hverdag.
Å trene hver ukedag, har gått overraskende fint. Og jeg har klart å fokusere på å spise nok måltider, og holdt meg unna feil mat. Det er viktig for min helse, og jeg må gi dette mer av min tid fremover. Faktisk så kommer trening øverst på listen min av gjøremål. Da vil jeg få god effekt, og jeg kjenner allerede at kroppen er i endring igjen. Deilig å merke at noe positivt skjer med kroppen, og jeg er så motivert til å fortsette den gode jobben i tiden fremover.
I dag har kroppen fri fra trening, og det er viktig med litt hvile. Jeg er glad for at min fastlege hjelper meg, og setter meg i gang. Skal innom legen hver måned fremover, og hun skal sjekke fremgangen min. Vi skal ha nøye kontroll på hvordan kroppen min responderer. Det er godt å være i gang, og jeg er ivrig. Når jeg får en konkret oppgave, så blir jeg fokusert og engasjert. Når andre skal sjekke hva jeg har gjort, så blir det enda mer forpliktende for min del. Jeg føler virkelig at dette kan bli en god løsning for meg!
Jeg har hatt en god uke, med trening hver eneste morgen. Det har gitt meg litt mer energi, og humøret har vært bedre. Kroppen har respondert bra, og nå er jeg inne i en god rytme igjen. For min helse, så er trening nå viktigere enn noen gang. Revmatismen min er dessverre ganske så hissig, så moderat trening er smertelindrende. Hadde aldri trodd at trening skulle få så stor plass i min hverdag, men jeg er helt nødt til å gjennomføre det nå. Hofter og kne trenger det sårt, og blodsirkulasjon er ekstremt viktig for kroppen nå.
Når man må trene så mye, så blir man i perioder lei og så slutter man. Jeg er ikke den eneste som har opplevd det gjentatte ganger. For det er faktisk helt menneskelig å gå lei. Men jeg vet mer om min helse nå, og hvordan fremtidsutsiktene mine er. Det er ikke så kjekt å tenke på. så jeg vil gjøre det jeg kan for å forhindre det aller verste. Og jeg har virkelig skjønt hvorfor jeg måtte gå med på 100% uføre. Heldigvis har jeg likevel lov til å drive med mine kanaler, så jeg kan holde meg i aktivitet mentalt og kreativt også.
Der er masse som jeg ønsker å oppleve, og da må jeg ta grep nå. Treningen må være med, aller helst hver dag. 30 minutter om dagen holder i massevis, så det bør jeg jo klare å få til. Denne uken har jeg trent tidlig om morgenen, og herlighet det er så deilig. Fantastisk følelse etter trening og dusj. Kroppen våkner skikkelig, og jeg kan bevege meg lettere. Dette skal jeg fortsette med, og da vil jeg holde meg sprekere lenger.
Da er mandagen kommet i gang, og jeg har allerede vært oppe en god stund. Guttene er kommet seg avsted på første skoledag, og jeg er klar for ukens første treningsøkt nå! For ja, nå skal treningen skje regelmessig, og tidspunkt er plassert i ukeplanen min. Det føres inn i kalenderen, med faste tidspunkt på de ulike dagene. Morgentrening alle hverdager, utenom tirsdag. Da tar jeg en gåtur i nabolaget på ettermiddagen.
Det handler om å lage konkrete avtaler med seg selv, og å gi den høy verdi. Ikke tenke at den avtalen kan jeg bare utsette eller avlyse. Men være streng, og prioritere helsen først. Jeg trener ikke for å bli en rask eller sterk idrettsutøver. Nei, det handler om moderat trening som gir meg bedre helse både fysisk og mentalt. Sommeren har ikke vært den beste, men jeg allerede kommet litt i gang. Nå føler jeg meg klar til å gå i gang.
I dag skal jeg gjennomføre treningsprogram på 30 minutter, pluss styrkeøvelser. Det gjør jeg her hjemme i stuen min. På YouTube kan man finne gratis trening, som passer for de fleste. Og jeg elsker treninger uten løping/hopp. Jeg er klar!
