Jeg koser meg med min egen Youtube kanal (Welgforedrag)! Der poster jeg videoer hver eneste dag. Jeg varierer innholdet, og har ulike kategorier med videoer. Jeg elsker å dele glimt fra min hverdag med Dere! Man har liksom ikke noen garanti for at folk skal se på det man legger ut. Men jeg er så glad for at så mange mennesker ser på mine filmer. Alle som vil kan se på videoene. Men jeg blir veldig takknemlig og glad når Dere velger å trykke på abonner knappen. Det er helt gratis for dere. Nå har jeg kommet meg opp på 76 abonnenter. Men jeg har et mål om å klare 100 abonnenter innen nyttår! Jeg er veldig spent på om noen av Dere vil hjelpe meg med å nå målet mitt!
Nå har Youtube blitt en del av firmaet mitt og i livet mitt. Det er naturlig for meg å lage innhold til kanalen hver eneste dag. Jeg poster litt av hvert, og har mer fokus på mine hobbyer. Det er nemlig mye mer enn kun psykisk helse som jeg er opptatt av. Jeg lar Dere få bli med mer inn i min hverdag. og det er blitt veldig godt mottatt. Noen vil selvfølgelig ikke like det, og det er helt ok. Men jeg opplever stort sett bare positive tilbakemeldinger. For meg så er det viktig å kunne gjøre det jeg ønsker, og jeg verner om de delene av privatlivet mitt som jeg ønsker å ha kun for meg selv. Så derfor er ikke verken mann eller barn med på filmene mine. Der er jeg veldig streng, og jeg har satt mine grenser selv.
Jeg ser virkelig frem til å jobbe mer med Youtube i tiden som kommer! Så jeg blir veldig glad dersom Dere blir med meg på denne reisen. Tusen takk til alle Dere som følger meg, og som heier meg frem! Jeg blir super glad dersom Dere velger å trykke på abonner knappen på min kanal! Det blir spennende å se hvor mange vi kan bli!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Youtube, Facebook og Instagram!
I blant kan man være fristet til å ta noen snarveier. Tingene går liksom ikke kjapt nok, og man ønsker seg noen lettvinte løsninger. Men jeg tror at langsiktig jobbing gir de beste resultatene. Jeg har brukt noen år allerede med å starte mitt eget firma. Det er noe som ikke alltid er like enkelt, og det kan være vanskelig å se resultatene i kroner og ører den første tiden. Men jeg har jobbet meg tålmodig fremover, og det blir spennende for meg fremover. Det er nemlig rart å se hvordan nye muligheter kommer frem etter hvert som man jobber. Nå gleder jeg veldig til tiden som kommer, og har godt håp om vekst og resultater etter hvert. Jeg er sikker på at det kommer til å bli bra, men jeg må ta den tiden det tar. Nå kan jeg bruke denne ventetiden til å tilegne meg mer kunnskap.
Jeg vil veldig gjerne jobbe med mitt eget firma til jeg blir pensjonist. Da må jeg tenke langsiktig, og finne solide løsninger som faktisk kommer til å fungere. Det er mye snakk om firmaet her hjemme mellom meg og min kjære mann. Selv om han ikke er delaktig i selve firmaet, så er han en fin samtalepartner. Vi kan diskutere ulike veivalg, og jeg har ham med meg som solid støtte. Det er veldig viktig for meg. Jeg trenger å ha noen som kan prate med meg, og som kan være med å peke litt på ulike retninger. Det er mange ting som jeg planlegger, og jeg gleder meg veldig til å kunne realisere dem. Nå er endelig tiden inne for å ta nye steg, og jeg føler meg tryggere. Det er utrolig kjekt, og noen ganger litt skummelt. Heldigvis har en jeg ektefelle som støtter meg skikkelig, og som virkelig vil at jeg skal lykkes!
