Corona hysteri i media!

God morgen!

Jeg er blant dem som kommer til å skygge unna nyhetene den neste perioden. For nå kommer hele Corona hysteriet til å ta helt fullstendig av her i landet. Første tilfellet ble stadfestet i går, og avisene kastet seg umiddelbart på med masse skrekk og advarsler. Forstå meg rett, jeg skjønner at det er en nyhet som må komme ut. Men jeg er urolig for hvordan man kan gjøre folk mer engstelige enn det de trenger å være. Der kommer alltid til å være noen som faktisk blir redde, og som ikke kommer til å ta dette med stor ro. Da er det ikke bare godt å lese om det overalt.

For min del, så tar jeg det med ro. Så lenge man ikke har vært utenlands, så er man ikke i umiddelbar fare. Og skulle vi bli syke, så får vi ta det derfra. Litt ekstra forsiktig blir nok jeg også, men det skal ikke være en hysterisk mamma her i huset. Det er faktisk viktig at vi voksne snakker med ungene om dette, og forklarer dem hvordan det er. Vi har allerede hatt samtaler om det her hjemme, og tenker at vi kommer til å klare oss fint. Jeg håper at vi ikke blir en nasjon som tar helt av. Men at vi med enkle retningslinjer kan forholde oss greit til det som skjer.

Vi lever i et samfunn hvor sykdommer kan spre seg, og myndighetene har god kontroll på situasjonen. Så la oss puste med magen, og forholde oss rolige. Livet mitt fortsetter som normalt, og jeg orker ikke å lese alt som skrives om dette i tiden fremover. Håper at du også klarer å bevare roen, både for din egen del og ungene dine. Vi får håpe det beste, og fortsette med hverdagen vår! Ha en strålende torsdag!

Forresten, i dag snapper jeg på Hverdagschat for første gang! Håper du har lyst til å legge oss til på Snapchat!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Februar- hva skjedde?

Februar måned har virkelig vært intens på mange områder. Jeg føler at det har vært masse læring, og jeg har kjent på mine egne grenser og moral. Det har vært veldig viktig for meg å være trofast mot mine egne verdier, og navigere meg så godt som mulig gjennom hverdagen. Kroppen min har på mange måter tatt støyten, og det har gitt meg helseutfordringer. Men på samme tid, så er jeg glad for at jeg kommer styrket ut av denne måneden også. Livet er spennende, hardt, gøy og til tider veldig krevende. Men jeg sitter her med en god følelse, og da vet jeg at jeg er i rute.

Det har blitt enormt viktig for meg å evaluere min egen hverdag. Jeg vet at der finnes visse begrensninger i livet mitt, men jeg velger å finne nye muligheter. Da kommer jeg jo videre, og plutselig dukker det opp spennende prosjekter. Jeg er ikke en dame som bare vil eksistere. Jeg vil leve. Og dersom jeg skal oppnå det jeg ønsker, så kan jeg ikke bare legge meg ned. Det hjelper ikke så mye, dersom man bare blir liggende der. Men så lenge man puster ut, så kan man komme seg i gang igjen etter en stund. Jeg har virkelig fått kjenne på mange følelser denne måneden, og det har ikke alltid vært så kjekt å være i min nærhet.

Jeg er svært heldig som kommuniserer så bra med min ektemann. Det hjelper meg veldig i hverdagen, og vi er der for hverandre. Selv om vi lever borte fra hverandre store deler av uken. Nå er jeg roligere, og har fått gått noen runder med meg selv. Lærdommen er god, og jeg har god tro på det som jeg driver med. Min læringskurve er noen ganger ganske bratt, men jeg digger det! Det holder meg jo i aktivitet, og det skaper nye ideer.

Håper dere har en god kveld, og at roen senker seg hos dere også. Nå skal jeg nyte resten av kvelden, så snakkes vi her igjen i morgen tidlig!

Ps… jeg slapp ny podcast episode i dag. Temaet er fysisk aktivitet og psykisk helse. Du finner den her!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast : Min psyke hverdag!

Jeg fikk spillejobb!

God kveld!

Jeg ble så glad i går kveld, for da ble det klart at jeg får lov til å fortsette å ha spillejobb på Tiedemands Cafe her i Mandal! Det betyr at min “prøveopptreden” på lørdag var vellykket, og de ønsker at jeg skal fortsette å spille hos dem. Jeg er klar til ny spillejobb førstkommende lørdag, kl 14-16! Dette er så kjekt, og jeg gleder meg veldig til å gjøre det igjen. Herlighet, der er så mange ting som plutselig skjer i livet om dagen. Det er så spennende å endelig komme i gang med musikken, og faktisk være en artist som spiller på utesteder.

