JEG VIL VÆRE TØFF!

God kveld!

Så kjekt det er å skrive til dere! Takk for at akkurat du er her inne, og leser mine ord. Jeg har merket en endring i meg selv den siste tiden. Det handler om mange ting på en gang, som til sammen har gjort meg sterkere og tryggere. Jeg føler meg endelig i en posisjon, hvor jeg tillater meg å være meg selv. Danse når jeg vil. Synge det jeg har lyst til, og hvor som helst. Det er ikke så mange negative tanker når jeg ser meg selv i speilet. Faktisk så begynner jeg å like min egen kropp, og det er helt vanvittig å tenke på. At jeg skal kunne se meg selv uten klær, og tenke at dette ikke er så galt likevel. Dit trodde jeg aldri at jeg skulle komme, for å være helt ærlig.

Og jeg har et ønske om å være en tøffere versjon av meg selv. En dame som virkelig står frem, og våger å følge drømmene sine. Ikke for alle andre, men for min egen del. At jeg skal kunne være målbevisst, og si hva jeg ønsker meg. Når man sier det høyt, så blir jo alt så mye mer virkelig. Endringer kommer gradvis hos meg, og jeg skal skynde meg langsomt. Men hver eneste dag skal jeg ha fokus på det som er positivt, og som jeg allerede har i livet mitt. Noen dager blir det tøffere enn andre, men jeg skal likevel våge å ta nye steg i riktig retning. Det er nemlig mulig å oppnå de aller fleste drømmene man har.

Det føles helt riktig for meg å gå videre nå. Legge flere ting bak meg, og se fremover. De dagene hvor det butter i mot, skal jeg bruke de verktøyene som jeg har. Og nå begynner jeg snart på et nytt kurs, og det blir spennende. Jeg skal være med i et kurs som heter  tilbake til nåtiden. Det er i regi av kommunens psykisk helse. Er så takknemlig for at jeg fikk en av de få plassene der, og kan skaffe meg mange verktøy til hverdagsbruk. Brikkene er i ferd med å komme på plass, og jeg elsker det! Man må aldri gi opp seg selv! Nye dører åpnes, og livet går videre. Jeg er klar til å leve livet fullt og helt!

Klem fra Wenche

FALSK KATASTROFE!

God kveld!

Før ferien så fikk jeg en hjemmelekse av min terapeut. For hun hadde kartlagt meg godt i de samtalene som vi hadde hatt det siste halve året. Det har på ingen måte vært et enkelt prosjekt å starte opp i terapi igjen. Men det var nødvendig. Min oppgave i sommer, har vært å kjenne igjen hver gang jeg tenker katastrofe tanker. Og så skulle jeg akseptere dem, og la dem gå. Helst så kjapt som mulig, uten å tvile. Da hun sa det til meg, så tenkte jeg at det blir sikkert ikke noe som tar mye av min sommer. Så enkelt, tenkte jeg. Men jammen meg har denne sommeren vist meg en sannhet om meg selv.

Flere ganger daglig tar jeg nemlig meg selv i å tenke katastrofe tanker. Og de aller fleste kommer helt uten rimelig grunn. Hjernen min overtenker alle situasjoner som jeg kommer i, og jeg leter etter triggere. En ubevisst handling som skaper så mye trøbbel for psyken min. Jeg har tatt i bruk gode verktøy, og gjennom sommeren så har jeg blitt kjappere på å gjenkjenne dem. Snakke meg selv til sans og samling, og sende tankene av sted igjen. Og jeg har fått kjenne på den gode frihetsfølelsen når angsten forsvinner. Ukene har gått, og jeg har klart meg gjennom sommeren med kun 1 panikkangstanfall. Bank, bank…håper det varer!

Jeg har fylt opp hjertet mitt med positive opplevelser. Vært sosial sammen med venner, og underholdt gjester med min stemme. Gått utenfor komfortsonen, og bydd på meg selv. Mye på grunn av en større ro inni meg, og et større spillerom innenfor trygghetsvinduet mitt. Når jeg har fått bort katastrofetankene, så har pulsen landet. Skuldrene har vært senket ned, og jeg har sluppet latteren min fri. En aldeles herlig og befriende følelse av lykke. Selvsagt er ikke alle dager like lette å komme seg gjennom. Men sånn er livet for oss alle sammen. Denne sommeren har jeg våget å være meg. Og det skal jeg fortsette med.

