Jeg har ikke valgt den enkleste veien. Det hadde kanskje vært enklere for meg dersom jeg holdt munn. Men ikke på alle områder. For jeg tror ikke at utfordringene mine forsvinner dersom jeg ikke snakker om det. For meg er det nemlig motsatt. Når jeg snakker åpent om en utfordring, så ufarliggjør jeg det. Da er det ikke så skummelt eller like vondt lenger. Sånn er jeg skrudd sammen. Men jeg får noen smeller iblant. Det skjer fordi andre mennesker ikke liker min åpenhet, og de velger å si ifra om det til meg på mange ulike måter. Det er helt greit for meg at vi er uenige om en sak. Men det er ikke greit når man blir trakassert av fremmede mennesker. Og i de fleste tilfeller er velger vedkommende å skjule seg bak anonymitet.
Det er mange som ikke sier et ord til meg. Men det kan godt være at de er uenige med meg. Den eneste forskjellen er at de ikke legger seg opp i andres liv. Der finnes mange eksempler på folk som jeg ikke akkurat er fan av. Men jeg lar dem leve sine liv i fred. Jeg har ikke behov for å slenge dritt til dem. Heldigvis så er de aller fleste veldig snille mot meg, og det gjør meg glad. Men jeg får noen stygge kommentarer og brev. Da blir jeg selvfølgelig ganske trist og lei meg. Men jeg har tatt et viktig valg. Jeg skal ikke trues til stillhet! Dersom jeg noen gang slutter med mine kanaler. så skal det være av helt andre årsaker. Det er jeg fast bestemt på. Og der har jeg full støtte hos mine nærmeste!
Jeg synes det er trist at åpenhet skal trigge frem hat. Det er noe som hele samfunnet må jobbe med å endre. For vi trenger den åpne dialogen om vanskelige ting. Da føler man seg ikke så alene. Og man kan hjelpe hverandre videre i livet. Vi har en lang vei å gå. For jeg er blant dem som enda får noen midt i ansiktet. Jeg håper at vi kan få det bedre, og at ikke noen trues til å bli stille! Jeg skjønner godt at noen velger å gi seg. For man blir trist når det blir for mye dritt. Jeg har valgt å fortsette med mine kanaler. Jeg vet at der kommer mer trøbbel mot meg. Men jeg skal klare å stå i det!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
De siste årene så har kroppen min gitt klar beskjed. Den er blitt utsatt for altfor mye belastninger i livet mitt, og jeg har fått kroniske sykdommer. Det er i seg selv ganske vanskelig å takle i en vanlig hverdag. For jeg vil jo aller helst kunne gjøre akkurat like mye som alle andre. Men jeg må lytte til kroppen min, og ikke strekke strikken altfor langt. Nå har jeg heldigvis fått medisiner som fungerer bedre, og jeg er heldigvis mye bedre enn tidligere i høst. Men jeg kan ikke la være å bli frustrert iblant. Det er ikke så kjekt når man egentlig vil så mye mer enn det man faktisk har krefter til. Noen dager er verre enn andre. Heldigvis er det ikke noen farlige sykdommer. Men de er ganske plagsomme.
Humøret mitt kan skifte ganske mye. For jeg har en tendens til å bli deprimert når smertene er for sterke. De periodene er ganske harde å komme seg gjennom. Men så kommer det heldigvis bedre perioder etterpå. Nå fokuserer jeg aller mest på å finne den rette balansen mellom jobb og hvile. Der jobber jeg aktivt sammen med leger, terapeut, NAV og tillitspersonen min. Det er ganske godt å ha en gruppe med mennesker som ønsker å hjelpe meg videre i livet. Jeg kan ikke rømme fra mine fysiske og psykiske helseutfordringer. De er der, og jeg må lære meg å håndtere det på best mulig måte. Noen ganger går jeg rett i kjelleren fordi kreftene mine plutselig tar slutt. Det er det som er vanskeligst for meg.
