I morgen starter vi på en ny uke, og her har vi høstferie. Det betyr litt andre rutiner her hjemme, men middag er like viktig for det! Jeg har satt sammen ukens middagsmeny, og matvarene er allerede på plass her hjemme. Denne uken skal vi spise disse middagene :
Kyllingfilet, ris/poteter, blomkål, gulrøtter og Bretagne kyllingsaus
Søndag:
Hjemmelaget lapskaus med oksekjøtt
Vi gleder oss til en rolig ferieuke her hjemme. Det er viktig at vi koser oss sammen, og har faste måltider. Jeg forsøker å holde på mest mulig av de daglige rutinene selv. Det passer best for meg. Men ungene har litt mer fri denne uken. Jeg tror vi får det fint!
Hva drømmer jeg egentlig om? Hva er det som jeg aller mest ønsker skal skje? Våger jeg å dele drømmene mine med dere? Ja, jeg forteller dere de aller fleste. Som for eksempel at jeg drømmer om at musikken min en gang skal spilles på radio. Eller at jeg en gang i fremtiden har julekonserter igjen. Og så har jeg en drøm om en gang å reise avsted til utlandet på ferie med mine nærmeste.
Vi skal ikke være redd for drømmene våre. Nei, vi skal ha troen på at drømmer kan bli til virkelighet. Det er mulig å få mine egne låter på radio. Julekonsert er ikke umulig å få til i fremtiden. Og så fort pandemien er over, så reiser vi nok på ferie. Men frem til da, så må det jobbes hardt. Ta et steg videre hver dag, og jobbe seg sterkere. Mine drømmer har blitt omgjort til konkrete mål.
Å sette seg mål, har gjort noe med meg. Tatt vekk noen lag med sperrer, og dratt frem en ny versjon av meg selv. Det er spennende å våge nye ting. Og der flyttes grenser mentalt. Tiden vil vise hva som skjer. Kanskje noen av mine hemmelige drømmer plutselig blir virkelighet?
Jeg ante ikke at der var så mye trøst i et dyr. Basse har virkelig funnet ut at mamma trenger litt ekstra kos, og er i nærheten av meg hele tiden. Gir meg masse mulighet til å kose, og er så hengiven mot meg. Når jeg sitter og skriver til dere, så er han rett ved siden av meg. Ligger jeg på sofaen, ja så kommer han og koser ved føttene mine. Det er så herlig å en katt som er glad i eieren sin, og som alltid er like fornøyd med meg.
Det var helt riktig for oss å få katt nå, og jeg elsker Basse så inderlig høyt. Vi er jo helt fortapt i katten vår, og han får så mye oppmerksomhet hele tiden. Jeg elsker å se når min kjære mann leker med Basse, og de koser seg skikkelig begge to. Vi ler godt, og Basse blir så ivrig. Litt ekstra god å kunne le litt i disse dager. Basse er jo den samme uansett hva som foregår for oss voksne. Men han trøster meg veldig, og skaper god stemning.
Basse har en stor plass i mammas hjerte, og jeg håper inderlig at vi har han her hos oss i mange år. Et kjæledyr kan virkelig være bra for både små og store. Jeg har blitt kjent med nye sider ved meg selv, og ante ikke at jeg var så glad i dyr. Men Basse knekte den koden, og jeg er helt solgt. Deilig å ha noen som elsker kos, og som alltid er glad for at man kommer hjem!
Noen ganger så skulle jeg ønske at det fantes en knapp som fikset alt. Som man bare kunne trykke på, så forsvant alt det som var tøft og vanskelig. Sånn at man fikk puste ut, og ikke hele tiden måtte være så sterk. Men sånn er det ikke, og jeg må finne løsningene på en annen måte. Sammen med min kjære, så jobber vi hver dag for at alt skal være bra. Det er likevel sånn at hverdagen vår inneholder oppturer og nedturer. De siste dagene så har det røynet på hos meg, og tårene sitter løst. For noen ganger finner man ikke svaret så lett, og da blir jeg ganske stresset og uvel.
Det er ikke mulig å dele alle detaljer med dere, og jeg skjønner at noen da blir frustrerte. Men min blogg gjenspeiler min hverdag, på godt og vondt. Akkurat nå, så er det ikke så lett. Faktisk så er det vondt. Men jeg er så heldig som ikke er alene. Ekstra godt å være to i slike perioder som dette. Jeg vet at min styrke trengs nå, men likevel føler jeg meg tom. Det er en følelse som jeg ikke liker ,og som kan skremme meg skikkelig. Vi tar en dag om gangen, og så kommer vi nok frem til noen gode løsninger på denne utfordringen også. Det tar tid og krefter, men jeg vet jo at ting ordner seg alltid.
Man skal ikke være redd for å snakke om følelser. Jeg velger derfor å dele det med dere. Når jeg tømmes for positiv energi, så blir det tårevått og tomt. Men så vet jeg at kreftene kommer tilbake. Og jeg elsker familien min over alt på denne jord. Selvsagt skal vi komme styrket gjennom denne perioden. Å snakke om nedturer, er kanskje ikke helt stuerent hos alle. Men ingen går gjennom livet, uten å møte på noen heftige runder. Og da gjelder det å stå sammen. Vi voksne skal finne de løsningene som vi trenger. Det er vår jobb, og vi tar denne utfordringen også.