Nå tar jeg en dag om gangen, og forbereder ulike prosjekter. Jeg er klar til å ta nye steg, og veien blir til mens man går. Det skal bli godt å komme skikkelig i gang. Men jeg skal fortsette å jobbe langsiktig. Noen ganger er ting verd å vente på. Jeg bygger min egen merkevare, og opparbeider meg tillit i markedet. Så skal der komme solide produkter fra meg når tiden er riktig. Det er jammen meg en spennende reise!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Youtube, Facebook og Instagram!
Noen ganger så blir jeg veldig lei av å ha kroniske sykdommer. Det er faktisk ikke noe særlig kjekt å leve med smerter i hverdagen. Jeg har gode perioder, og så har jeg noen perioder som er vanskelige å komme seg gjennom. Nå er det en litt vanskelig tid for kroppen min. Det er masse som skjer i livet mitt, og jeg henger med så godt som jeg kan klare. Vinteren er i ferd med å sette sitt grep på oss, og det er en tid som er vond for min revmatiske kropp. Noen ganger føles det som at alle leddene mine vil presse seg ut av kroppen. Da vil jeg helst ikke at noen rører meg. For smertene er så utfordrende å leve med. Jeg klarer som oftest å leve en vanlig hverdag til tross for smertene. Men noen dager så går det ikke slik som jeg ønsker det.
Det er blitt noen tårer. For jeg liker virkelig ikke å føle meg syk. Det er noe som jeg forsøker å akseptere, men som likevel plager meg fortsatt. For jeg har så mye som jeg vil oppnå i livet mitt. Det er små og store drømmer som ikke noen skal få ta i fra meg. Men jeg må samtidig være realistisk. Jeg skal jobbe meg gjennom alle disse følelsene. For jeg vil ikke gå rundt å bruke energi på fortvilelse og sinne. Livet har gitt meg belastninger som sitter fast i kroppen min. Det kan bli lettere på sikt, men det er langt frem dit. Jeg skal derfor jobbe meg fremover steg for steg. Jeg gleder meg veldig til å jobbe med firmaet mitt, og det skal jeg jammen meg klare selv om jeg er syk. Men riktig fokus kommer jeg til å finne gode løsninger som fungerer fint for meg og min helsetilstand.
Akkurat i dag så har jeg smerter, og det er ikke en god dag. Men jeg kan ikke bare ligge på sofaen. For meg så betyr det mye å kunne gjøre litt hver eneste dag. Så tar jeg meg fri dersom kroppen virkelig ikke orker noe som helst. Vi må alle sammen finne vår egen måte å takle hverdagen vår på. Det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis det riktige for akkurat deg. Men jeg tror likevel det er lurt å snakke åpent om de utfordringene som møter oss i livet. Jeg har en fortid som har satt dype spor i både kropp og sinn. Det må jeg takle på min egen måte. Jeg kommer til å feile iblant, men det lærer jeg av til neste gang. I dag handler det aller mest om å komme seg gjennom dagen, og gi meg selv ro til smertene avtar igjen!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Youtube, Facebook og Instagram!
Det er kanskje ikke stuerent å skrive at man er stolt på egne vegne. Men det er jeg faktisk! For jeg pusher meg selv gjennom vanskelige perioder, og holder meg selv i gang dag etter dag. Noen ganger skjønner jeg ikke selv hvordan jeg faktisk kan klare å stå i alt som skjer rundt meg. Men jeg føler på et veldig stort ansvar, og jeg gjør så godt som jeg overhodet kan klare. Noen ganger presser jeg meg litt vel mye, og da får jeg noen reaksjoner. Det er helt greit, og veldig ofte min egen feil. Men jeg har en del mål som jeg ønsker å oppnå. Da kan jeg ikke legge meg ned, og vente på at noen andre skal gjøre jobben for meg. Så jeg velger å stå på!
