GRATULERER, KJÆRESTEN MIN!

Bryllupet 23.07.2016
Bryllupet vårt 23.07.2016

God kveld!

I dag fyller min aller beste sjelevenn året. Ja, jeg prater selvsagt om min kjære mann. Han har bursdag, og da fortjener han litt oppmerksomhet. Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye han betyr for meg, og jeg er ikke redd for å si det høyt. Å møte kjærligheten som voksen, har gitt meg en så verdifull opplevelse. Selvsagt har vi dager som ikke er rosenrøde, men sånn er det for absolutt alle der ute. Når jeg vet at han alltid er der, så føles det så trygt og godt. Han er min bauta, og jeg gjør mitt beste for å være en god kjæreste og kone for ham. Den rammen som vi har laget rundt vårt felles liv, er så betryggende.

Vi er ganske så forskjellige på noen områder. Der jeg ønsker å være synlig, ønsker han å holde seg i bakgrunnen. Derfor er han ikke med på mine sosiale medier, og det respekterer jeg fullt og helt. Han skal ikke presses inn i noen som han ikke ønsker å delta i. Det hender en sjelden gang at han blir med, men da bestemmer han det helt selv. Han er så flink til å heie på meg, og oppmuntrer meg til å være meg selv. Noen ganger må han være litt kritisk, og få meg til å tenke litt annerledes. Det gjør han stort sett på en veldig fin måte, og vi kommuniserer masse om veien videre.

Jeg kjenner at han er svært viktig for meg, og han har gitt meg et nytt liv. Å bo her i Mandal, har vært så befriende for meg. Vi har alltid jobbet oss gjennom de utfordringene som har kommet vår vei. Jeg føler meg veldig sikker på at vi skal komme oss velberget gjennom livet sammen. Der er ingen som kan trøste meg, sånn som han. Ingen andre klarer å roe meg ned etter angstanfall, på den måten som han gjør. Og der er ikke noen som virkelig ser meg, og elsker meg høyere enn det han gjør. Da vi ble sammen, så ble vi sjelevenner. Ja, det høres svært klissete ut. Men det er sant. Og det er en viktig brikke i vårt samliv.

Gratulerer med dagen til min store kjærlighet! Takk for at du er så god, stødig og flott!

Klem fra Wenche

FLATT BATTERI!

God kveld!

Jeg må virkelig si at denne uken har gått så fort unna her hjemme. Det har vært deilig å komme i gang med mine aktiviteter, og treningen har vært effektiv. Nå merker jeg endringer på kroppen min, og det motiverer meg. Da får jeg enda mer lyst til å fortsette i det gode sporet som jeg er på nå. Å ha gode vaner i hverdagen, lager en struktur som holder meg i sjakk. I helgene kan det derimot bli ganske så annerledes, og livet må leves litt mer her og nå. Min kjære mann er ganske så impulsiv av seg, mens jeg er det trauste rutinemennesket. Heldigvis blir det en god miks av det da.

I dag kan jeg kjenne at kroppen min trenger litt tid til å lades opp igjen, og har derfor senket kravene til meg selv denne helgen. Før så kunne jeg bare “glemme” de signalene som kroppen gav meg, og kjøre på som bare det uansett. Der har vært så mange smeller på grunn av det. Min kropp er ganske sensitiv dersom jeg pusher for hardt, så jeg må ha en annen strategi nå. Sakte skal jeg jo bygge meg sterkere, og kunne tåle hverdagen enda bedre. Å gi meg selv lov til å hvile, har vært en utfordring for meg. Men å lytte til signalene tidlig, har gjort meg i stand til å unngå smellene nå.

Fibromyalgi er en lumsk sykdom som gir mange utslag på kroppen min. Det kan være sterke muskelsmerter, eller ekstrem trøtthet. Jeg kan oppleve sensitiv tarm, eller smertebølger i ryggen. Kroppen stivner kjapt, og blodsirkulasjonen er elendig. Denne sykdommen blir jeg ikke kvitt, og må dermed lære meg å leve med den på best mulig måte. Når du da kombinerer denne sykdommen med mine andre kroniske diagnoser, så blir det en salig blanding. Noen ganger blir jeg både motløs og trist. Men jeg har valgt å kjempe meg videre, og finne løsninger som hjelper min kropp.

