Her skal det jobbes!

God morgen!

Denne uken har vært ganske intens. Og det har rykket ganske kraftig i mitt eget temperament. Jeg kan nemlig reagere ganske kraftig på ting. Men jeg prøver å unngå det på bloggen min. For jeg vil jo at dette skal være et sted hvor man kan inspirert. Men noen ganger så må man bare lette litt på trykket, og skrive noen linjer om viktige ting. Det er så godt å kjenne at man våger mer, og at jeg faktisk velger å bruke min stemme.

I dag skal jeg fokusere på meg selv. Det blir en treningsøkt, og så skal jeg i gang med å forberede de kommende dagenes innlegg. Jeg skal ha en veldig travel lørdag, så det gjelder å ha ting klart på forhånd. Men jeg føler meg klar til å jobbe godt i dag, og gjøre en skikkelig innsats på mine sosiale kanaler. Når man hele tiden skal forsøke å være kreativ, så er det viktig at man får gjort ulike ting i løpet av dagen. Så jeg satser på noen hvilepauser, og kanskje litt musikk også underveis.

Jeg ønsker dere alle sammen en nydelig dag! Ta godt vare på deg selv ,og de som du er glad i. Det nærmer seg helg, og da gjelder det å ha god kontroll på alt som skal være ferdig denne uken. For meg så er det godt å vite at min kjære kommer hjem i morgen, og at vi får litt tid sammen.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

En sterkere meg!

Jeg kan kjenne at jeg er sterkere nå. At der skal mer til før jeg blir redd. Det handler nok om at jeg ofte bruker eksponeringsterapi i min hverdag. Jeg vil jo ikke holdes tilbake på grunn av mine utfordringer, men heller finne måter som hjelper meg til å stå i det der og da. Og da må man jo teste ut hva som fungerer, og finne ut hvor grensene mine går. Jeg kan enda ha vanskelige dager. Men det går fortere over, og jeg mestrer hverdagen på min egen måte. Der er fortsatt en del tankekjør, og det regulerer jeg ved hjelp av å skrive, gå på musikkterapi, skrive egne låter og trene.

Noen ganger så er det lurt å tenke gjennom hvor man egentlig er i livet. For der har vært en turbulent reise, men nå er det roligere. Jeg har en større dose med glede i hverdagen min nå, og det smitter over på den jobben som jeg gjør. Å kunne skrive til dere hver eneste dag, er til så stor hjelp for meg. Da kan jeg tømme hodet mitt litt, og si de tingene som er viktige der og da. Som vi alle vet, så kan vi ikke blidgjøre alle der ute, og der vil alltid være noen som ikke liker meg eller bloggen. Det er helt ok, og faktisk veldig naturlig. Man er jo mennesker med ulike tanker og behov. Jeg kan ikke hjelpe alle der ute, men kanskje noen.

Det hender fortsatt at jeg blir stresset, og noen ganger må jeg ta en liten pause fra alt sammen. Men jeg er likevel mye tryggere i meg selv nå, og det håper jeg at dere kan merke. Når jeg føler at det er viktig å si noe, så gjør jeg det. Er jeg uenig, så våger jeg å vise det. Men jeg ønsker aller helst å ha en fin kommunikasjon på mine kanaler. Det er nemlig med på å gjøre meg bedre, og jeg lærer masse nytt hver dag!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

Jeg er fornøyd med ABIP!

God kveld!

Nå har jeg faktisk fått nok av den skittkastingen som foregår i media rundt min mentor , Anne Brith Davidsen. Jeg klarer rett og slett ikke å unngå å si min mening om det som skjer. For nå går det altfor langt. Jeg er ikke enig i det som blir sagt fra denne Facebook gruppen. Vi startet alle sammen på ulikt nivå, og jeg føler at kurset har gitt meg verdifull kunnskap, og personlig vekst. Jeg har sett at en av klagene går på manglende telefonkontakt. Anne Brith har hatt fast telefondag hver tirsdag i flere måneder. Og vi har blitt oppfordret til å ringe hvis det er noe som vi trenger hjelp til. Så det er fullt mulig å få kontakt med mentor ofte. Jeg vet at hun faktisk ringer opp igjen dersom du ikke når henne med en gang. Det er min erfaring ihvertfall.