Akkurat nå er det ganske mye som foregår. Jeg har to faste innlegg på bloggen min hver eneste dag året rundt. Så produserer jeg en video hver dag til min Youtube kanal. Så skal jeg være på kurs to dager i uken, og være på musikkterapi to dager i uken. Jeg er også med å leder Kjøkkenpraten, og er fortsatt fylkesleder i Mental Helse Vest Agder. Jeg har med andre ord nok av ting å holde på med. Men kroppen min sier stopp, og jeg legger inn en del tid til hvile. Jeg er stolt over min egen innsats, og jeg føler at jeg bidrar i samfunnet på min egen måte. Nå er jeg kommet så langt at jeg legger vekk litt jantelov og sjenanse. Det er lov å være fornøyde med sin egen innsats!
Jeg er en jordnær kvinne, og tar ikke av. Det er noen smeller iblant som holder meg godt på landjorda. Men sånn er faktisk livet for oss alle sammen. Vi prøver og feiler. Noen ganger faller vi sammen, og andre ganger står vi sterke foran hele verden. Jeg føler meg så heldig som har kommet meg videre i livet. Nå er ikke alt like svart og vanskelig. Jeg er ikke fri for bekymringer, men jeg klarer så utrolig mye mer! Det er lov å glede seg over sin egen fremgang!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook. Instagram og Youtube!
Jeg har hatt to dager på datakurs denne uken her. Det er så utrolig kjekt å merke at jeg faktisk lærer ting kjapt. Det er en stor lettelse for meg, og det gjør meg veldig glad. Jeg har dratt rett hjem, og fikset mange ting på min private pc allerede. Det er noe som jeg ikke har våget så mye av før, men nå føler jeg meg allerede mye tryggere. Jeg har fått opprettet en ny epost til firmaet mitt slik at jeg nå bruker det programmet som jeg lærer på kurset. Det fungerer veldig fint, og plutselig har jeg mye bedre kontroll på disse tingene. Jeg gleder meg som et lite barn til å komme meg gjennom de neste kursdagene. Faktisk så har jeg veldig lyst til å lære enda mer på et senere tidspunkt.
Nå skal jeg fokusere på disse fire modulene. Noe kommer til å være vanskeligere enn denne første modulen. Men jeg merker at jeg faktisk klarer å følge instruksene fra boken ganske så bra. Det kommer noen glade kommentarer for meg når jeg opplever mestring foran skjermen. Jeg har tidligere vært veldig redd for å trykke feil. Men på kurset kan man prøve og feile helt til man faktisk klarer å forstå handlingen. Jeg sliter litt når det blir mye teori som skal leses. Men heldigvis kommer der nok av oppgaver som jeg kan bryne meg på. Da får man det liksom i fingrene, og man husker hva man måtte gjøre. Det er en spennende uke som kommer nå. Jeg er faktisk allerede klar for en testprøve. Dersom jeg består den, så blir det eksamen i første modul om veldig kort tid.
Det er veldig kjekt å kunne få lov til å lære så mye om pc. Nå åpner det seg opp nye muligheter for meg. Jeg kan få til mye mer selv, og føle at jeg har bedre systemer. Når man skal drive sitt eget firma, så er det viktig å ha kontrollen. Nå lærer jeg masse gode triks, og jeg har så god følelse i kroppen. Jeg har fortsatt litt sommerfugler i forhold til det å måtte ta eksamen. Men jeg skak gjøre så godt som jeg kan, og øve masse! Da kommer jeg nok i mål!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Det er så ubeskrivelig deilig å kunne le! Jeg setter så stor pris på de gode dagene hvor jeg virkelig klarer å slappe av. Jeg kan merke det i forskjellige settinger. Vi har blitt veldig trygge på hverandre på musikkterapien. Det er utrolig morsomt å være der sammen med den herlige gjengen. Noen ganger så ler jeg så jeg gråter! Det er ikke noe som skjer ofte , men den siste tiden har det skjedd noen ganger når vi virkelig byr på oss selv. Det handler om trygge rammer, og at vi faktisk våger å kaste oss ut på ukjent farvann innenfor musikken. Da kommer der ut mange forskjellige fakter og uttrykk. Det er ikke få ganger jeg har måttet avbryte sangen fordi latteren tar overhånd.