Hver eneste gang jeg kommer meg ut på trening, så gjør jeg noe godt for kroppen min. Det er så viktig å holde seg i fysisk aktivitet, og jeg forsøker å holde meg på en god rytme nå. For selv om jeg ikke alltid klarer å gjennomføre så lang tur som jeg egentlig ønsker, så er det viktig å være glad for det man faktisk klarer å gjennomføre. I går fikk jeg meg en fin kveldstur på 4 km i Furulunden. Underveis så ble jeg passert av flere par som jogget. Og flere av dem var en del år eldre enn meg, men i såpass god form at de kunne jogge i greit tempo. Da kjente jeg på litt misunnelse inni meg. For jeg skulle så gjerne ha kunnet jogge, eller deltatt på gruppetreninger. Vært aktiv, og fylt opp dagene mine med masse trening. Men kroppen min sier nei takk, og streiker dersom jeg tar for hardt i. Der har jeg faktisk en liten sorg som jeg bærer på, og det hadde jeg aldri trodd ville skje.Med tanke på min oppvekst med overvekt og mobbing, så var jo ikke akkurat trening min favoritt aktivitet noen gang. Nå skulle jeg virkelig ønsket at ting var annerledes. Men jeg må stikke fingeren i jorda, og heller gjøre så godt som jeg kan.
Det er hardt å være sin egen motivator hele tiden, så jeg har bedt min kjære mann om litt hjelp. Han minner meg på å trene, og har lov til å mase litt på meg. For han ser hvilken positiv effekt det kan ha på meg, og da får jo han en blidere kone hjemme også. Noen dager er jeg strålende fornøyd med en liten økt hjemme i stuen. Men aller helst liker jeg å kunne gå noen km i fin natur. De dagene hvor beina streiker, så blir jeg ganske trist. Men jeg kommer ikke til å gi meg, for jeg vet hvor viktig det er for helsen min. Nå er det rett og slett sånn, at hvis jeg ikke trener så blir smertene altfor store. Kroppen stivner med en gang, og hovner opp. Blodsirkulasjonen min stopper nesten helt opp, og trenger at kroppen min beveges ofte. Før gikk det bra uten trening et par dager, men sånn er det ikke lenger. Det blir vondt allerede første dagen. På en måte, så hjelper det meg til å være i aktivitet. Men det er jammen meg noe dritt iblant også. Man ønsker jo å kunne slappe av litt noen ganger. Men her har det sinn pris, for å si det sånn. Jeg lærer nye ting om kroppen min hver dag, og leter febrilsk etter smertelindring.
Før presset jeg meg i gang med trening om morgenen, men det er ikke alltid det beste. For jeg er stiv som en stokk om morgenen, og trenger litt tid på å mykne opp. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde meg i gang denne høsten, og beskytte kroppen min. Jeg skal jo tross alt i platestudio til høsten, og da må jeg være i god form. Godt å ha noe kjekt å se frem til, og da går treningen mye lettere også. Drømmer skal realiseres, så da må helsen være så god som mulig!
Da er vi klare for en ny dag, og jeg føler meg endelig i mye bedre form. Treningen gjør underverk, og det er så deilig å kjenne på. Så jeg må i gang med ny økt om ikke lenge. Det gjelder å holde koken nå, og få inn en den gode rytmen igjen. For jeg vet jo at jeg kan ,og at det vil gi meg en mye bedre hverdag. Men så er jeg også bare et menneske, og vi faller fort ut av det. Der er tider hvor jeg blir sint på meg selv, og føler meg så dum som mister rytmen iblant. Men det kommer man seg ikke videre med, så jeg fokuserer heller på det som jeg faktisk klarer akkurat her og nå. Selvsagt så er det utrolig deilig å slippe endel av de fysiske smertene, nå som treningen er kommet på plass. Men den mentale biten er vel så viktig, og så utrolig stor. For nå er der plutselig mer energi, og stort pågangsmot igjen. Det er deilig, etter et par uker med massive smerter. Jeg blir blidere, og har lyst på å leve livet til fulle.