Jeg er en blogger som oppdaterer dere tre ganger per dag. Det er et valg som jeg selv har tatt, og jeg ønsker å få flere lesere. Når jeg jobber her hjemme, så er det ikke noen andre som bestemmer hva jeg skal skrive om. Heller ikke når det skal publiseres. Jeg bestemmer det helt selv, og jeg trives veldig godt med det. Selv om jeg deltar på ABIP, så gjøres jobben alene. Og for meg er det ekstra viktig å kunne skrive om det jeg tenker eller føler. Noen ganger med en gang det skjer, og andre ganger etter lang tid. Det handler jo om mine egne prosesser, og der er ikke et kalkulert tidsskjema bak det. Noen ganger trigges følelsene mine, og da skriver jeg om det temaet som føles riktig der og da.

Å komme seg videre i denne bransjen, krever en skikkelig solid innsats. Ingenting kommer gratis, og man må forberede seg på mange dager med liten gevinst. For meg så er det viktig å gjøre ting riktig, og ta i mot den kunnskapen som jeg trenger for å bli enda bedre. Det er jo gøy å utvikle seg, og faktisk se at fremgangen kommer sakte men sikkert. Jeg vet at det er mine innlegg, og min kreative side som vises på mine kanaler. Det nytter ikke å forsøke å være noe annet enn den jeg faktisk er. Der er heller ikke noe stort bloggermiljø her på Sørlandet, og jobber på egenhånd fra mitt hjemmekontor. Det passer meg bra, og jeg har virkelig fått lyst å skape enda mer innhold til alle dere som følger meg.

Å bygge opp sitt eget brand, tar lang tid. Men jeg har de siste månedene jobbet etter den kunnskapen som jeg har fått av kurslederne på ABIP. For meg så har det vært en reise med både oppturer og nedturer. Men jeg har virkelig tatt nye steg, og brukt min nye kunnskap på en positiv måte. Der er uro rundt ABIP akkurat nå, og det er trist. Men jeg ønsker å si at for min egen del, så er jeg godt fornøyd med kurset. Jeg har god kommunikasjon med min mentor, og vi har snakket sammen underveis når man har møtt på utfordringer. Mine kanaler har vokst betraktelig i løpet av kursperioden, og jeg gleder meg til å følge kurset videre.

Dette innlegget er mitt initiativ, og jeg er ikke på noen måte pålagt å skrive dette innlegget. Men der er mange som spør om min mening, og da velger jeg å kommentere det her nå.

Ha en fortsatt fin kveld, så snakkes vi igjen senere!

Klem fra Wenche!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

På tide å brette opp ermene!

God morgen!

Jeg ser virkelig frem til å skikkelig arbeidsdag her hjemme i dag. Der er mange punkter på min liste i dag, men jeg skal passe på meg selv også. Så aller først blir det en treningsøkt her hjemme i stuen min. Det frister ikke å gå tur ute, når der er både snø og slaps på stiene. Men jeg skal forsøke å få unnagjort ganske mange gjøremål etter treningen. Der skal planlegges nye blogginnlegg, og jeg skal spille inn Youtube video. Må også få tatt noen flere bilder, og bare få litt bedre oversikt.

Denne uken har til nå gått veldig fort, så jeg merker at der er masse som skjer for tiden. Det er jo kjekt, men da er det ekstra viktig at jeg har god kontroll på det som skal gjøres. Jeg hater å ha dårlig tid på et prosjekt, så da er det skikkelig viktig å alltid være i forkant. For min del, så har jeg funnet en veldig fin dagsrytme nå, og er fornøyd med mine resultater så langt. Men jeg vil jo selvsagt komme meg noen steg videre, og bygge videre på det som skal bli enda større.

Å jobbe godt på egenhånd, er alfa og omega. Jeg ønsker å være selvstendig, og kunne få til det aller meste selv. Men da må jeg lære enda mer, og det har jeg en god plan på. Nå skal jeg lese meg opp på en del ting, og så kan jeg samle opp mine spørsmål til neste mentor samtale. Det er uansett viktig for meg å lete opp mer kunnskap om salg/kommersielle samarbeid. Da er jeg bedre forberedt til å gyve løs på den oppgaven også. Alt må komme til sin tid, og jeg vet at det nå føles riktig å ta fatt på dette.