Jeg elsker å le sammen med gode venner. Det er så befriende og herlig. Jeg koser meg skikkelig når livet smiler. Det er noe som jeg ikke tar for gitt, og jeg har lært meg til å nyte de gode øyeblikkene som livet gir meg. Tenk at jeg endelig kan klare å ha dager hvor jeg nyter livet mitt! Det er en fantastisk følelse etter alle disse årene med tungsinn og tårer. Jeg har kastet meg ut på dypt vann iblant, og det er ikke alltid det ender like godt. Men jeg har det bedre enn på lenge, og det lover godt for resten av livet mitt. Jeg skal nemlig være i trygge omgivelser, og utvikle meg videre i tiden som kommer. Da skal jeg ha med meg mye latter og glede på ferden.
Husk på at det er viktig å le! Ikke ta deg selv så veldig seriøst til enhver tid. Men senk skuldrene ned, og tull og tøys iblant. Da produserer man gode følelser som hjelper deg gjennom hverdagen. Jeg føler meg mye mer glad nå. Det er deilig å kunne se de gode tingene som skjer i livet mitt. Noen dager kommer til å være vanskelige. Men jeg skal dyrke de gode dagene, og fokusere på de tingene som gjør meg glad!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Det har skjedd en ganske radikal endring i samfunnet når det kommer til åpenhet rundt psykisk helse. Og man hører til stadighet om kjendiser som forteller om sine egne utfordringer innenfor sin psykiske helse. Men så er spørsmålet om dette virkelig egentlig hjelper mannen i gata så utrolig mye. For er virkelig psykisk helse blitt mindre tabubelagt? Jeg vil faktisk svare både ja og nei på dette spørsmålet. For jeg ser begge deler i min hverdag. Jeg er svært glad for at der prates mye mer om psykisk helse i samfunnet vårt. Det er absolutt en veldig fin ting. Men noen ganger føler jeg at man glemmer litt hvordan hverdagen egentlig er for de aller fleste. De som sitter hjemme fordi de ikke våger å gå ut alene. Alle de menneskene som sliter med ensomhet fordi de fortsatt ikke våger å erkjenne overfor andre at man sliter med psykiske utfordringer. Eller hva med de som møter veggen, og som faktisk sliter i mange år for å komme seg opp igjen på beina. Jeg tror ikke at de blir møtt med den åpenheten og rausheten som man ønsker. Jeg prater med mange mennesker om psykisk helse. Og jeg vet at veldig mange enda føler at de ikke kan snakke høyt om at de sliter. For de orker ikke stigmatisering.
Tror vi at vi har kommet lenger enn det som egentlig er tilfelle? Ja jeg tror kanskje vi har lett for å klappe oss selv på skulderen, og tenke at nå er vi jammen blitt flinke til å snakke om psykisk helse overalt. Det er fint at kjendiser står frem, og viser at de har en vanlig psyke og at de møter på ,motstand. Men jeg tror ikke at det gjør det enklere for en vanlig person. For det enkle mennesket mangler ofte et nettverk eller jobb. Man er kanskje uten familie, eller så har man mistet kontakten med de som engang stod en nær. De får ikke tusenvis av støttemeldinger og heia rop dersom de viser sårbarhet. De står alene med alle de vonde tankene og følelsene. Jeg mener at vi må innse at vi har en stor jobb som gjenstår. Åpenhet i sosiale media og på tv er viktig. Men vi må ned på landjorda, og ta oss av naboen eller venninna vår som faktisk sliter med å hente inn posten i hverdagen eller å gå på butikken. Hele Norge kan prate varmt om psykisk helse. Men vi føler oss fortsatt alene når vi står i psykiske utfordringer.
