MIN KJÆRE HAR BLITT INTERVJUET!

 

God kveld!

Det er ikke så ofte at min kjære mann stikker seg frem i offentligheten. Vi er ganske forskjellige på akkurat det området. Men nå er det hans tur til å skinne litt i offentligheten. Min mann er nemlig blitt intervjuet av Transportmagasinet! For en tid tilbake ble han oppringt av deres journalist, som ønsket å være med en dag på jobb i lastebilen. Det hadde heldigvis mannen min lyst til å bli med på, da han er jo er en trofast leser av Transportmagasinet.

Nå har det altså kommet fire sider i denne månedens utgave, og jeg synes mannen min er så fin på bildene. Gøy å lese artikkelen, og jeg fikk lært litt mer av hva han egentlig gjør i løpet av en arbeidsdag. Trailersjåfører har jo bilen som sitt andre hjem, og han trives jo svært godt med denne livstilen. Jeg er så stolt av ham, og han har gått ut av komfortsonen sin. Han synes det er kjekt, og jeg fikk lov til å skrive om det her på bloggen min også.

 

Å leve med en trailersjåfør, er noen ganger litt ensomt. Men jeg vet at dette er en så stor del av livet hans. Helt fra han var liten, så har lastebil vært drømmen hans. Og hvorfor skal man forvente at han skal måtte endre på livet sitt, selv om han fikk kone og barn. Vi har alltid hatt en enighet om at denne livsstilen passer oss. Gleder meg alltid masse til han kommer hjem for helgen, og så er det litt trist akkurat når han drar igjen. Men jeg har skikkelig godt av å klare meg litt alene også.

Jeg er skikkelig glad for at artikkelen virkelig gjenspeilet han sånn som han er, og jeg er imponert over at han faktisk sa ja til å delta. Blir nok et magasin som vi må ta godt vare på, for jeg tror ikke han blir en gjenganger i offentligheten. Han liker seg jo best bak rattet, og med en rolig hverdag i sin rytme. Og jeg elsker at han er akkurat sånn.

Klem fra Wenche

ENDELIG FORSVINNER KILOENE!

Foto: Wenche Egenes

 

God kveld!

Nå har jeg endelig begynt å legge merke til at der har forsvunnet noen kg hos meg. De siste ukene har uten tvil vært ganske så tøffe, men jeg må gjennom denne livsstilsendringen. Nye matvaner må få tid til å sette seg, og jeg må jo da også få dette til å bli en varig endring. Det går alltid litt tid før man merker resultater. Men nå kan jeg endelig si at vekten går nedover, og jeg kan merke det på kroppen. Herlig å kjenne at klærne blir romsligere, og at jeg føler meg lettere i kroppen min.

Det er ikke aktuelt for meg å dele nøyaktig antall kg som forsvinner underveis i denne prosessen her. Jeg ønsker å ha de tallene for meg selv, og dere får ikke følge meg gram for gram. Men jeg ønsker likevel på oppdatere dere litt underveis, og kanskje inspirere andre til å komme i gang med egne prosjekter. Nå er jeg svært heldig som får oppfølgning av både fastlege og kostholdsveileder. Og de passer godt på meg underveis. Noen ganger kan jeg trenge trøst og oppmuntring, mens noen ganger er det kjekt å dele de gode resultatene.

Foto : Wenche Egenes

 

I dag fikk jeg meg en frisk og god treningstur i Furulunden. Jeg gikk sammen med en god venninne, og fikk også tatt noen fine bilder. Måtte benytte oss av det fine været, etter mange dager med mørke skyer og regn. Det var så nydelig med sol, men utrolig kald vind som rev i oss underveis. Vi lot oss ikke stoppe av vinden, og gjennomførte 5 km treningstur. Praten går løst mellom oss to, så man merker ikke at turen blir såpass lang. Deilig å endelig komme seg ut på tur igjen!