Batteriet mitt føles tomt akkurat nå. Da er det kun to ting som hjelper. Masse hvile, og å spise riktig mat. Å få i seg næringsrike måltider, gjør kroppen min bedre. Så denne helgen skal batteriet mitt få lov til å lades. Det fortjener jeg!

klem fra Wenche

JEG ER SJOKKERT!

God kveld!

Nå er debatten endelig i gang når det kommer til plattformen OnlyFans. Det er sannelig på høy tid at dette kommer frem i lyset. Jeg hadde ikke noen kjennskap til denne plattformen selv, men har lest mye om dette nå de siste dagene. Jeg er rimelig sjokkert over hva som egentlig foregår. Salg av seksuelle bilder/innhold florerer , og folk er blendet av de enkle pengene som renner inn på kontoen. Hvor skal egentlig grensene gå? Er dette virkelig lovlig å drive på med? Og hvordan skal man forklare unge jenter at dette ikke er bra  på lang sikt? Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si engang. Det er jo så drøyt.

Vi lever i et samfunn hvor man har et helt annet forhold til sex og grenser. Jeg er nok gammeldags i mitt hode, og har jo da ikke vært særlig mye ute å flydd for å si det sånn. Men jeg undrer meg over hvordan grensene stadig vekk tøyes og tøyes. Penger blir et lokkemiddel som veldig mange tar imot. Jeg er rimelig sikker på at unge gutter og jenter ikke tenker over hvilke konsekvenser dette kan ha for dem i fremtiden. For bilder og videoer forsvinner ikke fra det store internettet. Nei, det kan komme frem på et nett søk når som helst, og til hvem som helst. Er det virkelig så kult?

I dagens samfunn er det ikke vanskelig å få tak i seksuelt innhold. Det er noe som de aller fleste vet om, og det blir vanligere å benytte seg av det. Jeg synes det er en skremmende utvikling, og det er bra vi snakker høyt om det. Hva som kommer ut av denne debatten til slutt, er det jo ingen som vet enda. Men jeg håper at lovverket blir endret, og at man kan sette noen grenser! Det er virkelig nødvendig.

Klem fra Wenche

DETTE MÅ JEG FIKSE!

God kveld!

Jeg har en veldig spennende høst foran meg. Som mange vet, så er jeg jo i full gang med å spille inn min første plate. Det er min store drøm som endelig kommer til virkelighet. Men jeg vet også at det krever sin kvinne å være artist. Og ingenting kommer av seg selv, for å si det sånn. Nei, det krever en stor innsats. Og jeg vet at det kommer til å ta sin tid, før jeg forhåpentligvis har et herlig publikum der ute. Denne høsten handler for meg om forberedelser. Gjøre musikken så god som vi ønsker, og som jeg kan glede meg til å fremføre for dere. Jeg har også tenkt masse på min egen helse opp i dette her. Der må jeg være bevisst, og ta de rette stegene til riktig tid.

Det som jeg allerede har tatt tak i , er treningen min. Jeg har stort fokus på å komme i så god form som overhodet mulig. I høst skal jeg sammen med fysioterapeut, jobbe meg sterkere. Hele kroppen skal jobbes med, og jeg vet også at det vil bety mer energi. Jeg fokuserer aller mest på styrke, og så forsvinner de kiloene litt etter hvert. En strammere kropp er målet, og en sterkere utgave av meg selv. Herlighet, så kjekt det er å se fremgang på min fysiske form. Jeg digger det! Og da er det enklere å motivere seg til nye treninger hver eneste uke. Så godt å endelig kjenne at denne kroppen responderer bra, og er i fremgang.

En annen ting som jeg må jobbe med før platen kommer ut, er synlighet. Ja, jeg må våge å stikke hodet mitt frem. La dere få bli enda mer kjent med meg, og by på det jeg ønsker å dele. Når platen kommer, så vil jeg jo gjerne ut å spille konserter. Da må folk vite hvem du er, og hva du kommer med. Det blir å starte i det små, og så håper jeg jo at det vil løsne litt på sikt. Nå er det min jobb å være aktiv på sosiale medier, sånn at synligheten øker. Å eksponere seg selv, er ikke alltid like enkelt. Men nå gjør jeg det for min egen del, og for min fremtid som artist/låtskriver.

