Jeg skal nyte denne søndagen! Få god tid til å slappe av, og være sammen med familien min. Det er jo ganske så viktig å ha tid sammen med mann og barn. Nå skal jeg senke ned skuldrene, og ta minst mulig jobb i dag. Det kan bli utfordrende nok det for min del. For jeg tenker alltid på alt som burde vært gjort, og hva som venter på meg. Vi får finne på noe annet enn jobb i dag. Kanskje vi tar oss en liten kjøretur i løpet av dagen, eller stikker innom på et besøk. Søndagen skal i hvert fall fylles opp med ting som gjør meg godt. For nå skal jo mine batterier fylles med ny energi før uken starter for fullt!
Noen ganger så er det vanskelig å slappe helt av. Men jeg skal forsøke etter beste evne å ta det med ro i dag. Som Influencer har man jo egentlig aldri fri. Og det skal jeg klare fint. Men jeg skal ikke gjøre mer enn det som er nødvendig akkurat i dag. Jeg føler meg så mye bedre allerede. Det var deilig med en rolig helg. Nå er det jo på tide å finne bedre rutiner for min del. For jeg må hvile mer enn jeg har gjort. Det er bare sånn kroppen min er . Og jeg må akseptere det, selv om jeg ikke liker det! Livet er jammen meg spennende å leve! Jeg får så mange erfaringer. Og de skal brukes på en fornuftig måte.
Ha en strålende søndag! Bruk tid på deg selv , familie og venner. Det er godt å slappe helt av en dag, og bare nyte! Jeg skal kose meg sammen med mine kjære, og så prates vi i nytt blogginnlegg allerede i kveld!
På fredag var det på tide å få fikset neglene mine igjen. Dette var første gangen jeg skulle bytte farge. Jeg dro derfor til Velværesenteret her i Mandal(ikke sponset), og trodde at dette ville bli en rolig og fin opplevelse. Lite visste jeg at det skulle bli en lang og smertefull affære. Da jeg tok på neglene for en liten måned siden, så var det vanskelig å få til fordi mine negler var så små og korte. Så derfor fikk jeg plutselig vite at de skulle støpe en annen form neglene mine denne gangen. For nå var de lange nok. Jeg forstod at vi da ville bruke litt lenger tid enn planlagt, men ok.
Det ble en skikkelig smertefull opplevelse. For når de nye neglene skal smelte inn i mine egne negler under en lampe, så trodde jeg at fingrene mine skulle svi av! Herremann så det svei! Jeg måtte ta fingrene ut av lampen flere ganger. Det var rett før tårene mine kom. Og så ble jeg irritert og frustrert. Men det var jo min egen feil fordi jeg ikke hadde spist. Vi brukte så lang tid, og så skulle neglene files ned til riktig form. Det endte i sår på nesten samtlige neglebånd. Og det skal jeg love deg er skikkelig vondt. Jeg hadde time kl 13.00, og dro derfra kl 15.40!
Så nå sitter jeg her med knallrosa negler, og hovne fingre! For neglebåndene mine er skikkelig hovne og røde. Deilig å lide for skjønnheten ! Jeg er fornøyd med resultatet. Både neglene og fargen ble bra. Men jeg vet ikke om jeg orker de smertene en gang til. Heldigvis så skal ikke prosessen være så omfattende neste gang. Så jeg lever i håpet om at dette var det verste, og at neglene holder seg fine. Jeg fikk justert dem litt, sånn at de ikke fullt så lange som forrige gang. Men jeg elsker de fine neglene mine!
Nå gleder jeg meg til sårene gror, og jeg ikke svir lenger. For nå er det nesten umulig å unngå det. Vi lo godt da jeg skulle kutte grønnsaker til tacoen fredag kveld. Min kjære mann måtte overta, og jeg fikk skikkelig vondt. Jeg mener ikke å være negativ til Velværehuset. Men jeg håper virkelig at det blir bedre opplevelser for meg senere. For det var noen lange timer. Neste gang skal jeg spise før jeg går, og ta med meg inn drikke. Nå har jeg lært det også!
