Det er deilig å kjenne at denne søndagen har jeg ikke så mange planer. Men jeg skal nok få gjort litt etter hvert. Jeg unner meg å sove litt lenge, og så skal jeg av sted på min treningstur. Det ser jeg faktisk frem til. Så skal jeg nok få jobbet litt med kanalene mine, og få ut en ny video litt senere i dag. Alltid noe som man skal produsere, og kreativiteten må brukes fornuftig. Ellers så skal jeg tilbringe tid sammen med min familie, og ha en rolig dag. Det er ikke tvil om at jeg merker at det har vært en hektisk uke.
Så skal jeg planlegge neste uke, og bruke litt tid på å sortere alt som skjer. Jeg er utrolig heldig som kan drive på med det som jeg elsker, og at jeg kan gjennomføre det i mitt eget tempo. Det er godt å ta med seg de positive tingene i livet, og fokusere på det som fungerer bra. Jeg har kommet inn i en meget fin rytme nå i hverdagen, og sånn skal jeg fortsette i tiden fremover. Man må jo beholde det som faktisk gir resultater. Jeg er ivrig, og jeg merker at humøret mitt er bedre nå.
Da håper jeg inderlig at din søndag blir skikkelig fin, og at du samler krefter til en ny uke. Kom deg ut i naturen, og pust inn masse frisk luft. Det er balsam for både kropp og sjel. Jeg er så glad for at min kropp nå fungerer såpass bra, og at jeg opprettholder treningen min. Ha en fin søndag, så prates vi igjen her i kveld!
Jeg er en person som virkelig trenger å ta sjanser. Våge å gå etter egne drømmer, og ha ambisjoner. Det handler ikke om å tro at man er best i noe, men heller en viten om at man faktisk er villig til å jobbe for å nå mål. Der ligger så mye energi i å oppleve mestring, og det har virkelig gjort meg gradvis tryggere og sterkere. Min reise er kanskje litt annerledes enn din, men vi trenger alle sammen påfyll av positive erfaringer. Jeg er sikker på at mange holdes tilbake, og at frykten for å mislykkes er stor. Men den som intet våger, intet vinner!
Når jeg går på scenen, så ønsker jeg å gjøre mitt aller beste. Da har jeg store forventninger til meg selv, og krever nok mer enn jeg burde. Men det har ført meg videre, og jeg har lært meg masse underveis. Når jeg ønsker å prestere, så blir jeg meget konsentrert, og jeg har stort fokus på det som jeg driver med. Det er ikke feil, men jeg må nok passe meg litt også. For jeg er litt vel flink til å sette umenneskelige krav til meg selv hele tiden. Det handler om at jeg brenner for mine mål, og jeg ønsker å gjøre mitt aller beste underveis.
Vi skal forvente litt av oss selv, og ha klare avtaler med oss selv. Men vi må samtidig finne den riktige balansen. Og det er nok der jeg sliter aller mest. Mine erfaringer er at jeg noen ganger nesten tar knekken på meg selv. Og sånn ønsker jeg ikke å ha det lenger. Så nå jobber jeg med å puste mer med magen, og innse at jeg er god nok. Kjenner du deg igjen?
Jeg hadde en helt fantastisk kveld i går sammen med mine venner i musikkgruppen. Vi koste oss så mye på Tiedemanns Kafe, og der var skikkelig god stemning. Det var så kjekt å kunne treffes i en annen setting, og vi hadde så mye moro hele kvelden. Da jeg gikk frem og sang karaoke, så ble det masse respons og applaus. Jeg gikk all in, og valgte å synge My heart will go on. Da ble det musestille i det jeg startet å synge. En skikkelig boost for min selvtillit, og det var etterlengtet.
Å kjenne at man faktisk har hele publikummet sin oppmerksomhet, var så magisk. Jeg er heldig som får bruke stemmen min, og det er en fin plass å øve seg på å opptre. Det er jo en litt annerledes setting på en uteplass. Men jeg fikk så god respons, og de ønsker at jeg skal opptre der flere ganger i tiden fremover. Så jeg gleder meg over nye bekjentskaper, og tar det som en fin utfordring. Herlige mennesker som driver dette stedet, og som har laget et fint opplegg med åpen mikrofon hver fredag kveld.
