Jeg har fått spørsmål om hvordan det går med min matallergi og spiseforstyrrelse nå i disse dager med masse endringer. Det er helt klart triggende for min spiseforstyrrelse, og derfor ba jeg om hjelp med en eneste gang. Jeg må finne de riktige matvarene, men samtidig være ekstremt nøye med tanke på ulike matallergier. Min nøtteallergi er potensielt dødelig, så der må jeg være svært våken nå.
Ellers er jeg allergisk for alle typer kjernefrukt, kiwi, sukkererter, rå gulrot og alle typer skalldyr. Alt dette må tas med i potten, når jeg nå skal lage meg sunne måltider i hverdagen. Og det reduserer utvalget av mellom måltider. Jeg må derfor sette meg godt inn i dette, og samtidig ikke trigge spiseforstyrrelsen altfor mye. Jeg må jo spise oftere, og mindre porsjoner. Så vil det bli et bra resultat.
Deilig å kjenne at kroppen har respondert bra på treningen så langt, og jeg har spist sunnere siden tirsdag.
Jeg har som mange vet, et ønske om å bli enda bedre. Det er en positiv innstilling til livet generelt, og det skaper en indre gnist hos meg. Ny kunnskap gir meg verdifulle erfaringer. Når vi velger å ta til oss ny lærdom, så utvikler vi oss raskere og blir som regel bedre. Nysgjerrighet er så utrolig viktig, og den fører meg fremover. Ved å gå inn i nye rom, finne et nytt mål og fokusere på det. Da blir det en personlig vekst, som skaper en ny tyngde i eget liv.
Nå er jeg inne i en fase hvor jeg virkelig ønsker å lære mer. Bli enda tryggere på det som jeg driver med, og ta de riktige valgene. Da velger jeg å finne både inspirasjon og kunnskap hos Equal Agency. Der finner jeg verdifulle kurs, og man kan få hjelp til sine sosiale kanaler. Nå har jeg bestemt meg for å gå all in, og virkelig finne det som ligger hjertet mitt nærmest. Så skal jeg finpusse på mine kanaler, og være tydeligere i mitt budskap.
Man kan være ganske god på mange ting, men man må velge ut det som er viktigst. Der kan man legge inn de ekstra kreftene, og satse skikkelig. For meg så er det fire ting som jeg ønsker å ha masse fokus på. Det er min artist/låtskriver karriere, blogg, Instagram og Youtube. Det er de tingene som jeg virkelig brenner for, og som jeg ønsker å lykkes med. Veien kan være ganske lang på noen områder. Men hard jobbing gir resultater. Det vet jeg jo fra før.
Det er viktig å tenke over sin egen situasjon. Og kutte ned på oppgaver som ikke gir deg noe særlig. Min familie og helse kommer før alt annet. Så jeg må velge hvor fokuset skal være, og forholde meg til min egen plan. Det skal bli spennende å sjekke tall og statistikker om 6 måneder. Da ser man hvilken vei det faktisk går, og om man har lykkes med det man har gjennomført. Jeg håper at du fortsetter å være med meg her, og så får vi en fin reise sammen!
Det er viktig for meg å gjøre ting på min egen måte. Jeg ønsker ikke å kopiere noen ,eller kun tenke akkurat sånn som alle andre. Og ja, det ser man nok på bloggen også. For jeg har en annen måte å skrive blogg på, og det ligner en del på dagbok. Noen av dere liker ikke det, og sender meg kommentarer som er over streken. De blir ikke publisert, og jeg velger i noen tilfeller å blokkere mennesker som kun sender negativt dritt. Det er mitt valg, og det står jeg inne for.
Jeg har ikke noe behov for å være noen annet enn meg selv. Denne bloggen er min, og jeg velger selv hva innholdet skal være. Det fører meg kanskje ikke helt til toppen. Men akkurat det kan jeg ikke kun tenke på. Tall er gøy, men ikke alt her i verden. Det er lov å være glad for at tallene stiger, og likevel ønske å beholde sin måte å skrive på. Hvis alle skrev blogg på samme måte, så ville det jo bli forferdelig kjedelig i bloggverdenen.