For meg så er treningen nesten helt avgjørende for min hverdag. Og jeg har tid til å trene litt hver dag. Det handler om å prioritere riktig. Så jeg jobber med å få inn nye rutiner, og er streng mot meg selv på dette punktet. Jeg skal opptre mer med karaoke, og jeg skal i platestudio til høsten. Da vil jeg være i så god form som overhodet mulig, og treningen kan gi meg det jeg trenger. Etter hver eneste økt, så føler jeg meg nesten ruset på endorfiner. Og det kommer godt med, når jeg virkelig skal by på meg selv og gi mitt beste. Min helse er en utfordring, og jeg har ikke noe annet valg enn å ta hensyn. Så da gjelder det å redusere smertene mest mulig, og gjennomføre det som fungerer aller best. Staheten min er på plass, så dette skal jeg få til. Der vil bli krasjlandinger noen ganger, men jeg reiser meg alltid opp igjen. Det er min styrke, og jeg er stolt av den.
Jeg varierer mellom treningsøkter her hjemme, og fine turer i Furulunden. Det skal gi meg en fremgang, og jeg kommer til å bli sterkere i meg selv igjen. Gleder meg til vi blir ferdige med renoveringen nede, så jeg kan få hjem ellipse maskin og trenings sykkel. Da blir det skikkelig gang på treningen, og jeg kan ha alt tilgjengelig hver eneste dag. Håper at du også kommer deg i fysisk aktivitet!
Endelig klarte jeg å starte dagen på den aller beste måten. Jeg fikk tatt et skikkelig fin treningsøkt hjemme i stuen min. Det satt veldig langt inne, men jeg har kjent på kroppen at det virkelig behøves nå. Jeg må ha moderat trening på grunn av mine revmatiske diagnoser, så hjemmetrening er genialt for meg. Jeg hopper ikke, og jogger ikke. Men har likevel god effekt av å kjøre intervaller med styrkeøvelser, og deretter gå på stedet. Det er noe som jeg har lært meg til å akseptere, og som hjelper meg gjennom treningsøkten. I dag fulgte jeg et opplegg som varte i 30 minutter, og deretter gjennomførte jeg mine 4 vanlige mageøvelser med 2 runder og 12 repetisjoner. Det blir man svett av, og herlighet for en deilig følelse jeg nå har i hele kroppen min. Så utrolig godt å kjenne igjen den ordentlige god følelsen inni meg. Dette var etterlengtet, og kroppen min har gitt meg tydelige signaler.
For meg så er jo treningen viktig av flere grunner. Både fysisk og mentalt. Og jeg liker ikke at jeg blir slurvete, og ikke gjør det som jeg skal. Nå er ferien over, og jeg skal jammen meg holde dette i gang nå. Hovenheten i hele kroppen skal bort, og jeg håper at formen vil komme raskt tilbake. Leste faktisk en artikkel om slitasjegikt og trening i formiddag, og den beskrev akkurat det som jeg sliter med. Dersom man stopper med trening, så blir kroppen skikkelig smertefull og hoven. Men ved regelmessig moderat trening, så vil blodsirkulasjonen øke og kroppen blir mindre smertefull. Klassisk felle som jeg har gått i der, og nå er jeg klar over hva som gikk galt. De anbefalte moderat trening hver eneste dag, men det vet jeg at er vanskelig å kunne ha som mål. Så jeg starter med noen økter i uken, og ser hvordan kroppen min reagerer. I dag er jeg endelig i bedre form, og har mer energi. Rart hvordan treningen kan gi så mye , selv etter bare en økt.
Jeg skal ha god samvittighet, og vet at jeg nå er i gang! Det kan ikke nytte å tenke på det som har vært, men heller komme inn i en god rytme igjen. Heldigvis så er jeg mentalt sterk, og kan sette meg mål. Det er ikke et alternativ å gå med så sterke smerter, så jeg trener så lenge det har en positiv effekt på mine utfordringer. Har du kommet deg i fysisk aktivitet i dag? Jeg håper at du også finner motivasjon til å komme i gang. Jeg heier på deg!
