Jeg har alltid vært et følelsesmenneske. Det er noe som til tider kan være slitsomt i perioder. Men nå merker jeg en endring. Jeg er blitt lettrørt! Det skal veldig lite til før jeg blir beveget, og tårene triller. Det kan være en fin sang, en video eller film. Sånn har det blitt, og det er litt merkelig. Men de sier at det kommer med aldere. Ikke vet jeg. Men sånn har det altså blitt. Noen ganger så skulle jeg ønske at det ikke skjedde så fort. Men jeg i nær kontakt med følelsene mine, og er blitt mer sensitiv. Så jeg må bare håndtere det så godt som jeg kan.
Livet endrer seg hele tiden. Og vi forandrer oss også. Nå merker jeg at det er del følelser som er blitt forsterket. Men de ulike følelsene kan også minke i perioder. Jeg lever på mange måter med hjertet på utsiden av kroppen. For jeg deler veldig mye, og gir masse av meg selv hver eneste dag på internett. Det velger jeg helt selv, og klager ikke. For det passer meg veldig fint. Men det er viktig for meg å bevare noe helt for meg selv. Jeg prøver også å lære meg at tårer ikke trenger å være negativt. For når jeg blir rørt, så er der jo et behov for å slippe ut følelser der og da.
Her om dagen så lå jeg på sofaen, og så på Youtube. Da kom jeg over sånne bryllupsvideoer hvor brudens far taler eller synger. Og da den ene faren sang så nydelig I loved her first, så knakk jeg sammen. For da kom der mange personlige tanker inni hodet mitt, og jeg tenkte på min egen far. Plutselig skjønte jeg litt mer om hva min far har tenkt. Da var det godt å gråte litt, og sende noen varme tanker til min far som jeg er så glad i. Jeg tror det er lurt å la tårene trille iblant. For da føles det bedre etterpå!
Har Du hørt om å skynde seg langsomt? Det er en setning som jeg har fått høre ganske mange ganger de siste årene. For når man skal reise seg etter en stor krise i livet, så er det viktig å ta et museskritt om gangen! Til tider så har jeg vært rasende, og virkelig ikke hatt tid til å vente på fremskritt. Men de gangene jeg har gått for raskt fremover, så har smellen blitt desto større. Så jeg begynte etter hvert å skjønne hvordan livet henger sammen. Jeg må være ærlig og si at det har irritert meg grenseløst. For hvorfor kan man ikke bare få lov til å komme seg videre?
Men når jeg sluttet å irritere meg, så skjedde noe rart. For jo roligere jeg har blitt, dess bedre går det med meg. Og jeg elsker å kjenne på medgang og personlig vekst! Jeg tok et valg, og ble med på en reise som tok lenger tid. Og jeg har ikke angret på det i det hele tatt. Nå jobber jeg aktivt, men jeg jager meg ikke fremover. For det er to forskjellige ting. Man må nemlig gjøre en innsats for å komme videre. Det skjer ikke av seg selv. Men vi kan velge tempoet, og ta en ting om gangen. Jeg har lært veldig masse om meg selv, og hvordan jeg er skrudd sammen på godt og vondt. Noen ganger svært smertefullt, men jeg har stått i det. Og det har hjulpet meg over kneika.
Nå er jeg på vei videre i livet, og jeg får stadig nye sjanser! Det føles veldig godt, og utrolig spennende. Men jeg har bedt min kjære mann om å bremse meg dersom jeg plutselig øker tempoet for kjapt. For jeg må hele tiden passe på at tempoet er riktig for meg og kroppen min. Jeg er optimist, og har lært at gode ting kommer til slutt. Man må bare ikke gi opp håpet underveis, men komme seg fremover med små museskritt!
Vi er mange som lever med psykiske plager i hverdagen. Det er viktig at man tar det på alvor. For dersom man får riktig hjelp, så kan veldig mange bli friske i løpet av livet. Men gang på gang leser vi om mennesker som velger å avslutte livet fordi det ble for vanskelig å leve. Jeg har aldri selv hatt et ønske om å dø. Men jeg har hatt mine dager som har vært svært tunge og mørke. Jeg fikk heldigvis hjelp, og var villig til å kjempe meg gjennom det. Psykiske plager blir ikke sidestilt med fysiske plager. Vi mangler litt på det enda. Men jeg ser at vi snakker mer og mer åpent om psykisk helse. Det er viktig, og helt riktig.
