JEG ER IKKE PSYKOLOG!

God kveld!

Jeg får ganske ofte spørsmål og meldinger angående angst og psykisk helse. Mennesker som sliter, og som er på jakt etter gode råd som kan hjelpe dem i deres hverdag. Men jeg sitter ikke på alle svarene, og kan kun ta utganspunktet i mine personlige erfaringer. Noen ganger føler jeg det er skummelt å gi råd, da jeg ikke har konkret kjennskap til vedkommende og bakgrunn for sykdom.

Men jeg kan dele noen tanker om det, og ønsker å hjelpe så godt som jeg kan. Første runde er å akseptere angsten, og innse realiteten. Et vanskelig og sårt punkt for veldig mange. Også for meg. Men man kommer seg ikke videre, før man aksepterer sin egen situasjon akkurat her og nå. I tillegg mener jeg at man ofte trenger faglig hjelp i slike prosesser. I hvert fall en stund.

Så kommet de små stegene. Jobbe seg gjennom traumer, tanker og opplevelser. Kjenne på de følelsene som trigger angsten. Hvert menneske er ulikt, så tempoet i denne helingsprosessen er forskjellig. Men man må våge å ta tak i det. Finne ut hva som ligger bak, og som spiser opp den positive energien. Passe på at man spiser ok, og at man er i fysisk aktivitet. Korte turer er helt ok, og moderat tempo er helt greit. Men ikke bli liggende, det er viktig.

Jobben må gjøres av deg, og jeg vet det kan være hardt å høre. Mener ikke å såre noen av dere, men man må ta tak i eget liv. Begynn i det små. Sitt oppe litt lenger dag for dag. Gå rundt huset. Luft deg på terrassen. Små steg mot et bedre liv. Jeg har kommet meg gjennom det tyngste, og har det mye bedre med meg selv nå. Men angsten kommer på besøk fortsatt. Da må jeg også jobbe med disse tingene. Og jeg vet det koster krefter. Jeg heier på både deg og meg, for vi klarer det!

Klem fra Wenche

 

 

YES, JEG GLEMTE DET!

God morgen!

Jeg har de siste månedene kjent på et vendepunkt. Livet er bedre, og det vonde slipper mer og mer taket i meg. År etter år har noen datoer vært ekstra tøffe, og traumer har tatt overtaket på meg. Men nå klarer jeg endelig å glemme det litt. I år gikk 02.september forbi, uten at jeg tenkte over det.

Dagen da bruddet var et brutalt faktum, og mye ble ekstra vondt. I år hadde jeg glemt det. Og jeg fokuserte på livet her og nå. Faktisk så kom jeg ikke på det før nå i dag, og jeg takler det fint. Det har gått 8 år. Jeg sitter her i Mandal, og er så glad i det livet jeg lever nå. Med kjærlig ektemann, og trygge rammer rundt meg. Det har gjort meg sterk og fri!

Det er herlig å kunne fokusere mer på det som ligger foran meg. Drømmer skal nås, og jeg kommer til å ta sjanser. Livet skal leves her og nå! Herlighet, for en lettelse å kjenne på friheten.

Klem fra Wenche

BURDE JEG HA SKJØNT DET?

 

God kveld!

Hva ville skjedd dersom jeg visste da hva som skulle skje i livet mitt? Hvilke valg hadde jeg endret på, og hvor hadde jeg da endt opp? I løpet av de siste årene, så har jeg måtte se tilbake. Tenke gjennom de valgene som jeg tok som ung, og finne ut hva som egentlig skjedde. Det var viktig for meg å skjønne sammenhengen, og finne noen svar.

De svarene som jeg fant, var ikke alltid så veldig hyggelige å tenke på. Faktisk ganske så smertefulle i lange perioder. Men samtidig så var der noe som løsnet inni meg, og som lot brikkene komme på riktig plass. Det skal man ikke kimse av. Jeg trengte nemlig å rydde opp i tanker og følelser. Noe som jeg endelig ble klar for, og som jeg kunne ta fra roten av.

Jeg skal ikke si at det var en lett prosess. Nei, det er blant det tøffeste som jeg har gjort i hele mitt liv. Men i etterkant, så er jeg takknemlig for å ha kommet meg gjennom det. Livet er nemlig enklere nå, og jeg puster friere. Livet mitt er blitt forklart for meg, og jeg vet hvorfor jeg endte opp med akkurat de erfaringene.

Nå har det gått noen måneder siden jeg hadde den følelsesmessige prøvelsen. Og jeg har sakte begynt å komme meg til hektene igjen. Det ble en smertefull affære, både fysisk og psykisk. Fastlegen min sa det så fint til meg ved min legetime for to uker siden. ” Kroppen din har vært gjennom en hard eksamen. Absolutt alt måtte blottlegges. Da har kroppen holdt deg oppe. Nå må den komme seg igjen.”