Bildet til venstre er tatt 18.oktober 2019, bildet til høyre er tatt 12.juni 2020!
God morgen!
Jeg startet på livsstilsendring i midten av oktober 2019. Rett og slett fordi jeg bestemte meg for å ha et mer aktivt liv i fremtiden. Skulle jeg oppnå alt det jeg drømte om, så måtte jeg gjøre endringer. Kroppen måtte få et bedre inntak av sunn mat, og jeg måtte for alvor jobbe med spisemønsteret mitt. I tillegg så måtte jeg komme skikkelig i gang med fysisk aktivitet. Jeg ønsket meg en vektnedgang, men aller mest bare den lettere hverdag med en bedre kropp. Det ble ikke satt et eksakt mål når det kommer til kg, fordi jeg ikke skal stresse min spiseforstyrrelse. Så jeg har ikke et konkret tall på hvor mye jeg har gått ned.
Men kroppen har virkelig endret seg, og vektnedgangen er tydelig. Særlig i ansiktet mitt, og jeg må erkjenne at det liker jeg godt. Min dobbelthake har alltid vært et sårt punkt for meg, og jeg må fortsatt jobbe med å godta mitt eget utseende. Der ligger masse jobb på innsiden også i en slik prosess, og det handler absolutt ikke bare om kg og selve kroppen min. For jeg må konstant jobbe med eget selvbilde, og egen selvfølelse. Her kommer ikke noen ting gratis, og jeg må gå mange runder med meg selv. Likevel føler jeg på en bedring, og det gir meg håp for fremtiden. For jeg kjenner at psyken min jobber seg oppover, og at kroppen min sakte kommer etter.
Nå har jeg en lettere kropp, men kommer til å fortsette med de gode rutinene mine. Dette er nemlig noe som jeg alltid må jobbe med, og som jeg ikke bare kan la gå på egenhånd. Da vil denne kroppen falle tilbake til gamle uvaner, og det orker jeg ikke tanken på. Det var uten tvil riktig å starte på denne reisen, og jeg er stolt over det jeg har klart til nå. Som sagt, så ligger der ikke et konkret mål foran meg. Men heller et ønske om en kropp som fungerer så godt som mulig, og som kan bli med på en hverdag som passer meg!
Nok en dag er her, og uken går vanvittig kjapt unna denne gangen. Sikkert en kombinasjon av skolestart, og en uke med masse følelser for min del. Men vi nærmer oss helgen, og jeg forsøker å holde meg til mine dagsplaner. Der kan noen ganger være litt utfordringer, da der plutselig dukker opp endringer. Men det må man bare fikse der og da, og det er bare god øvelse for meg som er kontrollfrik. Jeg skulle egentlig til Egersund i morgen, men det er utsatt. Helt ok, og da rekker jeg jo en runde til med musikk også denne uken.
Ny treningstur sammen med nær venninne!
I dag så skal jeg jobbe med mine oppgaver, og så skal jeg på treningstur med nok en god venninne. Så herlig at vi endelig kan møtes, og få en skikkelig prat sammen. Savnet har vært stort i disse Corona tidene, men vi må begge to være forsiktige. Nå våger vi oss ut på tur sammen, og skal endelig ha en god samtale mens vi trener. Deilig å kunne kombinere det å møte venninner, og faktisk komme seg ut på lange turer. Jeg er så glad for å ha noen turvenner, sånn at man faktisk ikke legger merke til hvor langt man går på tur.
Følg meg gjerne på @hverdagschat (Snapchat) i dag!
Hverdagen er ikke så aller verst, og uken kommer nok til å lande fint til slutt. Det er jo 17. mai til helgen, men det kommer vi til å ta med stor ro her hjemme. Vi voksne er nemlig ikke så veldig glade i sånne dager, så det passer oss fin med en hjemmedag. Men det er noen dager til enda. Nå skal jeg komme meg i gang med mine oppgaver, så prates vi her igjen i kveld! Ha en nydelig torsdag!