Dette er så verdifull erfaring for meg, og jeg får lov til å vise meg frem her i Mandal. For meg så er det viktig, og jeg kommer nok til å få godfølelsen denne gangen også. Jeg ble så rørt da jeg leste kommentarene under annonsen i går kveld. Så herlig å høre at gjestene koste seg forrige lørdag, og at de anbefaler meg. Nå skal jeg komme i gang med enda mer øving, og finne flere låter som kan passe inn til anledningen. Dette er skikkelig moro, og hele meg blir fylt opp av mestring og forventning. Jeg skal ta godt vare på denne muligheten fremover.

Den som intet våger, intet vinner. Det har nok en gang vist seg å være riktig. Man må komme seg ut av komfortsonen noen ganger, og bare la det stå til. Jeg har fått komme i gang med min drøm, og musikken blir bare mer og mer viktig for meg personlig. Jeg har mange bein å stå på, og må nå finne en balanse. Jeg ønsker jo ikke å bli så utmattet hver eneste gang. Jeg tror det var mye spenning i kroppen min forrige helg, Nå vet jeg hva jeg går til ,og er roligere på det. Da trenger ikke kroppen bruke like mye energi, og jeg får forhåpentligvis en fin søndag også.

Tusen takk til alle der ute som heier på meg, og som hjelper meg videre i min hverdag! Dere skal vite at jeg leser alle meldinger, og jeg forsøker å svare alle sammen så kjapt som mulig! Ha en fortsatt fin kveld, så snakkes vi igjen litt senere.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Jeg når ikke målet mitt!

God morgen!

Februar har vært ganske røff på helsen min, og jeg har innsett at jeg ikke klarer #20økterprmnd2020 denne måneden. På mange måter så føles det selvfølgelig som et nederlag, men jeg lar meg ikke knekke av dette. For jeg er stolt av den innsatsen som jeg legger ned i treningen min, og jeg er bare helt nødt til å ta kroppens signaler på alvor. Jeg kommer til å satse på nytt i mars, og håper at kroppen min takler treningen da. Alt er bedre enn ingenting, og jeg skal fullføre februar med stil.

Når man velger å dele sine personlige mål på internett, så må man også kunne erkjenne de gangene hvor det ikke går. Heldigvis så er jeg optimist, og jeg vet at denne måneden har vært ekstra hard å komme seg gjennom. Jeg forsøker hver eneste dag å bli bedre, og jeg gleder meg over de treningsøktene som jeg faktisk gjennomfører. Min kropp er lunefull, og jeg kan ikke presse for hardt på. Da steiler den bare, og jeg klarer ikke noen verdens ting. Kroniske betennelser tar fyr, og da må man bare roe seg ned litt igjen. Kjedelig, men sånn er det akkurat nå.

Jeg gleder meg til å starte på ny måned snart, og så må jeg også ta en dag om gangen. Formen min skal nok bli bedre, og jeg håper at fremgangen vil fortsette. Kilo har forsvunnet, og kroppen endrer seg. Så jeg gjør noe riktig i hvert fall. Nå må jeg være tålmodig, og la kroppen min komme seg litt igjen. Det kommer til å bli så bra til slutt. Hver eneste økt ,er en seier for meg!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

RIP Jahn Teigen!

God kveld!

I dag kjente jeg på en tristhetsfølelse da jeg leste at Jahn Teigen var gått bort. Jeg kjente ham ikke personlig, og har aldri møtt ham. Men jeg har vokst opp med sangene hans, og elsket å se ham i Melodi Grand Prix. Da satt jeg klistret foran skjermen, og sang med på Glasnost av full hals. Hans musikk var nemlig alltid så fengende, og tekstene var enkle å huske. Som barn så var jeg veldig interessert i hans musikk, og var skikkelig fan. Nå når jeg selv opptrer med coversanger, så har jeg alltid hatt med meg noen av hans tekster. Det er noen år siden vi så ham sist på en scene, og livet hans var nok preget av sykdom de siste årene.

Jeg tror at hans sanger kommer til å bli spilt i veldig mange år. For vi er så mange som virkelig har elsket hans musikk, og hans væremåte. Jeg merker at det faktisk ble litt vondt å innse at han er borte. Men nå kan kroppen hans få hvile, og jeg tror nok det på en måte var godt for ham å få fred. Det er rart hvordan noen mennesker klarer å sette seg fast i flere tuseners liv. Som artist så var han jo sprell levende, og full av energi. Splitthopp var på mange måter hans varemerke. Det var alltid spennende å se hva han kom til å gjøre på scenen.