Jeg kjenner på kropp og sinn at det tærer på kreftene mine for øyeblikket. For jeg blir skikkelig irritert så altfor fort. Det er typisk meg når jeg går på sparebluss. Jeg liker ikke å være en krutt tønne, men jeg kjenner det nå. Så da må denne damen roe seg helt ned denne helgen. Ikke stresse med unødvendige ting. Spise godt og sove masse. Da kommer overskuddet tilbake igjen. Det er ikke noe verre enn det. Men jeg liker ikke meg selv noe særlig når jeg blir så sur og gretten. Det er liksom ikke meg. Men der finnes ikke et eneste menneske på denne kloden som aldri blir sur iblant.
Det går heldigvis fort over for min del. Noe av dette handler om dårlige mat rutiner den siste uken. Men der er også mange private tanker som svirrer inni hodet mitt hele tiden. Jeg får ta en ting om gangen, og løse flokene etter hvert som de dukker opp. Nå er jeg i hvert fall der at jeg innser problemet mitt, og vil gjerne løse dette på best mulig måte. Så da passer det jo godt at det faktisk er helg, og jeg kan ta det litt mer med ro. Jeg føler meg heldig som har en familie som støtter meg. Så de fortjener ikke at mamma er sur og gretten.
Vi får ta en dag om gangen, og gjøre så godt som vi kan. Jeg er sikker på at dette skal gå bra. Men jeg må være flinkere til å spise jevnlig. For det har så mye å si for hvordan dagene mine blir. Det skal bli deilig å roe ned noen ekstra hakk i helgen. Og så får jeg finne en god løsning som fungerer for meg. Et skritt om gangen er nok. Og jeg visste at mat kom til å bli utfordrende for meg igjen. Sånn er det bare, og jeg jobber med meg selg. I dag kom frokosten til riktig tidspunkt, så det er jo et fremskritt! Jeg tar med meg alle gode ting som jeg mestrer. Så får jeg ta ansvar for egen helse og velvære!
Dere som leser bloggen min fast, vet at jeg har noen psykiske utfordringer i min hverdag. Og jeg har valgt å være åpen om det. Selv om jeg noen ganger sliter, så lar jeg meg ikke stoppe! For det er helt utenkelig for meg å la de psykiske utfordringene ødelegge. Jeg finner heller løsninger som kan fungere, og da kommer jeg meg videre i livet på en trygg og god måte. Hver eneste dag tar jeg små steg. Noen ganger faller jeg sammen, men jeg reiser meg alltid igjen!
Akkurat nå så har det vært masse jobb, og mye annet på privaten. Da er det ikke så lurt å presse seg for hardt, Men jeg merker jo at det blir litt mye iblant. Det kommer til å gå helt fint med meg. Men jeg må puste litt mer underveis. Det har gått unna i det siste. Nå er sommerferien til ungene i gang, og da blir det et annet tempo i huset for alle sammen. Så selv om jeg skal jobbe hver dag, så skal der være pauser også. Det kjenner jeg er lurt å gjøre nå. Det er godt å merke at jeg kjenner igjen de signalene som kroppen gir meg. Og jeg må bremse litt nå.
Livet er spennende å leve! Jeg har så masse som jeg ser frem til , og jeg skal komme meg akkurat så langt som jeg selv vil! For nå er tiden kommet for å samle krefter til nye opplevelser og prøvelser. Min hverdag er kanskje litt ulik din. Men jeg har det godt. For selv om jeg har mine psykiske utfordringer, så lever jeg et veldig godt liv nå. Det skal jeg ta veldig godt vare på. For jeg vil veldig gjerne oppleve enda mer! Da må jeg puste litt, og ta vare på meg selv. Så kommer kreftene tilbake igjen!
Denne uken har vært ganske spesiell for meg. Det har vært siste innspurt på mange felt, og jeg har brukt masse krefter. Så da skjer jo det som ikke skal skje. Jeg “glemmer” å spise nok måltider i løpet av en dag. Jeg går i samme fella hver eneste gang, og det virker som om kroppen min virkelig går på sparebluss. Det må jeg gjøre noe med, og jeg må komme meg inn i gode rutiner igjen. Jeg blir så irritert på meg selv. For jeg vet jo veldig godt at dette skjer hver eneste gang jeg blir stressa. Nå er det full skjerpings, og det kommer til å bli utfordrende i tiden som kommer.