Jeg er svært motivert for å fortsette med sunt kosthold og trening. Det er noe som jeg trenger, og som helsen min virkelig har godt av. Når man kjenner en fysisk fremgang, så økes motivasjonen betraktelig. Og jeg gleder meg til å få en enda lettere kropp. Jeg har ikke som mål å bli en sylfide. Men ønsker meg aller mest en bedre helse, og en kropp som kan fungere bedre i hverdagen. Det tror jeg vil skje, så lenge jeg klarer å holde meg på riktig spor.

Foto: Wenche Egenes

 

Tusen takk til alle dere som har sendt meg meldinger og kommentarer det siste døgnet. Det har vært så koselig å lese alt det fine som dere skriver til meg. Jeg tar det inn i hjertet mitt, og blir så glad og rørt. Å ha en så fin heiagjeng i ryggen, er ubeskrivelig viktig for meg. Så dere skal vite at jeg leser hvert ord, og det gjør hverdagen lettere!

Klem fra Wenche

WOW, FOR EN FORANDRING!


God kveld!

Jeg har gledet meg så mye til akkurat denne dagen her. Det har seg nemlig sånn, at jeg har tenkt på en ting ganske lenge. Jeg har ikke snakket med noen andre om det, men hatt mange tanker om hva jeg ønsket å gjøre. I dag var dagen kommet, og jeg kom meg av sted til June, min faste frisør. Nå skulle jeg endelig klippe håret mitt, og faktisk endre stilen min. Det lange håret ønsket jeg å bli kvitt, og satset heller på en tøffere stil.

Dette er noe som jeg virkelig mener passer min personlighet. Jeg har alltid likt å ha en litt tøff stil. Og etter noen år med langt hår, så ønsket jeg meg tilbake til kort frisyre. Nå er det gjennomført, og jeg er så fornøyd med min nye stil. Selvsagt er det ganske rart nå i starten, og jeg kvekker litt når jeg ser meg selv i speilet. Men dette er så riktig for meg akkurat nå, og jeg elsker det. Nå kommer jeg til å kunne fikse håret mitt mye kjappere, og jeg trenger ikke være så svett i nakken hele tiden.

Mitt hår er veldig tynt, og derfor har jeg følt at langt hår ble vanskelig. Jeg kunne ikke få festet ulike klemmer eller pynt i det, da det bare skled ut. Og det tok sin tid å få håret tørt. Så det var på tide å kvitte meg med det lange håret. Herlighet så deilig det er å gjøre noe nytt nå!  Jeg føler meg fin og fjong, så det var absolutt vellykket. Nå er jeg litt spent på hva dere synes. Og mine venner blir nok ganske overrasket over denne avgjørelsen.

Det er viktig å ha sin egen stil. Våge å foreta endringer dersom man ikke er helt fornøyd. Jeg elsker å pynte meg, og dette gjør meg bare så godt. Når man føler seg vel, så blir man mer selvsikker og trygg. Så dette kommer til å bli en fin tid, og jeg har en skikkelig god følelse i kropp og sjel. Dersom man ønsker å ta nye steg, så må man faktisk våge å gjøre noe med det selv!

Klem fra Wenche

HAR DU IKKE JULESTEMNING?

 

God kveld!

Jeg må bare si at å sitte i en julepyntet stue, er så magisk og deilig. Julefølelsen har virkelig kommet frem, og det er en så deilig stemning i stuen vår. Vi har alle sammen forskjellige tradisjoner, og velger å gjøre ting på vår egen måte. Men jeg tenkte at det kunne være litt koselig å gi dere noen av mine tips. Kanskje du også da finner den gode julestemningen, og får en ekstra lang og fin førjulstid. Der er nemlig en del ting som virkelig trigger dette, og som har stor effekt på meg.

Noe av det som kan gi god stemning, er å lytte til julemusikk. Ja, det er noen som absolutt ikke vil høre på det før desember, men der er ikke jeg. Det er så koselig med gamle klassikere, og jeg nyter masse musikk i disse tider. Sett det gjerne på ganske høyt i stuen eller på kjøkkenet. Perfekt bakgrunnsmusikk til julebakst, julepynt eller bare en rolig kveld på sofaen. Tenn noen lys, og gjør det gjerne litt romantisk med den som du er glad i .