Jeg ønsker dere en skikkelig fin onsdag, så snakkes vi igjen her i kveld! Bruk dagen fornuftig, og jobb effektivt. Da kommer dagen til å gå fort, og vi er halvveis i uken!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

Våger jeg å være et forbilde?

Å bruke min offentlige stemme, kommer med et ansvar. Et ansvar som er tilstede for både små og store Influencere her ute på internett. På mange måter så blir alle sammen et forbilde for andre mennesker, om man egentlig vil det eller ikke. Å faktisk være et forbilde, er noe som jeg tar på alvor. For dere sender meg så fine meldinger, og forteller meg at jeg inspirere dere. Faktisk så kaller dere meg for et forbilde. Det rører hjertet mitt, men det skremmer meg litt også. For jeg vet jo deres øyne er på meg hver dag, og at jeg må oppføre meg på en ok måte i hverdagen.

Jeg er svært glad for at jeg startet min blogg i voksen alder. For det er fryktelig fort gjort å miste seg selv i denne bransjen her. Unge gutter og jenter som vil være Influencere, tenker ikke alltid like langt. Noe som jo er ganske naturlig da en del av dem er svært unge. Man vet ikke alltid hva som er rett eller galt. Eller hva som er innfor rammene, eller utenfor rammene. Men vi har alle sammen et ansvar for å kunne stå inne for det vi har publisert på internett. I mitt liv så har jeg lært meg mange lekser på den harde måten. Og det hjelper meg nå i denne prosessen. Det er godt å ha kjent på stormer før, og at man da lærer av dem.

Det er stort å bli kalt for et forbilde, men jeg er jo bare meg. Og jeg tror det er viktig å tenke sånn. Gjøre det som du mener er forsvarlig for dine kanaler, og ikke alltid kaste seg på alle trender. For jeg må skrive om det som passer for meg, og for mine følgere. Hvis jeg kan hjelpe mennesker der ute med mine kanaler, ja så er det utrolig givende for meg. Jeg trenger ikke å være den største, men jeg vil være en ekte person. Sånn at de som følger meg får bli kjent med hvem jeg er, og hva jeg står for. Og kaller de meg da for et forbilde, så er det noe som jeg skal verdsette høyt inni hjertet mitt.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

Ikke farlig å være redd!

God kveld!

Noen ganger så er jeg redd. Engstelig for at jeg har kastet meg ut på for dypt vann, eller at jeg våger mer enn jeg burde. Det er helt menneskelig å kjenne på slike følelser noen ganger. Men jeg har valgt å ikke la frykten for det ukjente stoppe meg. Men det kommer jo ikke bare sånn av seg selv. Der ligger hard jobbing bak, og jeg deler masse av meg selv underveis. Hva andre tenker om meg, kan jeg ikke gi for mye tid til å tenke på. Da er jeg desidert i feil bransje. Men samtidig så er jeg opptatt av å holde meg innenfor egne grenser.

Det er ikke farlig å være redd. Faktisk så er det bare sunt. For det forteller meg at jeg ikke har tatt helt av, og tror at alt bare gull. Nei, det er med på å holde meg godt plantet på jorda. Jeg er jo meg selv, og er ikke så veldig ulik alle andre der ute. Det er bare det at jeg har et sterkt engasjement når det kommer til psykisk helse, og jeg velger å dele livet mitt i sosiale kanaler. Jeg mener at det er viktig å være litt redd iblant. Da skjerper man seg det lille ekstra, og yter etter beste evne overfor andre mennesker. Det er rart å bli gjenkjent, men det er jo en konsekvens av det livet jeg har valgt å leve.

Jeg er glad for at flere blir kjent med meg, og at mine kanaler vokser. At jeg da også kjenner på frykten, er helt naturlig. Der er ikke noe her i verden som kommer gratis i hendene dine. Du må selv gjøre jobben for å komme dit du ønsker å være. En riktig mengde redsel, er bare bra å ha med seg i hverdagen. Våger du å være redd?