Jeg har kommet langt i løpet av årene. Nå er jeg endelig der at jeg kan vurdere veien videre i forholdt til jobb. De neste månedene blir spennende for meg, og jeg håper inderlig at brikkene havner på riktig plass i mitt personlige puslespill. Jeg tar ikke noen som helst for gitt. Det har livet lært meg på den harde måten. Men jeg må likevel være villig til å ta noen sjanser. Så lenge jeg selv veldig gjerne vil jobbe, så må vi lete etter løsninger som kan fungere for meg. Jeg håper at 2019 vil gi meg noen flere svar. Så kan man endelig begynne å planlegge fremtiden litt mer. Livet inneholder ikke bare rosenrøde dager. Det kan jeg skrive under på. Men jeg koser meg desto mer når jeg får lov å ha gode dager sammen med min familie! Det betyr aller mest for meg!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har blitt veldig glad i å pynte meg i hverdagen. De dagene hvor jeg sminker meg, så føler jeg meg finere. Det er som om jeg trykker på en knapp, og selvtilliten øker litt. Det er ikke noe farlig synes jeg. Jeg vet veldig godt at selvtilliten skal komme innenfra. Men det gjør ikke noe om jeg gir den en dytt med litt ekstra velvære. Det er kjekt å kle seg opp litt, og få på en leppestift med frisk farge. Slike ting var ikke viktige for meg før. Men jeg har endret meg ganske mye på akkurat det området. Jeg går gjerne uten sminke hjemme. Men jeg velger som regel å sminke meg litt dersom jeg har avtaler.
Det er kjekt når man får et nytt plagg i garderoben, eller en ny leppestift. Det er bare sånn det er blitt. Jeg koser meg veldig, og har min egen måte å sminke meg på. Det er rent amatørmessig, men det fungerer fint for min del. Jeg bruker faktisk en del tid på å surfe på nettet. Da får jeg masse inspirasjon når det kommer til mote og sminke. Jeg synes det er kjekt å se på de nye trendene. Da tenker jeg alltid på om jeg allerede har noen plagg som kan styles på den måten. Skuffene mine er fulle av klær. Men jeg er flink til å ta vare på klærne i flere år. Så jeg går ikke helt villmann i innkjøp hver sesong.
Jeg bruker mer og mer tid på eget velvære. For det smitter over på familien når mamma har det bra. De ser at jeg har det fint, og at jeg faktisk koser meg i hverdagen. Litt neglelakk gjør også sitt til at jeg føler meg enda mer feminin. Det er merkelig å tenke på. For det er ikke så veldig lenge siden jeg synes det var helt unødvendig. Det er jammen sant at man kan forandre seg etter hvert som man blir eldre. Nå føler jeg meg endelig trygg nok til å kunne bruke sminke i hverdagen. Det var på tide at jeg kunne slå meg litt mer løs, og ta bedre vare på meg selv! Jeg gleder meg til å lære mer om mote og sminke. Det kommer garantert til å bli mer fargerikt, og det elsker jeg!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg fikk et spørsmål direkte til meg nå i høst. “Hvorfor er Du så nådeløs mot Deg selv, Wenche?” Det var et spørsmål som jeg ikke forventet. Og jeg kjente med en gang at det trigget frem følelser inni meg. For vedkommende hadde helt rett. Jeg er nådeløs mot meg selv! Men det er ikke noe som hjelper meg videre i livet. Når jeg konstant skal kritisere meg selv inni hodet mitt. Da undergraver jeg jo min egen fremgang. Det er noe som jeg måtte tenke nøye over. Jeg er egentlig aldri fornøyd med det som jeg får gjort. Der er liksom alltid noe som jeg kunne gjort enda bedre.
Det er fint å sette krav til seg selv. For man trenger jo en personlig utvikling. Men det kommer til et punkt hvor det går over til å bli negativt. Jeg er plaget av flink pike problematikken hele tiden, og er skikkelig streng mot meg selv. Det er faktisk jeg som gir meg selv mest juling. Mennesker rundt meg ser at jeg gjør mitt beste, og de forstår mine utfordringer i forhold til min helsesituasjon. Men jeg klarer det ikke selv. Jeg skulle alltid gjort enda mer, eller enda bedre. Nå vet jeg at dette er noe som jeg må ta tak i. For jeg vil fremover i livet mitt. Da må jeg gå i det tempoet som er forsvarlig for meg. Ikke løpe fremover som om jeg har styggen sjøl rett bak meg!
