OPPSUMMERING OKTOBER 2021!

God kveld!

Jammen meg ble det en hel måned uten noen blogginnlegg. Det var ikke planlagt, men sånn ble det. Bloggen er jo ikke det som prioriteres først lenger, og det føles helt greit for meg. Livet går sin vante gang, og jeg henger med så godt som jeg kan. Det har vært en innholdsrik måned, så jeg kan jo oppsummere den litt for dere i kveldens innlegg.

Vi har feiret 18 årsdagen til min eldste sønn. Så merkelig å tenke på at jeg har en myndig sønn. Men han fikk feirer dagen med familien, og vi hadde en koselig markering. Ellers har jeg hatt en fin opptreden med bandet mitt i Buen kulturhus. Så kjekt å spille låtene foran et publikum, med deilig scenelys og lyd. Gøy å ta med seg alle de fine tilbakemeldingene fra publikum. Masse fint ord og ros!

Jeg har også begynt å publisere ukesvlogg på Instagram hver lørdag. Der får dere se glimt fra min hverdag. Så gøy å endelig filme mer igjen. Har savnet det, etter at jeg la ned min YouTube kanal. Nå prioriterer jeg Instagram kontoen min, og kjører på med masse innhold der. Utrolig kjekt å at videoene blir sett og tatt godt imot! Det er kreativt og kjekt å jobbe med video og sosiale medier.

I forrige uke var jeg gjesteforeleser ved UIA i Grimstad. Der var jeg sammen med to musikk terapeuter, og vi spilte tre av mine låter. Jeg fortalte min historie, og mine erfaringer med å bruke musikkterapi i min recovery prosess. Det gikk veldig fint, og jeg var helt rolig. Så kjekt å kunne bidra med mine erfaringer i en slik arena. Vi koste oss, og hadde en fin dag.

Ellers består dagene mine av bandøvinger, sosialt samvær med mine venner og masse fysisk aktivitet. Nå har jeg blitt flyttet fra rehabiliterings trening, og over i vanlig treningssenter. Det er herlig! Jeg koser meg med å trene på egenhånd , og skal også teste ut gruppetrening igjen til uken.

Jeg gleder meg til å starte en ny måned i morgen. Vinteren er på vei, og mørketiden kommer mot oss. Ta ekstra godt vare på deg selv i tiden som kommer! Det skal jeg også gjøre, og kose meg masse med sofakos og pledd. Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

DETTE GLEDER JEG MEG TIL!

God kveld!

Jeg har bestemt meg for å holde et positivt fokus denne høsten og vinteren. Da må jeg fokusere på det som er bra, og som jeg gleder meg over i hverdagen min. Herlig å allerede ha noen ting som virkelig kommer til å pushe meg gjennom denne årstiden. La oss prate litt om det kjekke som venter på meg nå:

  • Jeg skal ha min aller første opptreden med fullt band i Buen kulturhus onsdag 13.oktober! Det blir vanvittig spennende å spille på den største scenen, og la publikum få høre 4 av mine låter

 

  • Det blir så kjekt å ha en fin helg på hotell i Kristiansand med mine gode venninne. Jeg gav henne hotellopphold i bursdagsgave, og vi skal kose oss med god mat og shopping en helg før jul!

 

  • Plateinnspillingen fortsetter, og jeg skal også ta pressebilder med profesjonell fotograf! Der skal tas bilder som plateselskapet skal bruke i promoteringen av platen min, og jeg skal også ha bilder til min offisielle artistside.

 

  • Vi skal bruke tid på å planlegge konserter i Mandal og Egersund, og også noen plasser til etter at platen har kommet ut. Gleder meg til å finne antrekk som passer perfekt på scenen, og få alle detaljer på plass i god tid.

Det er så deilig å vite at de kommende månedene inneholder ting som holder meg i aktivitet. Og jeg må ha fokuset på å ha en så god kropp som mulig. Masse forberedelser skal gjennomføres, og treningen skal holde meg sterk og positiv!

Klem fra Wenche

HVOR GÅR GRENSENE?

God kveld!

Jeg har nå vært aktiv på sosiale medier og med blogg i noen år. Det har vært en spennende reise for min del, og det har vært naturlig å ta noen konkrete valg underveis. Tidene endrer seg så fort, og teknologien utvikler seg i en ekstrem fart. Vi kan nå ut til hele verden i løpet av noen tastetrykk, eller via telefonen vår. Og hva er egentlig greit å dele? Er det blitt fritt frem for absolutt alt i samfunnet vårt nå? Jeg kjenner at det trigger noen følelser inni meg, og tenker at det er på tide å skrive litt mer om mine tanker rundt dette her nå.