Det har vært skikkelig deilig å komme i gang med en nesten normal hverdag her hos oss. Skolen er i gang, og jeg har hatt tiden min sånn som vanlig. Det har jeg virkelig utnyttet bra, og tatt godt vare på både kropp og sjel. Jeg har nemlig vært utenfor komfortsonen min i dag, og hatt min aller første treningstur på elsykkel! Det er min mann sin sykkel, men jeg får da lov til å bruke den når han ikke er hjemme. Vi ønsker begge to å komme i litt bedre form, så da er jo elsykkel en fin måte å komme i gang på. Jeg skal da i tiden fremover, variere mellom gåturer og sykkelturer.
Jeg må være ærlig, og si at jeg var nokså nervøs da jeg skulle sykle i dag. Min fortid som syklist, er nemlig ikke så altfor god. Det var utrolig vanskelig for meg å sykle som barn, og jeg var ganske gammel da jeg endelig fikset det. Så ble der noen barneår, men mange sykkeluhell for min del. Jeg har arr på kinnet mitt, og på kneet mitt. Men jeg må ikke la det stoppe meg, og nå er jeg endelig i gang jeg igjen. Det var en vanvittig fin opplevelse i dag, og jeg har kjent på så masse mestring. Jeg fikk god puls, og kondisjonen min trenger et solid løft. Deilig å kunne sykle opp bakkene, men litt hjelp. Jeg syklet faktisk 15km i dag!
Dette frister til gjentagelse, og det blir nok mange turer denne sesongen her! Å kunne sykle lange turer, har vært noe som jeg virkelig har ønsket å kunne gjøre. Men jeg makter det ikke med vanlig sykkel. Astmaen min har så godt av å komme i gang, så jeg må benytte meg av denne fine muligheten nå. Med tiden så vil jeg garantert kjøpe min egen elsykkel. Men vi klarer nok fint å dele på hans sykkel. Heldigvis et solid batteri, og enkle muligheter til å lade den etter bruk her hjemme. Jeg gleder meg allerede til neste tur!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Da jeg våknet opp i morges, så var kroppen min virkelig ikke i god form. Begge hendene hadde hovnet opp, og muskelsmerter herjet i hele kroppen. Jeg var svært stiv, og det var så ubehagelig å snu seg i sengen. Dermed så ble det aller viktigst for meg, å komme meg ut på treningstur. Bevegelse er den beste medisinen for meg, selv om jeg må være forsiktig. Jeg kom meg opp litt sent, men fikk i meg en sen frokost. Så dro jeg ned til Piren i Furulunden, og startet på min treningstur.
Jeg blir så glad når kroppen fungerer!
Det var fint vær, med en ganske frisk vind. Men det var skikkelig deilig å komme seg i gang. Heldigvis så merket jeg veldig kjapt, at kroppen min responderte bra på det jeg gjorde. Beina ble egentlig lettere for hvert steg jeg tok, og det ble vanskelig å holde tempoet nede. Jeg fikk faktisk tatt noen styrkeøvelser også, ved treningsapparatene ved Lysthuset. Helt forsiktig, men godt å få gjort. Det ble en veldig fin treningstur på 5 km, og jeg er så fornøyd med hvordan kroppen min reagerte. Det gir meg pågangsmot!
Jeg har akseptert revmatismen, men lar den ikke styre meg!
Nå har jeg fått en del erfaring med å ha kroniske, revmatiske sykdommer. Jeg må nok si at det til tider er svært smertefullt og krevende. Men jeg har heldigvis tatt til meg kunnskap, sånn at jeg vet hvordan jeg kan hjelpe den stakkars kroppen min. Jeg er glad for at min stå på vilje, faktisk fører meg videre. For nå er jeg endelig litt lettere, og da føles treningen mye bedre. Livsstilsendringen min har virkelig hatt en positiv effekt på sykdommene mine, og det motiverer meg til å fortsette den gode jobben!
Nyt lørdagskvelden, og kos dere masse! Jeg gleder meg til vi ses igjen her om noen timer!