Dette er en prosess som jeg nok alltid må jobbe med. For det er noe som er innarbeidet i meg siden barndommen. Mobbingen har satt veldig dype spor i meg, og det preger meg fortsatt den dag i dag. Det er ganske trist å tenke på. Men jeg forsøker etter beste evne å komme meg videre i livet. Jeg kan huske at jeg bestemte meg for en ting på barneskolen. De andre elevene kunne godt si at jeg var stygg i utseendet. Men de skulle aldri kunne si at jeg var dum i tillegg. Så jeg kastet meg over skolebøkene, og fikk ganske gode resultater. Det er fint å være glad i å jobbe. Men det må holdes på et nivå som ikke er skadelig, og som ikke lager for mye stress og press.
Jeg merket denne problemstillingen veldig når jeg jobbet med Datakort kurset. Det var jeg som hadde altfor store forventninger til meg selv. Plutselig la jeg et enormt press på mine egne skuldre. For jeg måtte jo lære dette kjemperaskt. Det var ikke snakk om at jeg skulle feile. Kanskje ikke så rart at jeg til tider virkelig slet med meg selv. Det er både godt og vondt å være klar over sine egne utfordringer. Men jeg er takknemlig for at jeg fikk dette spørsmålet. For det fikk meg til å tenke over min egen hverdag. Og da kan man ta tak i tingene selv. Det er en lang vei. Men jeg håper at jeg med tiden kan bli snillere mot meg selv. Og faktisk tro selv at jeg er god nok!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Alle mennesker er unike. Der finnes ikke noen som er helt like. Vi har følelser og tanker. Jeg skulle ønske at samfunnet vårt kunne vært enda mer inkluderende. For der bør være plass til oss alle sammen. Der er så utrolig mange mennesker som lever i ensomhet. De har kanskje ikke familie, eller så har livet gitt dem noen utfordringer som er vanskelige å takle. Ensomhet finnes blant både unge og gamle. For det er ikke så mye som skal til før man blir kategorisert som annerledes. Jeg synes at vi alle sammen må bli flinkere til å godta forskjeller. For vi har ikke råderett over andre menneskers liv. Vi må innse at vi ikke tenker likt om absolutt alt. Jeg er glad for at vi er ulike. Det er jo med på å gjøre relasjoner spennende!
Jeg er ikke et såkalt A4 menneske. Det vet jeg veldig godt selv. Jeg trenger ikke at andre mennesker skal kritisere meg for det. Det forundrer meg veldig at ukjente mennesker synes det er ok å blande seg inn i mitt liv og mine valg. Men jeg velger helt selv å ha en offentlig stemme. Jeg takler en hel del kritikk så lenge det blir gjort på et redelig vis. Men jeg blir sint når fremmede mennesker kjefter på meg uten saklig grunn. Det skjer fordi vi ikke klarer å godta hverandre. For det er jo sånn at vi velger selv hva vi følge med på. Jeg blir litt oppgitt dersom man følger mine kanaler kun fordi man ikke liker det som jeg gjør. Da har man faktisk et problem. Jeg vet at mine valg er litt annerledes. Men godta meg likevel.
Vi kan selv gjøre noe med dette. For vi bestemmer jo selv om vi skal oppføre oss greit. Det handler aller mest om å respektere ulikhetene. Og så lenge man holder seg innenfor lover og regler, så bør man få være i fred. Jeg har selv reagert på andre mennesker. Det ligger i oss hele tiden. Men de siste årene har jeg lært masse. Og jeg forsøker etter beste evne å tenke positivt om mine medmennesker. Jeg klarer det ikke helt, men det er en fin start. Jeg håper at vi kan unne hverandre gode dager. For det fortjener vi alle sammen. Det er nok veldig viktig at vi går i oss selv, og at vi lærer våre barn at alle sammen er like verdifulle!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Det har blitt mer og mer tydelig for meg at jeg faktisk trenger bloggen min. Jeg har et veldig stort behov for å kunne skrive det jeg tenker på. Det hjelper meg videre i mine prosesser. Jeg kan ikke helt forklare det, men det er noe som jeg har god nytte av i min terapi. Jeg kunne valgt å bare skrive en dagbok, men jeg velger heller å dele det med alle Dere! Det gjør jeg fordi jeg ønsker å være åpen om mitt liv og min hverdag. Det kan tider være ganske slitsomt og vanskelig å ha en personlig blogg. Men jeg kjenner på meg selv at dette er noe som jeg må fortsette med. Jeg aner jo ikke hvor lenge jeg kommer til å trenge bloggen min. Men nå er jeg i hvert fall veldig trygg på at dette er riktig for meg.