I dag spiste jeg frokost skjelven og stressa kl 16 i ettermiddag. For jeg maktet ikke å spise før tannlegetimen, og halve ansiktet har vært bedøvd. Og så dro jeg rett til Velværesenteret (ikke sponset)for å fikse neglene mine kl 13. Der ble jeg ikke ferdig før litt over halv fire. Så da var det å komme seg inn på Meny for å få tak i noe mat i all hast. Nå kjenner jeg at det må gjøres noe, for de siste dagene så har det blitt maks to måltider per dag. Jeg kan ikke gjøre annet enn å begynne neste dag på en bedre måte enn i dag. Så får vi jobbe oss inn i gode rutiner igjen.
Det er ikke alltid alt går på skinner i min hverdag. Men jeg skal gjøre så godt som jeg kan. Nå vet jeg jo hva som er galt, og hva som må endre på. Det er et godt utgangspunkt før resten av jobben må gjøres. Jeg vet at veldig mange mennesker der ute sliter med mat og rutiner. Så jeg er ikke alene. Men jeg burde snart fikse dette bedre enn som så. Jeg skjemmes faktisk, men det nytter ikke å grave seg ned i egen skam. I morgen begynner en ny dag, og den skal jeg fylle med gode rutiner!
Jeg har lagt merke til en ting i det siste. For jeg er jo inne i en god periode, og koser meg veldig. De fleste dagene får fint dersom jeg hviler litt mellom oppgavene. Men så kommer der sånn omtrent annenhver uke en skikkelig tung dag. For jeg blir nesten helt tom for energi, og vil egentlig bare sove hele dagen. Sånn er jeg akkurat nå når jeg skriver dette innlegget. Sminken er kommet på, men joggebuksen er antrekket i dag. For jeg vet at mesteparten av denne dagen kommer jeg til å være på sofaen. Sånne dager er skikkelig frustrerende for meg. For da kommer mine helseutfordringer så klart til syne, og jeg føler meg ikke særlig sterk.
Det er ikke så lett å finne en gylden middelvei. For jeg har små mange ideer og gjøremål. Men jeg vet også at det er kun jeg som kan kjenne hvor skoen trykker. Akkurat nå så er der mange tanker som virrer inni hodet mitt. Der skjer mange ting som tilhører privatlivet mitt. Heldigvis så har vi det godt likevel, og støtter hverandre gjennom det. Men så lenge jeg går og tenker masse, så spises min energi opp. Så det er ikke så rart at jeg er sliten akkurat nå i dag. Jeg skal unne meg selv en del hvile, og bare være snill mot meg selv. Da pleier jeg å få en god dag i morgen. Det handler mye om hvordan man velger å angripe utfordringene. Her føler jeg meg trygg på hva som er årsaken, og da kan jeg ordne opp i det.
Jeg forventer ikke at livet skal være rosenrødt. Men jeg er glad for at en del utfordringer allerede er løst. Det gir meg nemlig et håp om at alt sammen skal ordne seg på en eller annen måte. Nå skal jeg ta en dag om gangen, og ta vare på meg selv underveis. Så må Dere huske på at jeg alltid ønsker å gi innhold til mine kanaler selv om jeg sliter litt, Det er spennende å være i aktivitet igjen, og faktisk se at man kommer seg fremover!
Da er sommerferien 2019 endelig her! Jeg er veldig glad for at vi har kommet oss velberget gjennom nok et skoleår. Guttene vokser til ,og det er rart å tenke på. For tiden flyr av sted, og jeg henger med så godt som jeg kan. Nå skal det bli godt å slippe fokuset på skole i noen uker. Det føler jeg at vi har fortjent. Men det blir en annerledes sommerferie for oss denne gangen. Eldstemann skal ha sommerjobb i noen uker, så da er mamma vekkeklokke og sjåfør. Så det skal nok bli godt når de ukene er over. Men for meg så passer det fint. For da må jeg opp hver morgen, og kan beholde en del av mine rutiner i hverdagen.