For meg så det viktig å være en stemme ut i det offentlige rom i denne saken. For jeg vet at veldig mange sliter, og holder alt sammen for seg selv. For de blir ikke tatt på alvor av verken helsevesenet eller samfunnet generelt! Jeg har kjent det kroppen selv mange ganger. Og jeg blir ofte kalt modig fordi jeg er åpen om mine utfordringer. Se på bildene her i innlegget. Kan Du se på meg at jeg har psykiske diagnoser? Det tror jeg ikke at Du kan. For vi viser det ikke alltid sånn i hverdagen. Nei, vi gråter heller hjemme bak lukkede dører eller under dyna. Jeg ønsker rett og slett å poengtere at psykiske plager er tilfellet hos veldig mange rundt Deg, og du aner det kanskje ikke . Så da må vi lære oss til å lytte til hverandre, og vise at man respekterer hverandre uansett.
Hver enkelt menneske kan være med på å endre samfunnet. Det handler om å være åpne for å lytte og forsøke å forstå. For vi er som regel helt vanlige mennesker som bærer på en byrde ingen ser. Ved å være den god venn eller kollega, så kan flere finne håp og styrke til å komme seg videre i livet. Det siste vi trenger er moralprekener, og beskjed om å ta oss sammen. For vi vil jo det selv også. Det er ikke noen som ønsker å være syke. I hvert fall ikke noen som jeg kjenner eller vet om. Husk på at mennesker med psykiske diagnoser er helt vanlige mennesker som Du og jeg!
Jeg har fra dag 1 blogget uten å “gjemme” meg bak en perfekt fasade. Det er helt bevisst fra min side. For livet er ikke perfekt. Jeg snubler og faller innimellom. Og noen ganger gjør jeg noen skikkelige tabber. Det er menneskelig. Hvorfor skal jeg forsøke å skjule de sidene av meg? Hva blir igjen da? En illusjon om en perfekt hverdag ville ikke vært forenelig med min hverdag. Ja, jeg har det veldig fint. Men jeg lever helt vanlige dager, og møter på vanskelige perioder rett som det er. Når jeg bestemte meg for å være aktiv på internett, så ville jeg være meg selv. Og jeg satte noen kjøre regler for mine sosiale medier og plattformer.
Det er mange som kjenner seg igjen i det som jeg skriver. Jeg får høre det så mange ganger fra leserne mine. Det forteller meg at ærlighet er veldig viktig, og at vi ikke er alene om å ha det vanskelig i perioder. Når man kan lese at andre har det sånn som Deg, så føler man seg ikke så alene. Når jeg er glad, så deler jeg gleden med mine lesere. Men jeg våger også å skrive om de vonde tingene. For meg så er det en styrke å kunne dele. Jeg lar en del ting forbli helt privat. Men jeg deler mye som er personlig og sårt. Sånn er jeg som menneske, og sånn vil jeg fortsette å være som Influencer. Vi kan ikke late som om at livet går på skinner til enhver tid.
For meg så er bloggen et sted hvor jeg kan dele mine tanker og følelser. Der kan jeg få sette ord på ting som svirrer inni hodet mitt. Og jeg kan dele gode og vonde opplevelser med leserne mine. Dere får være en del av livet mitt. Jeg liker ærlighet, varme og kjærlighet. Det er veldig viktig for meg å være en Influencer som bryr seg om mennesker. Ikke bare bry seg om alt det kommersielle og materialistiske som følger med denne jobben. Jeg kombinerer det så godt som jeg kan. For mine plattformer er veldig viktige for meg!
Sommeren nærmer seg for alvor, og spørsmålet om sommerferie er et hett samtaleemne overalt. Vi skal være en del her hjemme, og så ha noen turer opp til campingvogna på Neset Camping. Det er ikke økonomisk forsvarlig for oss å gjøre noe mer denne sommeren. Vi kan ikke legge masse penger ned i en utenlandstur i år heller. Det er litt surt for ungene. For det er nesten en konkurranse på skolen om hvem som skal på den kuleste eller dyreste turen i sommer. Og så gruer man seg til å snakke om sommerferien på første skoledag til høsten. For vi har jo “bare ” vært hjemme eller i campingvogna.