Det var en kveld med masse latter, og det ble en sen kveld. Men jeg hadde så godt av å ta en tur ut sammen med gode venner. Dette gleder jeg meg til å gjenta, og jeg håper at min kjære mann også vil være med noen ganger ned dit på fredagskveldene. Jeg gleder meg allerede til neste gang, og koser meg med mestringsfølelsen som enda er tilstede i hele meg!
Det er skikkelig deilig å ikke måtte stå opp så veldig tidlig. Jeg kjenner at disse morgenene er gode å ha, og at det betyr masse for meg å ha min kjære mann hjemme i helgene. Det er jo sånn vi er vant med å ha det. Han er borte i ukene, og så er vi sammen i helgene. En livstil som vi begge faktisk trives veldig godt med. Jeg visste veldig godt at det var sånn hverdagen vår skulle være, og det har vi begge to vært enige om. Det hender selvsagt at jeg noen ganger savner ham litt ekstra. Men jeg vet at dette er den aller beste løsningen for oss.
Jeg gleder meg alltid til han kommer hjem. Det er godt å kjenne på, og vi har snart vært sammen i 7 år. Når man endelig finner den personen som man virkelig passer sammen med, så er det virkelig fint å ha en partner i livet. I dag skal vi nok gjøre noen ærender, og så skal jeg jobbe litt på mitt hjemmekontor. En ny uke skal planlegges godt, og jeg skal få unne litt skriving allerede i helgen. Det er også på tide å få unnagjort litt husarbeid, og vi deler på oppgavene. Jeg regner med at han også har noe som han skal fikse. Der er alltid noe som må skrues på, eller ryddes.
Så da ønsker jeg dere alle sammen en skikkelig fin lørdag! Jeg skal snart ut på min treningstur, og det gleder jeg meg til. Det er faktisk veldig godt å kunne ta seg en lang gåtur helt alene også. Jeg hadde treningsfri på fredag, så da er det ekstra godt å komme i gang igjen allerede i dag. Nyt lørdagen, og kos dere sammen med familie og venner!
For å bli bedre på et område, så må man våge å feile noen ganger. Gå skikkelig på trynet, og finne ut hvordan man reiser seg igjen. Jeg har erfart dette mange ganger, og i ulike alvorlighetsgrader. Men jeg har lært noe viktig hver eneste gang. Og den kunnskapen er viktig å bruke når man ønsker seg personlig vekst. For min del, så er det avgjørende å kjenne at man vokser som menneske. Jeg vil ikke bli sittende fast i livet, men heller forsøke å ta nye steg videre. Men hvordan skal man egentlig få det til? Og kommer jeg noen gang til å bli fornøyd? Blir det et evig jag etter noe som er bedre? Eller klarer jeg å finne roen på et tidspunkt?
Å være nysgjerrig på livet, tror jeg er ganske avgjørende for egen vekst. Jeg kan nesten ikke vente med å vite hva som ligger rundt neste sving. Og jeg føler meg ikke på noen måte ferdig, eller i mål. Det kan være både godt og vondt å kjenne på de følelsene. Men jeg har akseptert meg selv, og hvordan jeg er skrudd sammen som menneske. Jeg trenger på mange måter bare en liten finjustering. Så kommer jeg dit som jeg ønsker meg. Det handler ikke om å være perfekt, eller lykkes i alt man gjør. Men heller om å fortsette fremover i livet, og våge å ta de sjansene som kommer. Jeg vil ikke være feig eller redd. Det er så mye kjekt som venter på den som tør, og jeg har bestemt meg for å våge mer.
Der kan ikke skje så mye verre ting enn det jeg allerede har vært gjennom. Så det har faktisk sin fordel å ha vært gjennom traumer. Da er man på en måte ikke så engstelig. Jeg har jo kommet meg gjennom mange kriser allerede, og er fortsatt oppegående på min egen måte. Jeg har satt meg noen konkrete mål, og jobber meg fremover mot dem. Men jeg har ikke anelse på hvor eller hvordan dette ender. Det får vi ta når den tid kommer. Akkurat nå så velger jeg å satse på de tingene som jeg er god på, og som jeg vet kan føre meg videre. Jeg merker at der skjer mentale endringer underveis, og jeg føler meg mye tryggere i meg selv. Det er så godt å kjenne på, og jeg føler meg klar for enda flere utfordringer.