Jeg bærer på en fortid som til tider er vanskelig å håndtere. Men jeg er kommet meg videre i livet. Det betyr dessverre ikke at alt det vonde har forsvunnet. Det hadde vært enkelt dersom det var tilfellet. Men jeg har en kropp som husker så altfor godt, og som setter meg i vanskelige situasjoner iblant. Det er derfor veldig viktig for meg å kunne slippe ut tanker og følelser gjennom mine kanaler. Hvis ikke blir jeg nemlig en fryktelig stor trykk koker! Det er spennende å skape sine egne kanaler. Der kan jeg bestemme helt selv, og jeg deler det som jeg selv ønsker. Jeg er nok en person som liker å ha kontrollen. Det erkjenner jeg glatt. Men jeg forsøker å være åpen for nye ideer og tanker.
Det har blitt veldig mange innlegg på bloggen i løpet av disse årene. Jeg er stolt over det som jeg selv har skapt. Det forteller meg at jeg har et sterkt behov for å formidle mine tanker og erfaringer. Så jeg er derfor veldig glad for at Dere leser min blogg. Det er utrolig kjekt å få så positive tilbakemeldinger. Det gjør at jeg får ny energi til å fortsette i jobben min. Jeg har gode og vonde dager. Det er sånn det faktisk er å leve. Så jeg tror ikke at min åpenhet er så veldig farlig. Så lenge jeg klarer å bevare en egen privat sone som jeg ikke deler med hele verden. Jeg har satt mine grenser, og det er jeg veldig glad for. Da har jeg et sunt forhold til min egen jobb, og egne kanaler!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg har vært gjennom ganske mange prosesser de siste årene. Det har lært meg veldig mye om meg selv, og hva jeg egentlig kan takle. Jeg har hatt solide oppturer og nedturer. Det har i perioder vært veldig mørkt. Men så kommer der alltid noen gode perioder innimellom. Og det skjer fordi jeg gir aldri opp! Jeg har nemlig lovet meg selv å kjempe. Det er ikke noe som skal få meg ned for telling igjen. Jeg faller kanskje sammen iblant, men jammen er jeg raskt tilbake på beina mine igjen. Det handler om en meget sterk vilje til å ha et godt liv. Jeg føler nemlig at jeg har mistet mange år av livet mitt. Og jeg skal ikke kaste vekk mer tid på ting som jeg ikke kan endre.
Livet er her og nå. Det er det som teller akkurat i dag. Jeg kan ikke endre på min historie. Det eneste jeg kan gjøre noe med, er fremtiden. Det lærte jeg på den harde måten. Jeg er sjeleglad for at jeg har ungene mine og min kjære ektemann. Det er de viktigste personene i mitt liv, og det gir meg den styrken som jeg trenger. For jeg skal være en mamma og en ektefelle som smiler og ler! Det er veldig viktig for meg å kunne vise ungene mine at mamma er sterk, og at mamma alltid klarer seg. Vi har kommet oss gjennom noen harde år. Nå skal vi ha det trygt og godt her i Mandal i årene som kommer. Det skal jeg jobbe iherdig for å oppnå.
Det er veldig viktig for meg å se fremover! Jeg kjenner på meg at der ligger masse spennende og venter på oss. Det er mange ting som jeg gleder meg til. Nå håper jeg bare at vi kan få fine dager sammen, og at helsen holder seg på et ok nivå. Da tror jeg at vi kommer til å få mye å glede oss over i årene som kommer. Jeg har mange drømmer, og noen av dem skal bli oppfylt. Det er viktig å ha konkrete mål! Ungene vokser til ,og vi kommer til nye milepæler hele tiden. Det er kjekt å se at de utvikler seg, og jeg ser at de stadig vokser. Hver alder har sin egen sjarm og sin egen bekymring. Men jeg elsker å være mamma, og det er noe som aldri tar slutt!