Det kan være at jeg provoserer noen med dette innlegget. Men jeg mener det er viktig å snakke høyt om dette. Jeg lever selv med Post Traumatisk Stress lidelse. Nå har jeg skrevet åpent om dette på bloggen min i flere år. Men jeg får enda inn kommentarer om at jeg virkelig er modig som gjør dette. Folk mener at jeg er så tøff som faktisk våger å erkjenne det på internett. Og jeg er en vanlig dame som slettes ikke er kjendis. Men jeg velger å være åpen fordi jeg ønsker å ufarliggjøre psykiske lidelser i samfunnet vårt. Det koster meg litt å være åpen. Men det er noe av det mest riktige jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg tenker nemlig at vi alle sammen kan bidra på vår egen måte for å fjerne stigmatiseringen og tabuet!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg føler meg veldig takknemlig. Det er så mange ting som skjer, og jeg har gode følelser i kroppen min. Nå har jeg kommet meg videre i ulike prosesser, og jeg føler på meg at det blir spennende fremover. Noen ganger kan man liksom kjenne på kroppen at ting vil skje. Og jeg håper inderlig at min positive utvikling fortsetter fremover. Jeg skal gjøre mitt aller beste for at det skjer. Man kan nemlig gjøre en del ting selv også. Jeg har lært meg en del lekser i løpet av livet, og jeg ønsker ikke å gjøre de samme feilene flere ganger. Man må gjerne gå på noen smeller, men jeg forsøker å unngå de samme. Det er en god egenskap. Men som alltid finnes der jo unntak.
Jeg skal jobbe med meg selv på mange plan. En ting er at jeg må jobbe videre i terapien med mine traumer og følelser. Men jeg skal også videreutvikle WeLG Foredrag. Det er spennende måneder som kommer nå, og jeg skal ta en del valg. Jeg håper inderlig at det blir en fin fremgang i arbeidet, og at planen som er lagt faktisk fungerer for meg og min familie. Jeg vil veldig mye, men jeg vil aller mest verne om mine nærmeste og min egen helse. Jeg vil nemlig være en aktiv mamma, og da må jeg legge inn masse tid til hvile og familietid. Vi har kommet oss gjennom mange stormer, og jeg vil være en trygg havn for mine kjære sammen med min ektemann.
Kroppen min må tas hensyn til. Og jeg er svært heldig som nå endelig kan se en fremtid med eget firma som inntektsgrunnlag i tillegg til NAV. For jeg må samarbeide med dem. Jeg klarer ikke å jobbe full stilling uansett. Det er helsen som bestemmer det. Men jeg skal jammen meg kose meg i de prosentene jeg klarer å jobbe. Det er en seier for meg å kunne drifte sitt eget firma, og slipper å forholde meg til en annen arbeidsgiver i hverdagen. Jeg jobber i kulissene med å videreføre planen. Alt kommer på plass etter hvert som tiden skrider frem. Jeg føler meg veldig trygg på at fremtiden skal bli god!
Min kropp har alltid vært en utfordring for meg. Jeg utviklet veldig tidlig trøstespising i barndommen min, og vekten har alltid vært høyere enn det som er bra. Nå har jeg det ganske bra etter en stor prosess med vekttap og endring i livssituasjon. Men jeg kommer nok aldri til å bli helt fornøyd med min egen kropp. For jeg sliter med eget selvbilde etter mange år med mobbing, ydmykelser og trakassering. Det er noe son setter veldig dype spor i et menneske, og det kan være vanskelig å leve med i hverdagen. Jeg har kommet veldig langt i mine prosesser. Men jeg har en del utfordringer når det kommer til egen kropp. Det er vanskelig å skrive eller snakke om. For jeg føler kanskje ikke at folk egentlig klarer å forstå meg. Jeg har en kropp som er skadet etter alle disse årene. Revmatiske plager har satt seg fast, og kroniske smerter er en stor del av hverdagen min.
Jeg er fortsatt overvektig. Men ikke i så stor grad at det er livshemmende. Nå kan jeg være i aktivitet, og jeg finner klær som passer min kropp. Men sårene på innsiden har ikke grodd skikkelig. Jeg kan enda kjenne på de vonde setningene som har blitt gjentatt så altfor mange ganger. Både i oppveksten, men også som voksen. Det er krevende for meg å finne en balanse i livet som passer akkurat meg. For jeg vil føle meg vel, og tenke gode tanker om meg selv og mitt eget utseende. Men så kommer de vonde ordene sigende frem inni hodet mitt. Ord som ikke noen burde fått høre noen gang. De sylskarpe ordene som skapte dype sår i sjelen min. Man kommer ikke gjennom det uten å få dype arr. Jeg må leve med det hver eneste dag. Heldigvis så har jeg gode mennesker rundt meg som støtter og oppmuntrer meg. Men jeg må ta kampen selv.