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

Jeg blottlegger sjelen min!

God morgen!

I forrige uke så hadde jeg noen tøffe kvelder her hjemme, og det resulterte i nye sangtekster. De er veldig personlige for meg, og i dag skal vi gå gjennom det på min musikkterapitime. Jeg kjenner at jeg faktisk gruer meg litt til akkurat det. For det er så mange følelser som blusser opp i meg når jeg leser tekstene mine. Denne gangen så har jeg sendt tekstene på forhånd til musikkterapeutene, og da har jo de også kunnet forberede seg litt på forhånd. Men det er en sånn rar miks av følelser rundt dette. For på den ene siden så er stolt over det jeg klarer å produsere, men så er jeg samtidig inne på svært sårbare temaer. Jeg ønsker å dele, men det er noen ganger en ganske vanskelig prosess å stå i.

Men jeg vet at de viser meg respekt, og at jeg kan ta det i mitt eget tempo. Det er jeg så glad for, og jeg kan si stopp dersom det blir for hardt akkurat her og nå. Jeg er skikkelig spent på hva vi får til, og det blir i hvert fall en plate som er stappfull av mine personlige opplevelser og erfaringer. Det er godt å kunne skrive det ut av kroppen min. Men det kan fortsatt gjøre veldig vondt. Så jeg må ta vare på meg selv midt opp i dette her. Jeg gleder meg uansett til å spille sammen med gjengen i dag, og det pleier å være god stemning i gruppen. Vi er en gjeng med ulike mennesker, og finner likevel et samhold i musikken som vi spiller sammen hver uke.

Så nå skal jeg få ungene av sted, få i meg frokost og så er det bare å komme seg ned på musikken. Tirsdager er noen gode dager, og jeg håper at denne dagen også blir veldig fin. Blir det noen tårer i dag, så gjør det ikke noe. For jeg skal være blant folk som virkelig forstår. Det er deilig å kjenne på! Ha en strålende dag!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

Snakk om økonomi med ungene!

Må vi lykkes med alt i livet? Er der rom for feiltrinn? Kan man få nye sjanser, eller er det ikke mer man kan gjøre? De aller fleste har gått på noen store eller små smeller her i livet. Men mange klarer å reise seg opp igjen på egenhånd, og fortsetter livet sitt uten store problemer. Men så har vi den gruppen som ikke klarer seg på egenhånd, men som virkelig trenger et samfunn som er inkluderende og raust. Hva med de? Skal ikke de få en eller flere muligheter til å få en bedre hverdag?

Jeg tenker på alle de som sliter seg i hjel økonomisk, og som ikke får den hjelpen de trenger. For det er bare å erkjenne det, vi har fattigdom i Norge også. Der finnes barn som ikke har internett hjemme(noe som faktisk er flaut i 2020), eller som faller utenfor fordi foreldrene ikke har økonomi til fritidsaktiviteter. Det er ikke alle som har mat på bordet hver eneste dag, eller som har nye skoleklær hver høst. Familier som av ulike årsaker ikke har klart å henge med i samfunnet sin materialistiske fremdrift. Det er ikke lett å være blant dem. Og hvem skal ta tak i det, og faktisk endre lovverket slik at alle kan ha en viss rett på en grei hverdag?

Å be om hjelp sitter veldig langt inne for de aller fleste. Jeg har kjent på det selv, da livet var som tøffest. Men jeg opplevde også en raushet blant dem som jeg våget å si det til. Det var mulig å få hjelp, men man måtte aller først erkjenne at man faktisk hadde behov for det. Det er godt å se at flere nå våger å be om hjelp, selv om det koster dem en del. Jeg skulle bare ønske at politikerne kunne laget en mer verdig samfunnspolitikk, og virkelig tatt tak i denne problemstillingen. For det er faktisk de som kan endre på lovverket, og finne bedre ordninger for dem som trenger det aller mest. Livet kan inneholde mange oppturer og nedturer. Men når da økonomien svikter i tillegg, så blir belastningen og langtidseffekten enda verre.