Denne uken starter jeg opp igjen med terapi. Jeg kan helt ærlig si at det ser jeg frem til. For jeg lærer så mye mer om meg selv, og er mye mer åpen for å erkjenne mine svake punkter. Sårene mine er i ferd med å gro. Noen ganger faller skorpene litt av, og jeg blør litt en liten stund. Så klarer jeg å stoppe det, og la livet gå videre. Livet er en spennende reise, selv om den er humpete og svingete.

Ta vare på deg selv!

Klem fra Wenche

KRIGEN ER OVER!

God kveld!

Da er nok en dag over, og kvelden er i ferd med å begynne. Jeg nyter kveldene mer og mer, og setter pris på de rolige stundene i huset. Håper inderlig at dere alle sammen har det bra, og at livet ikke er så aller verst. Noen ganger tenker jeg masse på hvordan livet mitt var før, og hvor godt jeg endelig har det med meg selv. For jeg har senket skuldrene ned, og kommet mer i kontakt med meg selv. Mennesker rundt meg kommenterer det stadig vekk, og sier at jeg er så mye roligere nå. Godt å høre, men samtidig så får det meg til å tenke over en del ting. Trygghet handler jo om så mange ting.

Jeg har hatt behov for å bli venn med meg selv. Starter med å bli venn, så kan jeg bli en bestevenn etter hvert. For det er ikke en kvikk fiks å bli venn med seg selv. Det har jeg jobbet med i veldig mange år. Sett på andre mennesker, og følt at alle andre var så vellykkede og vakre. Mens jeg gikk og kavet rundt i mørket, og hadde et elendig selvbilde. Heldigvis har tiden hjulpet meg til å innse realiteten. Og jeg har jobbet meg gjennom mange prosesser. Dere som har fulgt meg over tid, kan nok forstå hva jeg mener. Der har skjedd endringer i livet mitt, og det er heldigvis i positiv retning.

 

Lykken kommer ikke i antall kg man veier, eller hvor vellykket man er i livet ellers. Det handler om å akseptere seg selv, og se de fine tingene som jeg har. Vi er alle sammen unike individer, og ingen er like. Da må jo det også bety at hvert enkelt menneske er vakkert i seg selv, og med sin egen utstråling. Jeg tenker ikke så mye negativt om meg selv lenger. Det gidder jeg rett og slett ikke å bruke mer energi på. I stedet har jeg begynt å se på de tingene som jeg liker, og fokusere aller mest på det. Kroppen min er som den er, og den har båret meg gjennom hele livet. I dag klarer jeg å gi den takknemlighet istedenfor hat. Krigen min er over.

Hver dag jobber jeg med disse utfordringene, og det har vist meg en ny livsglede. Å være glad i seg selv gjør at jeg har kunnet gi slipp på mange mørke tanker og følelser. I tillegg har jeg fokus på å frigjøre meg fra egne stengsler. Jeg kan kle meg sånn som jeg har lyst, eller gjøre de tingene som fyller meg med mest glede. Det er lov å si nei til forespørsler som gir deg negativ energi. Å ta eierskap i eget liv, har gjort meg sterkere mentalt. Så ufattelig deilig å eie seg selv på en ny måte. Ingen andre bestemmer over meg, eller skal sette grenser. Det skal jeg være voksen nok til å klare selv.

Min mann er min store støttespiller på denne reisen. Sammen har vi funnet ut av mange ting, og har jobbet oss gjennom det. Det er godt å ha en sjelevenn, men jeg må gjøre den største jobben helt selv. Jeg føler på mange måter at det er en ny utgave av meg selv som lever livet nå. Og det føles så uendelig deilig. Jeg trenger ikke å streve etter å bli like god som andre. For jeg er god nok. Og det er jammen meg du også!

Klem fra Wenche

TANKEVIRUSENE SKAL BORT!

God kveld!

Er du sånn som meg, og blir fort frustrert over deg selv? Kommer de negative tankene kjapt hos deg også? Det er veldig mange av oss som sliter med negative tanker. Faktisk er det veldig vanlig, og vi har alle sammen våre utfordringer. Vi kjemper for å tenke riktig, gjøre de rette tingene og være den beste utgaven av oss selv. Å forbedre seg selv, er en fin tanke det. Men vi må ikke sette for høye krav til eget liv. Da blir jo fallhøyden altfor stor.