I mine kanaler så er det kun jeg som bestemmer innholdet. Dermed er det også jeg som alene har ansvaret for hva som deles. Selvsagt prater vi om det her hjemme, og min mann er delaktig i de avgjørelsene som tas. Likevel kjenner jeg at det er mine ord som står skrevet, og mine bilder som deles. Da må jeg kunne se det om ti år også, og kjenne at det fortsatt er og. Den viktigste avgjørelsen jeg har tatt for mine kanaler, har vært å holde barna mine utenfor. Det er noe som jeg personlig synes er veldig viktig, og helt riktig for oss.

Likevel har jeg fått kritikk fordi jeg skriver om mammarollen. Det er lov å ikke like det, og reagere på det. Men jeg vet at det er en så viktig del av meg som menneske, at det føles unaturlig å ikke dele tanker og følelser rundt det. Jeg ønsket ikke at mine barn skulle være på hundrevis av bilder på internett, og har derfor ikke postet noen bilder av dem på bloggen min. Takk og pris for at vi valgte det helt fra den spede begynnelsen. Til og med da vi giftet oss, så valgte vi å ikke dele bilder der de var med.

Man kan nemlig skrive om et bryllup eller en konfirmasjon, og likevel ikke la barnet sitt bli eksponert. Det er fullt mulig å dokumentere noe kjekt i livet, uten av det absolutt må brukes bilder av barnet i alle slags situasjoner. Her hjemme så har det vært så viktig for oss, og det er noe som vi aldri har vært uenige om heller. Så vet jeg også at det er opp til hver enkelt forelder å ta det valget. Og jeg respekterer av der finnes ulike meninger om dette temaet.

For min del, så reagerer jeg aller mest når barna brukes i reklamer. Som små barn, har de ikke et valg om å ville delta på det eller ikke. Og det er blitt så vanlig at det skremmer meg. Vi som er voksne, må tenke oss om noen ganger. Er pengene det viktigste, eller skal man skjerme ungene sine litt mer? Det må være lov å stille spørsmålet. Man må faktisk ta et valg, og så stå inne for det i all fremtid. For min del, så er jeg glad for å vite at ungene har vært skjermet fra det. Det holder at mitt ansikt er overalt på internett.

Klem fra Wenche

 

ER JEG KLAR FOR ET ÅPENT NORGE?

God kveld!

Da har det gått noen dager siden Norge åpnet helt opp igjen etter pandemien. Det er så utrolig rart å tenke på, og jeg klarer ikke helt å slappe av. Vet at det jo er bedre tider nå, og at jeg er fullvaksinert. Men likevel så ligger der en liten uro inni meg fortsatt. Da jeg var på trening, så ble jeg så glad for å se at vaskerutinene fortsatt er på plass. Da kan jeg passe på at det går bra på trening, og holde på de gode rutinene. Høres kanskje litt ut som at jeg har panikk for bakterier, men det er bare sånn jeg er.

Så har vi jo da lov til å klemme hverandre, og være nærme. Det har alltid vært helt naturlig for meg å klemme venner og familie. Men her ønsker jeg også å være litt forsiktig fortsatt. Særlig mot de som man ikke helt vet om liker å klemme i utgangspunktet. Det er jo tross alt mange mennesker som ikke ønsker å ha noen så innpå kroppen sin. Jeg ønsker å respektere det, og samtidig slappe av sammen med de som jeg vet takler å klemme.

I helgen var jeg i på en kjekk bursdagsfeiring. En god venninne hadde invitert meg, og jeg kjente ingen andre. Det var en intens opplevelse å være sammen med festglade mennesker, og kaste seg ut på dansegulvet igjen. Høy musikk sprengte nesten ørene mine, og jeg var så langt utenfor komfortsonen min. Da vi stod på terrassen, så merket jeg at det var helt naturlig for meg å stå litt på avstand. Sånn cirka en meter. Og det var rart å skulle vært komfortabel med at andre mennesker stod nærmere meg.