Heldigvis får jeg fine kommentarer også, og det varmer hjertet mitt. Og jeg er endelig trygg på meg selv, og vet hvordan jeg ønsker å ha det på mine kanaler. Selvsagt skal man kunne ta i mot gode råd. Men jeg merker meg en stor forskjell i hvordan disse rådene blir fremlagt. Når de er pakket inn i dritt og negativitet, så ønsker jeg ikke å ta det innover meg. Da er vedkommende kun ute etter å spre negative følelser, og gi meg en dårlig dag. Som voksen dame, så setter jeg mine grenser for hva som er ok.
En blogg kan ikke likes av absolutt aller der ute, så det er helt ok. Jeg skal fokusere på det som gjør meg godt, og på de menneskene som heier meg frem. Da fylles jeg opp med positiv energi, og takler hverdagen på en god måte. Vi må være snille mot hverandre, og faktisk godta at man skaper ulikt innhold. Jeg er meg, og du er deg. Klaffer det, så er det jo gull. Men dersom det ikke gjør det, så bruk tiden din et annet sted. Det går helt fint. Ønsker deg en fin søndag, og håper at du får mange gode øyeblikk!
Jeg tror helt ærlig, at Norge trenger mer åpenhet. Vi har behov for å kunne ta vekk masken, og si det som det er. Uten at vi skal være livredde for å ikke være gode nok, eller ikke strekke til. Når jeg snakker om mine psykiske utfordringer, så møter jeg på både hyllest og motstand. For noen heier på meg, mens andre ønsker at jeg skal holde munn. Der er nok flere grunner til at noen misliker min åpenhet. Og jeg kan forstå det til en viss grad. For jeg vet at det kan trigge andre menneskers sine følelser.
Å bli irritert over min åpenhet, må være ganske så frustrerende for den enkelte. For dere kan jo ikke stanse meg på noen måte. Men jeg tror likevel at dere trenger det. Vi kan ikke bare gjemme vekk psykiske utfordringer, og tro at det ikke eksisterer i samfunnet. For meg så er det en naturlig del av min hverdag, og jeg skjemmes ikke over mine 4 diagnoser. Diagnosene er kun til for å hjelpe deg med veien videre. For da vet man hva som er utfordringen, og dermed også hvordan man kan leve videre med dette i hverdagen.
Der finnes mennesker der ute som automatisk blir veldig skeptisk til meg. For psykiske diagnoser er skummelt for mange. Jeg lever med kronisk post traumatisk stress lidelse, moderat depresjon, panikkangst og spiseforstyrrelse. Men jeg er fortsatt bare meg. Og jeg ønsker at du skal bli kjent med meg, sånn at du ser hvor “normal” jeg faktisk er. Det er nemlig ikke sånn at disse diagnosene styrer livet mitt. Jeg styrer mitt eget liv, men må ta visse hensyn.
Å fortelle om dette på internett, er selvsagt både krevende og litt skummelt. Men jeg kjenner på en frihetsfølelse ved å si det høyt. Da jager jeg vekk skamfølelsen, og eier livet mitt. I mitt liv, så er det utrolig viktig. Man skal eie sin egen livssituasjon, og bære fortiden med seg på en konstruktiv måte. Åpenheten gir meg fritt pusterom, og jeg tar eierskap i min egen fremtid. Det er det som er riktig for meg, og derfor kommer jeg til å fortsette med min åpenhet rundt psykisk helse.
Jeg er så glad for at det nå går fremover på mine kanaler. Det var så kjekt å oppsummere september, og se at tallene virkelig har økt. Da blir jeg så ydmyk og takknemlig for alle dere som velger å besøke bloggen min, og de andre kanalene mine. Uten dere, så er det jo ikke noe vits i å jobbe såpass mye hver eneste dag. Jeg er klar for å jobbe videre, og har funnet nye krefter til å skape kreativt innhold for dere.
Bloggen vokste masse, og det er så spennende å se utviklingen denne høsten. Nå må jeg bare holde trykket oppe, og være meg selv uten filter. Det er kjekt, men jeg vet også at det krever en solid innsats å holde seg der. Når man virkelig ønsker å vokse, så føles det deilig å se at det faktisk skjer.