Psykisk vold er farlig og skadelig. Det er noe som man ikke blir kvitt så lett. Fysiske sår kan gro, og man har ikke lenger den samme smerten. Men det psykiske forsvinner ikke så fort. Jeg vet at mine skader er så omfattende at jeg aldri blir helt frisk. Det er en sorg som jeg bærer inni meg. Det føles veldig sårt og urettferdig. Vi har ikke anelse om hvor mange mennesker som egentlig lever i et skjult helvete på grunn av psykisk vold. Det kan være naboen din, eller venninnen din. Jeg velger åpenhet fordi jeg ønsker å vise andre at de ikke er alene. Vi er så uendelig mange som har lignende opplevelser med oss i ryggsekken vår. Jeg kan ikke gå bakover i tid for å endre min historie. Men jeg kan hjelpe meg selv fremover ved å skape trygge rammer rundt meg og mine nærmeste. Være sammen med mennesker som behandler meg med respekt og kjærlighet. Holde avstand til det som skadet meg. Da klarer jeg å leve et godt liv. Det kommer ikke av seg selv. Jeg må velge det. Og jeg må stå i kampen for å ha en god fremtid!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Jeg lever med en angstlidelse i min hverdag. Det er noe som jeg ikke helt kan kontrollere. Noen dager er veldig gode, men andre dager en smertefulle. Det handler om gamle traumer som lager vanskeligheter for meg i dag. For kroppen min husker så altfor godt, og jeg jobber meg gjennom de ulike fasene av livet mitt. Noen ganger lurer jeg på om jeg noen gang klarer å bli kvitt angsten. Jeg har spurt flere fagfolk om akkurat det. Men jeg liker ikke svarene som jeg får. For det er ikke slik som jeg ønsker at det skal være. Jeg vil veldig gjerne glemme alt det vonde som har skjedd meg. Men det er ikke mulig. Skadene er for store. Jeg må heller ha fokuset på å bli så frisk som jeg kan.
Det betyr at angsten alltid vil være en del av mitt liv. Jeg må være ærlig, og bare erkjenne at det er vanskelig for meg å godta det. Men jeg må velge hvor jeg skal legge ned kreftene mine. Jeg har derfor vært veldig bevisst på at angsten ikke skal styre livet mitt. Jeg skal selv ha styringen i hverdagen. Angsten skal kun komme på besøk. Gjennom hjelp fra fagfolk og mine nærmeste, så klarer jeg meg ganske bra. Men det er beinhard jobbing, og en konstant kamp for å beholde kontrollen. Nå vet jeg at jeg må slippe angsten mer til. Rett og slett fordi jeg må få mer ut av systemet. Kroppen min bærer en veldig tung bør, og jeg må slippe ut en del følelser, sorg, sinne og frustrasjon.
Jeg klarer det fordi jeg i dag lever et trygt og rolig liv. Det var et viktig trekk av meg å reise bort fra min hjemby. Jeg kommer aldri til å flytte tilbake. Kroppen min streiker skikkelig hver eneste gang jeg drar dit. Noen kamper vil jeg ikke bruke energi på. Jeg puster friere, og lever livet mitt slik jeg selv ønsker det her i Mandal. Min personlighet er i ferd med å få komme skikkelig til sin rett her , og jeg føler meg så uendelig mye friere her. Sånn er det bare. Jeg er svært glad i familien min. Men jeg fikser ikke å besøke dem så veldig ofte. Jeg vil ha fokuset på å gjøre hverdagen vår best mulig. Både som mamma og ektefelle, men like mye som bare meg. For jeg trenger det.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook og Instagram!