Dette er jammen meg ikke lett. For der er en forventning i samfunnet om at alle skal ha råd til en sydentur eller to hvert eneste år. Men sånn er ikke virkeligheten for så veldig mange egentlig. Jeg har så vidt kommet skikkelig i gang med å jobbe litt. Så der er ikke noen feriepenger for meg. Og vi voksne føler oss heldige som har campingen vår. Det er ungene som sliter med alle spørsmålene og kommentarene. Det frustrerer meg at miljøet er sånn blant barna. Så vi prater en del om det her hjemme, og vi forstår at det er litt vanskelig for ungene. Men vi har alle sammen et mål om en utenlandsferie i løpet av noen år. Det er et konkret mål som inspirerer meg til å stå på litt ekstra.
Jeg skulle ønske at foreldre og lærere snakket mer med ungene sine om dette temaet. For det er ikke kjekt at dette blir noe å erte hverandre med. Vi kan ikke gjøre annet en å snakke med våre egne barn, og være ærlige med hverandre. Så jeg ser frem til en fin sommer her i Mandal og på Neset camping. Husk på at kvalitetstid med familien ikke trenger å være en kostbar sydenferie. Men for all del, reis av sted dersom man har mulighet. Bare snakk med ungene om at de må respektere at andre familier ikke har samme muligheten.
Jeg er så glad for at Du leser bloggen min, eller følger meg i mine kanaler! Det er en stor inspirasjonskilde for meg. Nå er det mange ting som skjer, og jeg blir så glad av å se fremgangen. For vi blir stadig flere, og det er noe som jeg virkelig setter pris på. Jeg jobber så godt som jeg kan for å skape bra innhold på de ulike plattformene. Heldigvis så er det masse å skrive om, og jeg går ikke lei! Å jobbe som Influencer er en livsstil som jeg trives veldig godt med. Faktisk så merker jeg at det bare blir mer og mer spennende og utfordrende. Tenk at jeg faktisk får lov til å jobbe med det som er en passion for meg!
Nå beveger jeg meg ofte utenfor komfortsonen. For jeg skal komme meg videre, og da må jeg legge vekk den usikre jenta. For nå har jeg noen som tror på meg, og som deler min entusiasme når det kommer til sosiale medier. Jeg har blitt kjent med en herlig gjeng som virkelig motiverer hverandre i hverdagen. Det er så viktig å ha en heiagjeng som oppriktig ønsker Deg alt godt. Og jeg heier vilt på de, for det er så dyktige Influencere. Jeg gleder meg skikkelig til alt som skal skje i tiden fremover. Og jeg skal dele det på mine kanaler! Det er helt rart å tenke på hvordan de siste ukene har gitt meg påfyll av energi og pågangsmot.
Jeg smiler, og er veldig glad. Tusen takk til hver enkelt av Dere! Det er veldig viktig for meg å si det til Dere. Jeg har fått nye muligheter i livet, og det er helt fantastisk for meg. Endelig har jeg virkelig troen på en god fremtid, og jeg skal gjøre mitt aller beste. For nå er jeg så klar for videre fremgang, og jeg skal virkelig by på meg selv. Takket være alle som følger meg, så har jeg jo vært kreativ hver eneste dag. Det har gjort meg friskere, og jeg har det bra nå. Så ikke glem at jeg er svært takknemlig. Ha en fin kveld!
Hva må til for at Du tør å elske Deg selv? Hvorfor klarer Du ikke å være glad i deg selv her og nå? Har Du blitt så skuffet over deg selv? Heldigvis så kan jeg fortelle Deg at Du er god nok akkurat sånn som Du er! Og vi er som regel våres verste kritikere selv. Så da må vi gjøre en jobb med hvordan vi tenker om oss selv i hverdagen. Den jobben har jeg gjort i eget liv i flere år, og jeg må fortsette å ha fokus på det. Men jeg kan si at jeg nå er blitt glad i meg selv. Jeg tror ikke at alt er perfekt. Men jeg vet at jeg er god nok. Og mer enn det kan man ikke forlange av oss selv.