Dette blir en herlig lørdag! Jeg har egentlig helt dagen til egen disposisjon, og det er jo deilig. Er uten bil, men det går bra. Satser på å ha en dag med både litt jobb, men også hvile og velvære. Jeg skal samle krefter, og håper at energien min nå kommer tilbake. Har litt lyst til å gå en tur, men får se litt hva som skjer.
Deilig å få ha slike dager en gang iblant. Vi er ganske flinke til å se hverandres behov, så min kjære gav meg helt fri i dag. Han skal hjelpe minstemann med å tømme rommet hans i ettermiddag. Men de trengte ikke min hjelp. Jeg kjenner at de siste dagene har vært krevende for meg. Så dette kommer godt med.
Jeg elsker å ha en ektemann som ser meg, og som virkelig gjør alt for å gi meg overskudd. Det er en så fin egenskap som han har, og jeg føler meg elsket og ivaretatt. Dette blir bare så bra! Ha en fin dag!
I dag kjente jeg at en timeout var nødvendig. Angsten i morges har tatt masse energi. I tillegg trenger familien meg, og jeg vil at høstferien skal få en bra start. Det gikk bare tomt for pågangsmot i dag. Og da vet jeg hva som hjelper. Rolige timer sammen med familien min, og min kjære venninne Lena.
Vi må bli flinkere til å bevilge oss pauser. Puste med magen, og finne tilbake til en god balanse i hverdagen. I dag ble jeg trigget, og valgte å kjempe i mot. Jeg gjennomførte musikkøkten, dog litt redusert. Da ble det bråstopp etterpå. Det har vært så deilig å bare slappe av i ettermiddag, og kjekt med besøk. Satser på en bedre dag i morgen.
I morges da jeg skulle ordne meg, så kom der plutselig negative tanker snikende inn i hodet mitt. Hvorfor gidder du å pynte deg? Tror du virkelig at du ser bra ut? Ikke prøv engang å gjemme magen din! Jeg kunne kjenne hvordan magen knyttet seg, og jeg ble med ett veldig usikker. Skulle jeg bare droppe å sminke meg? Skulle jeg heller bare kle meg så ordinært som mulig i dag, og ikke ta på kjole? Ville jeg klare å føle meg vel?
Det var ikke en god opplevelse å sitte med alle disse tankene. Og heldigvis ble jeg sint. Sint på styggen på ryggen, og rasende på de elendige setningene som svirret inni hodet mitt. Jeg reiste meg opp, og gikk litt rundt i stuen. Og jeg begynte å si de setningene som på sikt vil nullstille hjernen min. Minne meg selv på at jeg er god nok, og fin nok. Stod foran speilet, og hadde en alvorsprat med meg selv. Så gikk jeg tilbake til sminkebordet, og pyntet meg ferdig.
Fant så frem en av mine favorittkjoler, og tok den på meg. Smykke rundt halsen, og ørepynt ble satt på. Det var viktig for meg å holde på den opprinnelige planen min. Å kjempe mot styggen på ryggen, er ikke lett. Men jeg har erfaring med det, og nå vinner jeg mer enn jeg taper. Det var ikke lett å være fornøyd med seg selv i dag. Men det gikk seg til, og dro hjemmefra med gode tanker inni meg. Slike seire er så viktig. Og jeg føler meg sterk. Sterkere enn styggen på ryggen!
Da er vi klare for en siste innsats før høstferien. Jeg skal komme meg på musikkloftet igjen i dag, og det gleder jeg meg veldig til. Faktisk så har jeg bestemt meg for å pynte meg litt også i dag. Bare sånn fordi jeg har lyst, og fordi jeg må bruke noe av alt det fine som henger i skapet mitt. I disse tider er der jo ikke så mye som skjer, så her må man bare kose seg de gangene man skal ut på noe. Kjekt å kunne føle seg bra, og kjenne at godfølelsen sprer seg i kropp og sjel.
Nå er skapet mitt virkelig fylt opp med masse fint til denne sesongen, så jeg må være flink til å variere antrekkene mine. Og jeg har en mye større trygghet i meg selv. Det vises også i min stil, og i hvilke antrekk som jeg velger. Røffere sko har blitt en favoritt hos meg, og jeg gleder meg sånn til å kombinere det med alle typer antrekk. I tillegg så må jeg våge å ha mer kroppsnære plagg, og faktisk vise formene mine litt mer frem. Der har jeg behov for å ta små steg, og bli enda mer komfortabel med det.
I da blir det kjole og røffe støvletter. Det blir en sikker vinner, og jeg kommer til å føle meg så fin. Man skal ikke kimse av hvilken effekt det har på psyken. Å stelle seg, er viktig. Man trenger ikke å være skikkelig jålete hver dag. Men bare gjøre det som føles naturlig for en selv, og pynte seg litt mer i hverdagen. Da blir mitt humør bedre, og jeg liker det jeg ser i speilet. Sånt blir man glad av, og da møter man andre mennesker med et smil. Jeg er klar for en flott fredag!