Det er viktig å unne seg litt glede når det går bra. Men jeg vet også at forbedringspotensialet er stort. Så jeg skal gjøre alt jeg kan for å bli bedre, og for å finne løsninger som fungerer bra for meg i min hverdag. Å skape noe eget, er jo alltid en drøm. Så får jeg ta et steg om gangen, og nyte de oppturene som kommer underveis.
September 2020 viser meg at det er mulig. Og da blir jeg bare enda mer trigget, og er klar for å legge ned den innsatsen som trengs. Å skape innhold på mine kanaler, er utrolig kjekt. Og det gir meg så mange flotte følgere der ute. Takk til hver enkelt av dere. Og jeg håper at dere liker innholdet mitt, og kanskje kan jeg inspirere deg iblant også. Ha en strålende fredagskveld, så snakkes vi om litt!
I dag gleder jeg meg til å ta masse bilder. Lena skal være her, og hjelpe meg med litt hår og foto. Vi jobber bra sammen, så dette blir nok skikkelig kjekt. Jeg elsker å kombinere sosialt samvær, og litt jobbrelaterte aktiviteter. Når vi to er sammen, så har vi det så artig. Da glemmer jeg litt at hun tar bilder, og det blir en avslappet stemning.
Jeg har fått beskjed om å ha nyvasket hår, så skal Lena visstnok fikse og stelle håret mitt i dag. Det er jo ren luksus, så jeg klager ikke. Passer ekstra godt etter dager med oppussing. Nå er det på tide med fokus på jobb igjen. Har vært litt i privat modus den siste tiden. Men skal nå tilbake til de vanlige rutinene igjen.
Nå håper jeg at vi fikser masse bra bilder i dag, og at jeg får tilbake litt motivasjon. Det har vært mye på en gang, men jeg satser på at hverdagen kommer tilbake. Jeg skal kose meg sammen med Lena i dag!
Dette blir en herlig lørdag! Jeg har egentlig helt dagen til egen disposisjon, og det er jo deilig. Er uten bil, men det går bra. Satser på å ha en dag med både litt jobb, men også hvile og velvære. Jeg skal samle krefter, og håper at energien min nå kommer tilbake. Har litt lyst til å gå en tur, men får se litt hva som skjer.
Deilig å få ha slike dager en gang iblant. Vi er ganske flinke til å se hverandres behov, så min kjære gav meg helt fri i dag. Han skal hjelpe minstemann med å tømme rommet hans i ettermiddag. Men de trengte ikke min hjelp. Jeg kjenner at de siste dagene har vært krevende for meg. Så dette kommer godt med.
Jeg elsker å ha en ektemann som ser meg, og som virkelig gjør alt for å gi meg overskudd. Det er en så fin egenskap som han har, og jeg føler meg elsket og ivaretatt. Dette blir bare så bra! Ha en fin dag!
Da er vi klare for en siste innsats før høstferien. Jeg skal komme meg på musikkloftet igjen i dag, og det gleder jeg meg veldig til. Faktisk så har jeg bestemt meg for å pynte meg litt også i dag. Bare sånn fordi jeg har lyst, og fordi jeg må bruke noe av alt det fine som henger i skapet mitt. I disse tider er der jo ikke så mye som skjer, så her må man bare kose seg de gangene man skal ut på noe. Kjekt å kunne føle seg bra, og kjenne at godfølelsen sprer seg i kropp og sjel.
Nå er skapet mitt virkelig fylt opp med masse fint til denne sesongen, så jeg må være flink til å variere antrekkene mine. Og jeg har en mye større trygghet i meg selv. Det vises også i min stil, og i hvilke antrekk som jeg velger. Røffere sko har blitt en favoritt hos meg, og jeg gleder meg sånn til å kombinere det med alle typer antrekk. I tillegg så må jeg våge å ha mer kroppsnære plagg, og faktisk vise formene mine litt mer frem. Der har jeg behov for å ta små steg, og bli enda mer komfortabel med det.