Vi som er her på internett, har et behov for å bli hørt og sett. Det tror jeg de aller fleste vil være enige i. Og vi er mange som deler av våre privatliv. Noen av oss viser frem hele familien, og har sagt at det er ok for dem. Jeg er i den andre enden av skalaen, og holder mann og barn for meg selv. Det er viktig for å meg å si at jeg lar hver voksen bestemme selv. Men jeg mener at det ikke er nødvendig å fronte hele familien i media. Selv om de er små babyer, og nybakte kjendismødre ønsker å dele babyen med hele verden. Det er noe der som jeg ikke helt skjønner, og det overrasker meg at oppegående foreldre ikke skjønner omfanget av det. Det har selvsagt vært litt fristende iblant å dele fine bilder av ulike milepæler i livet vårt. Men jeg har satt en grense, og den forholder jeg meg til.
Det kan godt være at bilder av familien hadde skapt både omtale og masse klikk. Men min eventuelle karriere skal ikke bygges rundt mine nærmeste. Det er nemlig ikke alle som liker å være i sentrum, sånn som jeg gjør. Og da skal man slippe å bli frontet på mine kanaler. Barna er i ferd med å bli i en alder hvor de ønsker å bestemme mer selv. Men akkurat når det kommer til dette, så er det vi voksne som bestemmer. Og jeg mener at det ikke er bra for barn å bli så vidt eksponert i foreldres sosiale kanaler. Kall meg gjerne gammeldags eller sneversynt. Men for oss så har dette vært veldig viktig. Da en av ungene mine hadde en oppgave på skolen sin, så skulle de google navnet på en restaurant her i Mandal. Da kom plutselig jeg frem på internett. Og da skjønte min gutt hva jeg hadde forklart ham. Han var takknemlig for at jeg ikke hadde postet bilde av ham.
Her hjemme kommer nok dette til å bli diskutert på nytt når ungene blir enda større. Og da må jeg som mamma lytte til det som blir sagt. Men jeg vet med meg selv at det ikke er noe annet i verden jeg ønsker å skjerme mer, enn barna mine. Min kjære mann ønsker mest mulig fred, men er med i noen få settinger. Det aksepterer jeg, og presser ham ikke til å bli med. Men jeg er heldig som har mann og barn som heier på meg, og som ønsker at jeg skal lykkes. Vi fungerer bra i de trygge rammene som vi selv har skapt, og jeg tror det har vært riktig og fornuftig. Jeg håper at alle foreldre tenker seg nøye om, og tar ansvar når det kommer til barn og eksponering på internett. Jeg følger en del kjendismødre på sosiale kanaler. Noen viser mer enn andre, og noen gjemmer seg bak å ikke vise ansiktet til barna.
Å bli mamma er det desidert største som har skjedd i mitt liv. Og jeg er superstolt over barna mine. Men det gir meg et behov for å verne om dem, og det er ikke noe problem for meg å holde dem utenfor mine kanaler. Dere som kjenner meg, vet at jeg har barn. Og jeg deler iblant tanker og følelser som hører til morsrollen min. Men for meg så går der et skille der. Jeg angriper ikke noen spesielle personer, og jeg ønsker alle sammen alt godt. Men jeg mener helt ærlig at vi burde være mer forsiktige, og tenke grundig gjennom hvilke valg vi egentlig tar for våre barn. I løpet av barnas oppvekst, så vil der jo bli ganske mange bilder som blir flytende på internett. Er du helt sikker på at ungene dine vil like det ,når de forstår omfanget av din beslutning?