Jeg er nysgjerrig, og lurer fælt på hva som venter på oss. Det er viktig å stå stødig i de stormene som kanskje kommer mot oss en gang iblant. Jeg føler meg veldig trygg, og jeg er sikker på at vi kommer til å klare oss veldig fint. Jeg er åpen for å lære av det livet jeg lever. Noen ganger er det sårt og vanskelig. Men det er jammen meg mye gøy også!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Som mange av dere allerede vet, så ble jeg nødt til å ta en pause fra blogg og Youtube i desember. Det skjedde fordi jeg var sliten, og fordi jeg fikk et anonymt brev som inneholdt vonde ord. Jeg ble veldig lei meg, og var nødt til å trekke meg tilbake en stund. Men det var ikke noe enkelt for meg å ha en slik pause. For jeg følte at jeg det var på en måte å tape. Det var ikke noe kjekt å innse at jeg faktisk ble så såret. Jeg vil jo veldig gjerne være en sterk dame som takler livet på en ok måte. Men ordene som stod i brevet, satte meg faktisk litt ut. Det verste var at jeg følte meg så utenfor alt sammen da jeg hadde pausen min. For jeg følte at jeg hadde på en måte blitt frarøvet min ytringsfrihet. Jeg tok valget om en pause selv. Men det skjedde fordi jeg ble sjikanert og ydmyket atter en gang.
Når man er vant til å kommunisere med samfunnet gjennom blogg og Youtube hver eneste dag, så er det vanskelig når det brått stopper opp. Men jeg vet at det var nødvendig, Etter noen vanskelige dager begynte jeg å forberede 2019. Det ble på en måte redningen min midt i alt det vanskelige. For jeg bestemte meg veldig kjapt for at jeg skulle tilbake igjen. Jeg lar meg ikke stoppe på grunn av hets! Jeg merket at jeg savnet mine kanaler veldig mye, og at jeg savnet å være aktiv på sosiale medier. Det er nok lurt å ta noen pauser iblant. Men jeg følte at jeg hadde blitt jaget vekk, og plassert i et hjørne. Det er noe som ikke passer meg og min personlighet i det hele tatt.
Så dermed begynte jeg på jobben med å planlegge 2019! Jeg tror at det kommer til å bli et veldig spennende år. Det er mange ting som jeg gleder meg veldig til. Nå håper jeg bare at jeg kan få arbeidsro i tiden som kommer, og at jeg ikke mottar så mye netthat og stygge brev. Jeg føler at min kvote er full allerede på det området. Der vil alltid være noen som ikke liker meg, og det må de bare få lov til. Men jeg tror ikke at jeg tar slike pauser flere ganger. For det føles ikke riktig. Jeg skal ikke jages til stillhet flere ganger! Noen ganger må man faktisk stå i stormen, og vise at man er sterkere enn motstanderen!
Jeg er glad for å være tilbake for fullt på bloggen og Youtube. Det er her jeg hører hjemme. Jeg vet at mine innlegg og videoer blir lest og sett av mange mennesker. Det forteller meg at jeg har noe å komme med, og at mange mennesker liker det jeg gjør. Jeg velger derfor å fokusere på jobben min fremover, og gjøre så godt som jeg overhodet kan! Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg ønsker å stille Deg et spørsmål i dag. Hvilke videoer ville Du likt å se på min Youtube kanal? Er det noe som Du savner, eller som Du skulle ønske at jeg kunne lage? Det er veldig kjekt for meg om Du gir meg noen hint på Facebook. Jeg lager fem videoer i uken, så jeg bruker ganske mye tid på å tenke kreativt. Men noen ganger kan det være lurt å stille andre det samme spørsmålet. Noen av Dere er aldri på Youtube, og det er helt ok. Men for dem som følger meg der også, så vil jeg gjerne ha noen tilbakemeldinger og tips. Så derfor blir jeg veldig glad for alle råd!