Vi kommer nok tilbake til normalen etter en stund. Men det kommer til å ta tid for min del. Og jeg tror at der har skjedd  varige endringer for mange av oss. Jeg er selvsagt så glad for at hverdagen kan komme tilbake igjen. Det er bare det at pandemien er ikke helt over, og vi må fortsatt tenke på de som ikke er like trygge som oss. Ser du et menneske som fortsatt velger å bruke munnbind, så skjønn at vedkommende kan ha egne årsaker til det. Vær flinke til å akseptere hverandres grenser, og ikke bare kast deg over mennesker på din vei.

Noen av oss kan faktisk ikke senke skuldrene, og vi vet ikke hvorfor de må være ekstra forsiktige. La Norge være et trygt sted for oss alle sammen. Vask hendene, og bli hjemme dersom du er syk. Og forsøk å lese kroppsspråket til dem du møter. Da vil alle ha det mer behagelig, og kunne ha sin private sone i fred.

Klem fra Wenche

IKKE HELT ETTER PLANEN…

God kveld!

I forrige uke var jeg opptatt med platestudio innspilling, og vi var så klare for å spille inn tre låter. De hadde vi jobbet intenst med i en lengre periode, og vi hadde hevet nivået betraktelig. Men det gjør det jo også ganske så utfordrende å spille inn live i studio. Alt skal klaffe, og vi måtte alle sammen finne frem vår beste side. Tirsdagen gikk veldig fint, og to låter ble akkurat sånn som vi hadde håpet på. Derfor var vi alle sammen ved godt mot da torsdagens økt skulle starte.

Men det skulle vise seg å være den dagen hvor alle sammen slet, og vi måtte ta låten om igjen mange ganger. Vi forsøkte også å bygge på den versjonen som vi klarte best, men forstod at dette ikke kom til å bli bra nok. Jeg er fast bestemt på at kvaliteten på platen skal være så bra som mulig. Og vi var alle sammen enige om at dette kunne vi gjøre bedre. Dermed måtte vi innse at den kvelden ikke gav oss det forventede resultatet. Skikkelig kjip følelse, og den hang i meg neste dag også.

Jeg mener at man skal strekke seg etter å gjøre det aller beste. Selvsagt kan fallhøyden da bli større, men jeg legger ned sjelen min i dette prosjektet her. Vi har tid til å gjøre denne låten på et senere tidspunkt, og det føles bra. Denne erfaringen er nok god å ha med seg videre i karrieren som artist. Det er ikke alltid alt går så enkelt som man ønsker, og man må grave dypere for å finne det man trenger av kvaliteter. Bandet er heldigvis ved godt mot, og så klare for å nå øve til vår opptreden 13.oktober.

Nå skal vi kose oss litt, og glede oss over de utfordringene som venter på oss. Etterpå blir det mer øving, før ny tur i studio. Jeg kommer til å være både lettet og glad når innspillingen er vel gjennomført. Men herlighet så mye kunnskap jeg får nå. Det er jeg glad for.

Ha en fin kveld, så snakkes vi snart igjen!

Klem fra Wenche

DET KRIBLER I MAGEN!

God kveld!

Nå er vi i gang med en spennende uke for meg, og jeg gleder meg veldig. Det er nemlig slik at jeg skal i platestudio denne uken, og låtene er klare for å bli foreviget. Dette er alltid noe som krever masse energi av meg, og jeg har forberedt meg på det denne uken. Kalenderen er ordnet slik at jeg makter å få nok overskudd, og jeg skal ta godt vare på meg selv. Heldigvis har jeg nå gjort dette noen ganger, og vet hva som kreves av meg både fysisk og psykisk.

Jeg er så glad for det livet som jeg lever nå. Det er deilig å se at man kommer seg videre, og at det nå er lov til å være optimist med tanke på fremtiden. Når man har kjent på livets baksider, så føles det ekstra godt å oppnå de målene som man setter seg. Å ha muligheten til å spille inn musikken min, er et viktig mål som jeg har hatt hele livet mitt. Nå er vi over halvveis i prosessen, og det føles så utrolig deilig. Jeg er allerede stolt over den innsatsen som bandet og jeg har gjort, så det lover godt.

De viktigste forberedelsene er å få nok søvn, ha god energi, spise sunt og drikke masse vann. Så må jeg også planlegge sunn nistemat til å ha med meg i studio, og rikelig med drikke. Der er ikke så varmt i studio, så jeg må kle meg riktig i forhold til temperaturen som er nå. Tenker at jeg kjører litt lag på lag, sånn at jeg kan regulere meg varmere eller kaldere underveis. Tar også med et lunt skjerf, sånn at jeg holder meg lun rundt halsen. Denne gangen skal jeg også være enda bedre på oppvarmingen.