Kroppen min skal få den tiden som den trenger. Jeg skal ikke være stygg mot meg selv, og presse meg for hardt.  Nå har jeg skjønt litt mer av årsaken til mine utfordringer denne sommeren. Og jeg burde ha skjønt det for lenge siden. Noen ganger må man lytte til andre som står på utsiden, og ser inn. Da fikk jeg viktige svar, og jeg forstår meg selv bedre.

Traumer og psykisk vold ødelegger mye i et menneske. Særlig når det skjer over lang tid. Jeg er blant dem som lever med slike sår, og som fortsatt må håndtere angsten. Heldigvis er jeg i ferd med å bli mer hel som menneske. Det gjør meg trygg, og jeg merker fremgangen. Hverdagen er ganske ok å leve, og det skal jeg lære meg å nyte skikkelig!

Klem fra Wenche

 

KROPPEN ER ENDELIG MIN!

 

God kveld!

Det er så rart å tenke på hvordan livet mitt har endret seg. Og jeg har sluppet taket å en del følelser den siste tiden. Latt ting bli liggende bak meg. Og jeg ser på meg selv med litt andre øyne. Aksepterer min egen kropp og utseende, i hver fall så godt som jeg kan. Det er akkurat som at jeg våger å være glad i meg selv. Ser meg selv i speilet, og gremmes ikke lenger. Men klarer å puste greit, og være god mot meg selv. Endelig liker jeg kroppen min, og er tryggere på hvem jeg er. Føler at jeg har fått en slags fred inni meg, og at krangelen med speilet ikke er noen vits i lenger.

Kroppen min er kraftig. Men jeg har former, sånn som alle andre damer. Så hvorfor kan jeg ikke da pleie meg selv godt, og smile litt mer til livet. Det er så godt å kjenne på denne følelsen, og de siste ukene så har brikker falt på plass inni meg. Jeg forstår meg selv enda bedre, og jeg godtar mitt eget utseende. Helt frisk blir jeg aldri, men jeg har kommet over noen harde hindringer på veien. Nå er jeg ikke lenger så frustrert over at ryggen min er stor, og at magen min virkelig er preget av en stor vektnedgang. Jeg er meg. Min kropp har båret meg gjennom livets harde utfordringer. Så det er naturlig at den har arr.

Jeg har lov til å gå med røde lepper, og skinnbukse. Der er ikke noen regler som blir laget av andre enn meg selv. Hvis jeg ønsker å pynte meg, så gjør jeg det. Og jeg har min egen stil, og den vil jeg utvikle sammen med dere. Å endelig kunne fokusere på noe nytt, er ubeskrivelig deilig!

Klem fra  Wenche

PÅ TIDE Å GÅ VIDERE!

 

God kveld!

Det er noen år siden min livskrise slo inn for full maskin. Når jeg tenker tilbake, så er der mange år som bare er mørke og triste. Men så har det sakte begynt å bli klarere og lysere rundt meg. For jeg var heldigvis sterk nok til å stå i det. Komme meg gjennom det, og fant en vei videre i livet. De siste årene har jeg forsøkt å bli ferdig med det. Snakke om det, og ta i mot hjelp. Jeg har gjort alt jeg kan for å bli friskere. Og det har gitt resultater, selv om jeg må leve videre med noen tunge diagnoser.

Men jeg har nå kommet dit at jeg ønsker å la det ligge. Fokusere minst mulig på det som har vært. og gå stødig fremover. Jeg kommer til å møte på tunge perioder, men mitt fokus skal være på veien videre. Derfor reduserer jeg min aktivitet i forhold til psykisk helse. Jeg må puste litt friere, og ikke være så opptatt av følelser hele tiden. Det er riktig å endre litt på livet, og faktisk våge å gå videre. En spennende tid ligger foran meg, for nå er jeg endelig klar til å nyte hverdagen min.

Det er ikke sunt for meg å grave så dypt hele tiden. Hjernen min trenger påfyll av farger, kreativitet, glede og optimisme. Det finner jeg i min store interesse for mote og trender. Og jeg skal fokusere masse på musikken min. Herlige aktiviteter som stimulerer hodet på en annen måte. Og jeg blir glad av det. Jeg føler meg friere, og det er en fantastisk god følelse å kjenne på. Jeg kommer alltid til å dele mine tanker og følelser her på bloggen. Men jeg må ha mer glede i hverdagen, og jeg må fokusere på fremtiden!

Klem fra Wenche

JEG KLARER MEG IKKE UTEN DEN!

 

God kveld!