I løpet av livet så har jeg kjempet meg gjennom mange faser. Det har satt sine spor, og jeg har derfor ganske mange tankevirus. Jeg har i dag lest en bok om tankevirus, og kjente meg så utrolig igjen i de ulike beskrivelsene. Dette skal jeg jobbe aktivt med i terapien fremover, og det vil kunne endre min hverdag på en god måte. Tenk på all den energien som jeg etter hvert kan bruke på positive ting, og ikke på negative tankevirus!

Nå handler det om å akseptere tankene som kommer, og plassere dem i riktig kategori. Bli enig med meg selv, og sende bort de tankene som ikke gjør meg godt. Personlige traumer og kriser, har gitt meg denne utfordringen i livet. Da må jeg finne en vei videre, slik at jeg ikke blir sittende fast i det gamle. Endelig handler terapien om å komme seg videre, og jeg slipper å gå gjennom gamle traumer nok en gang. det gir meg et solid håp om bedring.

Noen ganger må man lære seg å tenke annerledes på ting. Jeg ønsker meg et så godt liv som mulig. Og med mange fine opplevelser av glede og mestring. Nå skal jammen meg de tankevirusene møte på motstand hos meg. Jeg skal gjenkjenne dem, akseptere dem og sende dem videre. Da blir jeg ikke så full av tungsinn, og det er en prosess som vil ta tid. Heldigvis er jeg kommet godt i gang, og er mottagelig for å gjøre endringer.

Klem fra Wenche

HVORFOR KRANGLER JEG?


God kveld!

Det er nok ganske så åpenbart at jeg krangler ganske ofte med meg selv. For der er så uendelig mange tanker på en gang, og jeg sliter med å holde meg rolig. Det er fort gjort å bli veldig ivrig, og gå all in veldig kjapt og nådeløst. På en måte vil jeg ikke kvitte meg med den impulsiviteten. Men jeg må forsøke å balansere den, og ikke glemme hvilke hensyn som må veie tyngst. Man tenker kanskje at jeg burde klare dette nå, men jeg trenger fortsatt profesjonell hjelp til å sortere tanker og følelser. Det skjemmes jeg ikke over.

Noen ganger må jeg ta et steg tilbake, og se på meg selv med andres øyne. Forsøke å ta innover meg hva andre kan se, og hvordan jeg vises utad. Da blir det ganske fort en kollisjon med min egen oppfatning av det jeg driver med. Heldigvis er jeg glad i kommunikasjon, så jeg velger å snakke åpent om mine utfordringer. Jeg lar nære venner få snakke med meg om det de ser. Det har jeg lært så mye av , og jeg merker at det starter viktige tankeprosesser inni meg. Selvsagt svir det noen ganger. Men det er viktig å få vite det.

Jeg forsøker å komme meg velberget gjennom livet. Med all min bagasje. Det er ikke den letteste oppgaven, men jeg finner min måte å gå videre på. Nå er jeg så glad for at fokuset ligger på fremtiden. Da kan jeg få god hjelp til en litt enklere hverdag. Min evne til å jobbe meg gjennom ting, er enda på plass. Mange ganger har jeg gravd svært dypt. Men jeg lar meg ikke ble begravd i gammel dritt lenger. Den tiden er forbi. Når jeg ser meg selv i speilet nå, så ser jeg en annen kvinne. En kvinne som ser fremover. Som våger å gå for drømmen.

Husk at det er mulig å komme seg videre. Selv om det kanskje er skikkelig mørkt akkurat nå. Der er bedre dager i vente, så lenge man ikke gir opp. Våg å tro på en god fremtid. Noen ganger ser man det ikke så klart foran seg. Men der kommer bedre tider. Det vet jeg av egen erfaring. Nå våger jeg å tenke positivt. Det kan du også klare!

Klem fra Wenche

SLIPPER JEG DEM INN?

 

God kveld!