Jeg vil gjerne at Du tar et oppgjør med egne tanker. For hvorfor skal Du bruke energi på negativitet? Gjør det Deg noe godt? Nei, det er faktisk svært skadelig! Hva vi tenker om oss selv, er faktisk veldig avgjørende for alt i livet. For det legger føringer på hva Du våger å gjøre i livet. Jeg måtte ta et skikkelig hardt oppgjør med meg selv for noen år siden. Jeg valgte å kjempe meg videre i livet til tross for helseproblemer og psykiske skader. Det har ikke vært enkelt. Men det har vært verd det. For nå våger jeg endelig å ta sjanser som kan endre livet mitt. For meg så er det viktig å være i balanse med seg selv på innsiden. Hvis Du sliter, så be om hjelp til å sortere tankene dine. Men selve jobben må Du være villig til å gjøre selv.
Når jeg fant ut av mine utfordringer, så ble der frigjort masse energi. For da kunne jeg endelig fokusere på det som er bra for meg. Jeg ønsker så inderlig at Du også kan finne ro. For Du må slutte med alle de negative tankene om Deg selv ! Alle mennesker har kvaliteter og egenskaper. Det gjelder Deg også! Bruk litt tid på å kartlegge tankene og følelsene dine. Jag vekk de negative tankene, og plasser dem der de hører hjemme. Vi kommer alltid til å ha dager hvor vi ikke er fornøyde med oss selv. Men vi kan velge hvor stor plass det faktisk skal få ha i livet vårt.
Dette er et langsiktig arbeid. Ikke mist motet underveis! For det kommer en dag hvor det verste slipper taket. Jeg har opplevd det selv, og jeg trodde ikke det ville skje med meg. For skadene hos meg er store. Men de er ikke større enn det jeg lar de får være. Nå har jeg akseptert at skadene er der, men jeg styrer likevel livet selv. Finn Din vei videre i livet, og vær glad i Deg selv! Det fortjener DU!
Jeg mistet meg selv fullstendig i de vanskelige årene før skilsmissen i 2012. For man blir gradvis svakere når man lever i et forhold som ikke er sunt. Jeg brukte veldig lang tid på å bli sterk nok til å bryte ut. Men jeg var nødt til å gjennomføre det. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har kjent på slike følelser. For det er veldig vondt når man føler at bit for bit av Deg selv forsvinner. Et brudd har alltid to sider, og jeg gjorde mine feil. Men det var helt riktig av meg å gå. Det var først når jeg kom meg ut, at jeg så hvor omfattende skader som var gjort.
Det var hardt å finne veien videre. Og jeg har brukt alle disse årene på å finne meg selv, og bygge meg opp igjen. Jeg skal være helt ærlig med Dere. Det har vært umenneskelig tøft til tider. Men i dag sitter jeg her ved datamaskinen, og har det veldig trygt og godt. For jeg klarte å komme meg videre. Små steg har ført meg hit, og jeg har hatt en stor støtte i kjærligheten. Jeg har lært masse i disse årene. Og jeg kommer aldri til å tillate at noe slikt skal skje meg igjen. Det er så utrolig vanskelig å komme til hektene igjen etter en slik krise. Og jeg er så lettet over å se fremgangen.
Jeg har virkelig hatt mange brikker som måtte komme på riktig plass. Og jeg måtte lære meg hvordan følelser egentlig skal være. Nå er jeg sterk, og vet hva jeg vil. Men veien hit har virkelig kostet meg mange krefter, og helsen er sterkt preget av det. Jeg kan ikke kjenne på bitterheten hele tiden. Da blir jeg syk. Men jeg kan ta konkrete valg, og ta avstand til det som er vanskelig fra fortiden. Jeg nekter å la fortiden ødelegge mer for meg! Heldigvis så er jeg veldig sta, og har et pågangsmot som ikke svikter. Det har hjulpet meg gjennom mange mørke stunder.
Nå er jeg stolt over meg selv! For jeg har endelig kommet meg videre, og kan senke skuldrene ned. Det er en befriende følelse, og jeg koser meg med jobben min. Det er ikke alt som kommer til å gå på skinner i livet mitt. Men jammen klarer jeg meg godt likevel!