Jeg har mange ganger kjent på vanskelige følelser. Lurt på om jeg noen gang kom til å fikse hverdagen igjen på en god måte. Det var utfordrende tider, og jeg måtte lete dypt inni meg selv for å finne krefter. Men jeg gav aldri opp meg selv. Da jeg ble enig med NAV om å bli ufør, så var det med svært tungt hjerte. Derfor var jeg veldig klar på at jeg ville kjempe videre. Ikke gi opp meg selv, og bare bli sittende i en sofa hele dagen.
For meg så ble det ekstremt viktig å sette sine egne mål. Selv om jeg visste at noen folk ville le av meg, og ikke ta meg på alvor. Jeg er glad for at jeg var streng mot meg selv, og gav meg selv ganske så store utfordringer. Det har nemlig holdt meg aktiv, så godt som det lar seg gjøre. Heftige smeller har kommet underveis, men jeg har lært masse. Nå er jeg i ferd med se fremgang, og målene er ikke så langt utenfor rekkevidde lenger.
Ja, der er fortsatt mennesker som ler av meg. Men det er desto flere som faktisk heier på meg. Jeg blir så motivert og glad når der kommer inn flotte meldinger til meg i min innboks. Dere er med på å gjøre meg sterk, og viser meg at det jeg gjør faktisk blir lagt merke til der ute. Da finner jeg nye krefter, og nytt pågangsmot. Selv om man noen ganger kan tvile litt, så er det viktig å ikke gi opp seg selv eller drømmene sine. Man kan gå nye veier, og man kan oppnå spennende ting. Men der må gjøres en innsats.
Alle som er uføre, har hver sin historie og bakgrunn. Der finnes ingen fasit på hvordan man skal få en fin hverdag. Men jeg heier på oss alle sammen, og har et ønske om at vi alle skal ha god livskvalitet. Da vil vi ha det bedre med oss selv, og det vil smitte over på de som er rundt oss. Livet slutter ikke selv om man blir ufør. Det må bare leves på en annen måte, og med andre kort på hånden. Der finnes fortsatt vinnersjanser. Og da føles det ekstra deilig å vinne noen kamper underveis!
Jeg kan huske når det for aller første gang ble vist sex på reality tv i Norge. Det var på Big Brother, og det var noe som alle snakket om. Med tanke på hvordan sex fremstilles på tv nå, så var det ganske så uskyldige scener som ble vist den gang. Men nå har det gått sport i å ha mest mulig sex på tv. Unge mennesker kaster klærne, og har åpenlyst sex foran kamera. Jeg er blant dem som faktisk ikke liker det, og som mener at det ikke bør vises frem på denne måten.
Sex er en naturlig ting, og jeg skjønner at det kan skje selv om man blir filmet. Men jeg forstår ikke hvorfor det bare blir drøyere og drøyere? Har ikke produksjonsselskapet noen sperrer lenger? Der sitter ungdommer hjemme foran tv, og får det servert rett i fanget. Grensene er ikke tilstede, og det skaper et helt feil bilde av hvordan sex egentlig er. Når en av deltagerne i Paradise hotel mener at det er kvinnekamp å vise sex på tv, ja da sliter jeg litt med å ta vedkommende seriøst.
Må vi virkelig se såpass drøy sex på tv? Er det nødvendig for å få nok seere? Har sex blitt big business? Må de finne mennesker som ikke har sperrer, for å kunne ha høyere seertall hvert eneste år? Hva skjer med disse menneskene i etterkant? Vel, jeg tror de burde ta seg en prat med Linda Johansen. Hun pratet på Lindmo forleden om hennes eget stempel. Det er ikke kjekt å ha sex scenene i nakken de neste 20 årene. Det er bare så synd at de som faktisk lager disse programmene, ikke tar mer ansvar.
Castingen til disse programmene, er ikke uten baktanker. Selvsagt velger de ut unge mennesker, som ikke har så mange sperrer. Og som gjør alt for å bli et kjent ansikt. TV er et medium som skaper synlighet, og som kan virke svært forlokkende på ungdommen. Når man da i tillegg legger til masse alkohol og fest, ja da blir nok fristelsen veldig stor. Jeg vet at de aller fleste ungdommer gjør sine feil, og får seg noen lærepenger før de blir voksne. Men det er skummelt med de lærepengene som skjer i full offentlighet.
Jeg vet at unge mennesker har et helt annet forhold til sex, enn det vi hadde i min ungdomstid. Og ja, jeg er nok litt gammeldags på akkurat disse tingene. Det er ikke alt vi trenger å se på tv. Og ungdommene våre bør ikke få det servert på denne måten. Det er på tide å dra litt i håndbremsen, og tenke seg om. De som lager tv må ta ansvar, og faktisk sette noen grenser på hva som skal vises.