Jeg er har fått tid til å tenke litt den siste tiden. Reflektert litt over den veien jeg har gått, og hvor langt jeg faktisk har kommet. Det har ikke vært en lett reise, men en verdifull erfaring. Nå er jeg endelig klar til å kunne fokusere på fremtiden min, og hvordan jeg skal få det enda bedre i min hverdag. Det tror jeg blir bra, og det er svært viktig å kunne komme seg videre nå. Men da må jeg bli venn med meg selv, og med min egen kropp.

Det er mange mennesker som sliter med det samme som meg. Vi er vår egen verste fiende, og vi klarer ikke å være snille mot oss selv. Da blir både kropp og sjel ganske så utkjørt og overbelastet. Heldigvis finnes der hjelp der ute, og jeg ser frem til verdifulle terapitimer i tiden som kommer nå. Nå føler jeg at det er så mange mennesker som ønsker å hjelpe meg, og det gjelder både fagfolk og privat nettverk. Nå er det min jobb å slippe dere inn, og la gode råd få komme inn i sjelen min.

Der finnes ikke en kvikk fiks på mine utfordringer. Men jeg vet av erfaring at det er mulig å komme seg fremover. Jeg gleder meg til å kunne se lysere på tilværelsen, og ha det bedre inni meg. Det er så mange ting som jeg ønsker å få oppleve i fremtiden, og da er det riktig å jobbe seg gjennom det som hemmer meg. Tenk at jeg nå er i stand til å finne min egen vei, og våger å ta de nødvendige stegene. Sånn har jeg jo kommet meg hit jeg er i dag.

Vi er kommet i gang med ny uke, og jeg skal gjennomføre dagene etter beste evne. Ta en oppgave om gangen, og puste med magen. Da vil lyset komme nærmere. Litt for hver eneste dag. Selv om jeg nå er i et mørke, så vet jeg at det kommer bedre dager. Og da skal jeg kose meg sammen med dere. Hver eneste gang jeg mister motet, så minner dere meg på at jeg har en verdi. Det er noe som jeg virkelig er glad for, og som holder meg i aktivitet.

Takk for at du fortsatt henger her på bloggen min, og pusher meg videre!

Klem fra Wenche

PÅ TIDE Å FÅ HJELP!

 

God kveld!

Jeg er et menneske som må ha konkrete mål og rutiner. Hver eneste dag trenger jeg å ha en rutine som drar meg gjennom dagen. De siste årene så har jeg blitt enda mer avhengig av struktur, og mister fort fotfestet dersom jeg velger å droppe ut av den vanlige dagsrytmen. Noen ganger kan jeg bli litt skremt over min trang til å ha faste rutiner. Men jeg tror det henger sammen med mine psykiske utfordringer, og et sterkt behov for å ha kontroll.

Det er mange fallgruver som kan falle ned i underveis. Og jeg tenker at det nå er viktig med profesjonell hjelp en tid fremover. Godt å kjenne at man selv innser egne utfordringer, og velger å ta i mot hjelp. Neste uke skal jeg ha min første samtale med ny terapeut, og jeg er ganske nervøs. Litt spent på hva som venter, og håper inderlig at kjemien er god mellom oss. Da er det litt enklere å åpne seg opp, og fortelle om det som er vanskelig. Jeg har fått en kvinnelig terapeut, og det passer meg bra.

Nå er det i hovedsak spiseforstyrrelsen som det skal jobbes med. Men jeg vet jo at vi kommer til å gå innom mange ulike utfordringer. Mitt enorme kontrollbehov henger jo sammen med alt det andre. Og det gjelder jo også i forbindelse med mat. Det skal bli interessant å se hva de ønsker å tilby meg av hjelp. Jeg velger å stille med et åpent sinn, og lytte til min egen magefølelse underveis. Noen ganger må man jo si nei, dersom det ikke er mulig å gjennomføre rent praktisk.

Livet er en reise, og man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Det er viktig for meg å bli så frisk og sterk som mulig. Da må man noen ganger bare be om hjelp. Det har jeg heldigvis fått kjapt, og nå skal jeg forberede meg på det som kommer i neste uke. Jeg vet at det blir tøffe tak, så jeg forsøker å være godt forberedt. Spise riktig, trene moderat og være i kontakt med meg selv. Ikke ha for mye press på meg akkurat nå, og heller fokusere på å få det bedre inni meg.

Dette blir en spennende tid, og jeg håper at du har lyst til å bli med meg på reisen!