Hvert eneste år så gleder vi oss til ferien. Og det er jo rart å se hvor fort et skoleår egentlig går. Jeg håper at vi kan kose oss masse her hjemme i sommer, og også få noen fine dager på campingen. Vi tar det litt på sparket, og finner gode løsninger underveis. Jeg gleder meg til å jobbe som vanlig, og vil ha masse sommerinnhold på mine kanaler i tiden som kommer. Vi får krysse fingrene for at sommerværet også kommer snart. Det hadde vært fint med noen gode og varme dager. Jeg vil jo gjerne få meg litt farge på kroppen, og bade sammen med ungene. På Neset camping pleier jeg å bade, og det er som regel oppfriskende og godt.
Jeg ønsker alle sammen en riktig fin sommerferie! For uansett hvor Du skal reise eller ikke, så håper vi at sommeren blir en fin tid sammen med familie og venner. Det skal bli fint med et roligere tempo her i huset. Jeg tar en dag om gangen, og skal legge inn del fritid også. For jeg har jo egentlig aldri ferie. Så da jukser vi litt, og putter inn noen små pusterom for mamma også! Nyt den aller første helgen i årets sommerferie, og ta godt vare på hverandre!
De aller fleste opplever vanskelige økonomiske tider i løpet av livet. Men vi snakker ikke om det. Temaet er tabubelagt. For de aller fleste gjemmer seg bak en fin fasade, og håper at ikke noen skjønner hvordan ting foregår. Jeg kommer ikke til å dele så mange detaljer om egen økonomi. For det ønsker vi jo å ha privat. Men jeg vil gjerne skrive litt om temaet uansett. For jeg har gått på noen smeller i løpet av livet, og det har jeg lært av. Nå er jeg helt i oppstarten av min jobb som Influencer, og går på arbeidsavklaringspenger en liten stund til. Så jeg vet hvordan det er å måtte passe på økonomien. Det er til tider krevende, men en del av voksenlivet.
Samfunnet har virkelige satt høye krav. Det er ikke måte på hvor mye man skal ha råd til i løpet av året. Det har mange ganger vært sårt å ikke kunne gjennomføre planer fordi pengene ikke strekker til. Men jeg vet at vi er veldig mange som må ta vanskelige valg. For det er ikke så enkelt å komme seg unna en del ting. Man vil jo så inderlig gjerne at ungene skal få fine opplevelser i oppveksten. Her i huset snakker vi ofte om hvordan det står til. For meg er det nemlig viktig at vi kommuniserer, og forklarer hvorfor vi må si nei til ting ganske ofte.
Når man snakker med venner og familie, så er sikke økonomien det man velger aller først å snakke om. Men jeg vet at det er så utrolig vanskelig å bære på alt alene. Så noen ganger er det lurt å be om råd. For vi er ikke feilfrie noen av oss. Det vil alltid komme ulike utfordringer i forbindelse med økonomi. Men livet er jammen meg godt likevel. For jeg er vil egentlig bare fokusere på det som gjør meg godt, og leve på en måte som passer for vår situasjon.
Når noen spør meg om jeg savner Egersund, så sier jeg klart og tydelig nei. For det er det som er sannheten. Selvsagt savne jeg min nærmeste familie. Men jeg er ellers ferdig med Egersund. Beklager dersom det virker hardt og ufølsomt. Men jeg kan ikke legge skjul på det lenger. Hele kroppen min streiker både fysisk og psykisk dersom jeg planlegger eller gjennomfører en tur dit. Faktisk så sliter jeg i flere uker både før og etter en slik reise. Så dermed blir det ikke så ofte jeg kommer dit. En del av meg er trist fordi det er sånn. Men jeg vet jo også hvorfor det er blitt sånn.