Så er det på tide å ta frem julepynten. Gjerne velg å ta det litt om gangen, eller kjør på med full jul allerede nå. Selv har jeg faktisk valgt å allerede ha full jul, med unntak av juletreet. Akkurat treet velger vi å vente med til nærmere jul. Men når man får frem pynten, så blir det en annen stemning i huset. Pass på at du slapper av mens du pynter. Ta gjerne på pysjen, og ha julemusikken i bakgrunnen. Jeg valgte faktisk å pynte på en lørdagskveld, og det var en fin aktivitet sammen med min kjære.

 

Der er veldig mange julefilmer som også er verd å se om igjen. Sett av tid sammen med dine kjære, og se på deres favoritter. Når stjernen er tent og adventsstaken lyser i vinduet , så blir omgivelsene virkelig stemningsfulle. Kanskje man smaker på julemarsipanen, eller kjenner duften av mandariner. Rart hvordan noen lukter virkelig kan sette i gang gode følelser og minner. Jeg tror det er ekstra viktig at vi tar oss tid til slike kosestunder fremover, og senker skuldrene ned.

Jeg skal snart i gang med å bake julekaker. Det blir nok ikke så mye som jeg spiser selv, men litt kos skal det bli. Når man kjenner lukten av pepperkaker eller havreflarn, så blir jeg nesten salig i blikket. Karamellpinner er jo også en soleklar favoritt hos meg. Det er viktig med rødt forkle, og nydelig musikk som jeg kan synge til mens jeg baker. Ungene pleier å delta litt, og det er så koselig for meg å være med på. Det som familien gjør sammen, er så fint å fokusere på.

 

Noe som jeg gleder meg til å gjøre om få dager, er å se gågaten ferdig julepyntet. Selv om man ikke kan delta på en stor juleåpning på grunn av Corona, så er det kjekt å kunne ta en liten tur når der ikke er så mye folk. Det er så koselig å titte på de fine julevinduene til butikkene, og se på alle de vakre lysene som er plassert i sentrum. Jeg skal i hvert fall ned dit for å ta en del bilder. Håper at jeg klarer å fange litt julestemning på bildene.

Å finne julestemningen handler aller mest om hva du selv velger, eller hva du tillater deg selv å kjenne på. For noen av oss er det riktig å bare kjøre på med alt dette. Men jeg respekterer dersom du velger å vente til desember. Jeg ønsker bare at vi alle sammen kan skape gode øyeblikk i hverdagen. Og i disse tider, så føles det veldig riktig for meg å la julen snike seg inn ekstra tidlig. Håper du koser deg, og tar godt vare på deg selv!

Klem fra Wenche

SÅ KOM KARANTENEN…

God kveld!

Jeg har som alle andre fulgt med på hvordan pandemien har utviklet seg de siste månedene, og tatt mine forholdsregler. Men jeg har likevel holdt det på en god og solid avstand. For det har jo tross alt ikke vært så mye her i vår kommune, og man blir liksom litt skjermet fra å kjenne det på alvor. Men nå i helgen kom det innpå oss for alvor, og det tok litt pusten fra meg i noen perioder. Og jeg må si at det gjorde noe med meg, og følelsene mine ble trigget.

Det var mens jeg holdt på å sette frem engler og krybben, så kom plutselig min eldste sønn inn i stuen. Hans klasse var satt i karantene, på grunn av at en medelev hadde fått påvist smitte. Der og da så ble man litt sånn stille, og bare kikket på hverandre. Heldigvis føler han seg frisk og rask. Men det var jo da starten på 10 dagers karantene for ham. Vi ble litt stresset med tanke på hva vi andre skulle gjøre, men det har roet seg greit.

 


Der er smitteutbrudd i kommunen vår, og det har vært en ganske rar helg. Vi ble bedt om å holde oss hjemme, og det tror jeg alle sammen har tatt på stort alvor. Akkurat nå så vet jeg ikke helt hvordan dette vil utvikle seg, men jeg håper på det beste for oss alle sammen. Det gikk så kjapt å få sønnen vår testet, så systemet har virkelig fungert fint. Det er litt av en jobb som gjøres i kommunen og helsesektoren. Vi er så heldige som får god veiledning i hvordan dette skal gjøres.

Nå fikk man det på en måte rett inn i huset vårt. Selv om vi er friske, så blir likevel hverdagen vår annerledes i en periode. Vi kommer for alltid til å huske 2020. Både store og små har fått noen nye erfaringer. Jeg ble litt matt og stille denne helgen. Ble en del tanker, og jeg må erkjenne at det føles litt skremmende med et utbrudd her i kommunen vår. Vi får en skikkelig spesiell tid nå, og jeg kjenner at det er så viktig med fornuftig aktivitet.

Det er også veldig viktig at man snakker med ungene om det som skjer, og hvorfor vi må være så forsiktige. Dette ble en liten vekker for oss, og nå får vi se hva det vil si å måtte være hjemme over lang tid. Jeg skal som mor være tilgjengelig, og ta godt vare på ungene mine i denne tiden. Svare på spørsmålene som dukker opp, og sette grenser for oss alle sammen. Vi er heldige som har sluppet unna smitte til nå, og vil ta alle forhåndsregler i tiden som kommer.

Klem fra Wenche

JULEN KOM TIDLIG!


God kveld!

I disse tider, så trenger jeg å ha det ekstra koselig hjemme. I kommunen vår er det for øyeblikket smitteutbrudd, og en uoversiktlig situasjon. Så vi blir hjemme inntil videre. Da bestemte jeg meg for å ta frem julepynten ekstra tidlig. Vi fikk hengt opp stjerner , og satt frem lysestaker.

Her har vi tatt frem alt utenom juletreet. Og det var så magisk å tenne stjernene i vinduene. En passe stor stjerne i stuen, og en diger stjerne i verandadøren. Det lyste opp stuen på en så nydelig måte. Vi skal fokusere på å skape en så fin førjulstid som mulig. Og jeg koste meg med å pynte huset.


Stallen og engleskare har kommet på sin faste plass. Nisser og lykter har blitt plassert på nye steder. Har kjøpt oss litt ny pynt dette året, og vi er svake for ting som beveger seg. Gøy å se hvor fint det ble med de nye pyntetingene. Kjekt at min kjære også var med for å velge ut disse. Nå er det koselig her hjemme, og det føles helt riktig å ha julen på plass!


Klem fra Wenche

 

JIPPI, ENDELIG ELSYKKEL!


God kveld!

Nå er jeg så glad og fornøyd! Endelig har jeg fått min egen elsykkel. Det har jeg ønsket meg  i lang tid. Så nå kan endelig jeg og min kjære mann ta sykkelturer sammen på hver vår elsykkel. Det er så kjekt å endelig ha en fysisk aktivitet i lag med ham. Han er glad i å sykle, mens jeg må bli mye tryggere på sykkelen.

Jeg må nå i gang med å øve. For min balanse er jo ikke så god. Men nå har jeg en god mulighet til å endelig bli bedre på sykkel. I hele oppveksten min så slet jeg med å lære å sykle. Min far prøvde forgjeves, og jeg fikk til slutt hjelp av min bror. Det ble mange ulykker på meg, og der er arr på knær og kinn.

Som voksen har jeg forsøkt på vanlig sykkel. Men med min astma , så er kondisjonen ikke på topp. Så jeg klarte ikke å holde følge med min mann. Nå skal vi bli flinkere til å være ute i frisk luft. Håper at jeg kan få bruke den litt før vinteren kommer. Jeg er motivert til å få dette til. En så flott sykkel har jeg aldri hatt før.

Dette er så kjekt, og dette kan gi meg verdifull mestring innen fysisk aktivitet. Det er godt for helsen min, og jeg kan endelig overvinne frykten for sykling. Jeg skal holde dere oppdatert!

Klem fra Wenche

MIN ØNSKELISTE TIL JUL!

God kveld!

Først av alt så må jeg bare takke så mye for alle de fine meldingene og kommentarene som jeg har fått det siste døgnet. Det varmer hjertet å høre at dere bryr dere om meg, og jeg berolige dere med at det går veldig bra med meg. Kjenner at det var helt riktig å dra i håndbremsen nå, og ta noen viktige grep i min hverdag. Jeg er sikker på at vi kommer til å kose oss her på bloggen i tiden fremover. Nå skal jeg skrive om kun det jeg har aller mest lyst , og som jeg tror kan være kjekt for dere.

Men nå er vi allerede kommet til midten av november, og det nærmer seg jul. Og som alle andre, så har jeg også en del ting som jeg virkelig ønsker meg under juletreet dette året. Det tenkte jeg kunne være litt koselig å dele med dere her på bloggen, og kanskje dere har noen gode tips til hva jeg burde ønske meg aller mest. Jeg ønsker meg ting som kun er til meg, og så er der alltid noe til husholdningen som jeg også har på ønskelisten.

Jeg trenger virkelig å få hjem nye tur klær. Da tenker jeg på en overtrekksbukse, som jeg kan bruke over tights/ullundertøy. Og en jakke som passer til. Den kan godt tåle både regn og vind, men ikke være altfor tung og stor. Nå har jeg slitt hull i den buksen som jeg bruker, og den er også altfor stor nå. Det kommer til å bli mye tur på meg fremover, så da må jeg være godt kledd. I tillegg så ønsker jeg meg et sett med Kari Traa sitt ullundertøy.

Det er også sånn at jeg egentlig har veldig lyst på et lite kamera, som jeg kan bruke til mine sosiale medier. Men det må være lite og lett, og kunne ha et stativ til. Aller helst med en liten fjernutløser, sånn at jeg kan fikse fotograferingen enklere her hjemme selv. Er faktisk ikke helt fornøyd med bildene som jeg tar med mobilen. Men mulig at jeg har noen innstillinger som er feil. Uansett må det være enkelt å kunne overføre bilder fra kameraet og til pc/mobil. Har dere noen gode tips?

Så har jeg ett ønske om å få hjem nye badehåndkle. Og de skal være både tykke og store. Jeg elsker å kunne surre kroppen min inn i ett varmt og deilig håndkle etter dusjen. Og da må der jo være en viss størrelse på dem. Nå har vi så mange gamle håndkle, og det er i mange ulike varianter og farger. Noen kan man nesten se gjennom. Vi er enige om å ønske oss dette til jul, og finne et merke som vi virkelig kan være fornøyde med.

Jeg har en stor hotellpute, og jeg trenger nye trekk til den. Har kun hatt noen svarte, men de er helt utslitte nå. Det er utrolig hvordan jeg klarer å slite ut slike putelaken. Men sånn blir det jo når man sikler som en gris mens man sover. Irriterende, men får ikke gjort noe med det. Vel, jeg tror det ville vært fint med noen flere farger å velge mellom. Og det kan passe bedre til resten av sengetøyet som vi har på soverommet vårt.

Sånn ser altså min ønskeliste ut i 2020. Føler jo at det materialistiske bør komme lenger bak i rekken, men så er det jo kjekt med gaver til oss voksne også. Blir spennende å se hva som ligger under treet denne gangen her. Gleder meg veldig til å ha en fin førjulstid her hjemme, og julestemningen er i ferd med å komme snikende. Vi får gjøre så godt vi kan ut av situasjonen, og ta godt vare på hverandre. Håper at dere også gleder dere til jul. Ha en fin kveld, så snakkes vi her igjen i morgen kveld!

Klem fra Wenche

DETTE GÅR IKKE LENGER!