Klem fra Wenche

MØRKET ER IKKE FARLIG!

God kveld!

Jeg vet at for veldig mange mennesker, så er det skummelt å snakke om tungsinn og mørke tanker. Man skal liksom mestre livet på best mulig måte, og det skal se så perfekt ut. Vel, jeg har valgt det motsatte. For gjennom min åpenhet, så gjør jeg det faktisk mindre skummelt. Ved å snakke høyt og tydelig om det, så sprekker på en måte spøkelset. Man erkjenner sin egen situasjon, og kan starte på jobben som må må gjøres. Denne julen var fin, selv om jeg måtte ned i mørket atter en gang.

Vel, jeg mener at vi ikke skal gjøre mørket farligere enn det som er realiteten. Ja, vi kan selvsagt komme altfor langt ned i det. Da er det viktig å få tak i profesjonell hjelp raskt. Men man kan være innom mørket, og jobbe seg ut av det på sin egen måte. For min del, så handler det om å lage en skikkelig solid ramme rundt min egen hverdag. Gjøre de tingene som jeg vet hjelper for meg. Denne gangen var det som om jeg nådde et bunnpunkt, og jeg innså at det var på tide å ta tak i min egen situasjon.

Det er et sunnhetstegn at jeg selv ser hva som må gjøres. Da er det de mest elementære tingene som må prioriteres. Frem med den sunne maten, og det riktige spisemønsteret. Sette av tid til fysisk aktivitet, og ta seg tid til en god dusj etterpå. Ta på seg vanlige klær, og unngå flere dager i koseklær og pysjamas. Komme i gang med de vante aktivitetene, og gjennomføre det som man vanligvis gjør. I mitt tilfelle handlet det om å komme i gang med bloggen min igjen. Produsere innhold, og levere en vare. Det fikser hodet mitt.

Vi må ikke være så redde for mørket. Da gir vi det for mye makt. Men ved å akseptere det, så ufarliggjøres det. Sånn er det for meg, men det er ikke en fasit for alle der ute. Kanskje kan du ha nytte av mine tanker og tips. Men jeg vet godt at vi er forskjellige mennesker, og må løse ting på ulike måte. Uansett så tror jeg at aktivitet og rutiner kan hjelpe oss alle sammen. Der finnes en vei ut av mørket, og du kan selv ta de første stegene. Så er det ikke et nederlag å ta i mot faglig hjelp. Det skal jeg også i gang med om få uker.

Jeg ønsker deg en fin mandagskveld, og så håper jeg at vi snakkes i morgen kveld også!

Klem fra Wenche

DE VANSKELIGE TANKENE!

 

God kveld!

Jeg tror vi er veldig mange som til stadighet sammenligner oss selv med andre. Og dessverre ender det ofte med en følelse om at vi ikke er gode nok. Der er jo alltid noen som er penere enn oss, eller som har oppnådd større suksess enn oss. Jeg har i hvert fall en tendens til å falle ned i den grøften iblant. Og det er jo ikke så veldig heldig for noen av oss. Hvert enkelt menneske er jo unikt, og har sin eget liv som skal leves på deres måte.

I dagens samfunn blir kravene bare større og større. Der er så mange punkter som vi skal klare å få fullført, og så skal vi hele tiden være tilgjengelige. Ja, vi velger selv hvor mye vi vil være på sosiale medier og internett. Men der ligger en slags forventing til at vi skal dele av vårt privatliv. Og det er det jo ikke alle som trives like godt med. Holder man seg borte fra sosiale medier, så blir man liksom fremstilt som et annerledes menneske. Men egentlig så har jo bare vedkommende valgt å ikke dele alt, eller ikke ønsker å vite alt som skjer.

I min hverdag, så deler jeg ganske mye. Men likevel har jeg heldigvis en privat sone, som bare tilhører meg og mine nærmeste. Akkurat der har jeg klart å holde en viss grense. Det som jeg må jobbe mer med for egen del, er å ikke måle seg med andre hele tiden. Ikke bli nedstemt fordi jeg tror min verdi er mindre enn andres. Når man kommer inn i en slik spiral, så er det viktig å ta grep i eget liv. Jeg må minne meg selv på at jeg er god nok. Akkurat sånn som jeg er her og nå.