Jeg har dessverre utrolig mange traumer fra min barndom og voksenliv der. Og det kan Du være helt sikker på at denne kroppen husker. Og dermed går alarmen for fullt inni meg samme hvor kjekke planer jeg egentlig har i utgangspunktet. Der finnes veldig mange flotte mennesker i den byen som vil meg vel, og det takker jeg for. Men samtidig så må jeg ta noen valg iblant. For jeg trenger kreftene mine til hverdagens gjøremål her i Mandal. Og da er det ikke så fristende å utsette seg for en tur som garantert gir meg tøffe tak i flere uker. Vi har prøvd med eksponeringsterapi, men det ble bare verre og verre,
En bytur sammen med familien min i Egersund, kan spise opp kreftene for to uker. For selv om jeg ser rolig ut på utsiden, så skanner jeg hvert eneste hjørne av gaten lenge før vi kommer dit. For jeg er alltid på vakt, og kroppen min forventer at noe skal skje. Det suger energi, og jeg blir helt utslitt. Nå er det veldig lenge siden forrige bytur samen med mor , søster og tantebarn. Akkurat det savner jeg iblant, og jeg blir lei meg når jeg tenker på hvordan det føles for meg å gjennomføre det. Det handler ikle om selskapet, for de er jeg så glad i. Men det er bare så dumt at alt virker så skummelt for meg. Da ender jeg heller opp i en stue hvor kun mine nærmeste vet at jeg er.
Det er usikkert om det noen gang kommer til å slippe taket på meg. Så jeg må velge besøkene med omhu. Sånn er det bare. Jeg håper at det vil roe seg jo lenger tid det går. Men jeg vet også at jeg må konfrontere frykten iblant. Akkurat nå så vet jeg ikke når jeg kommer dit neste gang. En dato er ikke satt, og jeg må vurdere det nøye før jeg drar. Det er sårt å ikke se familien så ofte. Men jeg velger åpenhet, og de kjenner til hva jeg sliter med. Jeg er svært takknemlig for alle de fine kommentarene som Dere skriver til meg, og det rører hjertet mitt. Så jeg vet at Dere vil meg vel. Men jeg trenger enda mer tid. For det er sårt når man har opplevd så utrolig masse vondt over så mange år. Heldigvis elsker jeg tilværelsen min her i Mandal. Det har blitt mitt hjem!
Foreldrerollen kan i perioder være ganske krevende for oss alle sammen. Det er alltid noe som skjer, og man må takle det der og da. For oss så har kommunikasjon vært ekstremt viktig for å kunne bygge en solid plattform der både små og store kan føle seg trygge og ivaretatt. Som liten jente så kunne jeg ikke fordra regler og konsekvenser. Men som voksen så skjønner man at noe av det er helt nødvendig. Men jeg mener likevel at man må velge hvilke kamper man skal ta. I vårt hjem er det ekstra viktig at man gir konsekvenser istedenfor straff. For med vår bagasje, så må man tenke litt annerledes på selve barneoppdragelsen.
Vi prøver og feiler slik som alle andre foreldre. Men jeg har tatt i mot veiledning fra offentlige etater over flere år. For jeg vil gi mine barn best mulig utgangspunkt i livet. Noen kameler har vi måtte svelge underveis, men jeg er så stolt over barna mine. Her hjemme er vi en familie som tar vare på hverandre, og som forsøker å være respektfulle mot hverandre. Men vi har våre stunder der det ikke helt fungerer slik som man hadde tenkt eller ønsket. Jeg er en såkalt løvemamma. og jeg gjør alt jeg kan for å få barna mine gjennom livet på en god måte. Jeg kan ikke få endret noen verdens ting av fortiden, men jeg kan hjelpe dem nå og i fremtiden.
Veien blir til mens man går, og det er en spennende reise! Noen ganger river jeg meg i håret, og vet ikke helt hvordan alt skal ende. Men gang på gang så imponerer guttene meg, og da blir jeg så stolt og rørt. Små ting som viser meg at vi er på riktig vei. Barndommen ble ikke helt som vi hadde trodd og håpet på. Men jeg tror at vi kan komme styrket ut av det. For vi ordner ting på vår egen måte, og det har vist seg å fungere fint. Noen ganger trår man over streken , og regler brytes. Da er det godt å ha snakket sammen på forhånd, og at konsekvensen står i forhold til det som har skjedd. Det er sånne episoder man lærer av. Og det gjelder for både små og store.