Det er en tid for masse læring, og jeg nyter det. Når man skal ut i verden med sin egen musikk, så må man komme seg ut av den varme komfortsonen. Vise seg frem, og gjøre musikken synlig for folk. Jeg er takknemlig for de mulighetene som dukker opp underveis, og ser virkelig frem til neste live opptreden i oktober. Håper at dere følger meg på Instagram, sånn at dere kan få med dere litt av det som skjer i hverdagen min disse dagene.

Ha en trivelig kveld, så snakkes vi snart igjen!

Klem fra Wenche

SLIK BLE MIN DAG🌸

God kveld!

I dag har jeg vært så effektiv, og føler meg endelig i mye bedre form! Dagen startet med tidlig styremøte i Mandal og omegn revmatikerforening. Jeg er sekretær, og det er en flott gjeng som er med i styret. Har gledet meg til å endelig komme i gang igjen med våre aktiviteter. Vi koste oss, og fikk planlagt de neste månedene fremover.

Så rakk jeg å hive i meg litt enkel lunsj før kursdag nr 2 av tilbake til nåtiden. Forrige uke var det i tøffeste laget for min del, så jeg var ganske spent på dagens kurs. Heldigvis kan jeg si at det var tungt, men svært lærerikt. Og jeg fikk plassert meg selv litt, og skjønt enda mer om hvorfor de siste ukene har vært heftige. Det var faktisk noen brikker som kom på riktig plass i dag, og det løftet meg opp mentalt.

Etterpå bar det rett hjem for å lage middag. Å steke fiskegrateng i airfryeren, er bare helt knallbra. Den blir så gjennomstekt på kun 40 minutter, og akkurat sånn som jeg liker det. Etter en liten strekk på sofaen, så rakk jeg også å rydde litt i garderobeskapet mitt. Der var noen sommerplagg som fortsatt tok plass, så de er nå pakket bort. Høsten er her, så da må jeg kun bruke høstgarderoben i tiden fremover.

 

Nå blir det en rolig kveld her hjemme. Jeg koser meg på sofaen, og har funnet frem varmt pledd. Ha en trivelig kveld!

 

Klem fra Wenche

FØLG DRØMMEN, IKKE STRØMMEN!

God kveld!

Da er det på tide å skrive litt til dere igjen her på bloggen min. Det har vært noen krevende uker her hjemme, og omstillingene har krevd mer fra meg enn jeg trodde på forhånd. Jeg har derfor vært litt mindre aktiv her, og på sosiale medier. Kun fokusert på mine aller nærmeste, og forsøkt å gjenvinne ro og overskudd. Er nok enda ganske så sliten, men føler at vi nå er kommet mer inn i de nye rutinene her hjemme. Vi klarer oss bra, og jeg jobber med mine utfordringer i mitt tempo.

Det er ganske rart å tenke på hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Tanker og følelser kommer i store mengder hver eneste dag, og vi må manøvrere oss gjennom det. Alle sammen angriper sin hverdag på sin egen måte, og sånn må det være lov til å leve. Jeg er bestemt på å følge drømmen min, og ikke bare henge meg på strømmen. Noen ganger kan man møte motstand, men da er det så viktig å ha trygge verdier i bunnen. Vite hva som er målet, og hvordan man skal jobbe seg dit.

Jeg vet at mange mennesker der ute heier på meg, og har troen på meg. Det varmer hjertet mitt, og gir meg påfyll av energi. Men jeg vet også at der er en del som ikke har troen, og som ler av meg og mine drømmer. Når man velger å snakke høyt om egne ambisjoner, så vil man møte på akkurat det. Men jeg har heldigvis en indre ro på hva jeg vil, og hvor jeg skal. Og så passer jeg på at de jeg har nærmest, støtter meg i min reise.

Når man ønsker å satse på musikk, så er det en ganske ensom reise. Jeg sitter jo her hjemme, og skriver mine egne låter. Heldigvis har jeg flotte musikere med meg i bandet, som velger å bruke sin fritid på mitt prosjekt. Og da er jeg ikke så alene lenger. Vi gleder oss veldig til å spille for et publikum, og vise frem musikken vår. Vår første spillejobb kommer allerede i midten av oktober, og det blir så kjekt å spille live her i Mandal.