Jeg fatter nesten ikke at det allerede er fredag morgen! Denne uken var så stappfull av oppgaver, og jeg visste ikke helt hvordan dette skulle gå. Men jammen meg har jeg klart å komme meg velberget gjennom alt sammen. Det er jeg så glad for! Men jeg har denne dagen også, og jeg skal ha en spennende dag på musikken. Vi får nemlig besøk av Bjørn Charles Dreyer, og han skal lære oss om lyd og akustikk på musikkloftet. Det blir spennende å høre hva han tenker om vår band, og hvordan vi kan finjustere lyden. Jeg er ikke så flink på slike tekniske ting, men gleder meg likevel til å synge for ham. Så blir det spennende å se hva han kan bidra med i dag. Dermed blir det musikk fra 11-15 i dag.
Når jeg da kommer hjem, så er det full gass med forberedelser til eldstemann skal på Buen lan i helgen. Så jeg må få ham ned dit med alt av utstyr. Jeg vet fra tidligere at det fort kan bli kaos, så jeg skal være glad når han er levert. Håper at jeg rekker å spise taco med min kjære mann og minstemann. Men så skal jeg møte musikkgjengen, og vi skal ut på karaoke i kveld. Gøy å treffes på privaten også, og kose oss på Tiedemanns kafe! De har visst karaoke der ganske ofte, så kanskje jeg går der flere ganger. Jeg gleder meg til å synge karaoke, og være sosiale sammen med gjengen. Vi trenger kanskje å se hverandre i en annen setting noen ganger. Håper at det blir skikkelig god stemning, og at vi får ta litt av!
Fredagen kommer som vanlig til å gå fort, så nå er det straks helg. Det skal bli en helg med en del jobb for min del, men også fokus på familie og trening. Jeg gleder meg til å få min kjære hjem i ettermiddag. Da er det liksom helg for alvor, selv om jeg stikker ut en tur i kveld. Jeg blogger som vanlig i kveld, så håper vi ses her igjen da. Ha en fin fredag!
Det er veldig sterkt for meg å skrive egne låter. Jeg føler noen ganger at jeg bretter ut sjelen min. Men så er det så befriende for meg å sette ord på de tankene og følelsene. Det har virkelig hjulpet meg det siste året, og jeg er så takknemlig for at denne gaven er blitt tildelt meg. Jeg trodde nemlig ikke at det var mulig for meg å skrive min egen musikk. Men da jeg endelig våget å åpne opp den døren, så bare kom det ut masse musikk og tekst. Når jeg nå øver på disse låtene, så kjenner jeg på mange følelser i kroppen min. Noen ganger så stikker det i magen min. Eller så blir jeg litt skjelven i kropp og sinn. Det hender at tårene egentlig vil komme. Men jeg kjenner aller mest på en lettelse og glede. Jeg merker at det er bra nok, og at det faktisk låter skikkelig bra etter hvert.
Vi jobber med å finne de riktige tonene, og det rette arrangementet på låtene. Det handler om rytme, hvilken dur som er den beste og hvordan man skal putte inn teksten på riktig måte. Kreativ jobbing som virkelig krever at man er tilstede, og at man våger å sette sitt eget avtrykk på låtene. Jeg er heldig som får så gode tilbakemeldinger. Det gjør meg ganske trygg, og da vet jeg at drømmen om egen plate kan bli en realitet. Hver gang jeg ser noen bli preget av sangene, så vet jeg at det treffer en nerve hos dem. Og det fremkaller følelser hos den enkelte. Når barske menn tar til tårene, så gjør det inntrykk på meg. I mitt hode så tenker jeg at den reaksjonen virkelig betyr mye. Det forteller meg at vi jobber frem noe som er sårt, men viktig. Og jeg drømmer om å kunne ha dette ute alle dere.
Å kalle seg selv for låtskriver, er fortsatt ganske fremmed. Men jeg merker at det vokser på meg, og at jeg elsker å drive på med disse prosessene. Livet mitt har gitt meg mange sår. Men jeg har funnet en måte å få ut sårheten på, og det virker som at folk kjenner seg igjen i eget liv. Noen ganger må man stoppe opp, og faktisk ta ting inn over seg. Når publikum gråter, klapper og gir meg klemmer, så må noe av det være bra. Og jeg håper at min artistdrøm kan vokse videre, og ta meg ut på nye eventyr!