For min del, så kommer jeg til å ta frem enda flere av hans sanger i tiden som kommer. Jeg ønsker å hedre ham på min måte, og gi nytt liv til hans musikk. Den norske musikkbransjen har mistet en stor artist, men sorgen er nok størst for den nærmeste familie akkurat nå. Hvil i fred, kjære Jahn!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Mammarollen forandrer seg!

God kveld!

Å være mamma er det aller største i livet mitt. Men det er også sånn at jeg noen ganger føler at det er svært krevende. Og det handler ikke om barna, men aller mest om meg selv. Den redselen jeg har inni meg, og som jeg lar få ta overhånd i blant. Da ungene var små, så var man engstelig for om de falt på sykkelen, Eller om de klatret høyt, og falt ned. Så kom skoletiden, og man var engstelig for mobbing og utestengelse. Men vi kom oss gjennom alt dette, og det var en ganske humpete vei dit vi er i dag. Men nå er det helt andre ting man er engstelige. Den friheten som ungdommen gradvis må få, er svært krevende for meg som mamma. Det erkjenner jeg lett.

Jeg vil jo veldig gjerne at de skal få ha en fin ungdomstid, og at tenårene ikke skal være for vanskelige. Men jeg må la dem få gå gjennom det selv. Bare være rett ved, sånn at jeg kan støtte dem. Og sette de grensene som alle barn trenger. Jeg merker at det krever en ganske annen mamma rolle, enn det som var tilfellet før. Nå er vi inne i en periode hvor mamma trengs til ulike gjøremål. Kjøre litt her og der, la de bestemme selv når det kommer til ulike valg. Det er ikke lett, men jeg har lært meg til å ikke presse for hardt. Men likevel ha klare avtaler og grenser. Nå har mine gutter noen år igjen til de blir myndige, men jeg merker at det nærmer seg.

Den viktige mammarollen, er fortsatt en viktig brikke i deres liv. Men på samme tid så skal dem løsrive seg, og etter hvert kunne klare mer selv. Da meg la dem få vokse med oppgaven, og ikke bare fikse alt for dem. Der har jeg lært meg noen lekser allerede, og har blitt mye mer bevisst på at de skal lære selv. For meg så er det nok den frykten for å ikke ha kontroll, som er verst å takle. Jeg elsker å være mamma, og jeg merker at det blir litt annerledes etter hvert som de vokser til. Jeg kommer alltid til å være den hønemoren som jeg, men jeg må la dem på teste ut livet gradvis. Heldigvis så er det jeg som bestemmer enda, og kan veilede dem underveis.

Noen ganger så kan jeg ha mange tanker om fremtiden. Hva kommer de til å bli? Hvilken utdanning velger de? Hvor lenge kommer eldstemann til å bo hjemme? Kommer begge to seg velberget gjennom tenårene? Ja, jeg tror det ender på en fin måte. Men som mamma kommer der alltid til å være en redsel inni meg. For ungene betyr alt.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdager)

Podcast: Min psyke hverdag!

Jeg gruer meg!

God morgen!

Det er litt krevende å ha en form som svinger ganske mye for øyeblikket. Jeg kjenner at kroppen er i mange prosesser, og det krever en del energi. Mye av det som skjer er jo positivt, og jeg velger å fokusere aller mest på det. Men så er det vondt å kjenne på det som ikke fungerer så bra, og jeg må jobbe hardt med meg selv. Mange brikker skal på plass, og jeg gruer meg nok også litt til ting som kommer snart. Jeg forsøker å ta en dag om gangen, og ikke gape over for mye på en gang.

Den mentale biten kommer til å få kjørt seg skikkelig denne våren. Så jeg forsøker derfor å komme meg i så god form som mulig. Da kan det noen ganger gå litt skeis, og man føler seg ikke helt trygg på det som man må forberede seg på. For min del , så er det viktig å få til denne balansen i livet. Jeg vil være en aktiv kvinne, men jeg må ta nok hensyn. Det er viktig for meg å gjennomføre ulike prosesser og avklaringer, men jeg vet det kommer til å koste meg masse. Hvordan skal jeg da gjøre dette så godt som mulig?

Noen ganger må man rett og slett bare være forberedt på det aller meste. Jeg aner ikke hvordan kropp og sjel vil reagere, og må bare ta alt inn over meg underveis. Det er personlig prosesser som jeg ikke verken kan eller vil dele detaljer om her på bloggen. Heldigvis så blir jeg godt ivaretatt av min kjære mann. Han er en enorm støtte for meg, og jeg vet han kommer til å hjelpe meg gjennom det. Så får vi ta ekstra godt vare på hverandre underveis. Det er vi gode på.