Det er viktig for meg å ha en ganske så uformell tone på Youtube. Der får jeg vise frem mine hobbyer og interesser. Jeg koser meg veldig med å lage slike videoer. Det utfordrer meg ganske mye, og jeg blir stadig tryggere på meg selv. Jeg var veldig redd i starten. Men nå føler jeg meg mye tryggere foran kameraet. Det er rett og slett veldig kjekt å lage video! Så derfor kommer jeg til å fortsette med det. Selv om det tydeligvis provoserer noen mennesker der ute. Jeg er fast bestemt på at negativitet ikke skal få ødelegge min fremtid. Så jeg er klar for å vokse mer på Youtube etter hvert som tiden går.
Jeg trenger å gjøre noen kjekke ting som ikke alltid handler om psykisk helse. For jeg er så mye mer enn kun det. Jeg koser meg med sminke og mote. Det er gøy å kunne dele egen musikk på min egen kanal. Og jeg deler gjerne glimt fra min egen hverdag. Jeg slapper faktisk av når jeg driver på med dette kreative arbeidet i min hverdag. Og så har jeg tatt fri i helgene, og det fungerer veldig fint for meg. Veien blir til mens man går. Nå håper jeg at Dere kanskje kan gi meg enda flere innspill og gode ideer til mine neste videoer!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg er så inderlig glad for at jeg våger å leve livet mitt slik som jeg selv ønsker det! For jeg merker meg at det kommer nye muligheter etter hvert som jeg kommer meg fremover. Det er noe som jeg synes er veldig spennende, og det gir meg energi til å jobbe videre. Små steg fremover hjelper meg nærmere mine egne mål. Noen ganger kommer der nye ting rett i fanget på meg. Det kan skje fordi jeg velger å ha en offentlig stemme. Jeg liker det veldig godt, og koser meg når nye ting skjer i livet mitt! Det er jo veldig gøy når man plutselig kan oppleve ting som virket helt fjernt før.
For meg så handler det aller mest om å våge å være seg selv. Når jeg jobber meg gjennom ulike prosesser, så kommer der nye ting til meg. Jeg blir ofte kjent med nye mennesker underveis. Og der kommer nye ideer frem gjennom nye relasjoner. Sånn er jo livet, og det er jammen meg veldig stilig! Noen ganger må man være tålmodig, og vente på at neste steg kommer frem. Men så er det plutselig en åpning, og drømmer kan bli til virkelighet. Jeg merker på meg selv at det er spennende tider. Nå har jeg veldig mange planer. Men jeg må vente litt før jeg kan komme videre. Det er trasig å måtte vente på resultater. Men jeg har god tro på at ting vil løse seg på en positiv måte.
Det er blitt ganske naturlig for meg å pushe meg selv ut av komfortsonen. Det har gjort meg gradvis sterkere. Jeg er på et helt annet sted i livet nå. Det er til tider veldig hardt og skummelt. Men jeg lander stort sett alltid på begge beina. Faller jeg sammen, så reiser jeg meg igjen etter en liten stund. Noen ganger ,må jeg ha en liten pustepause. Men jeg gir som regel ikke opp! Det er viktig for meg å nå de målene som betyr masse for meg. Med tiden så tror jeg at det vil gå bra. Jeg kommer til å klare mye, og kanskje klarer jeg også mer enn jeg selv våget tro på. Jeg har lært meg til å ta en dag om gangen, og gjøre den best mulig. Fokusere på en arbeidsoppgave om gangen.
Jeg gleder meg veldig til å se hva 2019 bringer til meg og min familie! Jeg håper at alle sammen holder seg friske, og at kan skape mange gode minner. Jeg skal i hvert fall gjøre så godt som jeg bare kan. Mer enn det kan jeg ikke forvente av meg selv. Det kommer til å bli et år med gode og vonde dager. Det blir mye latter og glede, men også noen tårer. Sånn er jo livet for oss alle sammen! Men det viktigste er at jeg skal jobbe sammen med min familie, og vi skal komme oss noen steg videre i livet!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