Vi snakker for lite om økonomi. Det er faktisk på mange måter et tabu. Og det er noe som barna våre virkelig trenger å lære mer om. Jeg mener at personlig økonomi burde kommet som pensum i større grad på ungdomsskolen. Der er nemlig ikke alle voksne som tar den praten med ungene sine, og forklarer hvordan alt henger sammen. Dagens ungdommer må prestere bra for å klare seg bra i fremtiden, Et stort press på unge skuldre. Hva med dem som ikke makter det? Står vi klare til å hjelpe dem? Folkens, vi har alle sammen en viktig jobb foran oss. Snakk om det!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

Tromsø turen endret livet mitt!

God kveld!

Som mange av dere vet, så var jeg på tur til Tromsø sammen med hele gjengen i ABIP i oktober 2019. Den turen endret faktisk på veldig mye i min hverdag, og jeg kjenner at livet har blitt annerledes. Ikke fordi jeg henger sammen med influensere, men jeg fikk meg ganske mange aha opplevelser underveis den helgen. Det var en skikkelig intens tur, og det var første gangen jeg fikk testet meg selv på hvordan en såkalt “event” helg kan være. Jeg kjenner meg selv godt, og merket tidlig at dette kom til å bli svært krevende for meg. Og i løpet av helgen så skjønte jeg at vesentlige endringer måtte gjøres i mitt eget liv. For hvis jeg ikke endret på ting, så ville dette ta helt knekken på meg.

For det første så merket jeg veldig godt at min fysiske form ikke var på plass. Og med det hardkjøret som vi var med på, så var det egentlig så vidt det gikk for min del. Så jeg bestemte meg der og da for å ta et skikkelig grep, og at jeg måtte komme meg i gang med trening kjapt. Så det var en stor del av årsaken til at jeg endret livsstilen min fra 01.11.2019. Jeg kan ikke ha en så dårlig helse, og likevel pushe meg gjennom sånne helger. Og jeg ønsker virkelig å lykkes som influencer, og må da ta bedre vare på meg selv. Heldigvis så er kroppen min allerede i en mye bedre form allerede nå, så jeg vet at det var riktig beslutning for meg uansett.

Men jeg merket at nesten alt av det vi var med, føltes som å være utenfor komfortsonen min. Det var liksom ikke måte på hvor mange sperrer som jeg fikk bryne meg på denne helgen. Og jeg hadde en sterk prat med min mentor på søndagen. Vi var enige om at jeg måtte få vekk alle de dumme unnskyldningene som holdt meg tilbake. Det var ikke så lett, og slike prosesser tar tid. Men jeg startet allerede på hjemturen med den jobben. Gikk gjennom de ulike aktivitetene, og skrev ned hva jeg hadde kjent på underveis. Det var viktig lærdom for meg, og jeg kunne se et tydelig mønster som jeg ønsket å bryte. Gammel drit holdt meg nede, og jeg hadde ikke god nok tro på meg selv.

De siste månedene så har jeg altså jobbet meg gjennom disse prosessene, og det begynner å bli mye bedre å være meg. Jeg våger så uendelig mye mer, og jeg takler mer enn før. Det er ikke så ofte jeg lar meg stoppe av fortiden, og har fått den enda mer på avstand. Aller mest så handler det om at jeg må våge å prøve nye ting. Lære meg til å stå i situasjoner som jeg elsker, men som samtidig tidligere har gitt meg angst og redsel. Jeg har fortsatt en vei å gå, men har virkelig blitt mye tryggere på meg selv. Det vet jeg at mine nærmeste merker på meg, og at koser meg mer i livet nå. Det er viktig for meg å nå de målene som jeg har, og da må jeg ha hele meg med på lasset. Hvis ikke, så kan jeg ikke komme dit jeg vil.

Det har handlet om å få en hverdag som jeg trives i, og som gir meg den tryggheten som jeg trenger. Så har jeg tatt steg for steg, og utfordret meg selv underveis. Jeg har sagt i fra om hva jeg mener, og våget å stå opp for meg selv. Det har blitt nye tekster til min egen plate, og såre følelser har fått slippe ut av meg nå. Livet mitt er ikke rosenrødt, men det er blitt enklere å være meg. Og jeg er tryggere i meg selv på innsiden. Jeg håper at det kan merkes på utsiden også!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!