For meg så er det viktig å vite ting på forhånd. Men i noen settinger så kan man ikke få det til. Da må man øve på å ta inn inntrykk der og da. Og passe på hvordan man ordlegger seg, og hvordan man oppfører seg. Jeg føler meg helt trygg på at disse månedene vil lære meg enormt masse, og jeg kommer til å huske denne tiden godt. Vi får bare håpe at ting ordner seg på en god måte, og at vi da kan gå videre med lavere skuldre. Jeg er så glad for all den støtten som jeg får, både fra dere følgere og min nærmeste familie. Den gjør meg sterk!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdager)

Podcast: Min psyke hverdag!

Når mat får regulere følelsene!

Å snakke åpent om spiseforstyrrelsen min, er ganske hardt til tider. Men desto viktigere er det for meg å kunne akseptere min egen situasjon. Det er ikke sånn at problemet forsvinner, eller at man plutselig klarer seg helt ute å sprekke. Nei, det er på mange måter fortsatt vanskelig å håndtere. Men jeg føler at det er riktig av meg å snakke åpent om det på mine sosiale kanaler. Nettopp fordi det fortsatt er en del av min hverdag, og det er utfordringer som ikke nødvendigvis alltid ender like vellykket.

Det som er bra nå, det er at jeg gjenkjenner mønsteret mitt i etterkant av en “sprekk”. Jeg forstår hva som har utløst denne trangen til å spise masse. Ekspertene sier at jeg har kommet meg et stort steg nærmere en bedring, når jeg nå faktisk skjønner hva som skjer med meg. Men så er det da neste steg å kunne gjenkjenne det på forhånd, og ikke sette i gang med å spise. Der er jeg noen ganger, men ganske ofte så merker jeg det ikke før i etterkant. Så jeg er nok ganske matt av meg selv noen ganger.

I terapien så lærte jeg at dette var en forstyrrelse som var på en måte i blodet mitt. For jeg har hatt det siden jeg var omtrent 5 år, og nå er jeg 42. De mente at jeg hadde gått med dette uten hjelp i så mange år, at kroppen min ikke kom til å gi slipp på denne beskyttelsesmekanismen. Det skremte meg litt, og jeg ble sint. For jeg ønsker jo innerst inne å bli kvitt alt sammen. Sannheten er at jeg må leve med det på best mulig måte, og akseptere at spiseforstyrrelsen er en del av meg. Det er ikke enkelt.

Jeg har et håp om at min åpenhet kan være til hjelp for andre der ute. Og jeg mener bestemt at det hjelper meg selv også. Nå våger jeg å erkjenne det, og det er et viktig punkt i prosessen. Skulle bare ønske at dette gikk lettere, og at jeg var sikker på at det vil slippe taket i meg en gang. Tiden vil vise. Jeg skal i hvert fall kjempe.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Deilig start på uken!

God kveld!

Dette har vært en skikkelig fin start på den nye uken. Jeg er godt fornøyd, og har en veldig god følelse inni meg. Dagen startet fint med å få ungene på skolen, og jeg var rett i husarbeid modus. På med både klesvask og oppvaskmaskin. Fikk i meg frokost tidlig, og så var det på med treningstøyet. Jeg har nemlig funnet meg en genial løsning når det kommer til inne treningen min. Det fungerer veldig bra å bruke treningsvideoer på Youtube. Ekstra digg å finne treninger som ikke inkluderer å hoppe. Det funker nemlig ikke så godt for meg, og hoften blir vond dersom jeg hopper.

Egentlig så er treningen lagt opp for damer over 50. Men det passer min helse helt perfekt. Etter selve treningsvideoen, så pusher jeg meg gjennom fire styrkeøvelser med 2*12 repetisjoner. Så er det uttøying. En perfekt økt i starten av dagen! Å gi seg selv en så fin mandags morgen, har virkelig hjulpet meg gjennom resten av dagen. Jeg fikk påfyll av mestring og positiv energi. Da kan man klare masse i løpet av dagen. Det var så herlig å spise en god skål med mager yoghurt, havregryn, jordbær, bringebær og blåbær. Jeg har faktisk klart å bli glad i det mellommåltidet, så jeg føler det er en liten seier.

Resten av dagen har jeg jobbet med mine sosiale kanaler, og produsert en del blogginnlegg. Da er jeg i rute, og det føles veldig bra. Å få en fin mandag, er egentlig ganske avgjørende for hvordan uken din kan bli. I så fall så kan jeg glede meg til de kommende dagene. En herlig dag, og jeg er så glad for å oppleve det.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook, Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!