 

Det er jo sånn at jeg har min måte å skrive bloggen på, og jeg kan ikke sammenligne med med bloggere som er 20 år yngre enn meg selv. Nei, jeg må fokusere på å skape min egen plattform. Hvor jeg kan være meg selv, og ikke tenke på hva andre ville velge å fokusere på. Jeg tror at noen ganger så kommer usikkerheten min frem, og det skyldes en litt ustabil selvtillit. For jeg kan ha dager hvor jeg ikke klarer å føle meg bra nok. Da kan jeg tenke så negative tanker om meg selv, og det gjør skikkelig vondt.

Denne  kampen foregår inni meg, og jeg må vinne over negativiteten og usikkerheten. Heldigvis har jeg jo levd en stund, og har masse livserfaring på godt og vondt. Og jeg vet at hodet må heves, og de positive tankene må ha større plass. Jeg har valgt å ha en blogg, og dele av mitt liv. Og da må jeg våge å vise meg frem. Det er så viktig for meg å kunne formidle mine tanker og følelser til dere. Og jeg deler min usikkerhet med dere. Sånn at dere vet at jeg også kan ha dager hvor jeg ikke føler meg verken fin nok eller flink nok.

Da er det så viktig at vi forteller hverandre at vi er gode nok! Husk å gi din venn eller venninne et fint kompliment neste gang dere møtes. Ved å se hverandre, så bygger vi oss opp. Jeg blir så glad når jeg får fine kommentarer fra dere, og jeg vet at ord kan endre en hel dag. Ved å snakke positivt til venner og familie, så vi du gi dem påfyll av selvtillit. Jeg håper at vi kan være ekstra snille med hverandre i tiden fremover. Se dine nærmeste, og si ord som kommer fra hjertet. Minn deg selv på at du er god nok. Jeg heier på dere!

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

DEL DINE AMBISJONER!

 

God kveld!

Jeg har i hele livet hatt ambisjoner. Tatt min utdannelse, og ville ha en god karriere. Slik ble det jo i noen år, men så endret alt seg. Nå har livet mitt blitt mer stabilt, og jeg kjenner trangen til å kunne forfølge mine ambisjoner. Og det kan være skummelt å snakke høyt om. Vi er så vante med å snakke hverandre ned, så da blir det fort voldsomt dersom noen faktisk våger å si hva de vil oppnå.  Heldigvis har jeg mennesker rundt meg som tror på meg, og som velger å støtte meg i mine planer.

Det er lov å gå for det man ønsker seg, og samtidig være et godt menneske. Man trenger ikke å bli helt egoistisk. Men skal man lykkes med konkrete mål, så må man jobbe målrettet. Nå er jeg i full gang med å realisere mine drømmer, og det føles veldig godt. Samtidig som det er skummelt og nervepirrende. Man vet jo aldri hvordan ting bli mottatt. I mine kreative prosesser nå, så må jeg fokusere på det som føles naturlig og riktig. Da kommer de resultatene som jeg kan stå inne for.

I dag hadde jeg en så fin prat med mine musikere. Det er så godt å kunne diskutere mine ambisjoner med noen som står litt utenfor. Som faktisk ser på det jeg skaper, og som er med på denne reisen. Jeg fikk så mange fine tilbakemeldinger, og vi kunne prate om ulike ting som kan oppstå i fremtiden. De ble liksom med på å skape en slags visjon for tiden fremover. Det er gull verd for meg, og jeg føler meg så trygg sammen med dem.

Når man skaper musikk, så involverer man hele følelsesregisteret. Og jeg blottlegger meg selv på en ganske sårbar måte. Målet mitt er at publikum skal kjenne seg igjen, og at sangen kan treffe en nerve i den enkelte. Da må jeg aller først jobbe frem mine egne følelser, og sammen med musikerne skaper vi et nytt musikalsk bilde på livet. Jeg opplever at musikerne mine tar dette like seriøst som meg, og de vil at musikken skal bli best mulig. Da har vi en felles ambisjon for dette prosjektet som vi nå jobber med.

Å ha ambisjoner er sunt for oss alle. Selvsagt kan det bli for mye, men vi må ikke være så engstelige for å snakke om dem. Det er tillatt å gå for egne drømmer!

Klem fra Wenche