Jeg er realist når det kommer til alt dette. Ingenting kommer gratis, og det kan være at dere ikke liker musikken min. Men jeg er sikker på at noen der ute vil kunne ha glede av den. Om det er få eller mange, får stå sin prøve. Det er uansett en spennende reise, og jeg aner ikke hvordan dette går. Spennende å jobbe seg frem til å realisere den aller største drømmen i livet mitt, En drøm som jeg fikk allerede som liten jente. Det skulle gå mange år før det kunne bli en realitet. Men nå er jeg i gang, og platen min kommer i 2022!

Klem fra Wenche

Jeg klarte ikke vente lenger!

God kveld!

Ok, jeg klarte ikke å vente lenger. Mine høstklær har allerede kommet inn i skapet igjen. Jeg er en så skikkelig frysepinn, så jeg orket ikke å la det gå lenger tid. Jeg må vite at gensere og jakker henger tilgjengelig for meg i garderoben. Sånn at jeg bare kan få det på meg når jeg blir kald. Været svinger veldig i august, så jeg har fortsatt fremme en del sommerklær. Tror nok at det kommer til å bli noen varme dager også. Likevel var ikke mannen særlig overrasket, da jeg ba ham om å bære inn igjen mine to kasser med høstklær fra boden. Han kjenner meg godt, og har sett at jeg allerede har tatt i bruk pleddet om kveldene.

Jeg merket meg også at der ikke var så mye klær denne sesongen. Nettopp fordi jeg måtte rydde ut de altfor store klærne mine etter sesong slutt i vår. Livsstilsendringen gjør det jo litt utfordrende med tanke på ulike størrelser, så jeg må nok på litt shopping denne høsten også. Godt at jeg kan bruke litt av det som jeg hadde i fjor, og så får jeg kun kjøpe inn det jeg trenger i basisfargene for høsten. Regner jo med at det blir enda mindre kropp på meg neste høst igjen, så da vil jeg ikke bruke for mye penger denne sesongen heller. Kommer garantert til å bli fristet mange ganger, da høstmoten alltid har vært min favoritt sesong.

Vi nærmer oss skolestart, og midten av august er rett rundt hjørnet. Denne måneden pleier alltid å gå veldig fort unna. Så da er høsten også på vei, og det er en årstid som jeg elsker. Har du funnet frem dine høstklær, eller er jeg helt alene om å fryse allerede nå?

Klem fra Wenche

Når det vonde skjer….

God kveld!

Noen ganger skjer det triste ting rundt oss, som er vanskelige å forstå. Selv om det ikke gjelder oss nærmeste, så er det likevel vanskelig å takle vonde hendelser. Mange mennesker møter på slike utfordringer i hverdagen, og vet ikke hvordan de skal takle det. Jeg kjenner at triste hendelser går innpå meg, og det gjør meg enda mer takknemlig for den familien som jeg har rundt meg. At vi er friske, og at vi klarer oss så bra som vi gjør. Det er ikke en selvfølge, og man må ta vare på hverandre. Noen ganger får man ting tettere innpå seg, og det kan virkelig sette i gang mange tanker og følelser.

Jeg er ikke naiv, og vet at livet inneholder mange prøvelser. Det har jeg selv erfart på kropp og sjel, for å si det på den måten. Men de vanskeligste stundene har også lært meg veldig mye. Og jeg tror at den kunnskapen er verdifull, selv om den er skikkelig sår og vond. Noen ganger må vi stå i ting som man ikke ønsker, eller tror man skal komme helskinnet ut av. Heldigvis klarer som oftest kroppen å kjempe seg gjennom det. Men jammen meg kan det være grusomt hardt. Denne uken har vi fått merke hvor fort ting kan snu, og hvordan mennesker plutselig blir borte. Det er ikke så lett å tenke på.

I dag er jeg takknemlig for mine barn, og for min kjære mann. For at vi alle sammen skal starte på høsten, og forhåpentligvis oppleve nye eventyr. Sånn er det ikke for alle, og det skjærer i hjertet mitt når jeg tenker på det. Mine oppgaver som mamma denne uken, ble litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Men viktig å snakke om de vanskelige hendelsene man opplever, og hvordan det kan endre livet for alltid. Livet inneholder en del vonde erfaringer, og det er min oppgave å gjøre hverdagen så trygg og god som mulig. Den oppgaven er viktigst for meg. Og jeg vet at jeg er heldig som har den.

Klem fra Wenche

KUN 1 I UKA!

God kveld!

Da jeg begynte på min livsstilsendring, så var der en del uvaner som måtte fjernes. Og jeg var slettes ikke klar over hvordan det egentlig stod til med meg. For man gjør så mange ting som man ikke tenker over. Jeg ble nødt til å se på meg selv, og på hvordan jeg spiste i løpet av en dag. Og hvilke godsaker jeg puttet i munnen min altfor ofte. Det var egentlig litt skremmende å erkjenne overfor seg selv. Men så nødvendig for å kunne ta de grepene som var viktige. Jeg fant fort ut at en av mine svakheter, var kinder maxi. Den lille sjokoladen som alltid var tilgjengelig i kjøleskapet. Og hver gang jeg skulle på sofaen for å slappe av med serier, så gikk jeg innom kjøleskapet for å hente sjokolade.

Jeg orket ikke å telle over hvor mange jeg egentlig spiste i løpet av en uke. Men det var uten tvil altfor mange. Nå har jeg jobbet meg gjennom en del måneder med nytt kosthold, og heldigvis har jeg klart å snu denne trenden. Faktisk så spiser jeg kun 1 kinder maxi hver uke, og det skjer på lørdag kveld. Da koser jeg meg med den ene sjokoladen, og så litt surt godteri. Når det er spist opp, så vet jeg at det er en hel uke til neste gang. Har det vært vanskelig? Ja, det har til tider vært ganske hardt. Men jeg har en kropp som endelig fungerer så mye bedre. Og jeg vet at det skyldes min livsstilsendring. Hva man putter i munnen, har så mye å si! Heldigvis har det blitt mye mer grønnsaker her i huset, og bort med sjokoladen!

Det er viktig å kose seg litt, så jeg skal fortsette med denne lørdagskosen. Man kan ikke være for streng heller. Og jeg kan ta litt kake i bursdager også. Men i den helt vanlige hverdagen, så gjelder det å spise regelmessig og sunt. Jeg er stolt over fremgangen min ,og er så motivert til å fortsette på denne prosessen. Familien heier på meg, og godtar at kostholdet er endret. Det betyr så mye. Sammen klarer vi det, og jeg er sta som et esel!

Klem fra Wenche

JEG KASTER MEG UT I DET!

God kveld!

Da nærmer deg seg en slutt på denne helgen også, og ny uke venter i morgen. Det er noe som jeg jo gleder meg til, og som jeg skal fylle med masse kjekke aktiviteter. Nå har jeg jo kastet meg ut i denne bloggverdenen igjen, og trives med det. I tillegg har jeg vært mye mer aktiv på Instagram den siste tiden. Jeg har blant annet begynt å lage reels, noe som er litt utenfor komfortsonen min. Men jammen meg skaper det engasjement, og nye følgere har kommet til profilen min. Det har vært kjekt å lære seg hvordan man lager reels, og jeg kommer til å slippe kreativiteten løs i tiden fremover.

Nå er jeg kun meg selv på godt og vondt. På sosiale medier deler man jo få glimt av hverdagen, og jeg ønsker å gi dere et ekte bilde av min hverdag. Det er jo ikke sånn at hver dag alltid er en fest. Men jeg har bestemt meg for å se det positive i livet, og våge mer. Ikke sette så mange begrensninger på meg selv, bare fordi andre vil det. Å dele livet på sosiale medier, skaper noen reaksjoner blant folk. Og jeg kommer ikke til å kunne blidgjøre alle der ute. Føler meg heldigvis trygg på meg selv, og på mine valg. Det er godt å kjenne på stabilitet, og en indre ro. Jeg visste hva som kunne skje når jeg bestemte meg for å starte opp igjen.

Der vil komme masse innhold på min Instagram fremover, så veldig kjekt dersom du har lyst til å følge meg der også! Så herlig å fokusere på kreative sider i meg selv, og bare slippe meg mer løs. Vi er omringet av så mye alvorlige ting hele tiden. Da er det godt å kunne le litt også, eller bare slappe helt av med det vi liker. Du er uansett velkommen inn i min lille verden, og jeg håper at du vil trives. La oss alle sammen heie på hverandre, og gi hverandre oppmuntringer.

Ha en fin søndagskveld, så snakkes vi igjen i morgen kveld!

Klem fra Wenche

JEG BLIR EN DRAGE!

God kveld!

Jeg merker en stor endring på meg selv. Før kunne jeg fint klare meg mange timer uten påfyll av mat. Men nå skjer der noe med meg dersom jeg glemmer å spise. Min indre drage kommer ut. Jeg blir så fryktelig tom, og så irritabel. Det kan være ganske krevende å være i nærheten av meg akkurat da. Mitt spisemønster har bedret seg veldig det siste året, og jeg forsøker å spise sunne måltider. Kroppen min har tydeligvis blitt avhengig av regelmessig mat. Det er jo bra, men samtidig veldig uvant for meg i hverdagen. Når jeg i tillegg trener så ofte som jeg gjør, så er forbrenningen mye høyere. Ergo blir meg fortere sulten.

Det er litt vondt for meg når det blir dårlig stemning i heimen på grunn av meg. For bare få dager siden måtte jeg beklage min egen oppførsel overfor ungene. Heldigvis skjønner de hvorfor jeg blir så gretten ,og har poengtert en del ganger at nå er det på tide med mat for mamma. Vi ler av mine reaksjoner i ettertid, og jeg ser jo selv hvor dumt dette er. Jeg håper at det ikke bare er meg som har denne dragen inni meg. Ganske så rart å kunne endre adferd på grunn av mangel på mat. Det har vært litt innkjøringsproblemer etter ferien på matfronten, men føler nå at jeg er på riktig spor.

Vi har alle sammen våre gode og dårlige sider. Min indre drage tilhører mine dårlige sider. Jeg skal gjøre mitt beste for å holde dragen godt gjemt inni meg i tiden som kommer. Regelmessige måltider kommer til å gjøre susen, det vet jeg. Og når jeg trener, så må jeg fylle på med ny næring relativt raskt etterpå. Masse å lære om ernæring fortsatt, kan man si. Men man lærer så lenge man lever!

Ha en strålende kveld!

Klem fra Wenche

FALSK KATASTROFE!

God kveld!

Før ferien så fikk jeg en hjemmelekse av min terapeut. For hun hadde kartlagt meg godt i de samtalene som vi hadde hatt det siste halve året. Det har på ingen måte vært et enkelt prosjekt å starte opp i terapi igjen. Men det var nødvendig. Min oppgave i sommer, har vært å kjenne igjen hver gang jeg tenker katastrofe tanker. Og så skulle jeg akseptere dem, og la dem gå. Helst så kjapt som mulig, uten å tvile. Da hun sa det til meg, så tenkte jeg at det blir sikkert ikke noe som tar mye av min sommer. Så enkelt, tenkte jeg. Men jammen meg har denne sommeren vist meg en sannhet om meg selv.

Flere ganger daglig tar jeg nemlig meg selv i å tenke katastrofe tanker. Og de aller fleste kommer helt uten rimelig grunn. Hjernen min overtenker alle situasjoner som jeg kommer i, og jeg leter etter triggere. En ubevisst handling som skaper så mye trøbbel for psyken min. Jeg har tatt i bruk gode verktøy, og gjennom sommeren så har jeg blitt kjappere på å gjenkjenne dem. Snakke meg selv til sans og samling, og sende tankene av sted igjen. Og jeg har fått kjenne på den gode frihetsfølelsen når angsten forsvinner. Ukene har gått, og jeg har klart meg gjennom sommeren med kun 1 panikkangstanfall. Bank, bank…håper det varer!

Jeg har fylt opp hjertet mitt med positive opplevelser. Vært sosial sammen med venner, og underholdt gjester med min stemme. Gått utenfor komfortsonen, og bydd på meg selv. Mye på grunn av en større ro inni meg, og et større spillerom innenfor trygghetsvinduet mitt. Når jeg har fått bort katastrofetankene, så har pulsen landet. Skuldrene har vært senket ned, og jeg har sluppet latteren min fri. En aldeles herlig og befriende følelse av lykke. Selvsagt er ikke alle dager like lette å komme seg gjennom. Men sånn er livet for oss alle sammen. Denne sommeren har jeg våget å være meg. Og det skal jeg fortsette med.

Denne uken starter jeg opp igjen med terapi. Jeg kan helt ærlig si at det ser jeg frem til. For jeg lærer så mye mer om meg selv, og er mye mer åpen for å erkjenne mine svake punkter. Sårene mine er i ferd med å gro. Noen ganger faller skorpene litt av, og jeg blør litt en liten stund. Så klarer jeg å stoppe det, og la livet gå videre. Livet er en spennende reise, selv om den er humpete og svingete.

Ta vare på deg selv!

Klem fra Wenche