Når jeg sitter her på kontoret mitt og skriver, så tømmer jeg hodet mitt. Tanker og følelser får komme ut, og jeg blir som regel lettere til sinns etterpå. Det er nemlig veldig godt for meg å skrive jevnlig, og være kreativ. Ordene kommer ofte av seg selv, og det er en så deilig følelse. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, og der er mange som er overrasket over hvor mye jeg kan skrive hver uke. For meg så har dette blitt en fast ting i hverdagen, og det hjelper meg veldig mentalt.

Jeg letter på trykket. Får en mulighet til å sette ord på tanker og følelser. Eller bare dele med dere hva jeg har vært med på. Uansett så liker jeg veldig god å dele min hverdag med alle dere. Jeg er så glad for at dere er innom meg, og bruker av deres tid på min blogg. Når jeg skriver, så vet jeg at der er noen som komme til å lese det. Det trigger meg på en god måte, og jeg gleder meg til å kommunisere med dere på en fin måte. Usakligheter svarer jeg ikke på, da det bare vil skape mer negativitet i kommentarfeltet mitt.

For meg så er bloggen viktig. En stor del av min terapi. Å komme seg på beina etter en livskrise, kan være veldig ensomt og tøft. Men gjennom bloggen så har jeg kunnet få ut mine tanker og følelser. Med mine egne ord, og på min måte. Det har vært befriende for meg, og jeg kommer nok til å skrive i mange år til. Klarer ikke å se for meg en hverdag uten bloggen. Så jeg håper at du også blir værende her hos meg i tiden fremover. For livet smiler mer enn før, og det ønsker jeg å dele med dere!

Klem fra Wenche

HVORFOR ER JEG ROLIGERE?

 

God kveld!

Der er noe befriende ved å føle seg mer vel i egen kropp. Jeg er ikke helt i mål på det området, men har likevel kommet veldig langt. Jeg har flere gode dager, enn dårlige dager. Min stil har blitt mer feminin, og jeg slipper meg selv mer løs. Og jeg nyter de gode følelsene som tryggheten gir. Når jeg titter i butikker nå, så er jeg ikke negativ. Jeg tenker ikke automatisk at jeg ikke passer disse klærne. Men jeg har lært meg å kle opp den kroppen som jeg har her og nå.

Min stil er kanskje ikke sånn som din. Men det stresser meg ikke lenger. For vi er ulike mennesker, med ulike kropper og fasonger. Jeg jobber med å godta min egen kropp, og det er herlig å ha tatt nye steg på den reisen. Alle har lov til å være seg selv. Med sine egne særtrekk, og sin egen smak. Akkurat nå så opplever jeg nye ting ved meg selv. Det er spennende, og ganske uvant. Men det føles riktig, og jeg følger magefølelsen min. Føler meg fin, og gir meg selv lov til å utvikle meg enda mer.

Der er ingen andre som skal bestemme min stil. Og du skal få kle deg sånn som du vil. Jeg er så glad for tryggheten synker inn, og at brikkene faller på plass i min hverdag. Det gjør meg fri, og jeg koser meg masse!

Klem fra Wenche

 

ÆRLIGHET SKAPER REAKSJONER!

 

God kveld!

For meg så er det enormt viktig å kunne være ærlig med dere som følger meg. Og min hverdag svinger ganske mye i noen perioder. Det velger jeg å skrive en del om, og jeg gjør ikke det for å klage eller syte. Der finnes mange som har det betraktelig verre en meg. Men så blir det feil å late som at alt er ok, når jeg i virkeligheten sliter med å takle ting. En balansegang som jeg ikke alltid treffer like godt på, og som jeg sikkert kan bli bedre på. Uansett så kommer denne bloggen alltid til å gjenspeile min hverdag der og da.

Jeg skulle veldig gjerne vært frisk og rask. Vært i stand til å jobbe vanlig, og kunne bidra fullt i samfunnet. Men sannheten er en helt annen, og jeg må leve min hverdag på en så god måte som mulig. Denne uken har jeg kjent på mange følelser, men jeg har kommet meg over den kneiken som kom på mandag. Og det er mulig, fordi jeg aldri gir opp meg selv. Jeg kjemper meg alltid videre, og er sta som et esel. Noen dører lukkes på grunn av helsen, men da leter jeg etter nye muligheter. Sånn er det bare med meg.

Der har vært dager hvor jeg tenker at jeg bare burde holde munn. Ikke si noe høyt, men heller bare svelge det ned. Men da blir jeg dårlig inni meg, og føler meg kvalt. Åpenheten er frigjørende for meg, og holder meg årvåken. Ved å dele med andre, så blir ting mer virkelig. Og da må jeg ta tak i det på en helt annen måte. Prosesser skal jobbes med, selv om det er smertefullt. Når man skal gjennom harde tak, så må man bare ta en dag om gangen. Så blir det alltid bedre etter en stund, og livet blir lysere igjen.

Inni meg så er der et sammensurium av følelser, og noen ganger koker det litt over for meg, Helt normalt, sier legen. Det velger jeg å stole på. Så lander jeg stort sett alltid på beina, og kommer meg videre. En styrke ved meg, som jeg er uendelig glad for å ha.

Klem fra Wenche

DERE HJELPER MEG!


God morgen!

Jeg er blant dem som stikker hodet mitt frem. Som tar i bruk min offentlige stemme, og deler det jeg har på hjertet. Noen ganger er du enig med meg, og noen ganger er du uenig. Likevel så behandler vi hverandre med respekt. I hvert fall de aller fleste gjør det. Når jeg opplever negativitet eller urettmessig kritikk, så forsøker jeg å forså hvorfor det kommer mot meg. Hva er det som trigger noen mennesker? Og hvor går grensene?

Når jeg leser ondsinnet hets, så blir jeg lei meg. Mest av alt så blir jeg jo oppgitt over hvor langt ned mennesker kan synke i sin oppførsel . Men jeg blir ikke knekt av det lenger. For tryggheten er større, og jeg vet at det kun er noen få der ute som gjør slikt mot andre mennesker. Og hvis man ikke har annet å bruke tiden sin på enn å spre dritt, ja så har man det ganske trist. Man blir ganske hardhudet av å være i denne bransjen.

Mitt ønske er å ha blogg/sosiale medier som jobb, sammen med musikken. I den grad helsen min tillater. Det er mitt valg, og jeg tvinger ikke noen til å følge meg. Positive følgere mottas med stor takknemlighet og glede. Dere er til stor hjelp i min hverdag. Resten får bare være. Der legger jeg ikke inn noen som helst innsats. For det er positivt fokus som har ført meg fremover. Hver dag sammen med dere. Takk for at du er her.

Klem fra Wenche

ENDELIG KLARER JEG DET!

 

God kveld!

Jeg er i ferd med å knekke nye koder, og virkelig komme meg litt mer inn i ulike ting nå. Det er så kjekt å kunne kjenne på mestring, og se at der skjer en endring i positiv retning. Det er jo ekstremt viktig for meg, å kunne se en utvikling som jeg liker. Ja, jeg driver meg selv hardt. Det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Og jeg vet at det til tider gir ris til egen bak. Men så er gleden over fremgang, så uendelig god og stor. Når jeg klarer nye ting, så blir jeg oppriktig glad i hjertet mitt. Og noen ganger så blir jeg ganske overrasket over det som skjer.

Når man endelig er trygg nok til å teste ting,så går det jo overraskende greit med ganske mye. Føler at jeg bare denne uken her, virkelig har lært meg så mye mer som jeg kan bruke i min hverdag. Og da kommer smilet mitt frem, og jeg blir glad til tross for alt annet som er vanskelig her og nå.  Mestring er den aller beste medisinen mot tungsinn, og den løfter meg opp når jeg er nede for telling. Når jeg ser på hva som er mulig å få til, så blir jeg optimistisk for fremtiden. Det handler egentlig bare om at jeg må få vekk de negative sperrene som holder meg tilbake.

Inni hodet mitt sitter det. Der er der fortsatt gamle ord og setninger, som skader meg. Finnes dessverre ikke en knapp som kan slette alt, så jeg må jobbe aktivt for å overvinne dem selv. De gangene hvor jeg overvinner frykten, så tar jeg et nytt steg. Uansett om jeg lykkes eller ikke med den spesifikke oppgaven. Viktigste er at jeg faktisk gjør et forsøk, og at jeg godtar et nederlag hvis det kommer. Dette gjelder på ganske mange ting i livet, og jeg er ikke den eneste som sliter med slike utfordringer. Vi er mange som holder oss selv tilbake. Og gammel dritt får til tider ha overtaket på oss.

Det er noe som jeg virkelig ønsker å fjerne i mitt liv. For jeg vet at der finnes så mye som er ugjort. Og jeg ønsker å oppleve nye ting. Da må jeg våge å gjøre noe med det helt selv. Gode mennesker rundt meg kan heie meg frem. Men selve jobben må jeg jo gjøre på egenhånd. Jeg er så glad for at kreativiteten dytter meg fremover, og at jeg dermed ønsker å lære nye ting. Heldigvis så fikser jeg det bedre enn forventet, så det er jo en fin bonus i seg selv!

Hvis du virkelig ønsker å lære mer, så hopp i det! Ikke mist motet, men ta et steg om gangen. Der vil garantert finnes ting som du kan mestre, og som kan gi deg verdifull vekst. Vi må rett og slett ikke være så redde for å mislykkes. Men heller ta sats, og virkelig gå for det som vi ønsker oss!

Klem fra Wenche