 

God kveld!

Jeg har den siste tiden virkelig kjent på lite motivasjon, og det er en kombinasjon av mange årsaker til det. Det handler om at hverdagen min nå er annerledes, og jeg må ha fokus på flere personlige prosesser. Nå har jeg hatt bloggen i flere år, og det har nesten blitt en slags tvangstanke at den må oppdateres tre ganger daglig. Flere av dere har kommentert at jeg bør redusere antall innlegg, og jeg er faktisk helt enig med dere om det. Selv om jeg da kanskje mister trafikk på bloggen, så er det viktigere å lytte til magefølelsen nå.

Dette betyr at der skjer endringer her inne, og jeg kommer fra nå av til å poste kun 1 innlegg hver dag. Det kommer nok til å bli postet om kvelden, og jeg håper at det vil gi meg et pusterom. For jeg trenger tid til å finne tilbake til den gleden som sosiale medier faktisk kan være. Nå har jeg vært ganske så stille på Instagram og Snapchat en stund. Det har liksom ikke fristet meg å poste noe. Og de signalene må jeg ta på alvor. Nå skal jeg bruke god tid på å lage det ene innlegget hver dag, og høyne kvaliteten på innholdet.

Nå har jeg kjent på dette en stund, og det er en riktig beslutning. Merker at det gjør godt å ta grep, og innse at man ikke orker å være så aktiv her inn lenger. Bloggen min er fortsatt viktig, men ikke på langt nær sånn som før. Og jeg vet bare at nå må jeg puste litt med magen. Hva som skjer i fremtiden vet man ikke. Men jeg har et ønske om å ha en offentlig stemme, og bruke mine kanaler på en fin måte. Så jeg legger ikke alt dødt. Håpet mitt er at jeg nå vil kunne bruke energien min på en bedre måte, og skape noe som dere liker.

Det er rart hvordan livet fører oss videre, og forteller oss at noen endringer må gjøres. Dette er så viktig for meg å ta tak i, og virkelig jobbe med å få gleden og pågangsmotet tilbake. Jeg legger meg ikke ned, og har det godt. Men der er ganske så tomt for positiv energi, og den må få lov til å komme gradvis tilbake. Nå håper jeg at dere vil besøke bloggen min hver dag, og at dere fortsatt heier på meg. Dette er riktig, og jeg tror det egentlig bare er en bra ting. Vi snakkes igjen i morgen, så ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

JEG SNYLTER IKKE!


God morgen!

Da er vi kommet godt i gang med denne mørke torsdagen i november. Da er det ekstra deilig å kunne jobbe hjemme, og ikke ha det så veldig travelt. Jeg trives her hjemme, selv om jeg kan savne det å ha kollegaer. Det tar tid å finne ro som ufør, og jeg har kjent på mange følelser knyttet til det. Men med mine helseutfordringer, så er det riktig.

Det vanskeligste har uten tvil vært de personene som anklager en for å snylte systemet. Man kommer nemlig ikke utenom de kommentarene. Usynlige sykdommer finnes, og de kan være svært utfordrende. Med de kroniske smertene som følger med, så er det ikke så lett å klare alt sånn som før. Jeg er heldig som har blitt tatt på alvor.

Jeg skjønner at der er mange synspunkter rundt NAV, og reglene vi har i samfunnet. Men jeg har blitt grundig vurdert, og det tok noen år å komme seg gjennom disse vurderingene. Heldigvis ble det en god og riktig løsning for min del. Og i dag har man lov å jobbe litt i helt eget tempo. Hva som skjer i forhold til inntekt senere, vet jeg jo ikke.

Vi må møte hverandre med respekt, og kommunisere på en høflig måte. Selv om vi ser friske ut, så kan vi slite skikkelig uten at du merker det. Jeg skulle veldig gjerne hatt en god helse, og fullført min karriere. Men slik gikk det ikke. Da er jeg glad for å kunne leve en ok hverdag hjemme.

Klem fra Wenche