I da blir det kjole og røffe støvletter. Det blir en sikker vinner, og jeg kommer til å føle meg så fin. Man skal ikke kimse av hvilken effekt det har på psyken. Å stelle seg, er viktig. Man trenger ikke å være skikkelig jålete hver dag. Men bare gjøre det som føles naturlig for en selv, og pynte seg litt mer i hverdagen. Da blir mitt humør bedre, og jeg liker det jeg ser i speilet. Sånt blir man glad av, og da møter man andre mennesker med et smil. Jeg er klar for en flott fredag!
Vi er ganske mange som bruker vår stemme i offentligheten. Når man velger å jobbe med sosiale medier, så blir man synlig. Da kan det virke som at noen grenser forsvinner, og man blir plutselig en person som andre mennesker bare kan angripe verbalt. Jeg vet at vi alle sammen kjenner på det i magen, og får en reaksjon når netthatet kommer. Vi blir tykkere i huden med tiden, men noen ganger så stopper alt opp for oss også.
Jeg følger ganske mange influensere på sosiale medier, og det er skremmende å se hva folk faktisk skriver. Selv har jeg den siste tiden blokkert flere personer, da de altfor mange ganger gikk over mine grenser. Hvorfor kan du ikke bare holde kjeft? Hvorfor føler du at det er din rett å sjikanere andre? Finnes der ingen ting inni hodet ditt, som sier at det du gjør nå er galt? Det er forkastelig at så mange mennesker velger å være stygge mot oss.
Det provoserer meg at man uttaler seg om personer, som man egentlig ikke kjenner. De vet ikke hva jeg har av traumer fra fortiden min, men likevel vet de liksom best. Det er jo ikke noe stress å komme seg videre etter en psykisk knekk. Og jeg burde jo gjort alt annerledes, i følge disse menneskene. De kjenner meg ikke personlig. Men likevel forteller de meg alle de negative tingene som de kan komme på. Alt blir kommentert, og jeg får beskjed om hvor stygg jeg er.
Man skal ikke bare godta dette! For selv om vi har valgt å være synlige, så har vi rett på respekt og vanlig folkeskikk. Det er ikke riktig at vi skal måtte bli steinharde mennesker, kun fordi de skal få lov til å skrive hat. Nei, det er på tide at disse nett trollene faktisk sprekker, og blir tatt vekk. Anonymitet skulle vært forbudt, sånn at man faktisk må stå for det man velger å skrive. Nå er der bare en gjeng med feige mennesker som ødelegger hverdagen for offentlige mennesker.
Jeg merker at man blir hardere i hodet av å stå i dette. For man må være sterk, og la det aller meste prelle av. Men vi er mennesker av kjøtt og blod. Med en familie som også må stå sammen med oss, og se at mamma får hets. Selvfølgelig blir vi lei oss, og noen ganger ganske så fortvilet. Heldigvis er vi enige om en ting. Jeg fortsetter å jobbe med det som jeg elsker. Og som ikke noen nett troll kan ta fra meg. Men jeg skulle inderlig ønske at alle kunne tenkt litt mer før de skriver. Det er nemlig lurest å holde kjeft!
Jeg er i tenkeboksen. Sånn helt på ordentlig. For jeg ønsker å dele mye med dere, uten å miste meg selv underveis. Jeg har skrevet om dette før, og jobber fortsatt med å finne min vei videre. Å dele store deler av livet, føles helt fint. Men jeg merker at der ligger noen sperrer inni meg. Akkurat som at jeg har laget en distanse mellom mine sosiale kanaler, og selve hverdagen min.
Dette er noe som jeg merker på Instagram og Snapchat også. Hva er det som holder meg tilbake? Hvorfor er jeg litt «redd « for å dele? Tror jeg at det vil bli kritisert? Eller ønsker jeg at det bare skal være «vårt»? Så lenge jeg holder mann/barn/familie for meg selv, så er det ikke så farlig med resten egentlig. Men jeg merker at det er krevende å flytte grensene mine. Derfor tar jeg det litt og litt.
Jeg har ikke noe å skjule. Tror bare at det er skummelt å slippe dere inn. Men så blir jeg så glad for alle de flotte meldingene som dere sender meg. Alle de fine ordene går rett i hjertet. Jeg blir også glad om dere vil gi meg noen tips om hva dere ønsker å se i mine kanaler. Hva er det som mangler?