Jeg var i full gang med å prøve ulike antrekk her hjemme. Målet var å finne noen antrekk som jeg kunne bruke på bilder til mine kanaler. Kjoler og skjør gikk av og på, mens pulsen økte og jeg ble mer og mer misfornøyd med det jeg så i speilet. Jeg merket faktisk ikke at min sønn stod og så på meg i gangen. Så kom spørsmålet som jeg aldri skal glemme. ” Liker Du ikke deg selv, Mamma?” Jeg følte meg så skamfull og dum i løpet av tre sekunder. For hva er det jeg hele tiden forsøker å lære ungene mine? Jo, at de er gode nok akkurat sånn som de er. Og her stod jeg svetten og sur fordi jeg følte meg stygg og feit uansett hva jeg tok på meg.
Dette er en episode som jeg ikke vil glemme. For jeg ønsker å lære av den. For hvordan skal jeg lære mine barn å elske seg selv, dersom de opplever at jeg ikke elsker meg selv? For meg så ble det en vekker, og jeg har tenkt masse på det i tiden etterpå. Jeg kan fortsatt bli usikker på meg selv, og være misfornøyd med kroppen min. Men jeg forsøker å skjerpe meg skikkelig, og heller bygge meg selv opp. For barna ser meg , og har meg som et forbilde. Det skal jeg ikke ødelegge. Min egen mangel på selvtillit skal ikke smitte over på dem. Heldigvis fikk vi snakket sammen etter denne episoden, og fikk en fin samtale om dette temaet der og da.
Som foreldre er vi forbilder. Men vi er ikke perfekte. Det hender at vi gjør feil, eller glemmer hva vi egentlig formidler. Jeg vet veldig godt at skjønnheten kommer innenfra, og at jeg er god nok. Men min usikkerhet fikk lov å komme ut. Det har jeg lært av, og derfor velger jeg å dele det med Dere. Kommunikasjon mellom voksne og barn er så utrolig viktig. Og jeg forsøker etter beste evne å formidle gode verdier til mine barn. Og jammen meg hjelper det jo meg også underveis!
Trenger vi egentlig såkalt “supermat”? Må vi stadig vekk kaste oss på den siste trenden av sunn mat? Kan man ikke leve sunt lenger på et vanlig kosthold? Hva lærer vi barna våre? Må vi alltid jage etter den maten som gjør oss sunnest og sprekest? Jeg føler helt ærlig at vi alle sammen må roe oss betraktelig ned. For vi må tenke oss nøye om. Jeg vil gjerne ha et sunt og godt forhold til mat. Men det har alltid vært vanskelig for meg. For jeg har en spiseforstyrrelse. Det startet allerede som liten jente, og jeg begynte å trøstespise. Jeg kan huske hvordan jeg slukte ned store menger mat. Men jeg husker også følelsen av skam. Jeg mener ikke at “supermat” driver folk til spiseforstyrrelser. Men jeg tror at det fokuset som vi har for øyeblikket, kan være skadelig for mange. For man kjenner på et press om å spise masse grønt, spise vegansk eller være vegetarianer
.
Hvorfor er det ikke godt nok å spise et variert, tradisjonelt kosthold? Jeg tror at vi kommer godt utav det selv om vi spiser “vanlig” mat. For meg så er et sunt og variert kosthold godt nok. Jeg blir faktisk ganske stresset over alt det som svirrer rundt av n y og bedre mat. Men sånn er jeg skrudd sammen. Og med alle mine matallergier, så blir det ikke akkurat enklere. Jeg skal ikke bestemme over andres kosthold. Alle sammen kan velge helt fritt! Men jeg liker ikke at noen “ser ned på meg” fordi jeg ikke ønsker å kaste meg over alt som er nytt og super sunt. Jeg har flere ganger opplevd at frekke kommentarer kommer mot meg. Det sårer meg dypt, og setter i gang spiseforstyrrelsen på nytt. La meg slippe å bli påminnet om mat, kosthold, dietter og vekttap!
Det nærmer seg sommer, og vi blir hele tiden påminnet om at nå må vi miste kilo kjapt. Slik må Du spise for å gå ned 6 kg på fire uker. Vi leser det hele tiden. Må vi virkelig gjøre dette mot hverandre hvert eneste år? Kan vi ikke la hverandres kosthold og kropper være i fred? Jeg aksepterer at man av ulike årsaker velger et annet kosthold enn det jeg gjør. Så det eneste jeg ønsker meg er fred og ro til å kunne spise maten min i fred! Er det for mye å forlange?