Den siste uken har jeg jobbet med min egen artistutviklingsplan. Ett dokument hvor jeg beskriver mine målsettinger, og går mer i dybden på hva jeg ønsker å oppnå de neste 3 årene. Det er så spennende å virkelig jobbe med disse tingene, og ta eierskap i min egen fremdrift som artist og låtskriver. Hvis jeg hadde valgt å følge strømmen i samfunnet vårt, så hadde jeg ikke våget å gjennomføre dette prosjektet. Men jeg har satset på drømmen min. Og det er absolutt det beste som finnes!

Klem fra Wenche

SNART STUDIOTID IGJEN!

God kveld!

Nå er det ikke så mange uker til vi skal ha en ny innspilling i platestudio her i Mandal. Vi er i gang med å virkelig finpusse på 3 låter, og skal etter planen ha to kvelder i studio denne måneden. Jeg har skrevet tekstene, og bidratt på melodiene sammen med bandet. Dette er så spennende, og jeg merker at sommerfuglene nok en gang kommer i magen min. Å være i studio med eget band og egen musikk, er jo en stor drøm for meg.

Vi har allerede 4 låter som er ferdige, så da håper vi at denne runden også går fint. Jeg føler at vi er godt forberedt, og at låtene nå har funnet den formen som vi ønsker oss. Dette er jo et samspill mellom meg og musikerne mine. Vi har alle sammen våre meninger, og det er viktig at bandet er godt fornøyd med de løsningene som vi velger. Små detaljer kan ta lang tid, men så mener vi jo at det hever kvaliteten på musikken vår.

Jeg er så opptatt av at låtene skal ha en egen nerve. Det skal trigge frem følelser hos publikummet mitt. Når jeg skriver tekster, så velger jeg jo å være så åpen som overhodet mulig. Og da vet jeg at der finnes flere der ute som bærer på noe av det samme, og som kan relatere seg selv til tilsvarende situasjon. Ved å gi disse ordene en riktig melodi, så spiller vi på strenger som skaper en reaksjon hos den som lytter. Det er noe som virkelig betyr mye for meg, og jeg må alltid kjenne etter i meg selv når jeg synger.

Det er vanskelig å forklare hva som skjer inni meg når alt klaffer. Da kan jeg nemlig visualisere at jeg står på scenen, og synger til dere. Kan kjenne en spesiell sitring i kroppen, og bare føle at dette kommer til å treffe noen der ute. Jeg gleder meg veldig til å synge i studio, og forsøke å skape akkurat den settingen. For da kan jeg være fornøyd med eget produkt, og ha en god magefølelse på hva andre kan mene om musikken min.

Musikk er et magisk virkemiddel for meg i min hverdag. Jeg er derfor så glad for at jeg i neste måned skal være gjeste foreleser på UIA, og fortelle min historie. Dele hva musikkterapien har gjort for meg, og hvordan jeg bruker det i min recovery reise. En spennende høst er i gang!

Klem fra Wenche

EN EMOSJONELL HELG !

God kveld!

Det har vært en veldig følelsesladet helg for meg. Eldstemann har flyttet ut, og jeg har kjent på hvordan det er å slippe taket i barnet mitt. Er selvsagt glad på hans vegne, og er sikker på at dette kommer til å gå bra. Men er så stille her hjemme når ett av barna ikke lenger bor her hver dag. Nå er det meg og minstemann igjen her hjemme i ukedagene, og selvsagt Basse da.

Jeg valgte å ikke prioritere bloggen denne helgen, og kun fokusere på det som var viktigst nå. Det er jammen meg mye som skal på plass når en skal flytte. Og jeg har vært utenfor komfortsonen min så mange ganger underveis i denne prosessen. Nå er det godt at alt er gjort unna, og det viktigste er at hverdagen kan komme i gang for oss alle sammen.

I tiden som kommer nå, så må jeg fordøye alt som har skjedd. Jeg har kjent på så mye rart disse dagene, og nå kan jeg endelig senke skuldrene ned igjen. Det har blitt noen tårer, og jeg føler at dette er litt sårt. Men livet går sin gang, og det er jo bra det. De neste ukene skal nok noen rutiner endres her hjemme, sånn at hverdagens rutiner passer til oss to som er igjen her.

Vi er stolte foreldre, og ser med glede frem til alt det fine som ungene skal oppleve i livet. Da må vi også innse at tiden var inne for eldstemann til å bo for seg selv. Heldigvis har jeg minstemann hjemme i noen år til. Det tror jeg kan bli en fin tid for oss også.

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche